Se nord - Geahča davás - Katto pohjaisheen

4.1 Langsiktig utviklingsmål 1

Langsiktig utviklingsmål 1: Vår regions muligheter skal sees og utvikles fra nord, med basis i regionens fortrinn, mangfold, vårt nærings- og arbeidsliv, innovasjon, infrastruktur og bærekraft.

“Det er langt dette landet, det meste er nord.” Troms og Finnmark er rikt, mangfoldig og en av verdens mest spennende regioner. Det potensialet som ligger i nord skal gi trygghet for utvikling og muligheter i egen region. Det skal legges til rette for et innovativt offensivt og nyskapende og lønnsomt næringsliv.

Den videre utviklingen i Troms og Finnmark må skje i et bærekraftperspektiv. Vi må derfor bidra til å sikre at fylket vårt kan utvikles samtidig som det kan overleveres til kommende generasjoner i en minst like god forfatning som dagens befolkning opplever.

I den videre utviklingen skal Troms og Finnmark være i front for utvikling av framtidsrettede kommunikasjoner og infrastruktur i arktiske områder. Godt utviklede kommunikasjons- og transportmuligheter, både i et øst-vest og et nord-sør perspektiv, er helt avgjørende for regionens eksportnæring og for kontakt og samarbeid over grensene i nord. Fylkeskommunens internasjonale samarbeidsorganer er viktige verktøy for å løse transport- og kommunikasjonsutfordringene i Arktis og Barents.

Dette krever at innovasjonsarbeidet får en enda mer sentral plass i samfunnsutviklingen fremover. Vi må finne nye løsninger på dagens og morgendagens utfordringer om vi skal være i stand til å imøtekomme de forpliktelsene som hviler på oss i både en nasjonal og internasjonal sammenheng, herunder blant annet Pariskonvensjonen.

Deltakelse i forsknings- og innovasjonssamarbeid både nasjonalt og internasjonalt er i så henseende viktig for å styrke regionens konkurransekraft og ruste oss til å møte kravene om en mer bærekraftig utvikling.

4.2 Langsiktig utviklingsmål 2

Langsiktig utviklingsmål 2: Troms og Finnmark skal være regionen for samarbeid, kunnskap og kompetanse. Dette skal gi grunnlag for utvikling og vekst.

Frem mot 2032 skal vi i Troms og Finnmark ha fokus på å utvikle og vedlikeholde tette og forpliktende samarbeid på formelle så vel som uformelle møtearenaer for både utdannings- og næringsmiljø, frivilligheten, og offentlig sektor som et ledd i den videre utviklingen av fylket.

Troms og Finnmark skal være en region som fremmer bærekraftig og positiv nærings-, samfunns- og befolkningsutvikling. Ambisjonen med dette er å skape livskraftige samfunn preget av optimisme og fremtidstro, slik at våre unge ønsker å satse i landsdelen.

For å nå dette må vi styrke og mobilisere ressursene internt i Troms og Finnmark gjennom samarbeid. Samtidig må vi ha fokus på våre nasjonale og internasjonale samarbeidsmuligheter. Samarbeid over grensene i nord gir verdifulle bidrag for å nå egne regionale målsetninger, for eksempel for å sikre tilgang på arbeidskraft, et konkurransedyktig næringsliv og et rikt og mangfoldig kulturliv.

De største utfordringene som finnes i Troms og Finnmark er komplekse og sammensatte. Klima- og miljøutfordringene i samfunnet er en av disse og den krever en helhetlig tilnærming.

En positiv befolkningsutvikling i Troms og Finnmark vil være avhengig av både utvikling av kompetanse, næringsutvikling, infrastruktur og alt ellers som kan gi bolyst. For å løse disse utfordringene må samfunnet samarbeide i enda større grad og samordne ressursbruk og målsetningene.

