6 Beskrivelse av planområdet
Planområdet strekkes seg fra Hov i Tromsø kommune, via Skarmunken og over Ullsfjorden til Storsteinnes i Lyngen kommune. Mesteparten av planområdet ligger dermed i Tromsø kommune.
Beskrivelsen under av planområdet er overordnet og omfatter for noen av temaene et større areal enn det arealet som er direkte omfattet av planen.
Kartutsnittet viser planområdet (rød stiplet linje). Blå stiplet linje er kommunegrensen mellom Tromsø kommune og Lyngen kommune.
6.1 Dagens arealbruk
Hele planområdet består av spredtbygd areal med gårder og gårdshus som i dag i hovedsak brukes som fritidsboliger. Det er i planområdet ingen skoler eller barnehager. Som nevnt i kapittel 5.3.1 og 5.3.5 er mesteparten av planområdet angitt som LNFR-område i kommuneplanens arealdel både for Tromsø kommune og Lyngen kommune.
En rekke små bygder ligger spredt langs fjordkanten. Bebyggelsen består av spredte eneboliger, mindre gårdsbruk og fritidsboliger. Folketallet i området er synkende, og flere av bygdene er preget av fraflytting og tomme hus. Dagens vegsystem ligger nært fjorden.
6.2 Kulturminner og kulturmiljø
Det er stort potensial for funn av automatisk freda kulturminner i planområdet. I området er det blant annet definert seks kulturmiljø, jamfør konsekvensutredningen for kulturminner og kulturmiljø for Ullsfjordforbindelsen. Områdene KM1, KM2, K3 og K6 har stor verdi.
Områdene KM 4 og KM 5 har henholdsvis middels til stor verdi og middels verdi.
Kartutsnittet viser blant annet de 6 definerte kulturmiljøene. Kilde: Konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø for Ullsfjordforbindelsen.
6.3 Landskap
Planområdet og området rundt ligger i landskapsregion 32 Fjordbygdene i Nordland og Troms og 36 Høgfjellet i Nordland og Troms, NIBIOs «Nasjonalt referansesystem for landskap – Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner».
Region 32 Fjordbygder i Nordland og Troms er en typisk fjord- og fjellregion der fjordtrauet er det dominerende landskapselementet. Region 36 Høgfjellet i Nordland og Troms er en samleregion for fjellområder med høgalpin karakter, men det er store variasjoner mellom regionene. De mest fremtredende fjelltoppene i området ligger på mellom 1000 - 1500 moh., med Nakkefjellet, Tyttebærtinden og Fornestinden som de mest dominerende. Mellom fjellene ligger dype U-daler og hengende dalbotner.
Strandsonen i området er stort sett smale eller ikke-eksisterende, men med enkelte unntak som rundt Straumen og ved Svensby-Storsteinneset. Sør for Breivikneset deler Ullsfjorden seg i to mindre fjordarmer, Sørfjorden og Kjosen.
En rekke viker og nes gir en myk og buktende strandsone som står i stor kontrast til det omkringliggende alpine fjellandskapet. Strandlinja er variert og stort sett naturlig.
Fiskenæringen er karakteristisk for området og brygger, naust og fiskebåter vitner om et nært forhold til havet og dets ressurser.
Vegetasjonsbildet er svært variert og spenner fra frodige enger og løvskog nede langs fjorden, til gold høyfjellsvegetasjon. Vegetasjonsbeltet strekker seg et par hunder meter opp i fjellsidene. Høyere opp sees bart fjell. Rasvifter og urer løper som grå fingre ned mot fjorden. Kulturbetinget vegetasjon som dyrkamark, tidligere dyrkamark og beiteland preger landskapet nærmest fjorden.
6.4 Friluftsliv
Store deler av planområdet med omland er i aktiv bruk som friluftsområder. Arealene er også kartlagt i henhold til gjeldende metodikk fastsatt av Miljødirektoratet. Som kartutsnittet nedenfor viser er store deler av planområdet kartlagt som svært viktig og viktig friluftsområde.
Utsnitt fra naturbase som viser kartlagte friluftsområder med verdisetting.
6.5 Naturmangfold
Berggrunn, løsmasser og kvartærgeologi
Berggrunnen i planområdet er svært variert, men vestsiden skiller seg ut med et bredt marmorlag i fjellsiden øst for Nakkefjellet. For øvrig er det band av kvartsitt og fylitt. Fra Vindenes og østover er det gabbro. Dette er en hard bergart som gir mindre grobunn for rik plantevekst enn fylitt og skifrige bergarter. Marmoren gir grunnlag for rik flora ved at de lett frigir næringsemner og samtidig bidrar til en høy pH som er gunstig for næringskrevende og basekrevende vegetasjon.
