Regional transportplan for Troms 2022-2033
6 Statlige ansvarsområder
Det statlige ansvaret for transport i Troms omfatter riksveger/europaveger, jernbane, luftfart, og sjøtransport.
Samferdselsinfrastruktur er kritisk viktig for Troms og en grunnleggende forutsetning for et velfungerende samfunn. Det er et stort behov for investeringer innenfor alle de statlige ansvarsområdene. Utviklingen av den statlige delen av transportinfrastrukturen er også viktig av hensyn til nasjonale interesser. Troms innehar blant annet viktige nasjonale funksjoner og kompetansemiljøer, og har en sentral plassering i et forsvars- og sikkerhetspolitisk bilde. Troms bidrar stort til landets eksportverdier, særlig innenfor sjømat. De siste tiårene har Troms fått en lavere andel av nasjonale budsjetter enn hva befolkningsgrunnlaget og bidrag til bruttonasjonalprodukt skulle tilsi.
Omfattende statlige investeringer trengs for å gi næringslivet konkurransekraft, sørge for overgangen til bærekraftige transportløsninger, forbedre samfunnssikkerhet og beredskap, bedre trafikksikkerhet, dekke Forsvarets transportbehov, sikre framkommelighet og regularitet gjennom hele året, slik at folk kan leve godt og videreutvikle næringslivet i landsdelen.
Fylkeskommunen har en viktig rolle som innspillspart til Nasjonal transportplan. Regional transportplan vil vise mål og krav til alle deler av transportsystemet, også de delene som staten har ansvar for.
Troms er et geografisk stort område med store avstander. Fylket er avhengig av å knytte regioner tettere sammen for å skape gode bo- og arbeidsmarkedsregioner for framtida, og fylkeskommunen mener staten må ta et større ansvar for dette i kommende NTP.
Om Nasjonal transportplan 2025-2036 og igangsatte KVU-arbeider
Regjeringen har besluttet å fremskynde Nasjonal transportplan prosessen med ett år og ny plan vil gjelde fra 2025 – 2036. Begrunnelsen er endring av utfordringsbildet, ny gjennomgang av prioriteringer, styrke NTP som styringsinstrument for Norges framtidige transportbehov og bedre tilpassing til de økonomiske rammene.
NTP-arbeidet har stor betydning for samferdsel i Troms hvor behovet for infrastrukturtiltak er stort. Fylkeskommunen forventer at en fremskyndet prosess legger godt til rette for involvering. Det er svært viktig at pågående utredninger som KVU transportløsninger for Nord-Norge, KVU Nord-Norgebanen og KVU Innfarter til Tromsø ferdigstilles i tide og kan inngå i prioriteringsgrunnlaget.
Staten har igangsatt flere utredninger som har stor betydning for fremtidig utvikling av transportnettet i Troms: Statens vegvesens utredninger KVU for transportløsninger i Nord-Norge og Konseptvalgutredning (KVU) Innfarter til Tromsø, og Jernbanedirektoratets utredning KVU Nord-Norgebanen.
Fylkestinget ga i juni 2021 sin høringsuttalelse til KVU Innfarter til Tromsø. Fylkestingets forventninger er at staten prioriterer utbygging sørover fra Tromsø etter tilrådningene fra fagetatene, og ber Regjeringen følge opp tidligere lovnader om statlig finansieringa av viktige forbindelser som Ullsfjordforbindelsen og Breivikeidet bru. En fergefri forbindelse over Ullsfjorden mellom Tromsø og Lyngseidet, vil gi en stor reduksjon i reisetid. Befolkningen i regionen vil ha fordeler med å kobles nærmere sammen. I KVU Innfarter til Tromsø er det lagt til grunn at en fergefri forbindelse mellom Tromsø og Lyngseidet vil kunne utløse de type ringvirkninger som beskrevet ovenfor, men av mer lokal karakter. Fylkeskommunen viser til at Ullsfjordforbindelsen er viktig for å knytte Nord-Troms og Finnmark tettere opp mot Tromsø. Dette større bildet er ikke hensyntatt i tilstrekkelig grad i Konseptvalgutredning «Innfarter til Tromsø». Fylkeskommunen vil gjøre en tilleggsutredning som omfatter næringstransport mellom Finnmark, Nord-Troms og Tromsø. Utredningen skal gjøre en nærmere vurdering av trafikkgrunnlaget inkludert tungtrafikk, og ses også i forhold til klima og miljø. Fylkeskommunen vil i tilleggsutredningen kartlegge hvordan et helhetlig nasjonalt prosjekt med kryssing av Malangen og Ullsfjord kan påvirke transportaksen og næringsutvikling. Det vil her bli foretatt en vurdering av nedkorting av reisetid, effekter for næringsliv, forsvar og beredskap.
