Regional bibliotekplan for Troms 2017-2028

9.1 Samhandling

Bibliotektjenester er et kommunalt ansvar og må organiseres til beste for befolkningen. Bibliotekene er i stadig utvikling og nye roller gjør at man trenger ny og oppdatert kompetanse på forskjellige områder. Jo mindre enhet, jo mer vil enheten være avhengig av å få del i faglighet, samlinger, tjenester og tilrettelegging fra andre for å sikre at de klarer å levere slik folkebibliotekloven krever. Fylkesbiblioteket skal bidra til utjamning, som tilrettelegger, koordinator og tjenesteyter og gjennom rådgivning, veiledning og kompetansetiltak. Kommunen har som bibliotekeier ansvar for å utarbeide retningslinjer for bibliotekdriften. Dette er et arbeid som kan gjøres i fellesskap i fylket gjennom fellesløsninger, samarbeidsavtaler og fastsatte standarder for tjenestenivå.

Likeverdig samhandling og deling av faglighet og flere fellestjenester kan være løsning på en del av ressursproblematikken. Alle kommunene bør tilby minst ei 100% stilling til bibliotektjenesten.

Faglig godt funderte bibliotektjenester er avhengig av samarbeid med Universitetsbiblioteket ved UIT Norges arktiske universitet, når det gjelder utvikling av fellesprosjekter, samlinger og kompetanse.

Det er ønskelig å samhandle med Nasjonalbiblioteket om å gjennomføre nasjonal og regional bibliotekpolitikk.

9.1.1 Felles organisering

Folkebiblioteklovens krav om «kvalitet, aktualitet og allsidighet» utløser behov for samarbeid. Det er en kjensgjerning at ikke alle folkebibliotek greier å være selvforsynt med alle tjenester og derfor må det avklares hvordan bibliotekvirksomheten kan organiseres på en god måte på regionnivå. Godt samarbeid forutsetter gjensidige forpliktelser og uttalte forventninger. I løpet av planperioden er det viktig å avklare i hvor stor grad det er mulig å etablere forpliktende samarbeid, og hvilke bibliotektjenester som kan løses i fellesskap og avtalefestes.

Gjennom et bevisst arbeid med å løse utfordringer i fellesskap har man i de regionale samarbeidene i Troms allerede oppnådd mange gode resultater og gitt befolkningen nye tjenester og opplevelser.

Det er ønskelig å styrke de regionale samarbeidene, for å utvikle enda sterkere fagmiljø og fellesstrukturer.

Arbeidet med å finne en god organisering og utvikle formaliserte samarbeidsløsninger innebærer å avklare oppgave- og arbeidsfordelinger, felles standarder og retningslinjer, eventuelle ansvarsbibliotek og felles planlegging som oppfølging av bibliotekplanen.

Det er ønskelig at det utvikles ett sett av minstestandarder som angir forventning om et visst nivå på bibliotektjenestene. Disse må harmonere med lovpålagte krav. Med minstestandard menes en kvalitetsanbefaling som er i samsvar med samfunnsoppdraget og som beskriver hva som er god kvalitet på en tjeneste og hva kommunen må gjøre for å oppfylle kravene. Dette er ment å være et verktøy til bruk i bibliotekutviklingen, for bibliotekeiere, ledere og ansatte.

9.1.2 Fellestjenester og litteraturforsyning

Det mest sentrale virkemiddelet for folkebibliotekenes samfunnsoppdrag om å «... fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet ...» er å formidle og stille til disposisjon «... bøker og andre medier» for alle som bor i landet.

Folkebibliotekene blir i praksis satt under konstant press mellom forventninger til umiddelbar tilgang til bestselgerne og kravet til bredde og dybde i et tilbud som skal være noe for alle. Folkebiblioteket skal sørge for at alternativer og et breiere tilbud av både skjønn- og faglitteratur blir gjort kjent og formidlet aktivt. Samtidig skal det legges vekt på at alle kan nyttiggjøre seg folkebibliotekets tilbud, uavhengig av alder, funksjonsnivå og språk.

Kulturrådet administrerer innkjøpsordningene for litteratur. De innkjøpte titlene blir formidlet til bibliotek over heile landet. Dette er av stor verdi og gjør at folkebibliotekene tilføres kvalitetslitteratur og at bredden av tilbudet opprettholdes. Alle folkebibliotek må fortsette åta imot og formidle denne litteraturen.

