Regional bibliotekplan for Troms 2017-2028

10.1 Tilgang til kunnskapskilder

Begrepene folkeopplysning og livslang læring handler om tilgang til et kunnskapsunivers og om å gi alle mennesker mulighet til å vokse ut fra sine egne forutsetninger. På folkebiblioteket skal alle kunne øke sin kunnskap om verden. Folkebiblioteket må gi tilgang til faglitteratur og andre kunnskapskilder som speiler samtida og gir oppdatert kunnskap til alle brukergrupper og innenfor et bredt felt. Det lovfestede kravet om kvalitet, aktualitet og allsidighet er en forutsetning. Samlingene i fylket må ses i sammenheng og det må bygges opp en struktur for utveksling og kompetanseheving for alle. Det må utvikles kompetanse rundt veiledning og fokuseres på å utvikle gode referansebibliotekarer, «guider inn til kunnskapen».

10.2 Språk og leseutvikling

Folkebiblioteket kan spille en viktig rolle i folks liv, blant annet ved å bidra i språkopplæring og inspirere til økt leseferdighet. De som leser bøker ofte har større sannsynlighet for å befinne seg på de høyeste leseferdighetsnivåene sammenlignet med de som ikke leser bøker. De som er i arbeid er bedre lesere enn de som av ulike grunner er utenfor arbeidsmarkedet. Folkebiblioteket kan være et nøytralt møte- og lærested for de som sliter med skolegang.

Hvor langt barna har kommet i leseutviklingen når de begynner på skolen, har en klar sammenheng med hvordan lesemiljøet er i barnas hjem fra de er små. Gode leseferdigheter er avgjørende for mestring både i skole og på andre arenaer. Bibliotektilbud til barn har betydning for barns tilgang til litteratur og lesing. Det er viktig å stimulere til at barn blir lest for både hjemme, i barnehagen, på skolen og på folkebiblioteket. Aktuell og spennende kvalitetslitteratur må være tilgjengelig der barna er, i barnehagen, i SFO og i klasserom, på skolebibliotek og på bokbussen.

Det er en sammenheng mellom helse og leseferdigheter. Voksne med svake leseferdigheter opplever at de har dårligere helse enn det voksne med tilfredsstillende leseferdigheter gjør. Det ser ut til at enkelte går glipp av viktig informasjon fordi de er svake lesere. Folkebibliotekene må være bevisst på denne sammenhengen.

Folkebiblioteket er kunnskaps- og læringsarenaer for barn og unge. Folkebiblioteket er en ressurs for skole og barnehage, samarbeid mellom folke- og skolebiblioteket gir store ringvirkninger.

Folkebibliotekene har en selvstendig rolle og en egenverdi som en tilleggsarena til skolen som understøtter og inspirerer til barn og unges læring. Folkebibliotekene er viktige samarbeidspartnere og selvstendige aktører i arbeidet for å styrke leseopplæringa i samarbeid med skolene, PPT og andre som har dette oppdraget. Folkebiblioteket er også en viktig aktør i utvikling av skolebibliotektjenester. Det er nødvendig å ha et godt tilbud innenfor faglitteratur for barn og unge, kunnskapsaktørrollen må også være tilpasset dem.

10.3 Folkebiblioteket som kunnskapsaktør

Det må forventes at folk har faglige behov uansett hvor de bor i fylket og alle folkebibliotek må ta oppgaven med å være arenaer for læring. Det må utarbeides rutiner og veiledere om hvordan man legger til rette for ulike brukergrupper innenfor læring. For den enkelte som søker faglig oppdatering eller studerer på egen hånd, for studenter og for det lokale arbeidsliv.

Tilfanget av digitalt materiale er både uoversiktlig og krevende å holde seg oppdatert på. Omfanget øker og frie dokumenter gjøres tilgjengelige i fulltekst gjennom Open Access (OA). Tilbudet av studier som ikke krever tilknytning til en studieinstitusjon forventes å øke i forbindelse med at flere kurs gjøres gratis tilgjengelige via MOOC (Massive Open Online Courses). Disse studentene har også behov for bibliotektjenester. Dette stiller store krav til folkebibliotekenes faglighet i forhold til referanse, søk og tilgjengelighet, og veiledningen ved forskjellige typer informasjonsbehov.

Folkebibliotekene har behov for kunnskap om kilder for referanse og søking, om rutiner og regler for fjernlån og lånerinitiert innlån og hvordan faglitteraturen kan forvaltes og gjøres tilgjengelig. Det er behov for kontinuerlig oppdatering både på kjente områder og i forhold til nye tema. Det er viktig å samarbeide med UiT Norges arktiske universitet og avklare grenseoppgangene mellom folkebibliotekenes og Universitetsbibliotekets tjenester til desentraliserte studenter. Samhandling krever kjøreregler, avklart rollefordeling og kompetanse.

Informasjonsvirkeligheten i dag er krevende for alle og de som skal i gang med studier trenger støtte for å håndtere dette på en god måte. For å kunne være gode veiledere, utvikle seg som referansebibliotekarer og tilrettelegge for læring trenger de ansatte i folkebibliotekene i Troms kunnskap om informasjonskompetanse med vekt på læring, akademisk dannelse og kritisk tenkning.

