3 Kort om Tromslandbruket
Under er en kort beskrivelse av status for Tromslandbruket i dag og dermed det som er utgangspunkt for nærmere beskrivelse av utfordringer og muligheter for landbruksnæringen i fylket. Utfyllende beskrivelse av status og utviklingstrekk siste 10 års periode fremgår av vedlegg 1.
Troms har naturgitte fortrinn for matproduksjon som godt jordsmonn, store beitearealer av svært god kvalitet, kaldt klima som reduserer behovet for bruk av sprøytemidler, og et lysklima som gir særlige kvaliteter når det gjelder næringsinnhold i kjøtt og melk (indirekte gjennom fôropptak) og næringsinnhold, smak og farge i bær og grønt.
Troms er fortsatt det største geitfylket i landet. Foredlingsindustrien i Troms har relativt sett kommet styrket ut av strukturrasjonaliseringen i TINE og Nortura med store og moderne anlegg som tar i mot kjøtt og melk fra hele landsdelen. Det finnes også en del sterke lokale produsentmiljø og foredlingsbedrifter i fylket.
Troms har også sterke kompetansemiljø innen forskning, utdanning og rådgiving rettet mot landbruket i landsdelen.
På skogbrukssiden er Troms et fylke med store bjørk- og barskogressurser under oppbygging. Skogen utgjør en betydelig ressurs som råstoff for materialer til ulike formål og til energi.
Hovedutfordringen i landbruket i Troms i dag er den store nedgangen både i antall bruk og i produksjon. I perioden 2001 – 2012 var nedgangen i antall jordbruksforetak i Troms mer enn 40 %. I samme periode var nedgangen på landsbasis under 30 %. Landbrukspolitikken, nye krav til driftsbygninger og teknologiutviklingen har ført til stadig færre og større bruk samtidig som produksjonen er blitt opprettholdt nasjonalt. Også i Troms er driftsenhetene blitt større, men Tromslandbruket har ikke evnet å opprettholde produksjonsvolumet. Det gir utfordringer spesielt for foredlingsindustrien i Troms som tar i mot melk og kjøtt fra hele Nord-Norge.
Eiendomsstruktur og jordleie er en stor utfordring for Tromslandbruket. Nær 60 % av jorda som drives i Troms i dag er leid, oftest på kortsiktige vilkår. Dette medfører lange transporter, ofte krysskjøring, større maskiner enn jordas bæreevne, ikke optimal anvendelse av husdyrgjødsla, manglende drenering mv. Dette har ført til en struktur som hverken er økonomisk eller miljømessig bærekraftig.
Landbruket består av svært kompetanseintensive produksjoner der hver gårdbruker er en selvstendig næringsdrivende som bør beherske ulike disipliner som økonomi og driftsledelse, fôring og stell av dyr, jord- og plantekultur, mekanikk, skogbruk, miljø, energi, kvalitets- krav, helse, miljø og sikkerhet, bygdenæringer mm. God rekruttering, et høyt kunnskapsnivå og videreutvikling av kunnskapssystemene er av avgjørende betydning for at landbruks- og matsektoren skal nå de landbrukspolitiske målene.
Husdyrnæringen i fylket bruker utmarksressursene til produksjon av mat gjennom beitebruk. Skog og land- skap har undersøkt beitekvaliteten i fylket og kommet fram til at Troms er på landstoppen i beitekvalitet. Det er prosentvis betydelig mye mer beiteareal av svært god kvalitet i Troms (25 %) enn i noen andre fylker. Grunnen er en kombinasjon av klima og berggrunnsforhold. I tillegg til beitedyr er det store bestander av rovvilt i fylket.
Rovviltpolitikken representerer store utfordringer for næringsvirksomhet og dyrevelferd i store deler av fylket.
Landbruket i Troms har store materielle og menneskelige ressurser som i langt større grad enn i dag kan bidra til å løse kommunenes og andres utfordringer i tjenesteproduksjonen innen oppvekst, velferd, helse og omsorg.
Muligheter og utfordringer i tromslandbruket
For utvikling av Tromslandbruket er det viktig å identifisere og overvinne utfordringer, og identifisere og utnytte mulighetene. Ved oppstart av arbeidet med regional plan for landbruk, ble det gjennomført en SWOT-analyse av Tromslandbruket. Av den fremkommer følgende muligheter og utfordringer som de viktigste for Tromslandbruket:
De største mulighetene for å utvikle landbruket i Troms ligger i:
- Klima og lysforhold som bidrar til arktiske kvalitetsfortrinn
- Naturbruksskoler og fagsenter som kan bidra til nødvendig og tilpasset kompetanseutvikling
- Stor etterspørsel etter investeringskapital
- Meget gode utmarksbeiter og blant landets beste sauebønder
- På landstoppen i ytelse pr enhet i kumelkproduksjonen
- Landets største og beste geitfylke
- Stort potensial for å videreutvikle potet-, grønnsak- og bærproduksjonen
- Store muligheter innen trevirke og bioenergi
- Stor interesse for å utvikle bygdenæringer i tilknytning til gården og gårdens ressurser
De største utfordringene for å utvikle landbruket i Troms ligger i:
- Klima
- Eiendomsstruktur/jordleie
- Svak rekruttering og avvikling av drifta på gårdsbruk
- Kapitalmangel
- Manglende kapasitet og kompetanse i tiltaksapparatet
- For liten kapasitet og manglende samordning i den private veiledningstjenesten
- For svak etablererkultur
- Uttynnet fagmiljø og lange avstander
- Strukturrasjonaliseringen i husdyrbruket utfordrer driftslederrollen og medfører miljømessige utfordringer
- Rovvilt
- Forskning. For lite forskning basert på nordnorske utfordringer og under vårt lysklima