KVU Innfarter til Tromsø er av Samferdselsdepartementet besluttet å inngå som en del av bakgrunnsdokumentene i KVU transportløsninger i Nord-Norge, med resultat av utsatt framdrift i påvente av i dette arbeidet. KVU transportløsninger i Nord-Norge og KVU Nord-Norgebanen (jernbane mellom Fauske og Tromsø evt. med sidearm til Harstad) skal etter planen sluttføres høsten 2023.
Fylkeskommunen har pekt på to strekninger på E6/E8 i Nord-Troms, Nordkjosbotn-Hatteng og Langslettkrysset-Olderdalen, som har særlig stor betydning for samfunnsutvikling i nord og er vedtatt i inneværende NTP i regi av Nye Veier AS. Strekningene har stor betydning for folk og næringstransport og Nye Veier AS må prioritere realisering av prosjektene i inneværende NTP-periode, som signalisert i NTP 2022-2033.
Om vurderingskriterier i samfunnsøkonomiske lønnsomhetsstudier for samferdselsprosjekter
Forprosjektet «Kritisk viktig, men samfunnsøkonomisk ulønnsomt» (2021) ga nyttig innsikt i hvilke vurderingskriterier – særlig relevante for Nord-Norge – som i liten grad fanges opp i metodikken for samfunnsøkonomiske nytte-kostnads- og lønnsomhetsvurderinger. Tematikken gir verdifull innsikt for fylkeskommunens arbeid med rammebetingelser. Nytteverdien av å videreføre arbeidet i et hovedprosjekt som også ser på implementering av kunnskap og resultater, er potensielt stor for fylkeskommunen.
Viktig for fylkeskommunen:
- At pågående KVU-prosesser koordineres inn mot ny NTP slik at relevante tiltak er tilstrekkelig utredet og kan inngå i beslutningsgrunnlaget
- Statlig prioritering både av nødvendige reinvesteringer og ny transportinfrastruktur i Troms.
- Utbygging av transportinfrastruktur tilpasset regionale behov og prioriteringer i dialog mellom fylkeskommunen stat og kommuner.
- At statlige infrastrukturtiltak bidrar til Troms’ mulighet til å nå nasjonale målsettinger innenfor klima, miljø og trafikksikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap og bedrer betingelsene for nærings- og samfunnsutvikling
- Sømløst grensesnitt mellom fylkeskommunale og statlige ansvarsområder på veg og kollektiv
- At fylkeskommunen får nødvendige verktøy til å bidra positivt til måloppnåelse i Nasjonal transportplan
6.1 Riksveg og Europaveg
Vegene under statlig ansvar deles i to underkategorier; europaveger og riksveger der Troms har tre europaveger (E6, E8 og E10). Riksveg 83 fra Tjeldsundbrua til Harstad, rv. 85 fra Gullesfjordbotn mot Sortland, tidligere rv. 853 til Bardufoss flyplass er arm av E6 og tidligere rv. 862 fra Breivika til Tromsø lufthavn er del av E8. Riks- og Europavegene er vår ferdselsåre over fylkesgrensene og til våre naboland. De statlige vegene er også eneste ferdselsåren gjennom fylket.
