1.1 Plansystemet til Troms og Finnmark
Det regionale plansystemet til Troms og Finnmark er bygd opp på bakgrunn av de føringer som følger av internasjonale, nasjonale og regionale politiske vedtak. Premissene for det regionale planarbeidet er i første rekke FNs bærekraftmål, nasjonalt lovverk og forventninger, regionalpolitiske føringer fatte av fylkestinget, samt samarbeid(-savtaler) med kommuner og andre relevante samfunnsaktører. Plansystemet til Troms og Finnmark og er i grove trekk tenkt bygd opp som skissert i figur under.
1.2 Regional planstrategi
Fylkestinget i Troms og Finnmark skal som regional planmyndighet utarbeide regional planstrategi hvert fjerde år i løpet av det første året med nytt fylkesting. Dette skal fylkeskommunen gjøre i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet, og på bakgrunn av de føringer som følger av gjeldende politiske vedtak. Den regionale planstrategien fastlegger hvilke regionale planer som skal utarbeides. Regional planstrategi er det overordnede rammeverket for planarbeid på regionalt nivå og setter mål for en lengre tidshorisont, nærmere bestemt 12 år eller mer.
I Troms og Finnmark er planstrategiarbeidet i hovedsak delt i to faser: (1) utarbeide kunnskapsgrunnlag til regional planstrategi. (2) utarbeide regional planstrategi med fastsettelse av hvilke regionale planer som skal utarbeides planperioden. Første fase består hovedsakelig i å redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og legge til rette for en politisk vurdering av langsiktige utviklingsmuligheter, mens andre fase igjen består i å faktisk foreta politiske vurderinger og prioriteringer for det videre planarbeidet.
1.3 Regional plantyper
Det regionale plansystemet i Troms og Finnmark består av tre ulike plantyper for overordnet regional samfunnsutvikling; regionale strategier og regionale planer som enten er tematiske eller arealrettede. Det som skiller regionale strategier fra regionale planer er først og fremst at regionale strategier behandler problemstillinger hvor fylkeskommunen selv besitter virkemiddelapparatet, mens fylkeskommunen i arbeidet med regionale planer er avhengig av et tett og godt samarbeid med kommuner, statlige myndigheter, organisasjoner og institusjoner. Det er særlig viktig at de regionale planene behandler oppgaver som krever avveiing og avklaring mellom forskjellige interesser over sektor- og kommunegrenser, og samordning og forpliktende samarbeid mellom mange aktører i gjennomføringen. Dette stiller igjen forskjellige krav til oppfølging avhengig av plantype.
Planprosesser som skal avklare tiltak eller regionale arealføringer vil kreve mer omfattende prosesser (inkl. wicked problems) enn rene strategier. Regionale planer utarbeides der hvor det er behov for å koordinere samfunnets felles innsats og prioriteringer, samt der hvor det er behov for å ivareta nasjonale eller regionale hensyn og interesser. Det som først og fremst skiller arealrettede regionale planer og tematisk avgrensete planer er at førstnevnte søker å løse problemstillinger knyttet til vern, bruk og utvikling av arealene i Troms og Finnmark blant annet ved bruk av retningslinjer for arealbruk. Til denne typen planer er det mulig å vedta en regional planbestemmelse som skal sikre at det for en vedtatt periode ikke foretas arealbruksendringer som er i strid med planens retningslinjer. Forbudet vil bortfalle når kommunen har vedtatt en arealplan som ivaretar hensynet bak bestemmelsen.
Regionale planer kan gjelde for hele fylket, men de kan også avgrenses geografisk, i den forstand at de kun kan gjelde for deler av fylket. De kan også ta opp mer avgrensete tema for hele eller deler av fylket. Et planspørsmål som har betydning for flere kommuner er i utgangspunktet et aktuelt tema for en regional plan. Regionale planer skal bidra til at Troms og Finnmark når de langsiktige utviklingsmålene satt i den regionale planstrategien. De skal derfor ha et langsiktig perspektiv på helst minst tolv år. Ved oppstart av planarbeidet skal det utarbeides et planprogram i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser knyttet til organiseringen av planarbeidet. I tillegg skal en regional plan alltid ha en planbeskrivelse som omfatter en beskrivelse av virkningene av planen.
