Se nord - Geahča davás - Katto pohjaisheen

5.1 Nye planer

• Regional plan for klimaomstilling  
• Regional transportplan
• Regional plan for like levekår og god livskvalitet
• Regional plan for kultur, idrett og frivillighet
• Regional forvaltningsplan 2022-2027 for Troms og Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion
• Regional bibliotekplan for Troms og Finnmark

5.1.1 Regional plan for klimaomstilling

De pågående og forventede klimaendringene vil ha vidtrekkende konsekvenser, ikke bare globalt, men i særlig grad i de arktiske områdene hvor oppvarmingen skjer dobbelt så fort som det globale gjennomsnittet. Konsekvensene av klimaendringene er mangfoldig og økosystemene i nord vil reagere ulikt på slik påvirkning. Klimaomstilling handler om å kutte i klimagassutslipp, stoppe klimaendringene og sørge for karbonbinding i jord, skog og hav. Fra en bærekraftig synsvinkel må fossil energi erstattes med fornybar energi samtidig som vi effektiviserer energibruken. Sirkulær økonomi erstatter lineær økonomi, slik at produktene kan vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen, slik at de samme ressursene utnyttes flere ganger og minst mulig går tapt. Uttak og forvaltning av naturressurser gjøres i tråd med naturens bæreevne. Det handler om å stimulere til næringsutvikling og nye arbeidsplasser, ansvarlig forbruk og produksjon, forvaltning av tilskuddsmidler og øvrig økonomiske virkemidler. Vår bruk av økonomiske virkemidler har betydning lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. For fylkeskommunen er et annet viktig virkemiddel vår innkjøpsmakt, som en av de største innkjøperne i regionen har vi et stort mulighetsrom for å stimulere næringslivet til omstilling og legge til rette for en styrket konkurranse-evne. Fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler er sentral i klimaomstillingen.

Formålet med planen

Ambisjonen med den foreslåtte klimaplanen er å forbedre regionens kapasitet til å takle klimaendringene og hjelpe innbyggerne og samfunnet i regionen til bedre forståelse, forberedelse og håndtering av klimarisiko. Risikoen ved og ikke omstille seg er truende på vår velferd og svekker konkurranseevnen. Klimaplanen skal bidra til å fremskynde overgangen til et lavutslippssamfunn gjennom å skape en visjon, identifisere innovasjonsveier og legge til rette for utvikling av løsninger som tar hensyn til klimatilpasning, bevarer biologisk mangfold og reduserer klimagasser. Det overordnede målet er å bidra til å bygge en robust region som er motstandsdyktig i forhold til klimaendringer og som samtidig legger til rette for utvikling av livskraftige samfunn.

Problemstillinger som skal tas med i videre planlegging

For å forberede regionen på å møte klimaendringer og bistå innbyggerne og samfunnet i regionen vil det være avgjørende å utvikle og formidle om klimakrisens utfordringer og muligheter. En regional plan som også inkluderer et klima- og naturperspektiv er viktig i klimatilpasnings-sammenheng da den er med på å peke ut geografiske og tematiske områder der fylket har særlige utfordringer. Klimatilpasning handler om å forstå at klimaet endrer seg og iverksette tiltak for på den ene siden å hindre eller redusere skade, og på den andre siden utnytte mulighetene som endringene kan innebære. Arktis er utsatt for globale klimaendringer og de vil fortsette å påvirke samfunnet, også på regionalt nivå. I denne sammenheng er det behov for samarbeid og samhandling mellom sektorer, bransjer og nivå og bred medvirkning fra innbyggerne som legger til rette for en samskapende sosial innovasjon og transformasjon. Det vil også være behov for å sikre finansiering av den ønskede omstillingen, gjennom regionale, nasjonale og internasjonale virkemidler. Av de sistnevnte kan Europas månelanding som skal sikre et klimanøytralt Europa innen 2030 være viktig.

