Strategier for tjenesteområdet litteratur og kultur

11 Strategier for tjenesteområdet litteratur og kultur

Mål

Folkebiblioteket setter litteraturen og leseren i sentrum og bidrar til å utvikle språklig og kulturell forståelse.

Lov om folkebibliotek slår fast at folkebiblioteket har som oppgave «å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. (...) Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.»

Folkebiblioteket er en selvstendig kulturarena, formidler av språklige og litterære uttrykksformer og målbærer av grunnleggende fellesverdier og vår nasjonale kulturarv. Folkebibliotek skal formidle et bredt og grenseløst litteraturtilbud med kvalitet. Det skal tilby opplevelser som inspirerer, utvikler og skaper lese- og skriveglede. Folkebiblioteket har en nøkkelrolle i arbeidet med å styrke og formidle norsk skriftkultur og litteratur. Det lokale perspektivet er nødvendig for å øke kunnskapen om den nære kulturen og for å skape identitet og tilhørighet. Folkebiblioteket skal legge vekt på formidling av kulturelt mangfold og legge til rette for en mangfoldig kulturutveksling.

Folkebibliotekene i Troms har et spesielt ansvar for å formidle nordnorsk, samisk og kvensk litteratur, språk og kultur. De tre nordnorske fylkesbibliotekene utarbeidet i 2016 en Strategi for nordnorsk litteratur på vegne av Landsdelsrådet for kultur i Nord-Norge. Målet for strategien er å styrke produksjon og formidling av nordnorsk litteratur.

Sametingets redegjørelse om samisk litteratur ble sendt på høring høsten 2016. Sametingets mål er å utforme et helhetlig politisk redskap som leder til et best mulig eksistensgrunnlag for samisk litteratur de neste årene. Folkebibliotekene skal støtte opp om arbeidet med formidling av samisk litteratur. Samisk bibliotektjeneste i Troms er en del av fylkesbiblioteket. Tjenesten har egen nettside og nyhetsbrev hvor nytt materiale gjøres kjent gjennom omtaler.

Det er i gang nye initiativ for å fremme kvensk språk, kultur og litteratur. Den kvenske bibliotektjenesten i Troms skal videreutvikles. Å utvikle gode kvenske bibliotektjenester forutsetter samarbeid med Finnmark fylkesbibliotek.

11.1 Å være en leser

Hver bok har sin leser. Folkebiblioteket kan hjelpe til med at leseren og boken finner hverandre, ved å introdusere og formidle det uventede, det smale, og både bredde og dybde. Lesing handler om språklig utvikling og er grunnleggende for mestring i det samfunnet vi lever i. Når man bruker fantasien sin og får hjelp til å oppleve nye og spennende tekster får man en drivkraft til å knekke lesekoden og lærer seg å lese lengere sammenhengende tekster. Dermed har man funnet en vei inn i litteraturens verden.

Folkebibliotekene skal stimulere til leseglede, åpne opp for nye lesealternativer og friste leserne til å utvide lesevanene sine. Leserne må ha tilgang til et bredt, mangfoldig og relevant kvalitetsutvalg av litteratur for å bli gode lesere. Folkebiblioteket skal tilby brukerne muligheter til å dele leseopplevelsene sine, skape fellesskap rundt lesing og litteratur og gi mangfoldige kulturopplevelser. Folkebibliotekene fremmer lesing gjennom sine samlinger, sin kompetanse, fokus på utvikling av litteraturarenaen og bred formidling på ulike plattformer. Stimulering til økt leselyst og leseglede er en viktig oppgave for folkebibliotekene og en oppgave som gir mening for folk. Å utvikle seg som leser gir gode virkninger på mange områder i et menneskes liv og er derfor et viktig utviklingsarbeid.

Lesing kan være utfordrende, også for mange voksne. Biblioteket kan gjøre en forskjell og stimulere til at man får lyst til å lese. Gjennom gleden ved å lese og opplevelsen av en god tekst finner leseren sin egen «leseidentitet», alene eller sammen med andre. Dette er i kjerna av det folkebibliotekene skal drive med og de skal ha litteraturen og kulturen med seg i alt de gjør. Folkebibliotekene skal være partnere for læring, lesing og refleksjon.

Gode leseferdigheter er avgjørende for mestring både i skole og på andre arenaer. Det legger grunnlaget for et samfunnsengasjert og reflektert menneske. De som leser mye har lettere for å sette seg inn i andres situasjon. ¹³ Det er en sammenheng mellom lesning og dannelse og ferdigheter som sympati og empati. Lesing av felles tekster og samtale om dem kan hjelpe den enkelte, men også skape forståelse og felleskap mellom mennesker.