Regionale planer skal ha et handlingsprogram som gir en vurdering av hvilken oppfølging planen krever, og som inkluderer nødvendige samarbeidsavtaler for gjennomføring av tiltak. Handlingsprogrammet skal vedtas av fylkestinget samtidig med den regionale planen. Trakten i figuren over har til hensikt å få fram betydningen av at regional handling er samordnet, og at det er sammenheng mellom tiltakene i handlingsprogrammene. Samtidig skal det være sterk kopling mellom handlingsprogrammene og fylkeskommunens økonomiplan. Økonomiplanen må vise hvordan langsiktige utfordringer, mål og strategier i regionale planer skal gjennomføres med tiltak og økonomiske prioriteringer de neste fire årene.
Behovet for rullering av handlingsprogrammene skal vurderes årlig, og det er nødvendig at rulleringen er en del av fylkeskommunens arbeid med rullering av sin økonomiplan. De økonomiske ressursene vil i tillegg knyttes til årlige budsjettvedtak. Handlingsprogrammet skal derfor, så langt det lar seg gjøre, anslå ressursbehovet og utpeke ansvarlige organ og samarbeidspartnere for gjennomføring av planen. Ved rullering av handlingsprogram fornyes inngåtte avtaler med andre regionale og kommunale aktører om gjennomføringen av planene.
1.4 Regionalt arbeid som læringsprosess
Det regionale plansystemet til Troms og Finnmark er bygd opp på en slik måte at det i tillegg til å skulle ivareta de overordnede premisser for planarbeidet, skal bygge på nytt oppdatert kunnskapsgrunnlag, inkludert erfaringer fra tidligere prosesser. Dette skal bidra til å gjøre framtidige planprosesser enda bedre, med større grad av mål- og resultatoppnåelse. Det må derfor etableres gode rutiner og praksis for bruk av målrapportering og evaluering. Dette må igjen ses i sammenheng med økonomiplanen og årsregnskap og de rapporter som følger av denne.
Feedback fra tidligere planprosesser vil bidra til å styrke læringsprosessen knyttet til arbeidet med regionale planprosesser. For å bedre kunne lære av disse prosessene er fylkeskommunen riktignok avhengig av at også andre regionale aktører bidrar med tilbakemeldinger på områder og forhold hvor disse er berørt.
1.5 Opplegg for medvirkning i regional planprosesser
Regional planstrategi skal utarbeides i samarbeid med berørte kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Samarbeidet bør begynne så tidlig som mulig etter at de nasjonale forventingene til regional og kommunal planlegging foreligger. Forslag til regional planstrategi skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med en høringsfrist på minimum 6 uker. Så lenge de formelle kravene til medvirkning er ivaretatt, er det i stor grad opp til fylkeskommunen selv å vurdere hvordan medvirkningsprosessen skal organiseres.
Regional planstrategi er en arena hvor mange aktører møtes for å drøfte utfordringer og gjensidige forventninger. Lokal erfaring og kunnskap danner grunnlag for en felles forståelse og enighet om hva som er hovedutfordringene i regionen, samt hvilke utfordringer som bør prioriteres. En god prosess er derfor svært vesentlig, og det er viktig at regionale aktører blir involvert i planstrategiarbeidet så tidlig som mulig. Arbeidet med en regional plan skal også være en bred samarbeidsprosess, hvor kommuner, sametinget, statlige organer og organisasjoner er nødt til å delta når planleggingen berører deres virkeområde, eller egne planer og vedtak. Det viktig at kommunene trekkes aktivt med, spesielt i oppstartfasen.
Kommunene er viktige aktører i arbeidet med regional planlegging, ikke minst for å få et godt samspill mellom regional planstrategi og kommunale planstrategier. Det er vesentlig at kommunene involveres tidlig i planarbeid og at fylkeskommunen tilrettelegger for best mulig koordinering av arbeidet med regional planstrategi og kommunal planstrategi. Samtidig er det viktig at det er en dialog mellom fylkeskommunen og kommunene om hvilke regionale utfordringer som bør følges opp gjennom regionale, interkommunale og kommunale planer.