Folkebibliotekene er ifølge Lov om folkebibliotek ledd i et nasjonalt biblioteksystem og er pålagt å følge felles regler for lånesamarbeid. Folkebibliotekenes oppdrag er utfordrende, særlig for små enheter som selvfølgelig er helt avhengig av å være del av et større nettverk for å kunne tilfredsstille disse forventningene. I forarbeidet til siste lovendring ble lånesamarbeidet beskrevet som «... selve ryggraden i et velfungerende biblioteknettverk ...». Det er som deltaker i et felles nettverk det er mulig for folkebibliotekene å tilby«- ... all verdens kunnskap og kultur til alle».

Troms fylkesbibliotek har i samsvar med Lov om folkebibliotek et samarbeid med Tromsø bibliotek og byarkiv. Dette bidrar til utjevning mellom kommunene i fylket, og til at bibliotektilbudet befolkninga får tilgang til blir mest mulig likt, uavhengig av bostedskommune. For å sikre utjevning må fylkesbiblioteket i Troms fortsatt ha et ansvar for litteraturforsyninga i fylket.

Flere fag- og forskningsbiblioteker kjøper nå kun digitale utgaver. Fjernlån av digital litteratur til brukere som ikke er registrerte studenter, er begrenset av vilkårene som er satt av leverandørene, og lovverket. I praksis er tilgangen til faglitteratur og oppdatert kunnskap blitt begrenset av økt digitalisering i stedet for mer tilgjengelig. Større kompleksitet og begrensning i tilgang krever spesialkompetanse hos bibliotekaren, gjør det uoversiktlig og bidrar til at den digitaliserte faglitteraturen blir lite etterspurt og brukt.

E-bøker og andre digitale ressurser kommer til å bli en enda større del av tilbudet i folkebibliotekene, men det er ikke utviklet en felles politikk på deling av disse, og de inngår i liten grad i lånesamarbeid mellom folkebibliotekene. E-bøker har betydelige fordeler i lånesammenheng. For det første er de like tilgjengelig for alle, uansett bosted. De kan lastes ned og brukes uten nettilgang på flere plattformer. E-bøker er enkle å håndtere med tanke på produksjon, transport og kassering. Tilbudet på e-bøker og andre digitale ressurser må utvikles.

Fylkesbiblioteket bidrar til innkjøp av bøker og e-bøker i samarbeid med Tromsø bibliotek og byarkiv og kjøper tilgang til digitale ressurser. Harstad bibliotek har fylkesansvar for innkjøp og utlån av musikk (cd, noter, bøker) med eget budsjett og Samisk bibliotektjeneste har ansvar for innkjøp og utlån av samiske medier.

Det skjer store endringer i musikkbransjen med tanke på bruk og distribusjon og dette påvirker musikkbibliotektjenesten. Musikksamlingen ved Harstad bibliotek er pr 2015 lite brukt. Ordningen må videreutvikles for å være relevant og utnytte sitt potensiale, spesielt med større vekt på formidling, kunnskapsdeling og alternativ bruk av samlingen.

Fylkesbiblioteket vil bidra til at det samlede litteraturtilbudet i folkebibliotekene i Troms blir best mulig og at de tilgjengelige ressursene blir utnyttet effektivt. Hvordan det kan oppnås best mulig tilgang til medier, både fysiske og digitale, må evalueres jevnlig i takt med endringer i mediepolitikk og digital tilgang. Det samme gjelder kompetanse om medieforsyning og -forvaltning.

Det er ei målsetting at folkebibliotekene skal utvikles til å bli fagbibliotek for sine lokalsamfunn. For å gjøre bibliotekene i stand til å bli leverandør av fagbibliotektjenester lokalt må det utvikles kompetanse, standard for tjenestenivå, rutiner for tjenesten og samarbeid både om samlinger og om kompetanse. Dette skal utvikles i planperioden og er avhengig av samarbeid med Universitetsbiblioteket ved UIT Norges arktiske universitet.

Studenter på desentraliserte studier er en stor brukergruppe i folkebibliotekene. Studenter har tilgang til fag- og forskningsbibliotekenes digitale materiale, men mange studenter i Troms bestiller likevel bibliotektjenester via sitt lokale folkebibliotek. En tilfredsstillende tilgang til faglitteratur og 

oppdatert kunnskap kan bare løses i samarbeid med fagbibliotekene. I Troms er dette avhengig av et nært samarbeid mellom folkebibliotek og UIT Norges arktiske universitet. Universitetsbiblioteket ved UIT har vært et foregangsmiljø for å sikre offentlig tilgang til vitenskapelig produksjon gjennom arbeid med såkalt Open Access. Det er viktig at dette arbeidet videreføres.

Samlingsutvikling er en sentral del i samlingsforvaltningen og må jobbes med kontinuerlig. Et større mangfold og et velfungerende system kan gi en bedre utnyttelse av det samlede medietilbudet i fylket, men det krever planlegging, koordinering og retningslinjer.