Litteraturproduksjonene i «Den kulturelle skolesekken» (DKS) skal fremme lesing og leselyst. Gjennom forfatterbesøk, verksteder og fortellerforestillinger får elevene et møte med litteraturen og folkene bak den. Slike møter kan vise at litteratur og lesing kan inneholde store opplevelser.

Leseundersøkelser (PIRLS) viser at det har stor betydning for leseferdighetene at elevene liker å lese, leser på fritiden og har et godt selvbilde som lesere.

Folkebibliotekene må i sitt lesefremmende og språkutviklende arbeide tilby aktiviteter som støtter opp om forståelse, bruk og refleksjon rundt tekst. Lesefremmende aktiviteter kan være et middel for å nå egne mål, utvikle sine kunnskaper og sitt potensiale og for å kunne være en deltaker i samfunnet.

11.2 Tilgang til litteratur

For å oppleve litteratur, må man ha tilgang til ny og oppdatert litteratur av kvalitet. Det må være et kontinuerlig fokus på å tilfredsstille folkebiblioteklovens krav om «kvalitet, allsidighet og aktualitet». De enkelte kommunene må ha tilstrekkelige ressurser for å kunne tilby et bredt litteraturtilbud.

Dette betyr et innkjøpsbudsjett til bøker og annet materiale. Det er viktig med en felles satsing på dette, blant annet ved å hente ut storfordeler samlet for fylket og se samlingene mer i helhet, for på den måten hente ut mest mulig av de samlede ressursene. Kulturfondordningene dekker mye, men i tillegg er det ønskelig å dele på samlinger og mer samhandling innen samlingsutvikling regionalt.

Universitetsbiblioteket ved UiT har samlinger med skjønnlitteratur på originalspråket som folkebibliotekene gjøres oppmerksom på, disse er tilgjengelig via fjernlån.

11.3 Formidling i folkebiblioteket

Formidling vektlegges i folkebibliotekloven ved at virksomheten skal være utadrettet og at tilbudene skal gjøres kjent. Åpne arrangement og andre aktiviteter fungerer som trekkplaster og stimulerer til at folk opplyses om hva man kan gjøre på folkebiblioteket og forvente av sitt lokale folkebibliotek, at de blir interessert, deler og deltar. Ulike aktiviteter genererer ofte til andre aktiviteter og arrangementer, samarbeid avler samarbeid og publikum kan bli bidragsytere og medskapere.

Prosjektet Folkebibliotek som litteraturhus, ledet av fylkesbiblioteket, har arbeidet både med formidling og lagt til rette for møteplasser for samtale og debatt. Litteraturformidling og foredrag har vært enkelt å arrangere, fordi det er lett å tilegne seg arrangørkompetanse på området. Uten samarbeidsparter kan det likevel være krevende for folkebibliotekene å lage arrangementer. Felles informasjons- og markedsføringsmateriell sikrer en viss kvalitet og gir de bibliotekansatte mer tid til tilrettelegging og lokalt samarbeid om arrangementer.

Folkebibliotekene skal gjøre kjent for sine brukere hvilke digitale ressurser og fysiske medier som er tilgjengelige. Formidlingen av disse må ses i sammenheng. Digitale ressurser omfatter blant annet e bøker, film, databaser og Nasjonalbibliotekets nettsted Bokhylla.no. Bibliotekene må ha kunnskap om hvor og hvordan de kan finne etterspurt og kvalitetssikret informasjon til enhver tid, både på nettet og i fysiske medier, og hvordan gjøre disse tilgjengelig for sine brukere. Kunnskap om hvordan bibliotekets tjenester og medier kan formidles og om innholdet i mediene må inngå som en del av folkebibliotekenes faglighet i forhold til å gjøre disse tilgjengelige for brukerne. Det må fokuseres på hvordan felles samlinger utnyttes og formidles best mulig. Økt kunnskap vil stimulere til økt formidling av digitale ressurser. Ved økt bevissthet rundt hvordan løsningene fungerer er de lettere å formidle, også fysisk i bibliotekrommet.

Det er behov for kompetanse innen formidling. Det kan oppnås både gjennom å bygge opp ett fellesskap rundt formidlingstiltak og gjennom å tilby kurs og seminarer med tema rettet mot ulike målgrupper og temaer. For eksempel trengs kunnskap om hvordan formidle for mennesker med spesielle behov, til barn- og ungdom og til folk med annen kulturbakgrunn. Formidlingsarbeid krever også tilpassede bibliotekrom og utvikling av nye konsepter og tilbud. Det er også viktig og stadig søke og ta initiativ til nye partnerskap i formidlingsarbeidet.