Fylkesplan Troms 2014-2025

4.1 Naturressurser som grunnlag

Næringslivet i Troms er (indirekte og direkte) i stor grad basert på utnytting av naturressurser, og det er først og fremst her våre fortrinn ligger også fremover. Næringsaktivitet basert på naturressursene krever i økende grad kompetanse og kompetent arbeidskraft.

Kompetanse og FoU er et sentralt element i næringspolitikken for Troms. Vi vil satse på kunnskap og kompetanse som gir mer innovasjon og næringsutvikling, knyttet til våre naturressurser og forvaltningen av disse, utvikling av ny teknologi, bedre forståelse for klima og miljø og hvordan man takler endringer knyttet til klima og miljø.

De nasjonale målsetningene om bærekraftig vekst og utvikling i nordområdene gjennom økt internasjonal samarbeid om ressursutnyttelse, miljøforvaltning og forskning, må understøttes av regional konkretisering.

I den nasjonale nordområdepolitikken trekkes følgende næringsområder frem:

• Petroleum
• Fiskeri, havbruk og marin næringsutvikling
• Fornybar energi
• Sjøtransport og maritim næringsvirksomhet inkl. leverandørindustri
• Mineralutvinning
• Reiseliv
• Romfart (Rom/jord)
• Arktisk landbruk
• Landbasert næringsutvikling

Dette vil også være hovedsatsinger for Troms fylke. I tillegg vil vi i Troms fokusere på entreprenørskap.

Troms har et enormt potensiale med tanke på fornybare ressurser, som bør utnyttes. Når fornybare ressurser bygges ut, må det også tas hensyn til det biologiske mangfoldet. Det er viktig å planlegge nøye før inngrep i naturen, slik at både natur og dyreliv ivaretas og de fornybare energiressursene utnyttes.

4.2 Næringsmiljø og innovative næringsklynger

Næringsutviklings- og innovasjonspolitikk skjer i et samspill mellom den politiske/offentlige sfære på ulike nivå, privat næringsliv og kapital, kunnskaps- og kompetansesystemene og sivilsamfunnet. Gjennom gode samkjørings- og koplingsprosesser mellom de ulike samfunnsaktørene skapes grunnlaget for å utvikle gode regionale næringsmiljø og innovative næringsklynger.

Næringspolitikken i Troms skal ta utgangspunkt i regionale og lokale fortrinn og forutsetninger og være klynge- og innovasjonsrettet. Ved å styrke koplingene mellom næringsmiljøer og FoU-miljøer skal det stimuleres til nyetableringer, innovasjonsevne og konkurransestyrke for bedrifter i klynger og næringsmiljø. Virkemidler og innsats må tilpasses forutsetninger, behov, dynamikk og utviklingsbaner de ulike klyngene/miljøene har.

Det er nødvendig å bygge opp miljø i Troms med en kritisk masse, slik at veksten i klyngene blir selvforsterkende og mer selvgående enn den er i dag. Forutsetningene for å konsentrere utviklingen i klynger er best der muligheten for urbanisering og nærhet til FoU-miljø er størst. I Troms vil dette særlig si Tromsø og Harstad, men også andre miljø er viktige som sjømatklyngen på Senja og plastindustrimiljøet i Lyngen.

I områder med tynne næringsmiljøer er det mer relevant å videreføre en distriktsrettet næringspolitikk som stimulerer generell entreprenørskap og næringsutvikling. For de mindre regionene i Troms handler dette om å satse på konsentrasjon og oppbygging av noen satsinger som kan gi ringvirkninger til omkringliggende næringsliv.

4.3 Strategiplan for næringsutvikling i Troms

Fylkestinget har gjennom Regional planstrategi vedtatt at det skal utarbeides en egen strategi for næringsutvikling i Troms. I denne vil de overordnede perspektivene i fylkesplanen utdypes og konkretiseres. Tema vil være næring generelt, deriblant innenfor energi og industrisektoren. Gjennom strategiarbeidet vil vi blant annet identifisere:

• Næringer, klynger eller nettverk av næringer med vekstpotensialer for å danne «kritisk masse» for forsknings- og utviklingsbasert næringsutvikling.
• Global konkurransedyktighet, næringsaktører som er globalt konkurransedyktige eller har potensial for dette.
• Hvordan ”entreprenørielle oppdagelser” kan skje, der det skapes nye næringer eller nye produkter innenfor eksisterende næringer gjennom nye kombinasjoner av ressursene i den kritiske massen.