FNs 17. Bærekraftmål heter “samarbeid for å nå målene”. I FN-sambandet poengteres det at for å lykkes med bærekraftmålene må myndigheter, næringslivet og sivilsamfunnet samarbeide. Også nasjonale ressurser må styrkes og mobiliseres inn i samarbeidet om en bærekraftig utvikling i fylket. Utviklingen videre er avhengig av samfunnets kunnskap og samlede kompetanse. Samfunnsutviklingen videre må planlegges med kunnskap og for kunnskap. Kunnskapsutvikling og kompetansebygging skal derfor være et gjennomgående tema for videre planlegging og utvikling.

 

4.3 Langsiktig utviklingsmål 3

Langsiktig utviklingsmål 3: Troms og Finnmark skal være sentrum for nordområdeutviklinga og i forholdet til Russland. Herunder fokus på utvikling på utvikling av samisk og kvensk språk, kultur og samfunnsliv

I Troms og Finnmark har vi mange særtrekk som styrker oss som samfunn. Kulturarven i Troms og Finnmark er rik og mangfoldig. De tre stammers møte» mellom det norske, samiske og kvenske har en unik historie. Det er av betydning at regionen ivaretar og videreutvikler verdiene basert på vår historie, tradisjonell kunnskap og vårt flerkulturelle særpreg. Planlegging og utvikling av samfunnet må ha fokus på samiske og kvenske perspektiver, både språk, kultur, nærings- og samfunnsutvikling i fylket.

Troms og Finnmark skal være i førersetet for å styrke det samiske og det kvenske. Herunder språk, kultur, nærings- og samfunnsliv. Kultur og identitet skal gjenspeiles i livene vi lever i nord. Derfor skal man i Troms og Finnmark synliggjøre samisk og kvensk med stolthet og som viktige identitetsbyggere.

Troms og Finnmark fylke har en unik posisjon og erfaring i nasjonal sammenheng med tanke på internasjonalt samarbeid. Vårt fylke er det eneste fylket i landet som grenser opp mot mer enn ett naboland, vi har gode naboskap og mye samhandling over grensene. Aktivitet i nord er viktig for Norges geopolitiske og sikkerhetspolitiske posisjon i Arktis.

Regjeringen definerer i sin nordområdemelding (Meld. St. 9 (2020-2021) at nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde.

Utviklingen i Arktis er viktig for Norge nasjonalt og for de nordnorske fylkene, samtidig som vårt forhold til nabolandene i Barentsregionen og Nordkalotten må forvaltes på en god måte. Nordområdemeldingen peker på at nasjonen har behov for et sterkt, livskraftig og kompetent Nord-Norge.

Nordområdeutviklinga videre må skje ut fra det behovet som samfunnet i Troms og Finnmark selv definerer. Troms og Finnmark må derfor sette oss i sentrum for den videre utviklinga av nordområdene. Regionen skal være en tydelig premissleverandør både nasjonalt og internasjonalt, for å sikre at vilkårene for samfunns- og næringsutvikling er til det beste for vår region.

4.4 Satsningsområde klimaomstilling

Bakgrunn fra kunnskapsgrunnlaget:

Verdens klima er i endring og det er i Arktis vi vil merke klimaendringene best. Konsekvensene av klimaendringene er kjent, blant annet global oppvarming, smelting av sjøis, tap av biologisk mangfold og et økosystem i uforutsigbar endring. I et lokalsamfunn merkes klimaendringer gjennom økt fare for ekstremvær, skred og flom. Vårt levesett og det vi skal leve av har nær tilknytting til den flotte naturen i fylket. Naturen danner dermed et viktig grunnlag for vår kulturelle og sosiale identitet. Fremover vil det være avgjørende at vi tar vare på den sårbare og svært verdifulle naturen, tiltak for å begrense klimaendringene blir vår tids viktigste oppgave. Vi har et ansvar regionalt, nasjonalt og internasjonalt. I tillegg til å handle etter førevar-prinsippet, må klimagassutslipp reduseres betydelig frem mot 2030.

