3 Nordområdene
Mål:
Være koblet på den nasjonale nordområdepolitikken og gi denne et regionalt uttrykk, der nærings-, infrastruktur- og kompetanseutvikling i Troms understøtter vårt bidrag til å sikre velferd og utvikling i Norge.
Nordområdene har vært et sentralt satsingsområde for Norge de siste årene og forventes å fortsatt være det i planperioden. Det er tre sentrale drivere bak nordområdepolitikken:
- Forholdet til Russland
- Klimaendringer
- Ressurser
Forholdet til Russland har endret seg radikalt på et par tiår. Et aktivt samarbeid i Barentsregionen har avløst kald krig og stengte grenser. Så langt er folk-til-folk samarbeidet mer vellykket enn næringssamarbeidet. Samtidig gir delelinjeavtalen med Russland nye muligheter for næringsutvikling. Utviklingen som følge av Russlands forhold til Ukraina viser likevel at naboskapet til Russland fortsatt kan være preget av ustabilitet.
Arktis er et barometer på menneskeskapte klimaendringer. Menneskelig aktivitet globalt påvirker Arktis, samtidig som konsekvenser og endringer i nord vil ha innvirkninger over hele kloden. Selv om klimaendringene med issmelting representerer trusler, som havnivåstigning og endret vær, skaper endringene også nye muligheter for næringsutvikling, for eksempel gjennom mulige nye sjøruter og nye områder tilgjengelig for petroleumsaktivitet, fiskeri og reiseliv. Store kompetansemiljøer rundt klima og arktiske forhold er bygd opp i nord, særlig i Tromsø. Satsing på kompetanseklyngene gir også muligheter for ny næringsvirksomhet.
Etter en lang periode med kartlegging, overvåkning og avklaring av overordnede rammebetingelser, herunder at havretten skal ligge til grunn for forvaltning og jurisdiksjon, vil fokuset på ressursene i nord og utnyttelse av disse være sterkere fremover. De rike ressursene er også bakgrunnen for økt interesse for nordområdene fra EU, men også mange andre land i verden, herunder Kina.
Verden ser mot nordområdene og Troms med et frontierperspektiv, hvor særlig energi- og mineralressursene lokker. For oss er også marine ressurser (fiskeri, havbruk og marin bioprospektering) og reiseliv satsingsområder. Utvikling av næringsvirksomhet basert på de rike natur- og kulturressursene i nord er en ønsket utvikling for Troms. Vi må få flere, både i Norge og utenfor, til å se mulighetene i nord og til å ville satse på etablering av næringsvirksomhet og arbeidsplasser her. Vi må også få flere til å bli i Troms og flere til å flytte til Troms. Særlig gjelder det kompetent arbeidskraft.
Samtidig må vi ta hensyn. Våre områder er sårbare for inngrep. Vi er ikke så mange mennesker som bor her nord, men vi representer mange unike kulturer, språk, tradisjoner og hjemsteder. Utfordringen for Troms og Nord-Norge er å ivareta et homeland-perspektiv - vi bor her og ønsker å bo og leve her også etter at ikkefornybare naturressurser ikke lenger fenger verdens interesse. Derfor må et bærekraftig perspektiv ligge til grunn for vår regionale utviklingspolitikk.
Vår geopolitiske plassering betinger fortsatt et forsvar med tilstedeværelse og evne til å løse oppgaver i nord. Med økt aktivitet i nord blir også forsvarlig ivaretakelse av beredskap, søk og redning viktigere.
I Troms er sivil og militær infrastruktur bygget opp for å gi Forsvaret gode rammebetingelser. Det at Forsvaret er til stede i nord og bruker våre naturlige fortrinn til å øve og bygge opp kapasiteter, har stor betydning for Norge og for Troms. Forsvarets store tilstedeværelse berører mange samfunnsområder, forsvaret er blant annet en stor kunde og en stor arealbruker. Det er viktig at det skapes felles faste møteplasser mellom Forsvaret, aktuelle kommuner og andre samfunnsaktører i fylket, for best mulig å utnytte potensialet for både forsvaret, fylket og lokalsamfunnene.
Kunnskap er navet i den nasjonale nordområdesatsingen. Satsing på kunnskap og kompetanse som gir mer innovasjon og næringsutvikling knyttet til våre naturressurser og forvaltningen av disse, utvikling av ny teknologi, bedre forståelse for klima og miljø og hvordan man takler endringer knyttet til klima og miljø må være navet i fylkets nordområdesatsing. Det er viktig for Troms at FoU-institusjonene i vår region og landsdelen er i førersetet med tanke på å utvikle kunnskap om og for nordområdene. Samtidig er mange av oppgavene så store at vi er avhengig av økt nasjonalt og internasjonalt samarbeid, både med tanke på ressursutnyttelse, miljøforvaltning og forskning.