4.4 Innovasjonsinfrastruktur, FoU og institusjonell handlingskapasitet

En velfungerende innovasjonsinfrastruktur er en forutsetning for å få til innovativt og konkurransedyktig næringsliv i hele fylket. Innovasjonsinfrastrukturen, gjennom næringshagene, kunnskapsparkene og Forskningsparken i Tromsø, samt ulike inkubatorprogram[1] er viktig for å ha et helhetlig tilbud for realisering av en forretningsmessig idé til etablering av virksomhet. Disse skal sikre at entreprenører og bedrifter får den hjelpen de trenger under ulike faser innen bedriftsetablering- og utvikling, herunder koplinger til FoU-miljø.

Kommunale næringsarbeidere er også viktige aktører i dette arbeidet.

Også satsing på mer teknisk infrastruktur i form av laboratorier og prosessanlegg mv., som er gjort i forhold til (marin) bioteknologi i Tromsø, er viktig for innovasjon og næringsutvikling.

I bredere forstand er også våre institusjoner innen høyere utdanning og forskning en del av innovasjonsinfrastrukturen, sammen med SIVA og virkemiddelaktører som Innovasjon Norge, Sametinget, fylkesmannen, kommunene og Troms fylkeskommune.

I Troms fylke er det gode eksempler på hvordan suksessfulle bedrifter har vokst frem med utgangspunkt i sterke kompetansebaser i skjæringsfeltet mellom forskningsinstitusjonene og privat kapital, for eksempel innen bioteknologi, fjernovervåkning og petroleum. Samtidig er det utfordringer som må fokuseres på fremover, bl.a.:

• Svakt utviklede relasjoner mellom næringsliv og forskning. Næringslivet bruker i liten grad FoUnettverk i sitt utviklingsarbeid og næringslivets andel av total FoU i Troms er lav.
• Andelen FoU som finansieres fra internasjonale kilder er lav.

Forskningsrådets statistikk for det norske forskningsog innovasjonssystemet (2013) viser hvordan Troms plasserer seg i forhold til gjennomsnittet med hensyn til FoU:

Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk og SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2010

Ulike regionale innovasjons- og forskningsrettede verktøy, som VRI-programmet, Interreg Nord-programmet og Regionalt forskningsfond for Nord-Norge, er viktige virkemidler for å understøtte regional vekstkraft. Det er viktig at disse verktøyene innrettes slik at det regionale næringslivets forutsetninger legges til grunn. For å sterkest mulig kunne understøtte næringslivets innovasjonspotensiale må virkemidlene ses i sammenheng og ha fokus på hva som etterspørres i regionen. Troms fylkeskommune vil utarbeide en «forsknings-, utviklings-, og innovasjonsstrategi» der det ses på koblinger mellom innovasjonsinfrastrukturen og ulike virkemidler for FoU og innovasjon, der et sentralt utgangspunkt er det regionale næringslivets forutsetninger og behov.

En slik tilnærming i en regional kontekst må samtidig evne å kople lokale og regionale prosesser til nasjonale og internasjonale programmer og ordninger. Særlig relevant er ordninger i EU.

[1]. Se «Kunnskapsgrunnlaget for Troms 2012» for nærmere informasjon.

4.5 Kompetansebehov og høyere utdanning

Kompetanseoppbyggingen i Troms må avspeile næringslivets behov, gi grunnlag for nyskaping, bedring av offentlige tjenester og personlig vekst.

Ny teknologi, nye arbeidsformer og nye produksjonsprosesser gjør at mange arbeidsoppgaver blir mer avanserte og kunnskapsintensive. I mange bedrifter er de ansattes kunnskap den aller viktigste kapitalen. Næringslivet konkurrerer i økende grad på arbeidsstyrkens kvalitet, både i form av kunnskap og kompetanse. Kompetanse er viktig i alle deler av arbeidsmarkedet, og det vil være et behov for flere personer med relevant fagopplæring og høyere utdanning innen både privat og offentlig sektor.