Vegenes betydning er grunnleggende for nærings- og samfunnsutvikling i Troms, men også for forbindelse til Finnmark som går gjennom Troms. Det er dermed viktig at infrastrukturen holder høy kvalitet, binder sammen bo- og arbeidsmarkedsregionene og fylket med resten av landet på en sikker, effektiv og god måte gjennom hele året.
Det er ingen fergestrekninger på riksvegnettet i Troms. Fergesambandet over Lyngen og Ullsfjorden er på fylkesvegnettet og har betydning for arbeidsmarkedsregionen og fungerer i tillegg som omkjøringsveg til E6/E8 mellom Tromsø og nordfylket. Strekningen har høye trafikktall.
Infrastrukturen har slitasje og er sårbar for vær, flom og ras/rasfare. Stenginger av veg får store følger for næringsliv, trafikksikkerhet, samfunn-, beredskap- og forsyningssikkerhet.
Troms har få omkjøringsalternativer og disse er lange og avhengig av infrastruktur i våre naboland. Fylkeskommunale veger og fergeforbindelser er flere steder underdimensjonert til å håndtere trafikkmengdene som stengte statlige veger genererer. Kombinasjonen av dårlig veginfrastruktur, få/ingen transportalternativ og ingen eller svært lange omkjøringsveger gir store merkostnader og tap for næringslivet, i tillegg til å være belastende for folk og samfunnsliv generelt. Behovet for prioritet med reinvesteringer og nybygg på de statlige vegene i Troms er svært viktig.
Det er nasjonale mål om at alle nye personbiler og varebiler som selges i Norge skal være nullutslippskjøretøy innen 2025. I tillegg skal 50 % av nye tungbiler og 75 % av nye busser ha nullutslipp innen 2030. Dette er viktige tiltak for å redusere utslipp fra transportsektoren, men som krever omfattende tilrettelegging om en skal lykkes.
Viktig for fylkeskommunen:
- Bedre og tryggere vegstandard
- Tilrettelegging for myke trafikanter, særlig der riksveg/europaveg er gjennomfartsvegen og også har funksjon som skoleveg.
- Bedre fremkommelighet og vinterregularitet i form av utbedring av vegbredde, kurvatur og stigninger
- Skredsikring
- Framtidsrettet infrastruktur for lav- og nullutslippsløsninger, tilrettelagt for person- og næringstransport i hele fylket
- Tilrettelegging av hvileplasser for tungtransport
- Fjerning av flaskehalser i form av bruer, fjelloverganger
- At staten tar ansvar for viktige omkjøringsvegtiltak.
6.2 Sjøtransport, havner og farleder
Kystverket er en nasjonal etat for kystforvaltning, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensing, og jobber for en effektiv og sikker sjøtransport ved å ivareta transportnæringens behov for fremkommelighet og effektive havner.
Etter havne- og farvannsloven defineres farled som særskilte trafikkveier på sjøen. Farledene inngår i et nettverk av transportårer for skipstrafikken, og er anbefalte seilingsruter langs kysten. Havne- og farvannsloven legger forvaltningsansvar og myndighet til staten og kommunene. Kystverket er delegert ansvar og myndighet etter havne- og farvannsloven i hovedled og biled. Farledsforskriften fastsetter de geografiske grensene for hovedled og biled, og angir slik grensene for forvaltningsansvar og myndighet mellom staten og kommunene.
Ny havne- og farvannslov definerer statens ansvar for sikkerhet og fremkommelighet i farvannet for allmenn ferdsel, herunder statens ansvar for mudring i farled, innseiling og manøvreringsområder for hurtigbåter og ferger.
Kartutsnitt fra https://kystinfo.no/ .
Det har vært en forventning i mange år til at Kystverket i større grad skal bidra til oppnåelse av overordnet nasjonal målsetting om å vri godstransporter over fra veg til kjøl. Svært mange varetransporter er i kategorien ikke-tidskritiske og kan bidra til å ta ned omfanget av godstransport på veg. Riksrevisjonen har flere år pekt på at dette ikke er gitt prioritet og at ressursallokering i form av budsjettmidler har manglet. Den teknologiske utviklingen med mer miljøvennlig drivstoff på skip går sakte, og man forventer uttesting av nye løsninger i planperioden.
