Regional landbruksplan for Troms 2014-2025 - «Arktisk landbruk – ei næring med mange muligheter»

  1. 1 Innledning
  2. 2 Rammevilkår og handlingsrom
    1. 2.1 Regelverk, planer og strategier
    2. 2.2 Andre rammefaktorer
    3. 2.3 Økonomisk situasjon
  3. 3 Kort om Tromslandbruket
  4. 4 Temaområder
    1. 4.1 Produksjon av mat
      1. 4.1.1 Tradisjonell matproduksjon
      2. 4.1.2 Økologisk produksjon av mat
      3. 4.1.3 Lokal mat og matspesialiteter
    2. 4.2 Skogbruk og klimatiltak i skogen
      1. 4.2.1 Hogst
      2. 4.2.2 Ressursoppbygging - skogkultur
      3. 4.2.3 Karbonbinding
      4. 4.2.4 Mer bruk av tre og treprodukter
      5. 4.2.5 Kompetanse og veiledning
      6. 4.2.6 Kompetanse og veiledning
      7. 4.2.7 Utfordringer
    3. 4.3 Bygdenæringer
      1. 4.3.1 Inn på tunet
      2. 4.3.2 Grønt reiseliv
      3. 4.3.3 Bygdeservice
    4. 4.4 Eiendoms-, areal- og boligpolitikk
      1. 4.4.1 Eiendomsstruktur og jordleie
      2. 4.4.2 Jordvern
      3. 4.4.3 Eiendoms- og boligpolitikk
    5. 4.5 Rekruttering
      1. 4.5.1 Generasjonsskifte/eierskifte
      2. 4.5.2 Omdømme
    6. 4.6 Kompetanse
      1. 4.6.1 Naturbruksutdanning i videregående skole
      2. 4.6.2 Agronomutdanning for voksne
      3. 4.6.3 Etter- og videreutdanning
      4. 4.6.4 Kompetanse i veiledningsapparatet
      5. 4.6.5 Forskning og innovasjon (Foi)
    7. 4.7 Rovvilt
    8. 4.8 Viltforvaltning/viltskade
      1. 4.8.1 Elg
      2. 4.8.2 Gås
    9. 4.9 Landskapsressurser og produksjon av fellesgoder
      1. 4.9.1 Kulturlandskap og kulturminner
      2. 4.9.2 Bruk av utmarka til friluftsformål og folkehelse
    10. 4.10 Samfunnssikkerhet og beredskap i landbruket
      1. 4.10.1 Matsikkerhet
      2. 4.10.2 Mattrygghet
      3. 4.10.3 Helse, miljø og sikkerhet på gården
      4. 4.10.4 Dyrevelferd
      5. 4.10.5 Beredskap
  5. 5 Organisering og opplegg for medvirkning
  6. 6 Vedlegg 1 Status og utviklingstrekk
    1. 6.1 Jordbruk
    2. 6.2 Skogbruk og klimatiltak i skogen
    3. 6.3 Bygdenæringer
    4. 6.4 Eiendoms-, areal- og boligpolitikk
    5. 6.5 Rekruttering og kompetanse
    6. 6.6 Rovvilt
    7. 6.7 Viltforvaltning og viltskade
    8. 6.8 Miljø, kulturlandskap og kulturminner
    9. 6.9 Økonomisk situasjon
    10. 6.10 Trender i Tromslandbruket
  7. 7 Vedlegg 2
    1. 7.1 Fovaltnings- og utviklingsaktører
    2. 7.2 Andre aktører, premissleverandører
  8. 8 Vedlegg 3 Økonomiske virkemidler til næringsutvikling
    1. 8.1 Bygdeutvklingsmidlene (BU-midlene)
    2. 8.2 Sametingets midler til næringsutvikling
    3. 8.3 Reindriftens utviklingsfond
    4. 8.4 Andre lån-/tilskuddsordninger
    5. 8.5 Program for lokal mat og grønt reiseliv
    6. 8.6 Regionale utviklingsmidler (fylkeskommunale midler)
    7. 8.7 Midler til rovviltforvaltning
  9. 9 Vedlegg 4 Statistikk Tromslandbruket 2002-12
  10. 10 Vedlegg 5 Erstatnings- og forsikringsordninger i planteproduksjon i Troms

1 Innledning

Utviklingen i landbruket er i stor grad styrt av regelverk, planer og strategier på flere nivå. For å finne handlings- rommet i arbeid med å utvikle landbruket i Troms, er det viktig å ha oversikt over dette. Landbruket i Troms har mange funksjoner og viktigst er produksjon av ren og trygg mat tilpasset det markedet etterspør. Viktigste produksjonsform er grovforbasert husdyrproduksjon. I Troms er det en betydelig næringsmiddelindustri basert på landbruksråvarer fra Nordland, Troms og Finnmark. Landbruket er viktig for sysselsetting og bosetting i hele fylket. Samtidig er et livskraftig landbruk avgjørende for å holde kulturlandskapet ved like og som produsent av miljø- og kulturverdier og andre fellesgoder. Landbruket spiller også en viktig rolle i klimautfordringene gjennom skogens store evne til å binde CO2 og som leverandør av virke til mange formål og ren energi.