Berggrunnen i planområdet (kilde NGU.no)
På begge sider av Straumen er det mektige breelvavsetninger. For øvrig er det tynne morenelag, samt noe marine avsetninger i strandsonen flere steder.
Løsmasser i planområdet (kilde NGU.no)
Vegetasjon og naturtyper
Plantegeografisk tilhører området den mellomboreale vegetasjonssone. Fra omtrent 100- 200 meter over havet, og opp til tregrensen overtar den nordboreale sone.
Vegetasjonen i området veksler mellom myr, skog og annen fastmark. Det er noe jordbruksareal ved bygdene i Skarmunken, Hjellvika, Jøvika, Jektevika og Storsteinnes. Det er svært lite fjell i dagen i planområdet. Artsmangfoldet på selve myrene er ikke spesielt rikt, med unntak av rikere vegetasjon på områder med rikmyr ved Jøvikdalen, samt noen mindre lommer der næringsrikt/kalkholdig sigevann kommer fram. Slike lommer er det over det meste av planområdet og her finnes mye gulsildre, stjernesildre, kildeskjørbuksurt og artsikt mosesamfunn. Vegetasjonstyper på fastmark er dominert av bjørkeskog (med krekling og skrubbær) og lågurtskog delvis med gråor, samt noe høgstaudeskog (med turt, enghumleblom, mjødurt og skogburkne).
Området ved Sattern er et område som har store verdier. Her er det kartlagt to viktige naturtyper. Det er både helhetlig kulturlandskap og utvalgt naturtype kystlynghei (A-verdi). I tillegg er det strandeng og strandsump (naturtyperegistrering, verdi B) ved Holmen som er landsida mot øst i selve Straumen. Det er flere områder som er påvirket av kalkrikt sigevann, eksempelvis i fjellfoten under Nakkefjellet på Skarmunkensida og ved Jøvikdalen.
6.6 Landbruk
Det drives jordbruk (sauedrift) ved Skarmunken, Jøvika/Jektevika og Storsteinnes. Engarealer slås, mye som leieareal. Det er beiteområde for sau i utmarka, men i varierende grad i bruk i dag. Det er ikke aktivt skogbruk i området.
Viktige jordbruksarealer. Verdikart fra Nibio.
6.7 Reindrift
Planområdet berører tre reinbeitedistrikt; Stuoranjárga/Tromsdalen (heretter Tromsdalen rbd), Ivgoláhku/Lakselvdalen/Lyngsdalen (heretter Lyngsdalen rbd) og Ittunjárga/Rendalen (heretter Ittunjarga rbd). Områder med stor verdi for reindrifta er Nakkedalen, Satteren- Jøvikdalen og Storsteinnes. Deler av Nakkedalen inneholder blant annet flyttlei, trekklei, oppsamlingsområde, kalveområde og samleanlegg, vårbeite og sommerbeite. Hele området Satteren – Jøvikdalen som tidlig vårbeite og kalveområde. Storsteinnes er viktig som vår-, sommer- og høstbeiteland, samt samleområde.
6.8 Nasjonal sykkelrute
Fv. 91 fra Fagernes og til Lyngseidet og ferge til Olderdalen er en del av Nasjonal sykkelrute 1 og Eurovelo rute 1. Dette er nasjonal og internasjonal rute for sykkeltrafikk til og fra Nordkapp. Nasjonal sykkelrute 1 er en del av ett nettverk på 10 nasjonale turistruter for sykkel.
6.9 El-infrastruktur
Planområdet har flere kraftlinjer. Dimensjoneringsklassen Hø2 setter ingen krav til belysning av veg i dagen. Innenfor planområde er det flere høyspentlinjer som det må tas hensyn til. I planområdet er det både 22kV og 132kV- høyspent.
6.10 Trafikkforhold
Dagens fylkesveg 91 er en hovedferdselsåre for blant annet næringstransport. Kartutsnittet nedenfor viser at beregnet streknings-ÅDT i planområdet er på 450-680. Tellepunktene er vist som røde prikker.
Trafikk og tellepunkter. Kilde: Trafikk og samfunnsøkonomisk analyse, mars 2018.
Statistikk viser at trafikken per døgn for fergesambandene Lyngseidet-Olderdalen og Svensby-Breivikeidet har vært økende i perioden 2010-2016. I 2017 er det registret en nedgang, men dette antas å skyldes manglende registering. Trafikken er høyere i sommer månedene på grunn av flere fritids- og feriereiser.