7 Status og utfordringer
Fakta
Utgiftene til innkjøp av bøker og andre medier til folkebibliotek i Troms ble redusert etter 2010. De siste par årene hartrenden snudd noe, men i 2014 hadde likevel over halvparten av kommunene mindre til innkjøp av bøker og andre medier pr. innbygger enn de hadde i 2010.
Omkring halvparten av folkebibliotekene i fylket har mindre enn ett årsverk til bibliotektjenester.
Det er utfordrende å tilby bredden av folkebibliotekets lovpålagte tjenester innenfor så små ressurser.
Biblioteksektoren i Troms består av folkebibliotek, skolebibliotek i grunnskole og videregående skole og Universitetsbiblioteket ved UiT Norges arktiske universitet, som i Troms har campus i Tromsø og Harstad.
Den reviderte loven om folkebibliotek setter større krav til folkebibliotekenes aktive formidlingsrolle og rolle som uavhengig arena for offentlig samtale og debatt.
Utfordringene knyttet til inkludering, integrering og det flerkulturelle samfunnet øker. Utviklingen innenfor sosiale medier endrer kommunikasjonsmåter og delingskulturer vokser. Brukerne skal involveres, og det utvikles stadig nye konsepter med brukerstyrte aktiviteter.
Brukernes behov for informasjon og opplevelser, skal dekkes både smalt og bredt, på flere språk og mange plattformer. Det skal være gratis tilgang til litteratur, uansett medieform.
Knappe ressurser, økte og nye krav til kompetanse og begrensinger i tilgangen til digitale kunnskapskilder gjør
det vanskelig for kommunene å møte utfordringene. Alle bibliotek er del av et felles nettverk. prinsippet betyr det at tilgangen til litteratur er lik for alle uavhengig av bosted. Endringer i samfunnet og teknologien påvirker alle typer bibliotek og deres arbeid. Den digitale utviklingen har endret forutsetningene for lånesamarbeid og litteraturforsyning. Dette er til hinder for tilgang til spesielt faglitteratur, hvor nye rammebetingelser, betalingsløsninger og «murer» påvirker bibliotekenes mulighet til å gjøre sine samlinger tilgjengelig for alle. I Troms må dette løses i samarbeid mellom fylkesbiblioteket, folkebibliotekene og Universitetsbiblioteket ved UiT så langt det lar seg gjøre.
Folkebiblioteket har et potensial til å fylle rollen som lokal kunnskapsaktør og fagbibliotek for lokalsamfunnet. Med dette menes en leverandør av fagbibliotektjenester lokalt i samarbeid med Universitetsbiblioteket og andre kunnskapstilbydere. På samme måte som studenter har både menigmann og fagfolk i offentlig og privat virksomhet behov for faglitteratur og kvalitetssikret informasjon. Mens befolkninga og næringsliv i større sentra kan oppsøke nærmeste fagbibliotek for å få faglitteratur og informasjon i digital form, er dette ikke like lett i distriktene.
I forslaget til Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater understrekes det at umiddelbar og fri tilgang til forskningspublikasjoner for alle vil gi store gevinster og bidra til å bygge kunnskapssamfunnet. Ansatte i offentlig forvaltning, helsepersonell, lærere, journalister og en rekke andre yrkesgrupper vil dra nytte av enklere, raskere og gratis tilgang til kunnskap. Disse yrkesgruppene har ikke alltid tilgang til digitale publikasjoner ved universitet, høgskoler og andre forskningsinstitusjoner. Folkebibliotekene er derfor stedet mange oppsøker for å få tilgang til slik litteratur. Desentralisert utdanning på høyskole og universitetsnivå er viktig for å skaffe kompetanse til distriktene. På nasjonalt nivå bruker 40% av de som tar desentralisert utdanning folkebibliotek i forbindelse med studier. Det antas at andelen er høyere i Nord-Troms og Midt-Troms der dette er en prioritert oppgave, og hvor samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og folkebibliotekene er formalisert.
Både bruken av folkebibliotekene i Troms og utlån av bøker til barn ligger over landsgjennomsnittet. Dette er resultat av ei bevisst satsing. Flere kommuner har gjennomført utviklingstiltak i samarbeid mellom folkebibliotek og oppvekstsektor retta mot barn og lesing. De aller fleste kommuner med bokbuss har høyt bokutlån til barn. Bokbuss har vist seg å være det enkelttiltaket som enklest bidrar til at flere barn leser mer og dermed blir bedre lesere. Midt-Troms mangler bokbusstilbud og dette vil bli utredet. E-bøker har et stort potensial, men foreløpig er tilbudet svært begrenset. Utlånet ave bøker har vokst siden oppstarten i mars 2013. Sju av åtte e-boklån i folkebibliotekene er til voksne.
