Fylkesplan Troms 2014-2025

6 Arealpolitikk og -forvaltning

Troms fylke har et sjøareal på 12 000 km² og et samla land- og ferskvannsareal på nesten 26 000 km², herav mye fjell. Bare 8 000 km² av landarealet ligger lavere enn 300 moh. I overkant av 3 000 km² ligger lavere enn 100 moh., som i de fleste tilfeller kan regnes som velegnet til utbygging av boliger og til næringsformål. Selv om Troms tilsynelatende har rikelig med areal er det svært mange interesser som konkurrerer om de mest anvendelige områdene.

Det er viktige forskjeller mellom by og distrikt knyttet til arealutfordringer. I byer er samordning av areal- og transportplanlegging en sentral utfordring, og vekstproblematikk knyttet til tilrettelegging av bolig-, rekreasjons- og næringsarealer er gjerne mer framtredende enn i distriktskommunene. I spredtbygde områder er mange av utfordringene i arealplanlegginga knyttet til ønske om spredt bolig- og fritidsbebyggelse, samt tiltak (energi, bergverk) i og nært inngrepsfrie områder.

Store deler av landarealet ligger langs kystlinja og særlig i kystnære sjøområder er det etter hvert blitt tiltakende interessekonflikter. Byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen er videreført og strammet inn gjennom ny plan- og bygningslov og gjennom statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjø. I 100-metersbeltet skal det tas særlig hensyn til naturmiljø, kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.

Fra å være bortimot «dårligst i klassen», er det de siste år igangsatt arbeid med utarbeiding og rullering av kommuneplanens arealdel i en rekke kommuner. Fylkeskommunen bidrar bl.a. gjennom tilskudd til regionalt plankontor i Nord-Troms. Prosjektet «Kystplan Troms» er også initiert av fylkeskommunen og har som mål at alle kommuner i fylket innen få år skal ha en oppdatert arealplan for sjøområdene. Dette arbeidet må ses i sammenheng med og koordineres med planleggingen på land.

Klimatilpasning vil bli mer sentralt framover. «Klimaprosjekt Troms» ledes av Fylkesmannen i Troms og har fokus på klimatilpasning i et samfunnssikkerhetsperspektiv. I prosjektet utvikles det to konkrete verktøy til bruk i regional og kommunal planlegging: «Klimaprofil Troms» og «Klimahjelperen».

«Klimaprofil Troms» inneholder oppdatert oversikt over forventede virkninger/konsekvenser av pågående klimaendringer, innenfor tema temperatur og (ekstrem) nedbør, havnivåstigning, flom og skred. «Klimahjelperen» er en veiledning for hvordan og på hvilke plannivå kommunene kan og bør ta inn klimatilpasning som tema i planleggingen, for å forebygge risiko for tap av liv, helse, viktig infrastruktur, samfunnsviktige funksjoner og større materielle verdier. Klimatilpasning i planleggingen skal bidra til å gjøre samfunnet mer robust mot sannsynlige konsekvenser av de pågående klimaendringene.

Fylkeskommunen har tre roller innenfor arealforvaltningen. For det første som regionalpolitisk aktør, der oppgaven er å bidra til og legge til rette for positiv samfunnsutvikling på alle sektorer. Fylkesplanen fokuserer på økt verdiskapning og vekst. Innenfor arealpolitikken gir spesielt ekspansjon innenfor sektorer som havbruk, bergverk, opplevelsesbasert reiseliv og energiproduksjon/kraftlinjer store utfordringer i spenningsfeltet mellom bruk og vern av arealer. Dette gjelder både hensynet til vern av natur- og kulturverdier, og også i forhold til tradisjonelle næringer – spesielt fiskeri, landbruk og reindrift.

Den andre rollen er som forvalter av lover. Fylkeskommunen er tillagt myndighet på flere områder, og skal også gjennom å inneha faglig kunnskap bidra til at nasjonale målsettinger nedfelt i lover, internasjonale konvensjoner mm. blir oppfylt.

Fylkeskommunen er gjennom plan- og bygningslovens § 3-4 tildelt en tredje rolle som veileder for kommunenes arbeid med arealforvaltning. Fylkeskommunen arrangerer månedlige møter i regionalt planforum, der kommuner og sektormyndigheter møtes for å drøfte konkrete planer, samt kurs og samlinger der planarbeid er tema.

Sjømatmeldinga[1] har som visjon at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. Potensialet og mulighetene innenfor havbrukssektoren vektes tungt i denne sammenheng. Det legges i økende grad til rette for produksjonsøkning i den nordlige landsdel og tunge aktører i næringa har også blikket rettet nordover. Areal som ressurs er en av de viktigste premisser for lønnsom akvakulturproduksjon i framtida. Troms fylkeskommune bruker store ressurser på revisjon av kommunale planer for kystsonen og tilrettelegging for akvakultur. Det er en forutsetning at kommunenes og fylkeskommunenes tilrettelegging for akvakultur i sjø gir økonomiske ringvirkninger lokalt/regionalt. Eiendomsskatteordningen for sjøbaserte akvakulturanlegg slik den er i dag gir lite igjen til kommunene. Fylkestinget har derfor gått inn for at det innføres ei arealavgift for havbruksnæringen som skal gå til vertskommunene og at vertskommunene skal få kompensert for sine utgifter med å tilrettelegge areal for havbruksnæringen.

[1]. Meld. St. 22 (2012–2013) Verdens fremste sjømatnasjon.