Regional plan fv. 91 Ullsfjordforbindelsen

8.1 Regional planbestemmelse og retningslinje

Virkningen av regional planbestemmelse er at nevnte bygge- eller anleggstiltak i kapittel 7.3 ikke kan gjennomføres uten at tiltakene er i tråd med vedtatt arealplan eller uten samtykke fra fylkeskommunen som regional planmyndighet. Bestemmelsen er midlertidig og vedtas for å hindre at det iverksettes tiltak i strid retningslinjene for arealbruk som er fastsatt i kapittel 7.4 i regional plan.

Vedtatt regional plan med planbestemmelse skal legges til grunn for statens, kommunens og fylkeskommunens planlegging i aktuelt område. Bestemmelsen skal legges til grunn for nye arealplaner, og vil ved motstrid gi grunnlag for innsigelse. Planbestemmelsen gjelder også foran eldre arealplaner. Regional planbestemmelse er hjemlet i plan- og bygningsloven § 8- 5.

Regional planbestemmelse er juridisk bindende for private utbyggere og kommunene. Forbudet gjelder en periode på 10 år og vil gi kommunene tid til å justere sine planer i samsvar med den regionale planen. Forbudet vil falle bort når kommunen har vedtatt en arealplan som ivaretar hensynet bak regional planbestemmelse.

Forbudet om bygging av nevnte bygg- og anleggstiltak i kapittel 7.3 kan forlenges med 5 år om gangen. Mindre tiltak som oppføring av garasje omfattes ikke av forbudet.

Troms fylkeskommune har myndighet til å gi samtykke til bygge- og anleggstiltak som omfattes av planbestemmelsen, jamfør plan- og bygningsloven § 8-5 femte ledd. Før samtykke gis skal fylkeskommunen samrå seg med berørte kommuner for å sikre at et tiltak ikke er i strid med planarbeid i kommunene.

Ved søknad om samtykke til å iverksette tiltak som omfattes av regional planbestemmelse skal søknaden sendes kommunen. Kommunen skal gjøre en vurdering av om søknaden vil være i strid med planarbeid i kommunen eller om den bryter med de interesser planbestemmelsen skal ivareta. Sammen med sin uttalelse skal kommunen sende søknaden om samtykke til fylkeskommunen for avgjørelse.

8.2 Virkning av regional planretningslinje

Virkningen av regional planretningslinje er at den skal legges til grunn for kommunal planlegging. Regional planretningslinje gir grunnlag for innsigelse til kommunale planer som er i strid med retningslinjen. Regional planbestemmelse til regional plan for fylkesveg 91 Ullsfjordforbindelsen er vedlegg nr. 12.

8.3 Landskap

Det er det store fjordlandskapet som vil påvirkes mest av brukonstruksjonene ved en ny fergefri fylkesveg 91.

8.4 Kulturminner og kulturmiljø

Det er stort potensial for funn av automatisk freda kulturminner i planområdet, jamfør kapittel 6.2. I tillegg til selve veganlegget, vil tiltak som rigg og deponiområder, anleggsveger, etc., kunne utløse krav om arkeologiske registreringer i henhold til kulturminneloven § 9 (undersøkelsesplikten). Det er Troms fylkeskommune og Sametinget som har forvaltningsansvaret i området.

Arkeologiske registreringer med hjemmel i § 9 i kulturminneloven vil bli gjennomført som del av reguleringsplanprosessen i de områdene som kulturminneforvaltningen vurderer til å ha potensial for funn. Undersøkelsene kan gi funn som medfører direkte konflikt med automatisk fredete kulturminner.

Dersom en planlagt utbygging kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner må planen justeres/endres, eller det må søkes dispensasjon fra kulturminneloven, jamfør § 8 fjerde ledd. Ved en eventuell dispensasjon stiller kulturminneloven § 10 vilkår om at tiltakshaver dekker utgiftene til nødvendige arkeologiske undersøkelser for å sikre kunnskapsverdien.