Den nasjonale nordområdepolitikken blir brukt som begrunnelse for innsats på ulike sektorer. Utfordringen blir å se nordområdepolitikken i sammenheng med andre nasjonale politikkområder, som regionalpolitikken og samferdselspolitikken. For Troms handler dette om å kople seg på de nasjonale satsingene og gi disse et regionalt uttrykk. Fokuset må i sterkere grad være på hvordan nærings- og kompetanseutvikling i Troms bidrar til å sikre velferd og utvikling i Norge, samtidig som kompetansemiljø i regionen er fremst på kompetanse knyttet til arktiske forhold, ressursene i nord og forvaltningen av disse.
Et sterkere fokus på nordområdepolitikken vil ha en slagside mot de største stedene i Troms, særlig Tromsø og Harstad. Sentrale institusjoner er lokalisert i byene, eksempelvis UiT – Norges arktiske universitet, som har en særlig viktig rolle innen forskning og utdanning i nord. Andre eksempler kan knyttes til den spennende utviklingen som skjer innenfor kompetansebaserte næringer i Troms. Samtidig er det også viktig i en regional utviklingssammenheng å ha et distriktspolitisk fokus i og for Troms. Senterstrategien blir her et viktig redskap.
For Troms fylkes internasjonale arbeid er fortsatt Barentsregionen vårt hovedsatsingsområde. Utfordringen i planperioden er å kople Barentssamarbeidet sterkere mot utviklingen i EU og arbeidet innenfor arktisk råd, med sikte på et helhetlig perspektiv på nærings- og kompetanseutvikling i nord.
3.1 Global oppvarming
Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimaendringer er en global utfordring, hvor også Troms fylke berøres. Det er viktig å ta vare på miljøet og å handle lokalt. Å investere i miljø nå, vil gi en gevinst for kommende generasjoner. Med tanke på økonomi, vil det på lang sikt lønne seg med miljøsparende tiltak. Troms Fylke skal være en pådriver for en bærekraftig fremtid med fokus på miljø. Det skal være lett å være miljøvennlig i Troms.
3.2 Samferdsel
For å ivareta nasjonale interesser og fremme regionalt basert verdiskaping i nordområdene må det investeres i nasjonale og internasjonale transportkorridorer. Det er viktig å bidra til utvikling av og samarbeid knyttet til transport- og logistikknutepunkt i nordområdene, også med sikte på at transportavhengige næringer skal finne det lønnsomt å etablere, investere og utvikle seg her. Utvikling av lufthavner og havner har stor betydning for å understøtte potensialet som ligger i fremtidig næringssatsing på reiseliv, industri, energi, og kunnskapsnæringer. Arbeidet til statlige og regionale myndigheter må samordnes, slik at man får positive effekter av samtidighet, spesielt i areal- og planprosessene.
3.3 Kultur
Troms og den nordligste landsdelen har lenge vært et kulturelt sammensatt samfunn, med flere etniske grupper. Globaliseringen av kulturlivet og satsing på urfolk og minoriteter gir oss tilgang på et større mangfold av kulturelle ytringer. Nordområdesatsingen og økende internasjonalisering fører til mer kontakt og samhandling over landegrensene. Det er gjennom mange år etablert et godt og mangfoldig kultursamarbeid i Barentsregionen. Det norsk-russiske kultursamarbeidet står her i en særstilling gjennom den nasjonale handlingsplanen for norskrussisk kultursamarbeid i nordområdene. Kultur er en strategisk og viktig innsatsfaktor i utviklingen av nordområdene og er viktig i seg selv, men også for å styrke våre egne språk, kulturer og tradisjoner.
Kultursamarbeid på tvers av landegrensene skal utvikles på grunnlag av lokale og regionale initiativer og sikre sterke forbindelser mellom befolkningene i nord. Kulturtilbudet må utvikles i et samspill mellom ulike parter lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig å tilrettelegge for arenaer hvor kunst og kultur kan skapes, produseres, formidles og oppleves. Fasiliteter som kan huse større regionale, nasjonale og internasjonale kultur- og idrettsarrangementer er en viktig premiss også i nordområdesammenheng.
3.4 Kvenene
Kvenene[1] er en nasjonal minoritet med lang historie i Troms. Den kvenske revitaliseringen i forhold til språk og kultur er avhengig av innsats fra offentlige myndigheter. For offentlige myndigheter er det viktig å ha en tett dialog med organisasjonene og institusjonene innenfor kvenfeltet, for å sikre at deres synspunkter blir hørt. Institusjoner som Halti kvenkultursenter, Storfjord språksenter og Baaskifestivalen er viktige også i en nordområdesammenheng.
[1]. Den offisielle statlige betegnelsen er kvener/norskfinner. I Troms er betegnelsen kvener den vanlige.