5.1.2 Regional transportplan

Formålet med planen

Regional transportplan vil være et viktig verktøy for sammenstilling og synliggjøring av utfordringer og muligheter for underliggende områder innenfor samferdsel i Troms og Finnmark. Planen vil trekke opp langsiktig transportpolitikk, og angi prinsipper og legge føringer i detaljerte handlingsprogram. Planen skal også være strategisk innrettet, med effekt av en samordning av prosesser og forvaltningsnivå regionalt. Planen settes videre i sammenheng med Nasjonal transportplan, der Regional transportplan vil vise mål og krav til alle deler av transportsystemet, og gi innspill til prosesser og planarbeid. Det legges opp til et tidsperspektiv for planen på 12 år, i tråd med Nasjonal transportplan slik at planen også ivaretar en innarbeidet rolle også som oppspill til Nasjonal Transportplan, der det legges opp til at behovet for revisjon vurderes hvert 4. år i forbindelse med utarbeidelse av regional planstrategi.

Problemstillinger som skal tas med videre i planleggingen

Samferdsel er en viktig forutsetning for bosetting, næringsutvikling og ressursutnyttelse i fylket. Utformingen av transportpolitikken står sentralt for å nå mål innenfor klima/miljø, levekår og folkehelse. Et stort etterslep på fylkesvegnettet, tunnel- og bru utbedring, fiskerihavner, uløste rassikringsoppgaver både på riks- og fylkesveg, strategisk utvikling av riksvegnett og jernbane, og videre utvikling av sentrale knutepunkt for sjøfart og lufttransport, samt overgangen til 0- og lavutslipps kollektivtransport er sentrale utfordringer som må inkluderes i den videre planleggingen.  

5.1.3 Regional plan for like levekår og god livskvalitet

Like levekår og god livskvalitet som et tema i regional planlegging bør omfatte like muligheter for gode levekår, god livskvalitet, inkludering og likestilling.

Formålet med planen 

Formålet med en regional plan for like levekår og god livskvalitet er å legge til rette for at det i 2032 skal være mulig å ha et samfunn i Troms og Finnmark som kan være både regionalt og nasjonalt likestilt med tanke på mulighet for god helse, riktig utdanning og sunn økonomi, med særskilt fokus på barn og unge.

Like muligheter for deltakelse i samfunns- og kulturlivet er bærende for en utvikling i retning av mer like levekår og god livskvalitet.

Planen skal legge til rette for bindende tiltak mellom relevante samfunnsaktører for å sikre at alle innbyggere i Troms og Finnmark har de samme muligheter for deltakelse i arbeids-, kultur-, og samfunnsliv. Planen skal også legge rammer for å redusere utenforskap.

Problemstillinger som skal tas med videre i planleggingen

Planen skal berøre problemstillinger rundt utenforskap, inkludering og integrering. Planen skal også berøre hvilke virkemidler som kan brukes for å gi mer like muligheter for riktig utdanning og et godt helsemessig liv.

Folkehelseperspektivet må ivaretas i den videre planleggingen av like levekår og god livskvalitet. Grunnlagsarbeidet for den regionale planen skal svare ut de krav som folkehelseloven stiller til fylkeskommunen.

I arbeidet med planen skal det vurderes behov for egne strategier for deler av tematikken. Det skal utarbeides handlingsprogram som blant annet skal omfatte; samisk og kvensk språk, kultur og samfunnsliv, kultur, idrett og folkehelse.

Fylkestinget har i interpellasjon 13/20 vedtatt at det skal utarbeides en handlingsplan mot rasisme. Denne skal innlemmes i oppfølgingsarbeidet av en regional plan for like levekår og god livskvalitet.

5.1.4 Regional plan for kultur, idrett og frivillighet

Det er behov for et overordnet styringsdokument for kunst og kultur i Troms og Finnmark. I 2018 kom staten med kulturmeldingen med nye føringer knyttet til oppgavefordeling, og en ny kulturlov kommer på høring våren 2021.