8.5 Naturmangfold

Området ved Sattern er, som nevnt tidligere, et område som har store verdier. Naturtypene i dette området som blir direkte berørt av den regionale planen er naturtypen parklandskap (Kirkegård, Jøvik ID BN00018940, verdi C) og naturtypen grunne strømmer (Straumen, Sørfjorden ID BN00019031, verdi B).

Utsnittet viser de to registrerte naturtypene parklandskap (verdi C) og grunne strømmer (verdi B) som blir berørt av planen. Planområdet vises med rød stiplet linje. Kilde: Tromsatlas.

8.6 Landbruk

Planforslaget berører fulldyrka og overflate dyrka mark på Skarmunken, ved Hjellnes, Jektevika og på Storsteinnes. I tillegg berøres noe innmarksbeite i Jøvika.

Kartutsnitt viser fulldyrka og overflate dyrka mark (oransje) og innmarksbeite (gul). Kilde: Tromsatlas

8.7 Nasjonal sykkelrute

Nasjonal sykkelrute tilsier at man skal tilrettelegge på eksisterende veg, og at det ikke er noe krav til ny veg. Dagens sykkelrute er skiltet med ferge over Ullsfjorden. Ved ny fergefri forbindelse over Ullsfjorden vil det være mulig å sykle til Sjursnes og videre til Skarmunken for å sykle ny fylkesveg 91 med bruer over Straumen og Kjosen. Det er ca. 25 km å sykle rundt Nakkedalen via Sjursnes til Skarmunken, og 1,5 t på sykkel. Det vil være naturlig at man ved utarbeiding av reguleringsplan se nærmere på etablering av blant annet rasteplasser og parkeringsområder i forbindelse med friluftsliv og vurderer konkrete tiltak for sykkelturisme.

8.8 Samfunnsmessige virkninger

De største nyttekomponentene i vegprosjektet er sparte tids og distansekostander for trafikantene, som er beregnet til ca. 2 milliarder i analyseperioden. De som reiser fra Storsteinnes/øst og skal reise vestover sparer 10-12 km og 45-46 min. De som reiser fra Svensby (og nord mot ytre Lyngen) får ca. samme kjørelengde som i dag (+/-1 km), men sparer 34-36 min.

Prosjektet er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt for de prissatte virkningene. Netto nytte for prosjektet er mellom -1,8 mrd og – 3,8 mrd, og netto nytte per budsjettkrone er mellom -0,76 og -0,52. Den negative nytten skyldes i hovedsak de relativt høye investeringskostnadene og forholdsvis få trafikanter som får nytte av tiltakene.

8.9 El-infrastruktur

Å gjøre endringer og omlegginger på 132kV-høyspent er svært kostbart og lite ønskelig fra Troms Kraft, men det er mulig å få til. Omlegginger på 22kV-høyspent er mindre komplisert. Hva som er aktuelle løsninger må vurderes nærmere i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan.

8.10 Avveininger av virkninger for valgt trasé

En realisering av prosjektet fergefri Ullsfjordforbindelse vil ha negativ virkning på både naturmangfoldet, landbruk, reindrift, landskap og kulturminner. De største nyttekomponentene i vegprosjektet er sparte tids og distansekostander for trafikantene.

Prosjektet er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt for de prissatte virkningene. Dette skyldes i hovedsak de relativt høye investeringskostnadene og forholdsvis få trafikanter som får nytte av tiltakene.

Det er i avveiningen av virkninger lagt vekt på prissatte konsekvenser (anslag). I vurderingen er også følgende punkt lagt til grunn:

• Reguleringsplan for Breivikeidet bru-Hov skal være retningsgivende for planleggingen av Ullsfjordforbindelsen.
• Kostnader skal være et moment ved vurdering av løsning og trasévalg.

De to konsekvensvurderingene, prissatte konsekvenser og ikke prissatte konsekvenser, tilsier følgende traséer:

Prissatte konsekvenser (kun anslag): A1b - B1b - C2c

Ikke prissatte konsekvenser: A2 - B1b - C2c

Ved å tilrettelegge for avbøtende tiltak på neste plannivå, samt en vurdering av kostnader, har vi kommet frem til at trasé A1b – B1b – C2c vil være den totalt sett beste traseen. Denne traséen er lagt til grunn for avgrensningen av regional plan.