Klimaomstilling handler både om klimatilpasning og tiltak for å redusere klimagassutslipp.

Troms og Finnmark har et omfattende havnenettverk som i større grad kan benyttes til å få transport på vei over på sjø. I tillegg kan fylket ta posisjon som internasjonal transport hub ved eventuelt isfritt hav. Den rike tilgangen til naturressurser kan gi ny næringsutvikling gjennom videreutvikling av bioøkonomien og fornybare energikilder. Utnyttelse og bearbeiding av råvarer åpner for større verdiskaping. Klimaendringene kan endre balansen i naturressursgrunnlaget som igjen kan åpne for nye næringer.

Mange områder er utsatt for mer ekstremvær som igjen medfører fare for skred, ras og flom. Sikkerhet og beredskap i en stor geografi med grisgrendt bosetting, må ses i sammenheng med god infrastruktur og er viktig for å sikre liv og helse.

Satsingsområdet er i tråd med fylkesrådets politiske plattform «Et sterkt nord», der ambisjonen er at Troms og Finnmark skal være et av landets fremste miljøfylker. Som en del av dette skal Troms og Finnmark fylkeskommune skal ved lokale tiltak bidra til å oppnå de nasjonale klimamålsetningene om reduksjon i utslipp av klimaødeleggende gasser.

Fylkesrådet vil lage en egen plan for klimakutt med mål for hele fylkeskommunens virksomhet basert på FNs bærekraftmål, og i tråd med Paris-avtalen, gjennomføre blant annet grønne, innovative offentlige anskaffelser med vekt på dialog og trepartssamarbeid.

Fylkesrådet ønsker å bidra til å kartlegge og beskytte det biologiske mangfoldet i havet, og at nasjonale myndigheter benytter den sterke kompetansen i nord ved kartlegging av risikospørsmål knyttet til marine og arktiske økosystemer.

​Satsningsområdet skal legge til rette for en positiv utvikling i Troms og Finnmark uavhengig av en eventuell deling av Troms og Finnmark fylkeskommune. Den regionale planen som foreslås kan utarbeides for et samlet fylke men også for de to respektive fylkene etter eventuell deling.

​Mål 1: Troms og Finnmark skal være en ledende arktisk region på klimaomstilling innen 2040

En region som er rik på naturressurser og med et barskt klima gir oss store muligheter til å ta en ledende rolle i klimaomstilling. Det er viktig å opprettholde artsmangfoldet i Troms og Finnmark og regional plan for klimaomstilling skal bidra til å kartlegge og beskytte det biologiske mangfoldet. Dette arbeidet vil bli fulgt opp i regional plan for klimaomstilling. Vi er en region med grisgrendt bosetning og mange små aktører, privat og offentlig, der samarbeid står i sentrum for å lykkes med omstillingsarbeidet. Troms og Finnmark fylke kan ta en posisjon med å vise til klimaløsninger som er utprøvd i et hardt klima og som virker over alt, og vi kan inspirere andre ved å vise til effektene som samarbeid gir.

Mål 2: Klimagassutslippet i Troms og Finnmark fylke skal i 2030 være redusert med 55% fra 2009-nivå

Klimagassutslippene må ned og det haster. Regjeringen har forpliktet seg til reduksjon i størrelsesorden 50-55% innen 2030. Troms og Finnmark fylke vil følge det nasjonale nivået. – På sikt er det en ambisjon å heve dette målet når det foreligger eget kunnskapsgrunnlag og konsekvensutredninger for en eventuell heving av målet. Det er viktig å planlegge og iverksette tiltak for handling i et kortsiktig perspektiv frem til 2030, men samtidig legge til rette for langsiktige tiltak som tar oss til et lavutslippssamfunn i 2050.