En av de største utfordringene er å få ungdom til å velge utdannelser som arbeidslivet og samfunnet har og vil få behov for, eksempelvis fagutdanninger. For å fremme samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv, og for å sikre at studenter får utdanning som er relevant for arbeidslivet, er det viktig at verktøy som utdanningsinstitusjonenes Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) fungerer godt. Det er også behov for å gi universiteter og høyskoler sterkere insentiver til å samarbeide med lokalt næringsliv om innretning og spesialisering av utdanningstilbudet tilpasset lokalt arbeidslivs behov.

Utvikling av ny teknologi vil være en forutsetning for innovasjon og omstilling, og for å sikre at vi også i fremtiden har et kunnskapsbasert næringsliv som hevder seg i nasjonal og internasjonal konkurranse. Utviklingen innenfor bl.a. olje- og gassnæringen, prosessindustrien, maritime næringer, landbruksnæringen, marine næringer og andre teknologidrevne næringer avhenger i stor grad av tilgangen på realfaglig kompetanse. Det er nødvendig å øke andelen sysselsatte med høyere teknisk og merkantil utdanning, da denne er lavere i Troms enn for landet forøvrig. Utdanningstilbudene innenfor høyere utdanning må legge til rette for dette.

Samtidig er det viktig at utdanningsinstitusjonene bidrar til å dekke etterspørselen etter kompetent arbeidskraft til de sentrale velferdsoppgavene innenfor offentlig sektor, herunder pleie og omsorg.

De desentraliserte kompetansestrukturene som er etablert i Troms har stor betydning for kompetansearbeidet i distriktene og bidrar til en betydelig produksjon av studiepoeng på både grunn-, etter- og videreutdanningsnivå. For å sikre muligheten for kompetanseutvikling i distriktene er det viktig at disse strukturene videreutvikles i samarbeid med utdanningsinstitusjonene, herunder studiesentrene. Også Folkebibliotekene kan være en stor ressurs og samarbeidspartner i lokale strategier for utdanning, læring, kompetanse- og næringsutvikling. I Troms har folkebibliotekene utviklet særlige tjenester for studenter i samarbeid med de regionale studiesentrene i Nord- og Midt-Troms. Utvikling av disse tjenestene avhenger av samarbeid mellom folkebibliotek og universitet og høgskoler.

En av utfordringene knyttet til utvikling av kunnskapsmiljøer i Nord-Norge og Troms er at det er flere aktører spredt over store avstander. Det er viktig å få til et godt samarbeid mellom utdannings- og FoUmiljøene hvis landsdelen og Troms skal evne å utnytte de muligheter som nordområdepolitikken gir. Et samarbeidsklima der FoU-miljøene utfyller og forsterker hverandre, gir mulighet for målrettet spesialisering mot områder der regionen og landsdelen har konkurransefortrinn. Sentralt i dette arbeidet står de store FoU-institusjonene. I Troms er «UiT Norges arktiske universitet» en spydspiss på en rekke felt. Det finnes også andre sterke miljø som f.eks. «Framsenteret». I løpet av planperioden må man se på muligheten for ytterligere konsentrasjon av krefter. Dette gjelder spesielt innenfor teknologi- og realfagsfeltet.

4.6 Kapital

Det er dokumentert i flere undersøkelser[2] at mangel på kapital er en viktig grunn til at satsinger mister gode bedrifter i både tidlige og senere faser. Blant annet er mangelen på kapital- og investormiljø som kan bidra inn i prosesser som er igangsatt, innen f.eks. bioteknologi, med på å sinke utviklingen.

[2]. Se for eksempel sektoranalysene til «Verdiskapning i nord», www.nhd.no.

4.7 Rekruttere og beholde arbeidskraft

Troms er et av fylkene i landet med lavest arbeidsledighet og mange bedrifter sliter med å rekruttere kompetent arbeidskraft. Nord-Norge er den regionen som har størst mangel på arbeidskraft[3]. Pendlingen inn og ut av fylket er betydelig. Troms er et av fylkene i landet med lavest arbeidsledighet og mange bedrifter sliter med å rekruttere kompetent arbeidskraft. Nord-Norge er den regionen som har størst mangel på arbeidskraft[3]. Pendlingen inn og ut av fylket er betydelig.

Knappheten på kompetent arbeidskraft er en alvorlig flaskehals og kan være et vesentlig hinder for bedrifters utvikling og begrense potensiell vekst. Tilgang på kompetent arbeidskraft er avgjørende for å sikre fortsatt økonomisk vekst og fungerende velferdstjenester i fylket og landsdelen.