Formålet med planen 

Det er behov for en regional plan for kultur, idrett og frivillighet som har som gir en langsiktig og forutsigbar kulturpolitikk. I planen skal det utredes hvordan det tilrettelegges for kulturell infrastruktur og kulturelle arenaer. Videre må det sosiale aspektet i kulturtilbudet fremvises for å knytte sammen hvordan kultur påvirker sosiale og økonomiske forhold i befolkningen og derved fremmer sosial bærekraft.

I regionen er det mange kulturaktører som i sum har et bredt spekter av virkemidler fra forvaltning av tilskuddsmidler, bidragsytere og utviklingsaktører på og i feltet. Fylkeskommunen har et samfunnsutvikleransvar for å se de ulike ressursene på kulturfeltet i sammenheng, for å styrke samhandlingen mellom forvaltningsnivå og mellom offentlig, privat og frivillig sektor.

Problemstillinger som skal tas med i videre planlegging

En slik plan skal kunne bidra til å styrke det systematiske og overordnede arbeidet i en helhet. Det er behov for prosesser som kan avklare omfang og perspektiver.

Tilgjengelighet til kulturarenaer og kultur som påvirkningsfaktor i forhold til utjevning av sosial ulikhet og reduksjon av utenforskap skal belyses i planen. Planen skal også belyse hvordan kulturfeltet kan bidra til positiv stedsutvikling

Det må tilrettelegges for en bred involvering av kulturfeltet der ulike perspektiver kan komme frem. Kulturfeltet og finansieringen av kulturlivet er fragmenter og kan fremstå lite samordnet. Samisk og kvensk/norskfinsk språk og kultur, nærings og samfunnsliv samt identitet er og skal være bærende elementer i regionen.

5.1.5 Regional forvaltningsplan 2022-2027 for Troms og Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion

Troms og Finnmark fylkeskommune er vannregionmyndighet for to vannregioner; Troms og Finnmark vannregion og den internasjonale Norsk-finske vannregionen. Som vannregionmyndighet er fylkeskommunen ansvarlig for utarbeidelse av vannforvaltningsplaner og tilhørende dokumenter som tiltaksprogram, handlingsprogram med flere.

Gjeldende vannforvaltningsplaner for 2016-2021 skal nå revurderes og oppdateres (rulleres) for planperioden 2022-2027, i samsvar med ny kunnskap, endrede forutsetninger, kravene i vannforskriften og de nasjonale føringene. I løpet av høsten 2021 skal plandokumentene vedtas av Troms og Finnmark fylkesting før de ble sendt til endelig godkjenning til Klima- og miljødepartementet innen slutten av året.

I planarbeidet er det fokus på å se koplinger mellom folkehelse, idrett, reiseliv, vannkraft, akvakultur, landbruk og kulturminnevern og samtidig organisere og samordne arbeidet med helhetlig vannforvaltning i vannregionene. Det er en forutsetning at planen får en god forankring lokalt, regionalt og hos sektormyndighetene, noe som vil sikre en effektiv og målrettet oppfølging av planen i arbeidet for å tette gapet mellom dagens tilstand og fastsatte miljømål. De vedtatte regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene skal være alle sektormyndigheters og kommuners omforente dokumenter med felles miljømål og forslag til tiltakstyper for å nå miljømålene.

Formål med planene

Hensikten med planene er å gi en oversiktlig fremstilling av hvordan man ønsker å forvalte vannmiljøet og vannressursene i vannregionene i et langsiktig perspektiv. De regionale vannforvaltningsplanene er utløst av forpliktelsen etter EØS-avtalen og Norges implementering av EUs vanndirektiv gjennom vannforskriften.