Mål 3: Troms og Finnmark fylkeskommune har ambisjon om å være klimanøytral i 2030

Fylkeskommunen er en viktig regional aktør i Troms og Finnmark. Dersom fylket som helhet skal kunne nå de nasjonale klimamålsettingene, må aktører i felleskap bidra til å oppnå reduksjoner i klimagassutslipp. Troms og Finnmark fylkeskommune er en stor og viktig aktør i 2030 og er beredt til å ta ansvar for å bidra til klimakutt i Troms og Finnmark. Ambisjonen er at den fylkeskommunale virksomheten skal gå mot klimanøytralitet i 2030.

Virkemiddel

• Regional plan for klimaomstilling
• Fylkeskommunalt klimabudsjett
• Fylkeskommunal strategi for karbonnøytral virksomhet

4.5 Satsingsområde utjevning av sosiale ulikheter og redusert utenforskap

Gjennom satsningsområdet er det et mål at vi skal oppå gode levekår og reduserte sosiale forskjeller i befolkningen.

Befolkningssammensetning er i endring i Troms og Finnmark, og forskjellene økende. Samfunn med store ulikheter mellom befolkningsgrupper og regioner har oftere mindre sosial støtte, svakere demokrati, lavere tillit, lavere deltakelse i sosiale arenaer og opplever høyere terskel i møtet med offentlige tjenester. Likeverdighet og diskrimineringsfritt betyr at tilbudene skal være uavhengig av den enkeltes bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon.  

Det er viktig at befolkningen i Troms og Finnmark møtes likt innen helse- og omsorgstjenester, utdanningsinstitusjoner, arbeidslivet og i samfunnslivet ellers. Det er nødvendig å sikre lik tilgjengelighet til helsetjenester for den samiske befolkning gjennom å styrke kultur- og språkforståelse. Lik tilgang for alle betyr også å sikre like gode og likeverdige helsetjenester i hele fylket for å skape trygghet for bosetting uansett geografi.

Frivillig innsats og engasjement er en forutsetning for et velfungerende samfunn. En mangfoldig frivillighet, der mange deltar, bidrar til å øke tillit, styrke sosial støtte, skape trygge og inkluderende sosiale arenaer og «vi» følelse.

Utdanning bør gi befolkningen relevant kompetanse for arbeidslivet. Det bidrar til høyere sysselsettingsandel, bedre integrering og mer sosialt bærekraftig samfunn. Grunnlaget for et godt utdanningsløp legges allerede i barnehage og grunnskole. Utdanning fremmer livskvalitet, helse og bidrar til sosial mobilitet og utjevning.  

Deltakelse i arbeidsliv gir grunnlag for velferd, både for den enkelte og for samfunnet. For mange er arbeidsplassen en viktig sosial arena, og deltakelse i arbeidslivet gir tilgang til kompetansebygging, medvirkning og læring av språk og kultur. I arbeidet med å utjevne sosiale forskjeller og sikre like muligheter for alle står barn og unge sentralt. Her kommer forskjellene først til syne, og her er potensialet for positive endringer størst. Det er også denne gruppa som i større grad må involveres om vi skal klare å utvikle fylket slik at flere unge vil etablere seg her på sikt.

Satsingsområdet bygger opp under fylkesrådets politiske plattform «Et sterkt nord» som skal å videreutvikle et godt, likeverdig, offentlig og desentralisert tjenestetilbud i hele fylket, og stå for en politikk sterkt forankret i vår historie, felles kulturarv og flerkulturelle særpreg. Samisk og kvensk språk, kultur og identitet har en bærende posisjon i regionen.

Fylkesrådet ser utdanning som sentralt for utjevningen av sosiale forskjeller i samfunnet. Dagens desentraliserte videregående skolestruktur skal legges til grunn. Fylkesrådet vil jobbe aktivt for likestilling mellom kvinner og menn, og vil arbeide mot enhver form for rasisme og diskriminering. Flyktninger og innvandrere skal bli en del av det sosiale fellesskapet og arbeidslivet, og det skal være små økonomiske forskjeller mellom folk. Alle skal ha mulighet til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv Troms og Finnmark.

