8 Urfolksdimensjonen
Urfolksdimensjonen handler først og fremst om situasjonen for samene i Troms. På grunn av aktivitetene knyttet til særlig UIT Norges arktiske universitetet, Riddu Riđđu og Den norske kirke har urfolksaktivitet med basis i Troms også betydning i global sammenheng. Urfolksdimensjonen er en sentral del av nordområdepolitikken. Målene og strategiene i de øvrige kapitlene ivaretar også urfolksdimensjonen.
Fornorskingspolitikken har medført at mange steder i Troms er det samiske språket borte og det samiske er lite fremtredende eller usynlig i hverdagslivet. Samtidig har den samepolitiske nyorienteringen, både nasjonalt, regionalt og lokalt, hatt stor betydning for samisk kulturutvikling i Troms. Tydeligst ser vi det i Kåfjord kommune, med mange offentlige tilbud og etableringen av viktige samiske institusjoner. Utfordringen er å få flere kommuner og offentlige virksomheter til å etablere funksjonelle tilbud. På individnivå illustreres endringene av en språksituasjon der mange besteforeldre og barnebarn kommuniserer på samisk, mens barnets foreldre ikke kan delta. Flere samiske språksentra er viktig for språklig revitalisering.
Tilgang på samiske barnehageplasser, samiskopplæring i grunnskolen og innen videregående opplæring, samt helse- og sosialtjenester som ivaretar brukere med samisk språk- og kulturbakgrunn er forutsetninger for at samisk språk skal bevares og utvikles. Personell med samisk språkog kulturkompetanse er mangelvare. Det er viktig at UiT Norges arktiske universitet ikke bare er i front på samisk- og urfolksforskning, men også evner å levere kandidater med samisk språk- og kulturkompetanse til å fylle sentrale stillinger innenfor blant annet skoleverk, helsevesen og offentlig forvaltning
Sentraliseringen omfatter også samene, tilbud i byene blir derfor helt sentrale fremover for samisk kultur. Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Tromsø kommune er derfor viktig.
Forutsetningene for å ivareta samisk språk og kultur er likevel best i de tradisjonelle samiske områdene i fylket. Næringsutvikling som trygger bosetning er en forutsetning for kulturoverføring fra generasjon til generasjon. Dette gjelder tradisjonelle samiske næringer, men også nye næringer. Samtidig må ny næringsaktivitet hensynta tradisjonelle samiske næringer.
På grunn av at samene bor spredt er det nødvendig å bygge noen samiske klynger, der språk og kultur, men også næring, kompetanse og helse står i fokus. Dette har i en viss grad skjedd i Kåfjord gjennom utviklingen av Senter for nordlige folk med tilhørende virksomheter. Tilsvarende er under utvikling i grenseområdet mellom Troms og Nordland gjennom Várdobáiki samisk senter. Gjennom disse vil samene selv bygge kapasitet og kompetanse for å trygge samisk kultur og tilstedeværelse i Troms.