Utfordringen er å få flere til å bli i Troms og flere til å flytte til Troms. Dette betinger utvikling av attraktive lokalsamfunn i vid forstand. Tilgang på bolig - noe som er mangelvare i distriktene og dyrt å anskaffe i byene, er avgjørende for kunne flytte til et sted for å arbeide. Toinntektsfamilier fordrer bredde i arbeidsmarkedet, noe som kan være vanskelig å få til på mindre steder. Funksjonelle ordninger for norskopplæring for arbeidsinnvandrere er viktig for at virksomheter skal kunne nyttiggjøre seg denne arbeidskraften og for deres deltakelse i lokalsamfunnene.

Det er viktig at også FoU- og næringspolitikken har fokus på rekruttering av arbeidskraft, herunder internasjonal arbeidskraft, både for privat og offentlig sektor.

[3]. I følge NAV

4.8 Samferdsels- og samfunnsinfrastruktur

God infrastruktur er viktig for kompetanse- og næringsutviklingen i Troms. Våre kunnskapsintensive næringer og kompetansemiljø på bl.a. universitet og høgskole er sterkt avhengig av å koble ulike fagmiljø og ha god tilgjengelighet til relevant kompetanse. Effektiv og forutsigbar transportnett og kollektivtransport innenfor senter og mellom sentra er viktig for å utvikle og forstørre kompetansemiljø.

I en rekke analyser av enkeltnæringer, som havbruk, reiseliv, petroleum, m.fl. vises betydningen av infrastruktur. Flere overordnete dokument peker på at utilstrekkelig transportmessig infrastruktur hindrer en positiv utvikling i landsdelen[5]. Det forventes økning i transport av gods og personer som vil kreve utbedring og oppgradering av nasjonal og regional infrastruktur. På tross av fylkets betydelige bidrag til nasjonal verdiskaping, kommer Troms dårlig ut i de statlige tildelingene innenfor samferdelssektoren. Det er en utfordring å øke denne andelen. Næringslivets transportbehov, ikke minst i forhold til eksportvarer, bør tillegges betydelig mer vekt i tildelingskriteriene. 

Fylkesvegnettet i Troms har store behov for akutt vedlikehold av store bruer og tunnelsystem. Nye sikkerhetskrav vil kreve store investeringer i anleggene. For å øke regionens konkurransekraft er det behov for å investere i nye bruer og tunneler, dette vil redusere avstandsulemper og forstørre arbeidsmarkedsregioner.

E6 er riksvegnerven innenlands. Vegen er sentral for flyten og mobiliteten i samfunnsliv og næring i hele Nord-Norge. Det er avgjørende å sikre helårlig og sikker fremkommelighet, uten flaskehalser i form av skred eller vinterstenging.

Tromsø lufthavn må bygges ut kapasitetsmessig med infrastruktur og rutetilbud. Med forventning om betydelig trafikkøkning på få år, vil manglende utbygging her føre til en flaskehals for befolkning og næringsliv og hindre en positiv utvikling for Troms. Harstad/ Narvik lufthavn, Evenes og Bardufoss lufthavn har utfordringer knyttet til trafikkvekst og terminalkapasitet. 

Det er behov for å utvikle sentrale havner i nord som moderne logistikknutepunkt. Det vil bidra til økt konkurransekraft for nordnorsk næringsliv med stort transportbehov, og fremme sjøbasert transport. Nedleggelse av containerrute i NordNorge betyr økt andel tungtrafikk på veiene. Havneutvikling er et viktig redskap for økt godstransport på sjø.

Også kommunal infrastruktur som for eksempel næringsarealer, industrikaier, veg, vann og avløp m.m. og kommunikasjonsinfrastruktur i form av bl.a. bredt bredbånd og mobildekning er viktig for å sikre en positiv utvikling i Troms.

I rapporten «Sjømattransporter i Troms» vises betydningen veiinfrastruktur har for næringsutvikling. Her er transportveiene for oppdrettsfisk og det meste av villfanget fisk og innsatsfaktorer på land registrert. Kartet nedenfor viser at det er betydelige volum som transporteres, noe som fordrer betydelig oppgradering av regionale og nasjonale vegnett. For en nærmere beskrivelse av utfordringene innenfor samferdselsinfrastruktur vises til regional transportplan som ble vedtatt i fylkestinget i mars 2014[6]. 