Fylkesrådet vil i samarbeid med kommunene jobbe aktivt med bosetting, kvalifisering og integrering i lokalsamfunnene i Troms og Finnmark, og arbeide for et offentlig helsevesen tilgjengelig for alle, hvor alle innbyggerne har et likeverdig helse- og omsorgstilbud, uavhengig av personlig økonomi, bosted, språk og kultur. Folkehelsearbeid må styrkes på alle forvaltningsnivå og i alle samfunnssektorer, gjennom samarbeid som forplikter, fordeler ansvar og stimulerer til handling. Det er ønskelig å løfte idretten, styrke det profesjonelle, bygge opp om frivilligheten, styrke rekrutteringen og gjøre idrett og kultur tilgjengelig for alle.

Satsningsområdet skal legge til rette for en positiv utvikling for befolkningen i Troms og Finnmark uavhengig av en eventuell deling av Troms og Finnmark fylkeskommune. Den regionale planen som foreslås kan utarbeides for et samlet fylke men også for de to respektive fylkene etter eventuell deling.

Mål 1: Samfunnet i Troms og Finnmark skal være et trygt og inkluderende samfunn i 2030

Mål 2: Befolkningen i Troms og Finnmark skal ha riktig kompetanse i forhold til næringslivets og samfunnets behov

Mål 3: Samfunnet i Troms og Finnmark skal i 2030 være både regionalt og nasjonalt likestilt med tanke på mulighet for god helse, riktig utdanning og sunn økonomi, med særskilt fokus på barn og unge.

Mål 4: Arbeide for lik tilgang til kulturelle-, fritids- og friluftsmuligheter

Virkemiddel

• Regional plan for like levekår og god livskvalitet

4.6 Satsingsområde mobilitet

Samferdsel er en viktig forutsetning for samfunns- og næringsutvikling i fylket. Velfungerende samferdselssystem gir mulighet til å bosette seg i hele fylket uten at kommunikasjon skal være en begrensende faktor. Samferdsel skal også legge til rette for etablering og utvikling av næringsliv i hele fylket og bidra til at transport av varer og mennesker skjer forutsigbart og trygt.

Det er viktig å legge til rette for kollektive løsninger og følge opp med utbygging av infrastruktur også i distriktene som bygger opp om bolyst.

Potensiale for i større grad ta i bruk sjøen som transportåre er stor ved å legge til rette for økt forutsigbarhet og utbedring av havneforhold der hvor dette er en hindring. Dette vil også ha betydning for sikkerhet på vei ved at trafikken reduseres, og ventelig gi klimaresultat.

Hvordan en innretter transport, har også avgjørende betydning for målsettingene tilknyttet klima og miljø, levekår og folkehelse.

Viktige premisser for utvikling av samferdsel er bærekraft, innovasjon og teknologi. Dette er faktorer som virker inn på mange måter.

• De nasjonale og internasjonale klimakrav gjør det nødvendig for fylket å ha et tydelig fokus på innovasjon og utvikling av nye teknologi og nye løsninger for å være i stand til å oppfylle forpliktelsene.
• Framkommeligheten på vegnettet er ventet å møte økte utfordringer de neste årene som følge av klimaendringer. Der er derfor viktig å øke innsatsen for forebygging av skred og flom for å sikre god og trygg ferdsel for næringslivet og befolkningen i fylket.

Samferdsel står dermed sentralt for samfunnsutviklingen generelt, og utforming av samferdselspolitikk er dermed både byutvikling, så vel som distrikts- og regionalpolitikk, næringspolitikk, men også forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Mål 1: Troms og Finnmark skal ha et bærekraftig og innovativt transportsystem som binder folk sammen.