Problemstillinger som skal tas med i det videre planlegging

I perioden frem til 2027 arbeider Troms og Finnmark fylkeskommune med to prosesser som gjelder vannforvaltningsplaner. Etter endelig godkjenning av Regional forvaltningsplan for Troms og Finnmark vannregion 2022-2027 og Regional forvaltningsplan for Norsk-finsk vannregion 2022-2027 av Klima- og miljødepartement som ventes i løpet av sommeren 2022, skal tiltakene beskrevet i planene iverksettes og eventuell gjennomføres. Samtidig skal planene igjen oppdateres og revideres, noe som vil resultere i regionale forvaltningsplaner for 2028-2033. Begge prosessene, det vil si både planarbeidet og oppfølgingen av vedtatte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram skal samordnes i vannregionutvalget som ledes av fylkeskommunen. Planarbeidet og oppfølging av forvaltningsplanen vil omfatte innhenting av lokal kunnskap om vannmiljøet gjennom deltagelse av alle sektorer, disse omfatter ikke bare statlige etater og embeter, men i særlig grad også kommunene og lokale interesseorganisasjoner. Involvering av disse vil være meget viktig. Kunnskapen skal brukes for å revidere og oppdatere den eksiterende forvaltningsplan og utarbeide Regional forvaltningsplan for vannregion Troms 2022-2027 innen 2021. Fylkeskommunen vil følge opp vedtatte tiltak og vil i samarbeid med ansvarlige sektormyndigheter sikre tiltakene og overvåkningsprogrammet gjennomføres.

5.1.6 Regional bibliotekplan for Troms og Finnmark

Det er behov for å utvide regional bibliotekplan til å gjelde hele fylket.
Bibliotekene har et bredt samfunnsoppdrag, de styrker demokratiet og ytringsfriheten ved å gi tilgang til kunnskap, kultur- og litteratur. Bibliotekene gir gjennom sin fysiske tilstedeværelse og sine digitale løsninger muligheter for innbyggerne til å forbedre sine liv ved å gi tilgang til informasjon, kunnskap og opplevelse. Bibliotek bidrar til å redusere ulikhet gjennom å tilby trygge offentlige rom til alle både i urbane og rurale strøk. De bidrar til engasjement og deltakelse fra innbyggerne i utstrakt samarbeid med andre i lokalsamfunnene.

Formål med planen

Fylkeskommunens lovpålagte ansvar om regional bibliotekutvikling innebærer utvikling av folkebibliotektjenesten i fylket. Folkebibliotekene er eid av kommunene og avhengig av et tett samarbeid med statlig eide fagbibliotek. Regional bibliotekutvikling forutsetter derfor et felles styringsverktøy som omfatter alle forvaltningsnivåene i fylket.

Problemstillinger som skal tas med i videre planlegging

Lov om folkebibliotek innebærer et tydelig, men bredt samfunnsoppdrag som omfatter opplysning, utdanning og kultur, samtidig som kommunal bibliotektjeneste forvalter svært små ressurser. Det er ikke mulig for fylkeskommunen å bidra til utvikling på en måte som er relevant for alle kommuner uten en felles forankret prioritering. Regional bibliotekplan for Troms med handlingsplan representerer ei slik felles prioritering. Hvis det kan utvikles en handlingsplan med utgangspunkt i eksisterende regionale plan vil problemstillinga bli å ta stilling til hvordan satsingene og de tre strategiene i eksisterende plan kan videreføres, sett i lys av nyere nasjonale føringer. Hvis det må lages en helt ny plan må planen innebære ei regional tilpassing og prioritering basert på nasjonale styringsdokumenter. Sentrale problemstillinger i eksisterende plan omfatter bibliotekenes rolle i desentralisert utdanning og samarbeid med utdanningsinstitusjonene, bibliotekene som lavterskel møteplass, litteraturformidling og lesefremmende arbeid.

5.2 Planer under utarbeidelse

• Regional plan for reindrift

5.2.1 Regional plan for reindrift

I Regional planstrategi for Troms 2012-2015 ble det besluttet å utarbeide en regional plan for reindrift i Troms. Fylkesrådet vedtok oppstart av planarbeidet i fylkesrådssak 211/14, ett år etter planlagt oppstart. Det er første gang det langes en regional plan for reindrift i Norge, og arbeidet er derfor preget av å være nybrottsarbeid.