 

9.2 Kompetanseutvikling

Personalets kompetanse er den viktigste faktoren for å kunne tilby en kvalitetsmessig, forsvarlig bibliotektjeneste. Revisjon av Lov om folkebibliotek understreket at det er viktig å se kravet til kompetanse i sammenheng med lovens formålsparagraf.

Det er grunnleggende at det finnes lederkompetanse i folkebibliotekene. I en startfase vil det være nødvendig å satse på lederutvikling. En biblioteksjef må ha et helhetlig blikk for virksomheten, være initiativrik og offensiv for å gjøre folkebiblioteket synlig som ressurs i kommunen. For å klare dette trengs kunnskap om hva som kreves for å oppnå samfunnsoppdraget. En leder trenger gode verktøy for styring og planlegging og klare mål og planer som regelmessig tas opp til vurdering. Det er viktig at man som leder av et bibliotek har god dialog med kommuneledelsen. Bibliotektjenestene er i stadig endring og en biblioteksjef må ha fokus på å skape en lærende organisasjon og å gi ansatte utviklingsmuligheter. Biblioteket må aktivt arbeide med involvering av brukere og aktører og skape gode prosesser som styrker folkebibliotekets posisjon i lokalsamfunnet.

Folkebiblioteket må ha kompetente ansatte, som er endringsdyktige, trygge og sikre på sin rolle og som tar ansvar for å løse samfunnsoppdraget på en god måte. Det er i kommunene befolkninga møter bibliotekets tjenester, og det er i kommunene kompetansen blir synlig. Kommunene må legge til rette for at de ansatte får mulighet til å øke kompetansen og bruke sitt potensial.

Fylkesbiblioteket må utvikle rutiner for å ta imot og involvere nye biblioteksjefer i bibliotekfellesskapet i fylket. Hospitering mellom folkebibliotek kan også være en god metode for å inspirere til utvikling og utveksle erfaringer og kompetanse.

Fylkesbiblioteket skal tilby kurs og seminarer med tema fra tjenesteområdene, utviklet i nær dialog med kommunene og tilpasset deres behov. Sentrale områder for kompetanseheving er blant annet ledelse, kunnskapsgjenfinning, samlingsutvikling, digitale verktøy, formidling, arrangørkompetanse og flerkulturell forståelse.

 

9.3 Synliggjøring

Folkebibliotekenes muligheter i samfunnet må gjøres synlig. Det må arbeides med markedsføring på flere nivåer, både folkebibliotekene imellom, til administrativ og politisk ledelse i kommunene, utad til befolkningen og direkte rettet mot ulike samfunns- og interessegrupper. Særlig to perspektiver er viktig i synliggjøringen av folkebibliotekets rolle. Det ene er at folkebibliotek har en kvalitet i seg selv, for alle enkeltmennesker, ved at det er et åpent og tilgjengelig sted hvor alle skal finne noe som de interesserer seg for og hvor man kan vokse som samfunnsborger og menneske. I tillegg må det synliggjøres for kommuneledelsen og andre interessegrupper kvaliteten ved folkebiblioteket at det er et virkemiddel for å oppnå mål. I kommunene gjelder det å se hvordan folkebiblioteket kan bidra i andre tjenester som for eksempel skole-, helse- og kulturfeltet.

Man må vise hvordan folkebiblioteket kan ta en større rolle i arbeidet med å styrke befolkningens bolyst, kompetanse og egenverdi. Det må være tydelig hva folkebibliotekene har å tilby og hva befolkningen kan forvente av folkebiblioteket. Lokale politikere må gjøres oppmerksom på hva folkebibliotekets betydning for befolkningen. Dokumentasjon, statistikk, kunnskap og tydelighet om samfunnsoppdraget er viktig å signalisere når man vil bli lyttet til av beslutningstakere, og når det skal stakes ut mål og retning for den kommunale bibliotektjenesten. Man må invitere seg med på det rette tidspunktet, når man vil ha bibliotek på den politiske dagsorden og når beslutninger skal tas.

Brukerne må vite hva de kan forvente av folkebiblioteket. Det er viktig at barn og unge også føler at de kan medvirke til å skape sitt bibliotek. Økt dialog og synliggjøring av folkebiblioteket lokalt vil skape en mer aktiv deltakelse og føre til at brukerne forstår at de kan være med å påvirke og ha forventninger til sitt lokale bibliotek. Gode og brukervennlig nettsider er også viktig i markedsføringen av bibliotektjenestene. Synliggjøring må være en del av alle satsinger, det vil si at man må ha en kommunikasjonsplan som forteller hvordan man har tenkt å markedsføre satsingen.