I Troms har særlig Tromsø Havn gjort store utbygginger for å tilrettelegge for økt sjøtransport og flere/større kystgodsfartøy. Virkemidler overfor vareeiere har manglet og samlet sett har man ikke oppnådd ønsket godsoverføring til sjø i Norge.
Fiskerihavneansvaret
De aller fleste næringsaktive fiskerihavner i Troms ligger i tilknytning til en fylkesveg. Strukturendringene innenfor fiskeri har gjort at det i Troms bare er fire kommuner med næringsaktive fiskerihavner som både har hjemmeflåte, fiskeriservice og industri/landanlegg. Dette er Senja, Karlsøy, Tromsø og Skjervøy kommuner. I øvrige kommuner er det registrerte yrkesfiskere med fartøy (hjemmeflåte), mens landanlegg driftes i liten skala og/eller fungerer som en mottaksstasjon, dvs. at fiskekjøpere henter fangst og transporterer denne til sine anlegg.
Fiskerihavneansvaret innebærer ansvar for tilrettelegging for flåten i næringsaktive fiskerihavner i tillegg til eierskap til moloer og en rekke allmenningskaier.
Regionreformen besluttet overføring av fiskerihavneansvaret fra Kystverket til de nye regionene fra 01.01.2020. De fire nordligste fylkeskommunene kom ikke til enighet med staten om økonomiske rammebetingelser for ansvarsområdet, i tillegg var grensesnittet mellom ny havne- og farvannslov og plan- og bygningsloven uklart.
Ved regjeringsskiftet i 2021 ble ansvaret for Kystverket flyttet fra Samferdselsdepartementet tilbake til Nærings- og fiskeridepartementet, og også fiskerihavneansvaret tilbakeført.
Tiltak i fiskerihavner bidrar til å styrke lokal flåte og næringsliv, og trygge bosettingen langs kysten. Siden 2016 har ikke nye fiskerihavnetiltak vært igangsatt av Kystverket. Unntakene er forskutteringsprosjektene i NTP: Engenes (Ibestad) og Senjahopen i Troms, Kamøyvær (Nordkapp) og Gamvik i Finnmark. Vedtatt strategi «Fra kyst til marked» peker på særlig viktige næringsveger. For store deler av fylkesvegnettet i Troms har fylkeskommunen utfordringer med å ivareta sitt samfunnsoppdrag på en god måte, og denne problemstillingen er adressert flere steder i RTP. Overfor Kystverket vil fylkeskommunen være pådriver for at nødvendige fiskerihavneinvesteringer gjennomføres, og at etterslepet på kritisk viktig havneinfrastruktur som skjermingstiltak og mudring for nødvendige dybder prioriteres for snarlig gjennomføring.
Økonomisk styrking av fiskerihavneansvaret er viktig av flere grunner. Det tradisjonelle skillet mellom fangstbasert fiskeri og havbruk/oppdrett er i ferd med å viskes ut. Store sjømatkonsern er aktive i begge sektorer, i Troms er det store landanlegg som produserer både på oppdrett og villfangst.
Sjømatnæringen har stor vekst i Troms, særlig innenfor havbruk. Store kapasitetsutvidelser både på land og i sjø med flere konsesjoner, lakseslakterier, oppdrett på nye/andre arter, osv. gjør at også denne næringen har behov for gode havner og kaianlegg. I motsetning til tradisjonelt fiskeri, er oppdrettsnæringen mer helårlig. Det gjør at samtidighet i havn forventes å bli en større utfordring i fremtiden, og vil utløse behov for flere kaianlegg og utvidelser i havnebasseng. Servicefartøy og brønnbåter har større krav til dyptgående enn mange fiskebåter, noe som har betydning for utbyggingsbehovet i sjø med utdyping.