Formål med planen 

Hovedformålet med en regional plan for reindrift i Troms er å komme frem til en langsiktig og helhetlig strategi for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift, der reindriftens arealer og næringens utviklingsbehov sikres, samtidig som hensynet til reindriften veies opp mot andre samfunnsinteresser.

I Troms, som i reindriften ellers drives næringen på tvers av kommune- og fylkesgrenser, og det er påkrevd å se både arealbruk og virkninger av inngrep i en større sammenheng. Reindriften i Troms er svært sammensatt – mange distrikt har helårsdrift, det er reindrift med flyttinger, sommerdistriktene i Nord-Troms har vinterbeite i Finnmark og i tillegg den svenske reindriften en del av reindriften i Troms.

De fleste distriktene i Troms har sine arealer innenfor to eller flere kommuner. Dette gir spesielle utfordringer i å gi et utfyllende og sammenhengende bilde av arealbruken og arealbehovet til reindriften i fylket.

Reindriftsnæringen i Troms er også en viktig næring og materielt grunnlag for samisk kultur, språk og samfunnsliv i fylket.

Problemstillinger som skal tas opp i videre planlegging

En regional plan for reindrift må ses i forhold til inngrep i beiteområdene i form av hyttebygging og utbygging av småkraft, vindkraft og kraftlinje. En regional plan vil også gi forutsigbarhet både til reindriftsnæringen og andre arealkrevende næringer samt lokal planmyndighet, ved at særverdiområder merkes av som hensynssoner på kart. Det vil også være naturlig å se på reindriften som nærings- og samfunnsmessig ressurs, med fokus på reindriften som kultur- og språkbærer og næringens behov for utvikling næringsmessig, språklig og kulturelt.

5.3 Videreføring av gamle planer

De planene som er videreført fra de to gamle fylkeskommunene videreføres. Planene skal vurderes utvidet og samordnet dersom Troms og Finnmark fylkeskommune ikke deles.

• Regional vindkraftplan for Finnmark 2013-2025
• Regional plan for kulturminner og kulturmiljø 2017-2027
• Regional plan for kompetanse i Finnmark 2016-2028
• Regional transportplan for Finnmark 2018-2029 (gjelder til regional transportplan for Troms og Finnmark er vedtatt)
• Regional transportplan for Troms 2017-2029 (gjelder til regional transportplan for Troms og Finnmark er vedtatt)
• Regional plan fv. 91 Ullsfjordforbindelsen, Troms
• Regional plan for landbruk i Troms 2014-2025
• Regional bibliotekplan for Troms 2017-2028
• Regional plan for Handel og service i Troms 2016-2025
• Regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfisk i Troms 2016-2027

5.3.1 Regional vindkraftplan for Finnmark 2013-2025

Finnmark har noen av de beste vindressursene i verden med betydelig produksjonspotensial for vindkraft, som igjen gir grunnlag for næringsutvikling og ren energiproduksjon. Formålet med denne planen er at Finnmark skal bli en vesentlig leverandør av fornybar energi basert på lønnsomme utbyggingsløsninger som gir store verdier tilbake til samfunnet. Utfordringene knyttet til utbygging av vindkraft i Finnmark handler fortsatt om å sikre regionale og lokale ringvirkninger, tilrettelegge for nødvendig infrastruktur og bidra til å løse interessemotsetninger. Dette krever imidlertid utvikling i dialog og samarbeid mellom ulike miljø- og næringsinteresser. Dersom Finnmark skal kunne oppnå målsettingen om forsvarlig vindkraftutbygging og positiv næringsutvikling, må også arbeidet med forsterket linjekapasitet fortsette.

