7 Regionale strategier uten prosesskrav etter plan- og bygningsloven
I dette kapitlet presenteres strategier som skal utarbeides. Strategier har ikke prosesskrav etter plan- og bygningsloven. Nye strategier i tillegg til de som er besluttet i planstrategien kan vedtas utarbeidet av fylkestinget uten at regional planstrategi må rulleres.
7.1 Strategi for næringsutvikling
Formålet med strategien
Nærheten og samhandlingen mellom «den ville» naturen og det urbane samfunnet er unikt for vårt fylke og er en kombinasjon som gir noen særlige fortrinn. Troms og Finnmark fylke har sterke næringer basert på våre naturresurser; fiskeri og havbruk, reiseliv, landbruk, reindrift, mineraler, energi, maritim, petroleum, tilknyttede næringer og tjenesteytende næringer. Det er behov for en overordnet strategi som favner de utfordringer og muligheter som fylkets næringsliv står overfor de kommende årene.
Flere av næringene har vekstpotensial nasjonalt og internasjonalt. Et styrket samarbeid mellom næringene og virkemiddelapparatet vil kunne legge til rette for større nedslagskraft og bidra til en næringsutvikling som bygger på fylkets fortrinn.
Strategi for næringsutvikling har som målsetning å bidra til økt verdiskapning og lønnsomhet, økt sysselsetning og styrket FoU-virksomhet. En felles strategi skal legge til rette for utvikling, koordinering og samhandling for å hente ut synergieffekter på tvers av næringene. Et samspill mellom næringene er forankret og løftes frem som et prioritert satsingsområde i den politiske plattformen Et sterkere nord.
I arbeidet med utvikling av en strategi for næringsutvikling gjøres det vurderinger om hvorvidt behovet for strategiske føringer innenfor de ulike næringene skal være en del av en felles strategi for næringsutvikling med temaplaner og/eller handlingsplaner eller om det skal utarbeides enkeltvis strategier for noen prioriterte satsningsområder.
Problemstillinger som skal tas opp videre planlegging
Næringslivet trenger kompetent arbeidskraft, kapital og en godt tilrettelagt infrastruktur for å kunne fortsette med en bærekraftig vekst og utvikling. Strategi for næringsutvikling skal omtale hovedutfordringer og gi strategisk retning for fylkets hovednæringer. Strategien skal ivareta problemstillinger tilknyttet relevante internasjonale og nasjonale prosesser og politikk samt samhandle med regionale aktører og prosesser for best mulig ivaretakelse av rollen som samfunnsutvikler. Fylkeskommunes virkemidler skal i samspill med øvrige aktører og institusjoner i fylket, utvikle virkemidler og tiltak som bidrar til en helhetlig strategi for bærekraftig vekst.
7.2 Strategi for videregående opplæring
Formålet med strategien
Strategien skal være et felles og forpliktende arbeidsverktøy for aktørene innenfor den videregående opplæring i fylket. Den skal gi et felles grunnlag i arbeidet med å utvikle kvaliteten i opplæringen. I dette ligger det å bidra til at politisk og administrativ skoleeier, skoler og lærebedrifter arbeider mot felles mål og går i felles retning.
Problemstillinger som skal tas opp i videre planlegging
Strategien skal gi en oversikt over overordnede mål som aktørene i utdanningssektoren skal arbeide mot, samtidig som den skal operasjonaliseres og gi mening i de ulike enhetene; skoler og lærebedrifter. Samtidig skal strategien også synliggjøre hva utdanningssektoren er opptatt av overfor våre samarbeidspartnere.