Viktig for fylkeskommunen:
- At Kystverket øker gjennomføringskapasitet for sitt ansvar for mudring, sikkerhet og fremkommelighet i havn og farleder
- At nyinvesteringer og tilrettelegging for flåten i næringsaktive fiskerihavner prioriteres
- At etterslepet på fiskerihavnetiltak tas inn
- At nyinvesteringer dimensjoneres for større fartøy og flerbruk
- At finansieringsordninger for kommunale fiskerihavnetiltak opprettholdes og at budsjettposten økes for å også kunne ta igjen vedlikeholdsetterslepet samt innmeldt utbyggingsbehov
- At Kystverket tar en mer aktiv rolle i arbeidet med gods- og næringstransporter og tilrettelegging for sjøtransport i gods- og industrihavner.
6.3 Jernbane
Et mer bærekraftig transportalternativ som jernbane er ikke tilgjengelig i Troms og Finnmark. For etablering av nytt næringsliv og eksisterende næringslivs konkurransekraft, vurderes tilgang til jernbane som transportalternativ som viktig. Erfaring fra resten av landet er at effekten av jernbane går ut over egen fylkesgrense. Jernbane til Troms og videre til Finnmark kan knytte landet sammen på en mer miljømessig bærekraftig, lite arealkrevende og effektiv måte. Videre vil forbindelse til våre naboland, eksempelvis gjennom EU’s Ten-T-nettverk, ha positive virkninger for sjømattransport og reiseliv.
Jernbane i Troms kan bidra til bedre samfunnssikkerhet og beredskap der jernbane er et forutsigbart transportalternativ. Virkningen vil i tillegg være redusert antall vogntog på vegnettet, mindre slitasje og ulykkesrisiko. Spesielt ulykkesrisikoen er bekymringsfull i dag med et høyt antall vogntog og tunge biler, både i transitt til/fra våre nabofylker og naboland. Trafikkulykker har en stor menneskelig kostnad for de som bor ved og ferdes på vegnettet i fylket, særlig vinterstid. Jernbane er mer robust og tåler vær bedre enn andre transportformer, og vil styrke beredskap-, forsynings- og samfunnssikkerheten i landsdelen.
Arktisk jernbaneforum er et politisk samarbeidsorgan etablert i 2021, og skal fremme utvikling av jernbane i Troms og Finnmark fylke. Forumet eies og ledes av fylkesrådet ved fylkesråd for samferdsel der fylkeskommunen har en sekretariatsfunksjon. Medlemmene i forumet består bl.a. av representanter fra næringsliv, kunnskapsinstitusjoner, interkommunale politiske råd og Forsvaret. Forumet er møteplass for sentrale politikere, samferdselsmyndigheter, operatører og øvrige med ansvar, myndighet eller interesse for utvikling av jernbane i fylket.
Arktisk jernbaneforum skal fremme, ivareta og formidle medlemmenes felles interesser i spørsmål og saker knyttet til jernbane i Troms og Finnmark fylke. Dette inkluderer å bidra til høyest mulig nasjonal prioritering av utbygging, utvikling og drift av et best mulig togtilbud.
Det kan være kostbart å bygge moderne jernbane, men alternativet til å ikke å bygge har også en kostnad i form av
- manglende eller negativ samfunnsutvikling
- sviktende konkurranseevne
- økende investerings- og vedlikeholdsbehov på vegnettet
- manglende tilgang på miljøvennlige transportalternativer
- lavere bidrag til lavutslippssamfunnet
- økt risiko for skader og ulykker forårsaket av et stort og økende antall vogntog på vegene, særlig vinterstid
Bygging av jernbane vil ha arealkonsekvenser og vil inngå som tema i utredningsarbeidene. Utvikling av jernbane i Troms er viktig for Norge som et nasjonalt prosjekt dersom en vil legge til rette for positiv nærings- og samfunnsutvikling, der mange utviklingstrekk går i feil retning.
Realisering av jernbane i fylket er viktig for Norge av flere hensyn, men der noen av de viktigste er:
For næringsutvikling
For næringslivet og mulighetene til verdiskaping, arbeidsplasser og utvikling i landsdelen. Gjennom realisering av et bærekraftig, sikkert og forutsigbart transportsystem som blant annet vil bidra til å utjevne de avstandsulempe. I dag utgjør forsinkelser en stor tidskostnad. Hurtigere transport til markedene og lavere klimaavtrykk. Bærekraftig transportalternativ for reiselivet.