5.3.2 Regional plan for kulturminner og kulturmiljø i Finnmark 2017-2027

Hovedformålet med Regional plan for kulturminner og kulturmiljø i Finnmark er å synliggjøre den materielle kulturarven i fylket og historien den reflekterer, slik at den kan ivaretas på best mulig måte gjennom den daglige forvaltninga. Planen skal også styrke grunnlaget for kulturminnevernet som samfunnsutvikler og tar sikte på å gi grunnlag for verdiskaping og identitetsbygging.

Sametinget og Finnmark fylkeskommune utarbeider én felles plan for Finnmark, som skal danne grunnlag for en helhetlig forvaltning, og videreutvikle samarbeidet mellom Sametinget, fylkeskommunen, kommunene og andre aktører som forvalter og formidler kulturminner i Finnmark. Regional plan for kulturminner og kulturmiljø skal gi en samlet oversikt over status og utfordringer innen kulturminnevernet i fylket, og konkretisere hva som må gjøres for å nå egendefinerte mål og nasjonale mål for kulturminnevern.

5.3.3 Regional plan for kompetanse i Finnmark 2016-2028

Det er stor konkurranse om spesialisert arbeidskraft både i offentlig og privat sektor. Riktig kompetanse er en nøkkelfaktor for å kunne yte gode offentlige tjenester og styrke konkurransekraften i regionens næringsliv. Utfordringene i Finnmark knyttet til utdanning og kompetanse kan kun løses gjennom et forpliktende samarbeid, der kommuner, fylkeskommunen, voksenopplæringsforbundet, studieforbundene, staten og næringslivet spiller på lag.

Formålet med denne regionale planen er å utvikle en helhetlig og strategisk satsing der barnehage, grunnskole, videregående opplæring, høyere utdanning og forskning ses i sammenheng med ønsket utvikling i Finnmark.

Målsettinga er å heve gjennomførings- og kompetansenivået i Finnmark for unge og voksne, og gjennom dette legge til rette for næringsutvikling og bred deltakelse i samfunnslivet. Dette krever tilrettelegging og tilpasning for den delen av befolkningen som har særskilte behov. For mange voksne er studiekompetanse det som skal til for nå frem og lykkes i arbeidslivet. Videre settes det som mål å presentere og videreutvikle klare retningslinjer for hvordan samarbeidet mellom næringslivet, kommunene, fylkeskommunen, fagskoler og UoH-miljøet i fylket bør være for å fremme utviklingskompetansen i befolkningen i Finnmark.

5.3.4 Regional transportplan for Finnmark 2018-2029 (gjelder til regional transportplan for Troms og Finnmark er vedtatt)

Helhetstenking på transportinfrastruktur er nødvendig for å legge til rette for næringsutvikling, bosetning og infrastrukturbehov. Næringslivet og befolkningen trenger et forutsigbart transportnett og et rutetilbud av høy kvalitet. Transportinfrastrukturen må de neste årene sikre utviklingen i vekstnæringene og bosetning med næringsutvikling i distriktene. Formålet med denne planen er å skape et transportsystem som fremmer helse, miljø og verdiskaping og bidrar til en bærekraftig regional utvikling med attraktive byer og bygder i Finnmark.

Blant utfordringene innenfor transport og infrastruktur er kritisk forfall på fylkesvegene og behov for oppgradering av kaianlegg, samt begrenset økonomisk handlingsrom for investering- og utviklingsprosjekter. Nye nasjonale klimamål innebærer også at Finnmark må bidra når det gjelder reduksjon av verdens klimagassutslipp. Dette gjelder også for transportsektoren. Regional transportplan for Finnmark 2014-2023 inneholder internasjonale, nasjonale, regionale og kommunale strategier som har betydning for Finnmark. For å gjennomføre strategiene er samarbeid mellom de forskjellige aktørene helt avgjørende. Satsingen på transport og infrastruktur videreføres i rulleringen av dagens regionale transportplan. Innholdet vil ikke bli vesentlig endret, men oppdatert med hensyn til utvikling og sett i relasjon til Nasjonal transportplan (NTP).