Mål 2: Troms og Finnmark fylkeskommune skal være en tydelig samfunnsutvikler på samferdsel

Mål 3: Tilrettelegge for næringsutvikling i hele regionen

Mål 4: Bidra til klimavennlig god by- og stedsutvikling

Mål 5: Legge til rette for tilgjengelighet og mobilitet

Mål 6: Samordning og optimalisering av ressurser

Virkemiddel

• Regional transportplan

4.7 Satsningsområde stedsutvikling

Spredt befolkning, lave innbyggertall og sentraliserende flyttetrender gir utsikter til vedvarende lave innbyggertall og skjev befolkningssammensetning i mange kommuner. Befolkningsutviklingen fører til økende forsørgerbyrde, dårlig befolkningsgrunnlag for næringsutvikling, arbeidsmarked og offentlige tjenester. Utviklingen fører til svekket bolyst gjennom reduserte muligheter og tilbud, og opprettholder dermed flyttetrender og befolkningsutvikling.

Fylkets store avstander resulterer ofte i dårlig tilgjengelighet og lange reisetider til skole, jobb, tjenestetilbud og handel. Tradisjonelle kollektive løsninger og utbygging av infrastruktur i distriktene krever store investeringer i forhold til befolkningstall. Resultatet er bilavhengige samfunn som ikke er tilrettelagt for barn og unge eller den voksende gruppen av eldre som i mindre grad kjører bil.

Stedsutvikling handler om å tilrettelegge for gode lokalsamfunn enten de er små eller store. Å tilpasse stedsutviklingen for menneskene som bor eller skal bo der, innebærer å utvikle botilbud, tjenestetilbud, arbeidsplasser, utdanningsmuligheter og alt det barn og voksne trenger for å leve fullverdige, gode liv. God og tilgjengelig infrastruktur fremmer bolyst og næringsutvikling.

For å utnytte det potensialet som ligger i Troms og Finnmark som region må man stimulere ungdommen til å gjøre utdanningsvalg som kvalifiserer til jobber i næringslivet og det nordnorske arbeidslivet.

Satsingsområdet er i tråd med fylkesrådets politiske plattform «Et sterkt nord» som har til hensikt å skape livskraftige samfunn preget av optimisme og framtidstro, slik at våre unge ønsker å satse i landsdelen.

Satsningsområdet skal legge til rette for en positiv utvikling for befolkningen i Troms og Finnmark uavhengig av en eventuell deling av Troms og Finnmark fylkeskommune. Den regionale planen som foreslås kan utarbeides for et samlet fylke men også for de to respektive fylkene etter eventuell deling.

Mål 1: Fremme bolyst og næringsutvikling i hele regionen

Mål 2: Bidra til god by- og stedsutvikling gjennom å legge til rette for bolyst, trygghet og god mobilitet mellom rurale og urbane områder.

Virkemiddel

• Regional plan for kultur, idrett og frivillighet

4.8 Satsingsområde en vekstkraftig region

I Troms og Finnmark skal det være skape livskraftige samfunn preget av optimisme og framtidstro, slik at våre unge ønsker å bo og satse i landsdelen.

Troms og Finnmark fylke har sterke næringer basert på våre naturresurser; fiskeri og havbruk, reiseliv, landbruk, reindrift, mineraler, energi, maritim, petroleum og tilknyttede næringer. Den del av næringslivet som er ressursbasert er i all hovedsak eksportrettet. De store globale trendene vil dermed i stor grad påvirke regionens samfunns- og næringsliv.

Næringslivet trenger kompetent arbeidskraft, kapital og en godt tilrettelagt infrastruktur for å kunne fortsette med en bærekraftig vekst og utvikling. Demografi- og sentralisering med arbeidsmarkedsregioner med til dels store avstander, lavt befolkningstall og spredt bosetting sammen med en mismatch mellom tilgjengelig kompetanse og etterspurt kompetanse er en del av de utfordringer næringslivet står overfor. Det er også forventet at vi fremover må regne med store endringer i kompetansebehovet som følge av en aldrende befolkning og som en konsekvens av digitalisering og innovasjon.