7.3 Strategi for voksnes læring - Karriereveiledning, integrering og næringsrettet opplæring
Formål med strategien
Denne strategien skal være et felles og forpliktende arbeidsverktøy for aktørene innenfor videregående opplæring for voksne, karriereveiledning, integreringsfeltet og næringsretta opplæring. Den skal gi et felles grunnlag i arbeidet med å utvikle kvalitet og struktur på fagfeltene. Strategien skal bidra til enhetlig forståelse og samhandling for våre satsinger som er basert på nasjonale innsatsområder som:
- Læring i arbeidslivet og god bruk av kompetanse
- Gode valg for enkelte og samfunnet gjennom profesjonell karriereveiledning
- Styrke kompetansen til voksne og nyankomne med svak tilknytning til arbeidslivet og muligheter for tilrettelagt opplæring og utdanning
- Næringsrettet opplæring og kompetanseheving jamfør arbeids- og næringslivets behov
Problemstillinger som skal tas med videre i planleggingen
Fylkene har fått nye oppgaver innenfor kompetansefeltet, og en sterkere kompetanse politisk og næringspolitisk rolle. For avdeling for VKI betyr dette ansvar for å kartlegge regionale kompetansebehov, formidle behov til utdanningstilbydere, tilrettelegge for opplæring, utdanningstiltak, karriereveiledning og bidra i det regionale integreringsarbeidet.
Strategi for voksnes læring skal tydeliggjøre, definere og iverksette avdelingas overordna mål og ansvarsområder.
7.4 Skolebruksplan
Formål med strategien
Skolebyggene utgjør en vesentlig andel av fylkeskommunens bygningsmasse. Fylkets nyeste skolebygg, Bardufoss videregående skole er to år gammelt. Det eldste, Kongsbakken videregående skole er 96 år. Skolebyggene forvaltes, driftes og vedlikeholdes med utgangspunkt i at de til enhver tid skal møte skoleeiers behov. Gjennom planlegging av skolenes utforming, løpende utbedringer av byggenes tilstand, utvidelser, ombygginger og nybygging sikrer et godt fysisk miljø for elever og ansatte.
Problemstillinger som skal tas med videre i planleggingen
Målsettingene med skolebruksplanen er at den skal gi grunnlag for planlegging av skolebygg som legger til rette for gode læringsmiljø som fremmer læring. Denne ses i sammenheng med langsiktig planlegging av en bærekraftig skolestruktur også, som skal sikre tilstrekkelig antall elevplasser på kort og lang sikt, ut fra en hensiktsmessig ressursbruk.
I første omgang utarbeides en oversikt som viser skolebyggenes tilstand samt en prioritert plan for større vedlikeholdsarbeider i skolene. I seinere trinn utarbeides en plan for eventuelle utvidelser, ombygginger og nybygg.
7.5 Strategi for Fagskolen
Formål med strategien
Fylkestinget gjorde i juni 2020 vedtak om å slå sammen Fagskolen i Troms, Fagskolen i Kirkenes og Nordkapp maritime fagskole, til en felles fagskole med virkning fra 01.08.21.
Et interimsstyre er godt i gang med å legge til rette for den nye fagskolen. Det er imidlertid ennå ikke utarbeidet et eget strategidokument. Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og utdanner ledere og mellomledere til offentlig og privat virksomhet. Utdanningen gir kompetanse som er etterspurt av arbeids- og næringslivet. Dagens tre fagskoler gir utdanningstilbud innen tekniske fag, helse- og oppvekstfag, maritime og marine fag, samt prosess- og næringsmiddelfag.
Problemstillinger som skal tas med videre i planleggingen
Målsettingen er at den nye fagskolen skal videreutvikle de eksisterende utdanningstilbudene, samt få flere områdegodkjenninger fra NOKUT som gjør den i stand til selv å opprette nye utdanningstilbud som næringene og samfunnet etterspør. Fagskolens fortrinn er at den benytter digital teknologi som gjør at studentene lettere kan kombinere studier og jobb. Fagskolen kan tilby studentene en moderne læringsplattform og en tidsriktig utdanning der øving på laboratorie- og simuleringsutstyr bidrar til styrket læringsutbytte.