Troms er en del av arktis. Arktisk råd har definert arktis som havområdene fra Trøndelagskysten og landområdene i hele Nord-Norge. Arktisk landbruk omfatter alt landbruk i Nord-Norge, og er en næring med mange muligheter!

Klima, topografi, geologi og lysforhold bidrar til å gi råvarer fra det arktiske landbruket karakter og særpreg. Dette gir kvalitetsfortrinn med mulighet for ekstra verdiskaping under begrepet «arktisk kvalitet» (faktaboks 1). Nordnorsk landbruksråd (faktaboks 3) har arbeidet med å gi konkret innhold til begrepet. En viktig milepæl for dette arbeidet ble nådd da begrepet arktisk landbruk ble brukt som betegnelse på det nordnorske landbruket i nordområdemeldingen (2011) og landbruksmeldingen (2011). Landbruksmeldingen uttrykker vilje til satsing på det arktiske landbruket blant annet gjennom regionale virkemidler. Dette har lagt grunnlaget for ei utvida satsing.

Det er potensiale for økt verdiskaping fra det arktiske landbruket. Sterke trender skaper betalingsvilje for produkter som skiller seg ut på smak, sunnhet, produksjonsmetode eller historie. Etter en generasjon med pris- og effektivitetspress har markedet endret reglene. Satsing under paraplyen «arktisk kvalitet» kan gi en større samla verdiskaping i landbruket, den vil understøtte reiselivsnæringen og kunne bidra til et mer offensivt og attraktivt bilde av næringen.

Det er langt fra visjoner til produkter som gir penger i kassa. Grunnlaget være systematisk å identifisere, utvikle og bygge ut komparative fortrinn. Dette er nordnorsk landbruk i gang med gjennom sin satsing i Utviklingsprogrammet for arktisk landbruk. Programmet er utarbeidet av Nordnorsk landbruksråd og har som hovedmål å forsterke og utvide produksjons- og inntektsmulighetene for landbruket i landsdelen.

Det å drive landbruk i arktiske strøk langt mot nord byr på både utfordringer og muligheter. Produksjon av råvarer av unik kvalitet utgjør et potensial, ikke bare for landbruks- og matproduksjon, men også for utvikling av andre varer og tjenester innenfor for eksempel mat- og reiselivsområ- det. Det er nå viktig med regional merkevarebygging, der det legges vekt på de unike arktiske kvaliteter som ligger i produksjon av mat i et rent og kaldt klima.

Formålet med planen

I følge plan- og bygningslovens § 8-1 skal regional planmyndighet utarbeide regionale planer for de spørsmål som er fastsatt i regional planstrategi. Fylkestinget vedtok i sak 62/12 oppstart av arbeidet med regional plan for landbruk i Troms.

Regional plan for landbruk i Troms skal være et styringsverktøy som er retningsgivende for utviklingstiltak, prosjekter og virkemiddelbruk på regionalt og kommunalt nivå. Næringen står overfor mange utfordringer, og planen skal systematisere og skissere løsninger gjennom tiltak som kommer til uttrykk i et handlingsprogram. Videre skal planen være grunnlag for utforming av regionale strategidokumenter. Regional plan for landbruk har en varighet på 12 år fra 2014 – 2025.

Planen skal bidra til å:

  • sette landbruket på den regionalpolitiske dagsordenen
  • avklare og prioritere tiltak som skal gjennomføres for å styrke landbruket
  • legge til rette for en regionalt tilpasset landbrukspolitikk
  • styrke de fortrinn som arktisk landbruk har

Mål for landbruket i Troms er

  • MatproduksjonØke dagens produksjonsvolum minst i tråd med nasjonale målsetninger og videreutvikle matfylket troms
  • Skogbruk og klimaBedre utnyttelse av skogressursene og økt satsing på klimatiltak
  • Bygdenæringervidereutvikle landbruket som produsent av velferdstjenester og andre bygdenæringer

Handlingsprogram

Til planen er det utarbeidet et fireårig handlingsprogram (2014-2017) for gjennomføring av planen. Handlingsprogrammet definerer tiltak, anslår ressursbehov og utpeker ansvarlig organ og samarbeidspartnere for gjennomføring av strategier og tiltak. Handlingsprogrammet vedtas av regional planmyndighet og rulleres årlig.

Faktaboks 1

Arktisk Kvalitet

Nordnorsk matproduksjon foregår under vekstbetingelser med lange, lyse dager og lave sommertemperaturer. De lave temperaturene kombinert med mye lys, fører til at planter fra nord ofte utmerker seg med god søtsmak sammenlignet med planter dyrket lenger sør. Både gulrøtter og kålrot fra nord smaker søtere og mindre bittert enn tilsvarende grønnsaker dyrket lenger sør. Lav temperatur og mye lys setter også i gang stressreaksjoner hos plantene som gjør at de produserer stoffer som virker som helsebrin- gende antioksidanter.

I nordlige områder og til fjells utvikles beiteplanter langsomt og kvalite- ten bevares over lengre tid i beitesesongen. Slike forhold gir god tilvekst hos beitedyr og kan være med på å prege kvaliteten på kjøttproduktene