5.3.5 Regional transportplan for Troms 2017-2029 (gjelder til regional transportplan for Troms og Finnmark er vedtatt)

Regional transportplan (RTP) 2018-2029 ble vedtatt av fylkestinget oktober 2017, med følgende hovedmål: Transportsystemet i Troms forvaltes og utvikles på en måte som bidrar til en god samfunnsutvikling, understøtter næringslivets konkurransekraft og omstilling til lavutslippssamfunnet.

Et viktig formål med regional transportplan er økt behov for samsvar mellom regionens transportbehov og samordning av tilgjengelige virkemidler og planlegging, både for veg, og persontransport. Dette er den andre perioden med Regional transportplan i Troms. Den omhandler både veg, fly, sjøtransport, næringstransport og kollektivtransport. Det var lagt opp til en 4- årig rullering av RTP. Dette må vurderes i ny regional planstrategi. I Regional transportplan 2018-2029 ble virkemidler for veg og kollektivtransport satt i sammenheng. Dette har gitt en større forståelse av samferdselsutfordringene sett i sammenheng, og kommunene kan på denne måten gi innspill til prioriteringer av virkemidler for statlig og fylkeskommunalt vegnett og samferdselsansvar. Det ble utarbeidet handlingsplan for fylkesveg og for kollektivtransport i etterkant av vedtatt RTP.

Etter sammenslåingen er det vedtatt oppdatert strategi for samferdselsdivisjonen. Utgangspunktet her var de 2 gjeldende Regionale transportplanene for Finnmark og Troms, samt FN bærekraftsmål.

5.3.6 Regional plan fv. 91 Ullsfjordforbindelsen, Troms

Regional plan fv. 91 Ullsfjordforbindelsen omfatter Lyngen kommune og Tromsø kommune. Vedtatt i Troms fylkesting 15.03.2019.

Formålet med den regionale planen er å sikre areal til etablering av vegtrasé for ny fylkesveg 91, fergefri Ullsfjordforbindelse. Det er foreslått en regional planbestemmelse med forbud mot iverksetting av bygge- og anleggstiltak uten samtykke innenfor området avgrenset i plankartet. Forbudet vil gjelde i en periode på 10 år og vil gi kommunene tid til å justere sine planer i samsvar med den regionale planen. Den regionale planen avklarer og gir føringer for hvor vegtrasé for ny fylkesveg 91 skal gå. Regional plan er en overordnet plan. For realisering av vegprosjektet må det utarbeides en reguleringsplan.

5.3.7 Regional plan for landbruk i Troms 2014-2025

Regional plan for landbruk i Troms ble vedtatt i Troms fylkesting i desember 2014. Planen er hjemlet i plan- og bygningslovens § 8-1. Regional plan for landbruk er retningsgivende for utviklingstiltak, prosjekter og virkemiddelbruk på regionalt og kommunalt nivå. Planen skal gjennom å sette landbruk på dagsorden bidra til å legge til rette for en regionalt tilpasset landbrukspolitikk, avklare og prioritere tiltak som skal gjennomføres for å styrke landbruket og styrke de fortrinn som arktisk landbruk har. Planen inneholder er regional planretningslinje for kartfesting av landbrukets kjerneområder, og er et egnet virkemiddel for å sikre jordressursene i landbruket. Hensikten er å prioritere landbruksarealer i et langsiktig perspektiv og unngå nedbygging av jorda eller forringelse av kulturlandskapet. Kjerneområdene for landbruk skal innarbeides i kommuneplanens arealdel som hensynssone landbruk. Gjennom den regionale retningslinjen for arealbruk vil regional plan ha den virkning at den skal legges til grunn for kommunal planlegging og gi grunnlag for innsigelse til kommunale arealplaner.

