Fylkesplan Troms 2014-2025

7.1 Helsetilstanden i Troms – noen utviklingstrekk

Innbyggerne i Troms har som resten av landet opplevd en betydelig forbedring i helse og levealder de siste hundre årene. Det kunnskapsgrunnlaget vi har peker imidlertid på noen sentrale trekk når det gjelder folkehelseutfordringer i Troms. Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået, men det er store regionale forskjeller innad i Troms. Andelen uføretrygdede er høyere enn landet som helhet, mens arbeidsledigheten er lavere[2]. Det er også utfordringer knyttet til tannhelsen hos barn og voksne. Videre er det en tendens til økning i psykiske lidelser og livsstilssykdommer og det er utfordringer knyttet til skader, ulykker og vold (Kunnskapsgrunnlaget for Troms). Kulturbarometeret og andre undersøkelser viser dessuten at kulturbruken er ulikt sosialt fordelt.

Det er grunn til å anta at dette er utviklingstrekk som vil vedvare. I folkehelsearbeidet er det slik at tiltak som settes inn i dag først vil vise effekt over tid. Det er imidlertid viktig å understreke at det som viser seg som en tendens på regionalt nivå kan se annerledes ut når det brytes ned på lokalt/ kommunalt nivå.

[2]. Kilde: Folkehelseprofilen 2012 og 2013, Folkehelseinstituttet og SSB 2013.

7.2 Et kunnskapsbasert folkehelsearbeid

I folkehelsemeldingen God helse – felles ansvar[3] fremheves at befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale forskjeller. Videre skal det skapes et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. For å få til dette må det brede folkehelsearbeidet være kunnskapsbasert.

Hvordan helsen fordeles i et samfunn henger sammen med hvordan øvrige ressurser er fordelt. Derfor er det helsemessig relevant å følge med på for eksempel hvordan inntekt fordeles, i hvilken grad skolen klarer å gi alle barn og unge gode grunnleggende ferdigheter, om man lykkes med å få flere i arbeid og aktivitet, om alle har tilgang til trygge bomiljøer og omgivelser og at sårbare grupper mest mulig inkluderes og deltar i vårt samfunn.

I dag finnes det ikke nasjonale registre med gode data om levevaner, men sykdomsmønsteret kan gi en indikasjon på forhold ved miljøet og levekårene i fylket. Det er imidlertid et stort fokus på å bedre dataene om levevaner.

I Troms skal det til enhver tid finnes oppdatert kunnskap om helsetilstand og påvirkningsfaktorer som grunnlag for beslutninger. Undersøkelser og prosjekter slik som Fit Future, Saminor, Ung vilje, registrering av skadedata og kartlegging av tannhelsen hos den voksne befolkningen vil bidra til et bedre og bredere kunnskapsgrunnlag for Troms.

[3]. Meld. St. 34 (2012-2013).

7.3 Et helsefremmende Troms

Alle har et felles ansvar for å utvikle et samfunn som fremmer god helse og hver enkelt har et ansvar for egen helse. Grunnlaget for et godt liv og god helse legges i barne- og ungdomsårene. Barnehage og skole er derfor viktige bidragsytere for å jevne ut sosiale forskjeller og sikre at alle barn får noenlunde det samme utgangspunkt for videre utdanning og arbeidsliv.

Det er godt folkehelsearbeid å forebygge at store grupper faller utenfor utdanning og arbeidsliv. Ulike studier viser blant annet at levevaner ofte følger utdannings- og inntektsnivå. Innsats for å gjøre noe med levekår, som arbeid og utdanning, kan derfor bidra til å fremme helse og jevne ut sosiale helseforskjeller. Det at folk har jobb, kommer seg på jobb og forblir i jobb er sentralt i folkehelsearbeidet. For bedriftene er det lønnsomt å skape trygge og sikre arbeidsmiljø. Arbeidsplassen er også godt egnet for helsefremmende og forebyggende arbeid.

Det å tilrettelegge for at befolkningen kan leve aktive liv har en gunstig påvirkning på helsen og kan bidra til å påvirke livskvaliteten. Inaktivitet er i dag en stor folkehelseutfordring. Fysisk tilrettelegging gjennom mulighet for aktive transportformer som å gå eller sykle og andre tiltak som turstier og turløyper og aktivitetsanlegg i nærmiljøet med lav terskel for å utøve fysisk aktivitet gir en stor folkehelsegevinst. I denne sammenheng er også fysisk utforming av omgivelser viktig, herunder universell utforming. Når det gjelder fysisk tilrettelegging er det også viktig å legge et skade- og ulykkesforebyggende arbeid til grunn. I Troms gjøres dette gjennom modellen for trygge lokalsamfunn.

I Troms er det tradisjon for samarbeid mellom offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner. Det gjelder eksempelvis humanitære-, idretts- og friluftslivsorganisasjoner og organisasjoner på kulturområdet. Et høyt nivå på frivillighet gir sterke og gode lokalsamfunn, samtidig som tiltak i regi av frivillige organisasjoner ofte har lav terskel for deltakelse og derigjennom virker sosialt utjamnende. Det handler både om organisasjonenes egenverdi som sosial møteplass, aktiviteter og tilbud som organisasjonene driver, og om å utvikle helsefremmende arenaer.

7.4 Strategier kapittel 7

• Ivareta folkehelse i areal- og samfunnsplanlegging i alle sektorer lokalt og regionalt.
• Videreutvikle et godt kunnskapsgrunnlag for det systematiske og langsiktige folkehelsearbeidet.
• Videreutvikle samarbeidet mellom sektorer, lokale og regionale aktører og nasjonale myndigheter om folkehelse.
• Tilrettelegge for helsefremmende, trygge og inkluderende arenaer innenfor alle sektorer.
• Tilrettelegge for lavterskeltiltak innenfor ulike sektorer.
• Fysisk tilrettelegging for fysisk aktivitet.