10 Videregående opplæring
Mål:
Den videregående opplæringen skal preges av profesjonalitet og mestring og gi en kunnskapsbasis som kan møte endringer i samfunnets behov.
Antall elever i videregående opplæring per skole per 1. oktober 2013:
Kilde: Udir, Skoleportalen
Antall lærekontrakter i Troms 2006-2013:
Kilde: Vigo opplæring
Kilde: Befolkningsframskrivingen bygger på tallmateriale hentet fra SSBs statistikkbank desember 2013 basert på middels befolkningsvekst. I Tromsøregionen regnes kommunene Tromsø, Karlsøy og Balsfjord. I Nord-Troms regnes Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen. I Midt-Troms regnes Ibestad, Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken, Berg og Lenvik. Sør-Troms regionen består av kommunene Skånland, Harstad og Kvæfjord.
Den videregående opplæringen i Troms skal bidra til å øke utdanningsnivået i fylket til nasjonalt nivå. Opplæringen skal i størst mulig grad være tilpasset den enkelte elev og lærling, og skal i størst mulig grad dekke næringslivets og velferdssamfunnets behov. Den videregående opplæringen skal kjennetegnes av et godt arbeids- og læringsmiljø, en høy grad av gjennomføring og et høyt læringsutbytte gjennom profesjonalitet og ansvarsutøvelse fra alle aktører.
Arbeids- og læringsmiljøet har stor betydning for elevenes og lærlingenes motivasjon og mestring, innsats og prestasjoner. Det er et mål å utvikle gode og inkluderende lærings- og arbeidsmiljøer som fremmer læring og utvikling for elever, lærlinger og tilsatte. Dette skal ligge til grunn for en opplæringshverdag som fremmer helse, trivsel, verdighet og gode holdninger. Den videregående opplæringen skal gi kunnskap og holdninger som er med på å fremme folkehelsen i fylket.
Profesjonalitet i den daglige yrkesutøvelsen er en forutsetning for at skoler, opplæringskontorer og lærebedrifter skal lykkes som lærende organisasjoner. I organisasjoner som er preget av profesjonalitet, arbeider aktører mot felles mål med individuelt ansvar. Kvalitetsarbeid i lærende organisasjoner kjennetegnes også av kollektiv organisering og kontinuerlig kompetanseutvikling.
Læringsprosessene i den videregående opplæringen skal skje i henhold til nasjonale læreplaner og skal forankres i fylkets og regionens lokale tradisjoner og historier, men også evne å overskride grensene for disse.
Vi bor i en av verdens ressursrike regioner og må motivere elever, lærlinger og ansatte til å se mulighetene i nordområdene, der kunnskap er forutsetningen for positiv utvikling. En nordområderettet læringsarena innebærer at skolene og lærebedriftene utvikler kompetanse og formidler kunnskap i et oppdatert fagperspektiv på ressursene, menneskene og naturgrunnlaget i nordområdene. Dette betinger at den videregående opplæringen må være orientert mot forskning- og utviklingsmiljøene i universitets- og høgskolesektoren for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag og samarbeid om kompetanseheving.
Manglende forberedelse av elevene i grunnskolen til videregående opplæring vil fortsatt være en stor utfordring. Dette fordi elever som avslutter grunnskolen med svake ferdigheter i å lese, skrive og regne, er dårlig forberedt til å fullføre videregående opplæring. De fleste av disse elevene velger en yrkesfaglig opplæring basert på 2+2-strukturen. I denne er elevene sikret elevplass i to år før de forutsettes å gå ut i lære. Disse to årene i skole kan ha variabel tilknytning til arbeidslivet, og elevene har ingen automatisk rett til læreplass. Kombinasjonen av svake grunnleggende ferdigheter, en teoretisk yrkesfagopplæring og et asymmetrisk forhold mellom antall elev- og læreplasser i fagopplæringen forsterker hverandre negativt. Dette kan illustreres på følgende måte:
2 + 2 = 4 (god sammenheng i fag- og yrkesopplæringen)
2 + 2 = 2 + 2 (skolene og lærebedriftene holder på med sitt hver for seg)
2 + 2 = 2 eller 0 (fordi elevene aldri blir lærlinger)
10.2 Øke gjennomføringsgraden
Mål:
Et videregående opplæringstilbud der elever, lærlinger/lærekandidater fullfører med oppnådd grunn-, yrkes eller studiekompetanse.
Det videregående opplæringstilbudet skal bidra til at den enkelte elev og lærling får utviklet hele sitt potensial gjennom læringsprosessene mot en planlagt og fullført sluttkompetanse. Dette betinger en styrking av samspillet mellom skole, hjem og samfunns- og arbeidsliv.
Det er færre som fullfører og består videregående opplæring i Troms enn i landet for øvrig. Gjennomsnittlig fullført og beståttprosent for elever på alle utdanningsprogrammene etter fem års opplæring er i overkant av 60 %. Blant yrkesfagelevene er det færre enn 50 % som fullfører og består i løpet av fem års opplæring, mens det er om lag 80 % av elevene på studieforberedende utdanningsprogrammer gjør det. Lav gjennomføringsgrad er bekymringsfullt også i et folkehelseperspektiv, gitt den nære forbindelsen det er mellom utdanningsnivå, levekår og helseopplevelse.
Den viktigste årsaken til den lave gjennomføringsgraden på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er mangel på læreplasser etter to års opplæring i skole. Nærhet til og samarbeid med næringslivet og offentlig sektor om utvikling av fagopplæringen og å skaffe til veie et tilstrekkelig antall læreplasser vil være en viktig oppgave for den videregående opplæringen i planperioden.
Voksne som har fullført grunnskolen, men ikke videregående opplæring, har rett til opplæring fra det året de fyller 25 år. Retten innebærer også at voksne skal få vurdert sin realkompetanse, og at opplæringen skal være tilpasset den voksnes forutsetninger, livssituasjon og behov.
Samarbeid og samhandling med kommunene for å bedre forutsetningene for elever til å fullføre videregående opplæring er nødvendig. Et slikt samarbeid må baseres på utvikling av et felles kunnskapsgrunnlag og på kompetansehevingstiltak rettet mot elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning, muntlig fremstilling og problemløsning med IKT-verktøy. Gjennom slikt samarbeid vil bruken av spesialundervisning kunne reduseres, samtidig som flere elever kan få tilpasset opplæring innenfor det ordinære tilbudet.
For å øke gjennomføringsgraden innen det videregående opplæringstilbudet må også barn og unges psykiske helse ivaretas.