[5]. Se bl.a. «Transportinfrastruktur i Nord-Norge», Hanssen, Løvland, Nerdal og Solvoll. SIB-rapport 2013.
[6]. Fylkestingssak 13/14 Regional transportplan for Troms 2014-2023. Mål og strategidel.

4.9 Handlingsrom for egne prioriteringer

En forutsetning for ønsket regional utvikling er handlingsrom for egne regionale prioriteringer. De regional- og distriktspolitiske virkemidlene («RUP og RDA») er særdeles viktige og må innrettes slik at regionale frihetsgrader for virkemiddelbruken er størst mulig. Det samme gjelder frihetsgrader for egne prioriteringer for universiteter og høgskoler.

Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms ble opprettet med bakgrunn i særskilte utfordringer knyttet til nærings- og befolkningsutvikling og vansker med å rekruttere kompetent arbeidskraft, både til privat og offentlig sektor. Disse utfordringene vedvarer over tid og det er viktig å beholde virkemidlene i tiltakssonen.

Det viktigste virkemiddelet for å understøtte næringsutvikling og samfunnsservice i fylket er likevel den differensierte arbeidsgiveravgiften. Dette er det mest omfattende distriktspolitiske virkemiddelet i Norge, det stimulerer til investeringer og sysselsetting, og gir grunnleggende forutsetninger for videre utvikling av nordområdene på land.

Kommunene i Troms har et netto driftsresultat på 1,7 % av brutto driftsinntekter for årene 2008-2012 sett under ett. Resultatet for Troms er svakere enn landsgjennomsnittet og langt under det anbefalte nivå. 5 fylker har et svakere netto driftsresultat enn Troms, mens 12 fylker har et bedre resultat.[7]

Pr. 2014 er det økonomiske handlingsrommet for Troms fylkeskommune svekket. Utfordringene er særlig store på samferdselsfeltet, med store etterslep, som også får konsekvenser for andre fylkeskommunale oppgaver, herunder regional utvikling i bred forstand.

Tilstrekkelige frie midler for fylkeskommunene og kommunene er viktig for å skape handlingsrom for egne prioriteringer. Samtidig er det nødvendig at både fylkeskommunen og kommunene kontinuerlig innretter sine tjenestetilbud slik at handlingsrommet for egne prioriteringer til lokal og regional utvikling blir størst mulig.

[7]. Data i dette avsnittet er fra rapporten «Et blikk på kommunene i Troms – demografisk og økonomisk utvikling. September 2013», utarbeidet av Fylkesmannen i Troms.

4.10 Strategier kapittel 4

• Satse på regionale fortrinn, det vil si utvikling av næringsvirksomhet og kompetanse knyttet til bærekraftig utnytting av naturressurser.
• Spesialisere næringsutviklingen i noen regioner med mål om å oppnå kritisk masse og tilhørende klyngeeffekter.
• Utvikle næringer som er konkurransedyktige globalt.
• Videreutvikle vekstkraftige regioner. Dette må ses i sammenheng med senterstrukturen.
• Bidra til at FoU-institusjonene i Troms og landsdelen er i førersetet med tanke på å utvikle kunnskap om, for og i nordområdene.
• Styrke samarbeidet mellom bedrifter og forskningsmiljø i og utenfor fylket.
• Arbeide for gode rammebetingelser for regional utvikling, herunder opprettholdelse av tiltakssonen og videreføring av ordning med differensiert arbeidsgiveravgift og kompenserende ordninger for sektorer og områder som ikke får videreført på samme nivå som tidligere.
• Øke andelen av nasjonale og internasjonale FoUmidler. I et nordområdeperspektiv må vi få andel av nasjonale forskningsmidler som minst tilsvarer befolkningsandelen.
• Rekruttere og produsere kompetent arbeidskraft.
• Utvikle kunnskapsbasert næringsliv og kompetansearbeidsplasser slik at unge kan bli i regionen eller kommer tilbake etter endt utdanning.
• Satse på entreprenørskap i utdanningen.
• Jobbe for at privat kapital nasjonalt og internasjonalt skal se mulighetene for god avkastning på investert kapital i nord. Her må vi se særlig til våre naboland i nord, men også ut over disse.
• Arbeide aktivt for at et nytt såkornfond blir lagt til landsdelen.