Gjennom et bredt og godt arbeidsmarked, bolig, effektive kommunikasjoner, fritidstilbud m.m. skal vi tilrettelegge for et samfunn hvor de unge vil bo og leve i langt større grad enn i nå. Målsetningen er at folk skal kunne bo og leve et godt liv i hele Troms og Finnmark, flere skal ut i jobb, næringslivet skal få tak i den arbeidskraften det trenger og det skal skapes flere nye jobber.

Troms og Finnmark fylkeskommune skal legge til rette for en nærings- og kompetanseutvikling som er nyskapende og baserer seg på fylkets fortrinn, der næringslivets kompetansebehov dekkes. Vi skal legge til rette for livslang læring og karriereveieldning. Vi skal sikre barn og unges grunnleggende ferdigheter, sørge for god integrering gjennom utdanning og kompetanse, og økte gjennomføringsgraden i videregående opplæring.

Samfunnet i Troms og Finnmark skal fremme et anstendig arbeidsliv, som er innovativt og som har gode samarbeidsarenaer – en mulighetens og handlingens region.

Fremtidas arbeidsliv i Troms og Finnmark vil kreve høyere omstillingsevne, flere med relevant utdanning og flere fagarbeidere. Ungdommen i Troms og Finnmark skal rustes best mulig for fremtidens arbeidsliv. Troms og Finnmark skal ha en nærings- og kompetansepolitikk som ivaretar tilbudet i videregående opplæring og fagskolen for å sikre kvalifisert arbeidskraft. Sterk samhandling og samarbeid mellom forskning, utdanning, innovasjonsmiljøer og næringslivet skal bidra til at arbeidslivet i større grad får relevante kompetanse. I dette bildet blir tilrettelegging for desentralisert kompetansetilbud viktig.

Satsingsområdet er i tråd med fylkesrådets politiske plattform «Et sterkt nord», med fokus på målsetning om at ungdommen i Troms og Finnmark skal rustes best mulig for fremtidens arbeidsliv

Opplæringstilbudet i videregående opplæring skal være av høy kvalitet, i egnede lokaler med gode digitale løsninger. Det skal arbeides for å øke gjennomføringsgraden. Forebygging av frafall krever høyt fokus både på de faglige og de sosiale aspektene ved opplæringen. For å utnytte det enorme potensialet som ligger i Troms og Finnmark som ressursregion, må man stimulere ungdommen til å gjøre utdanningsvalg som kvalifiserer til jobber i næringslivet og det nordnorske arbeidslivet.

Troms og Finnmark har flere næringsbærebjelker i nord som fiskeri og havbruk, reiseliv, landbruk, reindrift, mineraler, energi, maritim, petroleum og tilknyttede næringer. Aktiv næringspolitikk og innovasjon skal bidra til nytenkende og bærekraftig næringsutvikling, og slik styrke landsdelens konkurranseevne på bakgrunn av landsdelens egne ressurser og prioriteringer.

Innen områdene fornybar energi og miljøteknologi er det et potensial for fremtidige kompetansearbeidsplasser. Lokale naturressurser og energi skal benyttes til industriutvikling i egen region.

Satsningsområdet er viktig for utviklingen i Troms og Finnmark også etter en eventuell oppdeling av fylkeskommunen. Strategiene som foreslås kan utarbeides for et samlet fylke men også for de to respektive fylkene etter eventuell deling.

Mål 1: Troms og Finnmark skal være en attraktiv og vekstkraftig region.

Mål 2: Troms og Finnmark skal være et samfunn der det skapes flere arbeidsplasser, der flere kommer ut i arbeid og der yrkeslivet får den kompetansen som etterspørres.

Mål 3. Det skal legges til rette for et offensivt, nyskapende, kunnskapsbasert og bærekraftig næringsliv, basert på regionens mangfold og fortrinn.

Virkemiddel

• Strategi for næringsutvikling
• Strategi for videregående opplæring
• Strategi for voksnes læring - Karriereveiledning, integrering og næringsrettet opplæring
• Skolebruksplan
• Strategi for fagskole