For miljøet og muligheten til omstilling til lavutslippssamfunnet
Bygging av jernbanen kan bidra stort til reduksjon av klimagassutslipp. Gevinsten vil øke i takt med økt godstransport der klimavennlige alternativer i dag ikke finnes. Bidra til redusert antall vogntog på vegnettet hvor slitasjen er og utbedringsbehovet stort. Redusert ulykkesrisiko er en viktig faktor da Troms og Finnmark beklageligvis ligger høyt på ulykkesstatistikken med størst økning i antall dødsulykker.
For samfunnsbygging
Troms og Finnmark består av svært mange enkeltkommunevise bo- og arbeidsmarkedsregioner. En moderne jernbane kan bidra til å kutte ned reisetid. Det som i dag er «utkant» kan bli attraktive etableringsalternativ både for næringsliv og bosetting. Jernbane kan bidra til å redusere frakt- og varekostnader og slik bidra til lavere priser og investeringskostnader.
For Forsvaret, samfunnssikkerhet og beredskap
Jernbane kan styrke de forsvars-, samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige aspektene for landet og fylket for flytting av personell og materiell. I dag er manglende omkjøringsveger og stengte veger tidvis både utfordrende og et stort problem. Troms har ved flere anledninger og situasjoner vært avhengig av infrastruktur i Sverige og Finland som følge av manglende omkjøringsmuligheter.
Viktig for fylkeskommunen:
- Hurtig realisering av moderne jernbane i Troms med gode forbindelser nordover til/gjennom Finnmark, østover til Finland/Sverige i tillegg til sørover til Nordlandsbanen/Ofotbanen.
- Kapasitetsutvidelse på Ofotbanen
- Modernisering av Nordlandsbanen med utslippsfrie løsninger.
- Fjerning av viktige flaskehalser med kapasitetsutvidelse for person- og godstransport fra Troms, eksempelvis på Dovrebanen.
- Utvikling av nasjonale logistikknutepunkt, og/eller tilrettelegging for omlegging av tidskritisk godstransport utenom Alnabru.
6.4 Luftfart
Med store avstander innad så vel som inn og ut av fylket, er luftfarten en svært viktig del av transportinfrastrukturen i Troms. Troms har tre flyplasser som tar ned større maskiner og én lufthavn på kortbanenettet. Harstad Narvik Lufthavn er geografisk lokalisert i Nordland fylke, men fungerer som regional lufthavn for Sør-Troms og nordre Nordland.
- Sørkjosen i Nordreisa kommune (kortbanenettet)
- Tromsø lufthavn
- Bardufoss lufthavn
- Harstad-Narvik Lufthavn Evenes
Troms har i tillegg tre godkjente helikopterflyplasser og disse er viktige for syketransporten; to i Harstad og én i Tromsø. Flytilbudet og kortbanenettet er spesielt viktig for Nord-Norge da lange avstander og utfordrende klima gjør andre reisemåter både uhensiktsmessige og vanskelige.
Et godt flytilbud er en viktig rammebetingelse for samfunnet og næringslivet i nord. Flytilbudet på kortbanenettet er viktig for bo- og livskvalitet, samfunnssikkerhet og beredskap. Viktige eksportnæringer som sjømatnæringen og reiselivsnæringen konkurrerer internasjonalt, og da er reisetid ofte kritisk viktig. Både pendlere, yrkestrafikk, private og reiselivsnæringen er avhengig av god frekvens (flytilbud), regularitet og konkurranse. Sistnevnte faktor bidrar til å holde prisene nede. Reisetid og pris veid opp mot alternativkostnad (og reisetid) bestemmer valg av transportmiddel. Nord-Norge har en avstandsulempe sammenliknet med Sør- og Midt-Norge som har alternative transportformer (tog, motorveg) og kortere avstand til trafikknutepunkt som Gardermoen og Oslo.