10.4 Økt digital kompetanse

I St. meld.27 (2015-2016) Digital agenda for Norge trekkes folkebibliotekene fram som viktige i den nasjonale satsingen for å øke digital kompetanse i befolkningen:

«Digital deltakelse og kompetanse i befolkningen er en viktig forutsetning for økt verdiskaping og vekst i samfunnet. For å unngå digitale skiller i befolkningen, mener regjeringen at alle kommuner bør ha et veiledningstilbud til innbyggere som har behov for hjelp til digital deltakelse. (...) Gitt at alle kommuner er pålagt å ha et folkebibliotek er det nærliggende å tenke at folkebiblioteket kan spille en sentral rolle i et slikt utvidet publikumstilbud i kommunen. Folkebiblioteket er et etablert og gratis lavterskeltilbud med godt omdømme og god faglig kvalitet. Folkebibliotekenes beliggenhet er dessuten allmenkjent i befolkningen.» (s. 117)

Digidel er et program som skal styrke samarbeidet og øke innsatsen som i dag gjøres av ulike offentlige virksomheter, IKT-næringen og frivillige organisasjoner på området digital kompetanse og deltakelse. Programmet tilbyr opplæringsmateriell og arenaer for erfaringsutveksling og kunnskapsheving for instruktører og kursledere som driver med undervisning innen digital kompetanse. KS og Kommunaldepartementet har undertegnet en intensjonsavtale om utvikling av et kommunalt veiledningstilbud for økt digital kompetanse. Målet er blant annet å gjøre tjenestene enklere og mer tilgjengelige for innbyggerne. Her kan folkebibliotekene være gode arenaer.

For å kunne bidra i arbeidet med å øke befolkningens digitale kompetanse trenger folkebibliotekene oppgradering og opplæring. Det trengs en revitalisering av studiebibliotek i fylket og en oppgradering av læringsarenaene og lyd/bildestudioene. Dette vil kreve ekstern finansiering.

Troms fylke er i gang med å utvikle en strategi gjennom prosjektet Digital næringsutvikling hvor målet er å styrke det digitale Troms og skape nye arbeidsplasser. Det skal blant annet utnevnes 500«digitale entreprenører», det vil si personer i Troms har utmerket seg med ideer, tanker og initiativ omkring vår digitale fremtid. Folkebiblioteket kan knytte kontakt med digitale ambassadører som utpekes i de respektive kommunene og lage arrangementer rundt de satsingene prosjektet vil ha fremover. Fylkesbiblioteket er involvert som diskusjonspartner og vil fortsette samarbeidet med prosjektledelsen for å vise hvordan folkebibliotekene i fylket kan fungere samarbeidspartnere i ulike kommende satsinger.

10.5 Biblioteket som læringsarena

Folkebibliotekene kan bidra i kommunens kompetansearbeid gjennom å være en relevant kompetanseaktør på mange områder tilpasset sitt lokalsamfunn. Her vil det være stor forskjell på små og store bibliotek, og hva man kan tilby ut fra kommunens størrelse og kompetansebehov. Organisering, kapasitet og bredde vil variere. Folkebibliotekene spiller en rolle for utdanningsfeltet, og skal samarbeide med lokale studietilbydere og UiT Norges arktiske Universitet. Folkebiblioteket skal være en kunnskapsleverandør for alle under utdanning uansett tilknytning til institusjon eller ikke, for privatister og for alle som er kunnskapssøkende i sin fritid eller arbeidssituasjon.

Folkebiblioteket har en rolle som tilrettelegger for studenter som tar høyere utdanning og etterutdanning. Det har vært jobbet med kompetansearbeid i Troms i en årrekke. Folkebibliotekets formidling av faglitteratur til studenter og fagmiljøer forutsetter at folkebibliotekene inngår i et nettverk med større bibliotek, inkludert fag- og forskningsbibliotek. Det er viktig å utvikle folkebibliotekene til å være kvalitetssikra kunnskapsleverandører i samarbeid med blant annet Universitetsbiblioteket ved UiT.

Folkebibliotekene kan samhandle med regionale studietilbydere og de som tilbyr desentraliserte studier for å utvikle gode bibliotektjenester for studentene. Ved å vise mulighetene som et godt studiebibliotek kan tilføre som støttespiller og tilrettelegger i gjennomføringen kan de stimulere til at folk velger åta utdanning. På den måten kan folkebibliotekene være bidragsyter i arbeidet med å skaffe nødvendig kompetanse til regionen.

Folkebibliotek kan også være en bidragsyter til lokalt arbeidsliv, både offentlig sektor og næringsliv. Folkebiblioteksektorens potensial som kunnskapspartner for næringslivet skal undersøkes og utprøves i planperioden.

I Troms skal folkebibliotekene være samarbeidspart og bibliotekfaglig veileder for grunnskole og barnehage. Folkebibliotekene skal også samarbeide med videregående skole.