5.3.8 Regional bibliotekplan for Troms 2017-2028

Regional bibliotekplan for Troms 2017-2028 er utviklet i samarbeid med fylkeskommunen, kommunene, UIT Norges arktiske universitet og bibliotekorganisasjoner. Planen angir retning og prioritering for bibliotekutvikling i Troms og er basert på tre hovedstrategier for å oppnå ønsket resultat; samhandling, kompetanseutvikling og synlighet. Handlingsplan 2017-2020 er nå i hovedsak gjennomført, og det er behov for en ny handlingsplan for neste periode. Arbeidet innebærer kompetanseutvikling i bibliotekene, relevante tjenestetilbud fra fylkeskommunen til kommunene, samarbeid mellom partene om utvikling og tjenester og felles koordinerte tiltak for synliggjøring.

Det er behov for å utvide regional bibliotekplan til å gjelde hele fylket.

5.3.9 Regional plan for Handel og service i Troms 2016-2025

Regional plan for handel og service i Troms ble vedtatt i Troms fylkesting i mars 2016 og er en revisjon av fylkesdelplan for kjøpesenter i Troms (2003). Planen er hjemlet i plan- og bygningsloven (pbl) § 8- 1 og rikspolitisk bestemmelse for kjøpesenter (FOR 2008-06-27 nr. 742). Planen inneholder regional planbestemmelse og retningslinjer for lokalisering og etablering av nye samt utvidelse av eksisterende større handelsetableringer i fylket. Bestemmelsen skal legges til grunn ved utarbeiding av nye planer og vil ved motstrid gi grunnlag for innsigelse. Den gjelder foran eldre reguleringsplaner, bebyggelsesplaner, kommunedelplaner og kommuneplaner. Revisjonen innebærer en justering/oppdatering av kartfestede sentrumssoner i fylket der etablering og/eller utvidelse av større handelsetableringer er tillatt. Det er også foretatt en gjennomgang av definisjoner og begreper som brukes i planen. Planen er et viktig verktøy for regional samordning, forutsigbarhet og likebehandling ved lokalisering av handelsetableringer i fylket og er et viktig hjelpemiddel for å sikre robuste og attraktive sentrum i fylket. Det tilhørende handlingsprogrammet skal sikre at regional plan for handel og service er tilstrekkelig fleksibel, bl.a. med hensyn til sentrumssoneavgrensninger og i lys av befolkningsutviklingen over tid. Handlingsprogrammet skal rulleres årlig.

Planen bør oppdateres for å innbefatte hele fylket. Planen baserer seg på et nå utdatert kunnskapsgrunnlag, og det er derfor et stort behov for revisjon. Regional plan for handel og service er en viktig plan for å ivareta gode planer for by- og tettstedsutvikling i samsvar med statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (SBAT).

5.3.10 Regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfisk i Troms 2016-2027

Regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfisk ble vedtatt i Fylkestinget i mars 2016. Planen møter nasjonale forventninger og legger føringer for et langsiktig arbeid på området. Den skal bidra til at alle i Troms skal ha mulighet til å drive friluftsliv som positiv aktivitet for helse og trivsel. Videre er planen retningsgivende for en bærekraftig forvaltning av høstbart hjortevilt og innlandsfisk. Planen løfter den regionale friluftslivspolitikken, og skal legges til grunn for regional, kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Planen består av tre deler. Del I om friluftsliv, tar for seg de grunnleggende behovene, utfordringer og muligheter for å kunne tilby befolkningen et godt tilbud innen friluftsliv. Det forutsetter en levende allemannsrett, tilgjengelige arealer og fysisk tilrettelegging for friluftsliv. Videre tas opp betydningen av friluftsliv og fysisk aktivitet, hvordan det gir gode naturopplevelser, bedre trivsel og livskvalitet. I del II om forvaltning av vilt og innlandsfiskfisk, er hjorteviltet, herunder elg, særlig vektlagt. Det foreligger en rekke utfordringer knyttet til en bestandsrettet forvaltning, voksende elgbestand, viltpåkjørsler, manglende rekruttering blant jegerne. Det er behov for et sterkere fokus på tverrsektorielt samarbeid. Småvilt tas opp i begrenset omfang i planen.