Utlånet ave-bøker er fortsatt lavt. De samme kommunene som har et visst utlån ave-bøker har også stor aktivitet på andre områder. Avtalene man har hatt om tilførsel ave-bøker for folkebibliotek er nå utgått, og det er i skrivende stund uklart hvordan dette vil løses fremover.
Folkebibliotekenes tilbud er avhengig av kommunal økonomi. Kulturutredninga (NOU 2013:4) omtaler folkebibliotek som del av den kulturelle grunnmuren som er blitt systematisk underfinansiert over tid. Dette har også vært tilfelle i Troms. Folkebibliotekenes brede samfunnsoppdrag blir sjelden sett i budsjettvurderinger. Det er utfordrende å få synliggjort hele bibliotektjenesten når beslutninger skal tas i økonomisk budsjettlegging. Mens den kulturelle delen ofte legges vekt på, mangler ofte forståelsen for folkebibliotekets rolle som møtested, læringsarena og kompetanseaktør.
I Troms har det vært gjennomført utstrakt utviklingsarbeid i folkebibliotekene til tross for begrensede kommunale ressurser. I hovedsak er dette finansiert av eksterne, midlertidige prosjekt- og utviklingsmidler. Dette er en krevende og ikke bærekraftig arbeidsform over tid. Det er et mål at basistjenestene i folkebiblioteket blir mer solid og bærekraftig og mindre avhengig av eksterne midler.
Alle som bor i landet skal ha en likeverdig tilgang til bibliotektjenester. Det er grunnleggende viktig at man har tilgang til den kompetansen og de ressursene som trengs for å kunne tilby gode bibliotektjenester. Det er store variasjoner fra kommune til kommune i hvor stor grad man klarer å løse samfunnsoppdraget. Dette har også vært understreket fra nasjonalt hold og myndighetenes føringer er klare. Utfordringen med små enheter påpekes i alle styringsdokumenter. I høringsnotatet med forslag til endringer i Lov om folkebibliotek beskrives biblioteklandskapet i Norge som «fragmentert og sammensatt». Oppdraget er større enn det de fleste kommunene klarer å løse alene og det er et gap mellom de nasjonale målsettingene om hva som skal leveres og det som blir levert.
Kommunen kan organisere sine bibliotektjenester på den måten den selv finner mest hensiktsmessig. Det betyr i praksis at man kan tenke alternative samarbeidsformer, både med andre kommuner, fylkeskommuner og stat. Samarbeid mellom folkebibliotek trekkes fram som særlig positivt, både med hensyn til organisering og spesifikke tjenester. Særlig for små enheter er det viktig å se på mulige fellesløsninger og samarbeid over kommunegrenser for å skape et større fagmiljø. I Troms er det utviklet gode samarbeid over kommunegrensene med godt resultat. Vertskommunemodellen er et godt eksempel på en type samarbeid mellom kommuner. Bibliotektjenester i samarbeid mellom folkebibliotek og skole har også vist seg i mange tilfeller å fungere godt i små enheter. Kombinasjonsbibliotek kan vise seg å være en mulig organisering for å beholde bibliotekene i lokalsamfunnet og løse utfordringen med tilstrekkelig nærhet til tjenestene.
Fylkeskommunens ansvar for folkebibliotekenes utvikling er ifølge Lov om folkebibliotek å ivareta regionale bibliotekoppgaver og regional bibliotekutvikling. Regional utvikling handler her om å utvikle kommunale
Fakta
Kulturetaten har gjennom prosjektet «Rom for kultur» hatt fokus på utvikling av flere gode kulturarenaer i Troms. Fra 2016 har arbeidet inngått som en del av kulturetatens satsing på felles tverrfaglig kompetanse om arenarelaterte spørsmål. Det bygges videre på kompetansen, nettverkene og erfaringene fra prosjektet, og kulturetaten vil fortsette å bistå med veiledning og tiltak for å stimulere til flere gode arenaer for kunst og kultur i Troms.
bibliotektjenester. I dette ligger blant annet å «gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse, og arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål» (§ 6) gjennom rollen som fylkeskommunal planmyndighet. Det forutsetter i praksis tett samspill med kommunene.
Troms fylkesbibliotek har en formalisert avtale med Tromsø kommune og er avhengig av samarbeidet med det store fagmiljøet ved Tromsø bibliotek og byarkiv i arbeidet med den regionale bibliotekutviklingen. I samarbeidet mellom fylkesbiblioteket og Tromsø bibliotek og byarkiv spesielt, men også Harstad og Finnsnes, vil vi følge opp nasjonal og regional by- og distriktspolitikk.
Tidlig i 2017 ventes en ny stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter. I det ligger ei forventning om at byene i fylket i kraft av sin størrelse og kompetansestyrke, er viktige motorer for regional utvikling. De har en forsterket mulighet til å være pådrivere i det regionale utviklingsarbeidet, både for egen utvikling og for omlandet.