6 Interkommunalt plansamarbeid etter plan- og bygningslovens §9-1
Plan- og bygningslovens § 9-1 oppfordrer kommunene til å drive interkommunalt samarbeid når det er hensiktsmessig å samordne planleggingen over kommunegrensene. Behovet for og anbefaling om interkommunalt plansamarbeid kan oppstå gjennom arbeidet med regional planstrategi eller som oppfølging av en regional plan, eller ved at kommunene selv tar initiativ til et slikt samarbeid. Samarbeidet kan omfatte alle kommunale plantyper som er hjemlet og regulert i plan- og bygningsloven.
6.1.1 Kystplan Finnmark
Kystplan Finnmark er et pågående samarbeidsprosjekt mellom Troms og Finnmark fylkeskommune og alle kystkommunene i det geografiske Finnmark om en helhetlig og samordnet planlegging av sjøområdene. Målet var å legge til rette for en revidering av de kommunale kystsoneplanene i fylket gjennom interkommunale samarbeidsprosjekter. Rent praktisk vil prosjektet gjennomføres som to interkommunale samarbeidsprosjektet, hhv for Øst- og Vest-Finnmark.
Gode og oppdaterte arealplaner i sjø er ferskvare. Det skyldes ikke minst den dynamiske utviklingen i kystbaserte næringer, og en stadig utvikling av kunnskapen om hvordan vi best kan forvalte kystområdene. Det er derfor et behov for å sikre en oppdatering av arealplanene i sjø etter behov. I det foreliggende prosjektet vil en legge til rette for at de kommunale kystsoneplanene revideres og oppdateres jevnlig og dynamisk gjennom interkommunalt samarbeid.
Formålet med planen
Fiskeri- og havbruksnæringen er to av de viktigste eksportnæringene i fylket, og de bidrar til sysselsetting, bosetting og øvrige ringvirkninger i hele regionen. Potensialet for videre vekst innen sjømatnæringene er stort. I den forbindelse vil oppdaterte arealplaner i sjø være av stor betydning for å kunne sikre en fremtidig bærekraftig utvikling og bruk av sjøarealene.
Både fiskeri- og havbruksnæringen er dynamiske næringer i rask utvikling, og kunnskapen om hvordan vi på best mulig måte kan forvalte kystsonen er i stadig utvikling. Det er derfor et klart behov til å sikre at dagens kystsoneplaner blir revidert og oppdatert fortløpende etter behov. For at det skal være mulig vil det være viktig å legge til rette for å effektivisere og standardisere planprosesser gjennom økt bruk av IKT, samt å bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget og ta i bruk ny kunnskap. For å sikre en helhetlig og samordnet planlegging av sjøområdene i fylket vil det også være behov for interkommunalt plansamarbeid.
Problemstillinger som skal tas opp i videre planlegging
Gode og oppdaterte arealplaner i sjø krever en betydelig innsats i forhold til jevnlig revisjon, interkommunalt samarbeid, kunnskapsutvikling og det å ta i bruk ny kunnskap. Med henvisning til de gode erfaringene fra Kystplan Troms, må det planfaglige samarbeidet mellom kystkommunene i fylke, Troms og Finnmark fylkeskommune og de øvrige sektormyndighetene videreutvikles og styrkes fremover.
En viktig forutsetning for å ta i bruk ny kunnskap på en god og standardisert måte er gjennom økt bruk av IKT. Her vil en videreutvikle planverktøy og webbaserte GIS-løsninger som ble benyttet i Kystplan Troms. Det vil ikke bare bidra til å sikre medvirkning i planleggingen og økt tilgjengelighet til planer, men også til at problemstillinger og vurderinger kan illustreres og formidles på en enklere og raskere måte.
6.1.2 Øvrige interkommunale kystsoneprosjekter
Det pågår i tillegg til Kystplan Finnmark flere interkommunale kystsoneprosjekter i Troms. Kystplan Midt- og Sør-Troms er i sluttfasen av sin revisjonsprosess, og det gjenstår nå bare innsigelser som er til behandling hos kommunal- og moderniseringsdepartementet. Prosjektet var et samarbeid mellom Harstad, Skånland, Ibestad, Gratangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken, Berg, Lenvik og Tjeldsund kommune. Samtidig er Kystplan Tromsøregionen godt i gang med sin planprosess og arbeider nå med å konsekvensutrede de innkomne forslagene. Dette samarbeidet omfatter Balsfjord, Tromsø og Karlsøy kommune. Videre har nye Senja kommune vedtatt oppstart på rullering av kystsoneplanen, samt at kommunene i Nord-Troms planlegger oppstart av revisjon i 2020.
Videre satsing
Som følge av det økte omfanget av arealplanlegging i sjø, vil det være viktig å styrke denne satsingen fremover. Troms og Finnmark fylkeskommune har en sentral rolle som veileder og tilrettelegger for kystsoneplanlegginga, og en sentral del av dette arbeidet er knyttet til å tilrettelegge eksisterende kunnskapsgrunnlag og tilby gode, digitale samhandlingsløsninger. Videre har fylkeskommunen en viktig oppgave knyttet til å få styrket kunnskapsgrunnlaget i forhold til arealplanlegging i sjø, og bidra til kunnskap og kompetanse om dette arbeidet. Det er særlig viktig da arealplanlegging i sjø etter Plan- og bygningsloven er relativt nytt, og ikke minst siden kravene til og de juridiske rammene rundt dette er i stadig endring.
En særlig utfordring fremover er knyttet til vurderinger i forhold til sjøsamisk fiske og kulturgrunnlag. I den forbindelse stilles det nye krav til kunnskapsgrunnlaget på området, som reiser en rekke nye utfordringer. Det gjelder blant annet utviklingen av en ny metodikk for konsekvensutredninger i forhold til krenkelse av sjøsamisk fiske og kulturgrunnlag. Det betyr at den vanlige interesseavveiningen som så langt har vært foretatt i arealplanlegging i sjø ikke lengre vil være tilstrekkelig. Dette er både viktig og riktig at kompetansen på dette området utvikles og styrkes, da dette vil bli en av de mest sentrale spørsmål som skal vurderes i det fremtidige planarbeidet. Det gjelder ikke minst i forhold til tilrettelegging av nye akvakulturområder. Rent praktisk innebærer det også et vesentlig behov for et tettere samarbeid mellom næring, plan og kultur.