10 Vedlegg 5 Erstatnings- og forsikringsordninger i planteproduksjon i Troms
Det er etablert ordninger som i noen grad skal kompensere for klimarelatert skade på planteveksten som bonden ikke, eller i liten grad har muligheter til å hindre. Noen erstatningsordninger er nedfelt i jordbruksavtalen og andre ikke. I tillegg til erstatningsordningene kan en kjøpe forsikringer mot skader/tap.
Erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon
Et ufravikelig vilkår for å få erstatning etter disse ordningene er at skaden er forårsaket av klimatiske forhold. Det skal heller ikke være mulig å tegne privat forsikring. I tillegg skal man drive på faglig forsvarlig måte som blant annet innebærer å forebygge og begrense skader.
Det er kun klimabetingede skader som gir rett til erstatning, ikke kvalitetstap (bortsett fra frukt og bær), sykdommer, skadedyr og ugras eller faglig uforsvarlig driftsform.
Ordningene er ment som en nødhjelp. Dermed er det innebygget store egenandeler. Forskriften om klimabetingede skader omfatter fire ordninger:
- tilskudd etter vinterskader på eng
- erstatning ved avlingssvikt
- erstatning ved svikt i honningproduksjon
- erstatning ved tap av bikuber Her omtales kort de to første ordningene.
Tilskudd til vinterskader på eng
Foretak med betydelige vinterskader på eng kan få økonomisk støtte gjennom denne ordningen. Tilskuddet skal bidra til at foretaket kan få en avling av gras eller grønnfôr som kan høstes det samme året, slik at avlingssvikten reduseres.
Vinterskader på eng er skader forårsaket av frost, isdekke, vanndekke, uttørking, oppfrysing og biotiske forhold som overvintringssopp.
Egenrisikoen (egenandelen) i ordningen er 20 % av totalt grovfôrareal. Det er fastsatt en standardsats for tilskudd som pt er kr 330,- pr daa utbedret areal. Satsen bygger på beregninger av faktiske utbedringskostnader.
Statistikken for perioden 2003 til 2012 viser at ca 31 % av tilskuddene til vinterskader på eng ble utbetalt til gård- brukere i Troms (Kilde: SLF).
Vurdering av ordningen:
I Troms tar vi jevnt over bare en avling av enga. Sammenlignet med områder som høster to og tre ganger kommer vi dårligere ut i denne ordningen fordi vi trenger langt større arealer for å høste samme avling. I tillegg er Troms langt mer utsatt for vinterskader enn andre områder. Andelen av tilskudd viser dette klart. Hovedårsakene til at vi har mer vinterskader er varierende temperaturer og mye isdannelse i løpet av vinteren og har for lite klimatilpassede arts- og sortsutvalg. I dette ligger også betydelige faglige utfordringer for den enkelte bonde, veiledningstjenesten og forskningen.
Erstatning etter avlingssvikt
Foretak som har en avlingssvikt på mer enn 30 % innen hver av vekstgruppene grovfôr, korn/oljefrø, frukt, bær, poteter og grønnsaker kan få erstatning for avlingssvikt. Avlingssvikten måles i forhold til normalår, dvs gjennomsnittet av de siste fem/tre års avlinger, men med mulighet til å se bort fra ett skadeår.
Det er fastsatt nasjonale standardsatser for erstatning ved avlingssvikt. De viktigste satsene er:
- Grovfôr i foretak med husdyr
kr 3,40 pr FEm
- Grovfôr i salgsproduksjon
kr 2,15 pr kg
- Potet til konsum
kr 3,50 pr kg
- Jordbær
kr 27,10 pr kg
- Kålrot til konsum kr 4,50 pr kg
Maks utbetaling etter ordningen er kr 750 000,- pr vekst- gruppe pr foretak.
I skadeåret 2010, da makssatsen var kr 500 000,-, ville 5 foretak i Troms fått vesentlig større utbetalinger hvis det ikke hadde vært toppavgrensing. Av disse 5 var det 4 potetprodusenter og 1 grovfôr med husdyr. Avkortingen for disse 5 var i gjennomsnitt kr 500 000,- med variasjon fra 402 000 til 636 000 kr.
Vurdering av ordningen:
Generelt er 30 % egenrisiko ganske høyt. Ordningen er ment som ei nødhjelp ved stor avlingssvikt. Standardsatsen for grovfôr i foretak med husdyr dekker det det vil koste å kjøpe inn kraftfôr. Kostnadene med å kjøpe inn grovfôr vil variere en god del fra år til år og er avhengig av omfanget av avlingssvikten og fraktavstander. Kostnadene levert på gården vil ved noe omfang på avlingssvikten ofte ligge på kr 5,50 – 7,00 pr FEm. I normale avlingsår med avlingssvikt på enkeltbruk og der det er mulig å kjøpe grovfôr lokalt, vil standardsatsen langt på veg dekke de faktiske kostnadene ved kjøp av grovfôr.
Ved avlingssvikt på opp mot 30 % kan, ved god fôrplanlegging, en vesentlig del av svikten erstattes med kraftfôr. Alt over 20-30 % avlingssvikt må kompenseres med innkjøpt grovfôr. Dermed blir den reelle egenrisikoen i år med regional fôrmangel langt høgere enn 30 %.
I potetproduksjonen er det én sats for matpotet til konsum. Denne satsen er grei for vanlig rundpotet levert til grossist. Med noe variasjon oppnår mandel og gulløye vanligvis en dobbelt så høy pris som annen potet. Dyrkere av disse sortene kommer derfor uheldig ut med gjeldende sats.
Privat forsikring mot avlingsskade
Forsikringsselskapene tilbyr forsikring av det avlingstap som overstiger det som erstatningsordningen etter avlingssvikt dekker. Det er en forutsetning at avlingssvikten er berettiget erstatning etter ”Forskrift om erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon”. Erstatningen er, etter fradrag for egenandel, begrenset til 15 % av totalt tap som følge av avlingssvikten. Driftstapet beregnes på samme grunnlag som i statens beregningsmodell.
Skade på grovfôr vil ha et annet behov for avbruddstid enn f.eks. erstatningsmessig skade i potetproduksjonen. Dette vil medføre ulike beregninger av premiene.
Vurdering av ordningen:
En egenandel på kr 10 000,- pr eiendom er en stor byrde for gårdbrukerne i Troms fordi over halvparten av jorda i drift er leiejord, og oftest leieforhold med mange gårdbrukere.
Arbeidsfristen for å utbedre skadene bør ha en viss fleksibilitet, tilpasset hva som er mulig og det bør være rom for nødvendige forskuddsutbetalinger etter at takst er gjennomført.
Det er viktig å se ting i sammenheng. Etter en større flom er det viktig at NVE har midler og muligheter til å utbedre og etablere elveforbygninger slik at videre skader forebygges.
Videre bør avtalepartene i jordbruket se nærmere på å få samordnet naturskadeordningen og tilskudd til klimabetingede skader. Sistnevnte er også naturskade. Det er komplisert å forholde seg til flere ordninger med ulikt forvaltningsregime.
Dette betyr, en del forenklet at forsikringsbeløpet beregnes slik:
Forsikringsvilkårene vil variere fra selskap til selskap og den enkelte må klargjøre betingelsene med sitt selskap.
Skogskader
Skogsskader ble tatt ut av Naturskadefondet i 1992. Skogbrand er eneste forsikringsselskap som forsikrer skog.