Befolkningsutvikling fordelt på kommuner, aldersgrupper og kjønn viser status per 2022 og forventet fordeling i 2050. Utviklingen er foruroligende i den forstand at den yrkesaktive delen av befolkningen reduseres. Øverst i pyramidene viser prognosen at alle kommunene i Troms får en økning i de 3-4 eldste aldersgruppene.
Befolkningspyramider kommuner i Troms. Status 2022 og framskriving (middelalternativet) i år 2050, fordelt på kjønn og 10-årige aldersgrupper. Kilde: SSB.
Næringsliv og sysselsetting
Andel sysselsatte i befolkningen er noe høyere i Troms enn landsgjennomsnittet (2021). Arbeidsledigheten er generelt lav i Norge og etterspørselen etter arbeidskraft er stor i Nord-Norge, både på fagarbeidernivå og kompetansearbeidsplasser. Dette er kanskje det største utviklingshinderet for næringsliv og samfunn.
Etterspørselen etter arbeidskraft og kompetanse er også stor i bykommunene. Det er både en utfordring og trussel for landsdelen at befolkningsutviklingen har lavere vekst enn landsgjennomsnittet. Landsdelen er rik på naturressurser og muligheter for næringsutvikling. Bofast sysselsetting gir substans til byer og bygder. Sterke og levedyktige samfunn i nord har nasjonal interesse, også av sikkerhetspolitiske årsaker. Næringslivet får ikke utnyttet kapasitet og vekstpotensial uten tilgang på kompetanse og arbeidskraft.
Generelt varierer næringsstrukturen noe mellom regionene i Troms. I Nord- og Midt-Troms er fiskeri og havbruksnæringen stor. Mange større nyinvesteringer og oppskaleringer i næringslivet har gjort etterspørselen etter arbeidskraft større enn tilbudet i sjømatnæringen. Skillet mellom hvitfisknæringen og havbruk er mindre nå enn for noen år siden på grunn av endringer i eierskap, strukturendringer, sesonger og drift, etterspørsel etter arbeidskraft og kompetanse, behov for havne- og transportinfrastruktur, for å nevne noen forhold.
Troms er rik på naturressurser, både fornybare og ikke-fornybare. Sjømatnæringen er særdeles viktig og fylket har mange matfiskkonsesjoner, flere lakseslakteri og mange og store næringsaktører. På fangstsiden har Troms nærhet til rike fiskefelt, stor hjemmeflåte, store landanlegg og fiskerindustribedrifter. Det som en fordel at flere store sjømatbedrifter har lokalt eierskap. I mange kystsamfunn har sjømatnæringen underskudd på arbeidskraft. Når ressurstilgangen øker som følge av flere matfiskkonsesjoner, levendelagringsanlegg for hvitfisk, muligheter for landbaserte anlegg, fangst på nye marine arter, osv. kan vekstpotensialet stoppe opp av mangelen på arbeidskraft.
Reiselivsnæringen er et utstillingsvindu for det norske samfunnet. Målsettinger og ambisjoner om bærekraft må ofte operasjonaliseres og synliggjøres for å være attraktive i markedet. For næringen vil bærekraft i transporttilbud bidra positivt i så måte. Reiselivet er etter hvert en stor næring i Troms. Årene før pandemien opplevde hele landsdelen flere år med stor økning i reiselivstrafikken og næringen har gått fra å være sesongbasert til å bli helårig. Næringen har arbeidet systematisk i mange år med produktutvikling og kvalitetsfokus. Leveranser av kvalitativt gode opplevelser og aktiviteter, inkludering av lokal kunst og kultur, lokal-/tradisjonsmat og «fine dining», har etter hvert gitt sysselsettingsvekst og lønnsomhet i næringen. Reiselivsbedriftene er viktige tilbud også til lokalbefolkning og næringsliv, sammen med kulturtilbud og kulturinstitusjoner (eks. museer). Reiselivsbedrifter er mangslungne og gode reiselivsprodukt leveres av hele spekteret av bedrifter fra enkeltpersonsforetak til offentlig sektor eller et internasjonalt konsern.
Generelt har offentlig sektor høyere andel av sysselsettingen enn privat sektor i Nord-Norge og Troms, men det er store variasjoner mellom kommuner og regioner. Tromsø trekker opp gjennomsnittet for Troms blant annet på grunn av institusjoner som har større geografisk «nedslagsfelt» enn bare Troms fylke: universitet, universitetssykehus, Norsk Polarinstitutt, Fiskeridirektoratet, for å nevne noen.
Både offentlig sektor og større industribedrifter er «hjørnesteinsbedrifter» med tanke på bofast sysselsetting. Generelt gjelder det fortsatt, men man ser at arbeidspendling er mer omfattende nå enn tidligere. Mange næringer og yrker har turnus og pendling som en fast arbeidsbetingelse. Både privat og offentlig sektor har en etterspørsel etter fag- og spesialkompetanse (på nokså mange fagfelt) som samfunnet har underskudd på. Med høyere mobilitet i befolkningen enn tidligere og reduksjon i relativ transportkostnad, øker differansen mellom bofast sysselsetting og pendling.
Figuren under viser både pendling inn og ut av Troms, samt fordeling på hovednæringsgrupper sammenliknet med landsgjennomsnittet. Forskjellene er til dels betydelige.
Næringsfordelt sysselsetting etter arbeidssted og bosted. Tall fra www.ssb.no.
Et næringsområde som for svært mange Troms-kommuner viser betydelig lavere prosentvis sysselsetting enn landsgjennomsnittet, er tertiærnæringene inkludert de såkalte KIFT-næringene (kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting). Mange bedrifter i denne kategorien sysselsetter høyt utdannede på kompetanseområder som ingeniør og tekniske fag, IT og kommunikasjon, økonomi og revisjon, juss, o.l. Betydningen av å ha høyt utdannet kompetanse bosatt i Troms, er stor. Kunnskap og innsikt i nordnorsk samfunn og næringsliv – kombinert med fagspesifikk kompetanse – gir potensielt stor merverdi i form av «riktig design» på forvaltning, forretnings- og næringsutvikling, drift, innsikt i (lokale/regionale) rammebetingelser, osv.
Differansen mellom næringsfordelt sysselsetting fordelt på arbeidssted og bosted forklares med pendling, dvs. at arbeidstaker har bosted i andre kommuner/regioner enn der arbeidsstedet er. Troms som helhet har netto utpendling i sekundærnæringer, bl.a. bygg og anlegg, foredling og industri og varehandel. Sekundærnæringen inkluderer bl.a. sjømatnæringen og olje- og gassnæringen som begge har turnus offshore og på anlegg.
Årsakene til pendling i andre næringer vil være sammensatt, men figuren over viser bl.a. netto innpendling i kompetansetunge sektorer som undervisning, helse og sosialtjenester.