Kartutsnitt fra NOU 2019: 22 «Fra statussymbol til allemannseie – norsk luftfart i forandring».
Et virkemiddel for drift av rutetilbud på strekninger og destinasjoner uten et kommersielt interessant driftsgrunnlag, er statens kjøp av ruteproduksjon, såkalte FOT-ruter. På ruter med godt trafikkgrunnlag er det viktig at myndighetene holder øye med pris- og kapasitetsutviklingen slik at ikke selskap med konsesjoner tillates å redusere kapasitet for å ta ut høy pris over tid. Dette kan i ytterste konsekvens være en trussel mot samfunnssikkerheten på grunn av få og tidkrevende transportalternativer i landsdelen.
Potensialet for utvikling av flytilbudet og fly som transportmiddel i fylket er stort. Billettprisene er en stor utfordring og kan være ekskluderende for mange. Videre er moderne materiell med god reisekomfort viktig for reisende. Erfaringsmessig er reisetid og pris avgjørende for om folk velger flyet. Med få tilbydere av flyreiser innad og til/fra Nord-Norge ser man at mange flyvninger på kommersielle ruter prises høyt. Det kan dermed være formålstjenlig med ny gjennomgang av kriterier som legges til grunn for å innlemme samfunnskritiske rutetilbud i FOT-ruteordningen dersom alternative reiseformer er uhensiktsmessig tidkrevende. Høye reisekostnader vil over tid hemme samfunnsutviklingen og øke avstandsulempene i nord. Eksempelvis er helsetransporter avhengige av kommersielle selskapers rutetilbud. Det er dermed viktig å sikre pasientreiser muligheten for daglig tur/returreise til Universitetssykehuset i Tromsø fra Helgeland i sør til Varanger i nordøst.
Drevet av det grønne skiftet vil vi se stor utvikling innen luftfarten i årene fremover. Også luftfarten arbeider for en overgang til lav- og nullutslippstransportløsninger. Forbrukere og næringslivet etterspør mer klimavennlige tilbud og løsninger. Fylkeskommunen er ledende i landet på samferdselsinnovasjon og Troms har naturgitte forutsetninger for å være testarena for nye miljøtekniske løsninger. Det er i dag rundt 200 testmiljøer rundt om i verden innen miljøvennlig luftfart, men få har våre klimatiske forhold. Nord-Norge har et godt utbygget kortbanenett og det er høy kompetanse og utdanningstilbud innen luftfart i Troms. De værmessig utfordrende forholdene våre tilsier at etablering av nasjonalt innovasjons- og testsenter for nullutslippsløsninger bør etableres i Troms.
Det er i dag rundt 200 testmiljøer rundt om i verden innen miljøvennlig luftfart, men de færreste har tilgang på våre klimatisk utfordrende forhold. Nord-Norge har et stort kortbanenett, flygerutdanning i Troms og store kompetansemiljø. Fylkeskommunen støtter arbeidet for etablering av et nasjonalt innovasjons- og testsenter for nullutslippsløsninger for luftfarten i Troms.
Viktig for fylkeskommunen:
- Et godt utviklet og mer prisgunstig flytilbud som motvirker avstandsulempene.
- En luftfartsinfrastruktur som legger til rette for god samfunnssikkerhet, beredskap og som holder høyeste grad av forutsigbarhet og regularitet hele året.
- En moderne lufthavninfrastruktur som muliggjør effektive reiser, er tilrettelagt lokalbefolkningens behov og dimensjonert for reiselivstrafikk.
- Modernisering av flyparken tilrettelagt for god reisekomfort og gode miljømessige løsninger.
- Utvikling av FOT-rutetilbudet
- Tilrettelegging av teknologiutvikling innenfor luftfarten i Troms, eksempelvis med etableringa av innovasjons, og testsenter for nullutslippsløsninger.
- Et flytilbud som korresponderer med andre viktige ruter, og som tillater arbeidspendling og jobbreiser t/r de viktigste byene i Norge, fortrinnsvis på én dag.