Fylkestingsmelding - Samisk i den videregående opplæringen i Troms

  1. 1 Fylkesrådens forord
  2. 2 Fylkesrådets strategier for en fremtidsrettet utvikling av samisk og tospråklig opplæring i den videregående opplæringen i Troms
    1. 2.1 Strategi 1: Legge bedre til rette for kompetansedeling og kompetanseheving for lærere og skoleledere
    2. 2.2 Strategi 2: Videreutvikle fag og fagtilbud
    3. 2.3 Strategi 3: Bidra til bruk av digitale læringsressurser
    4. 2.4 Strategi 4: Arbeide for å sikre at nasjonale bestemmelser understøtter fylkeskommunens innsats for samisk språk og kultur
  3. 3 Fylkestingets vedtak 14. mars 2017 (arkivsak 16/3594-20)
  4. 4 Del 1: Vilkår for samisk i den videregående opplæringen
    1. 4.1 Mandat for utredningen
    2. 4.2 Prosess og involvering
      1. 4.2.1 Gjennomgang med videregående skoler i Troms
      2. 4.2.2 Gjennomgang med eksterne kompetanseorganisasjoner
    3. 4.3 Samenes historie og kultur
      1. 4.3.1 Tre språklige hovedområder: nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk
        1. 4.3.1.1 Nordsamisk språk
        2. 4.3.1.2 Lulesamisk språk
        3. 4.3.1.3 Sørsamisk språk
      2. 4.3.2 Riss av samefolkets historie fra veidesamfunn til velferdsstat
      3. 4.3.3 Inn i det 21. århundret: En levende og mangfoldig tradisjon og kultur i Norden
      4. 4.3.4 Holdninger til samisk språk og kultur utenfor samisk distrikt
    4. 4.4 Formelle rammer i lov og forvaltning
      1. 4.4.1 ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater
      2. 4.4.2 Hvem regnes som same?
      3. 4.4.3 Retten til opplæring i og på samisk
      4. 4.4.4 Utvidet rett til samiskopplæring i videregående opplæring i Troms
      5. 4.4.5 Sametingets rolle i samiskopplæringen
      6. 4.4.6 Sametingets rolle i samiskopplæringen
    5. 4.5 Strukturer i samiskopplæringen
      1. 4.5.1 Samisk som førstespråk og andrespråk
        1. 4.5.1.1 Samisk som andrespråk - ulike alternativer og nivåer
          1. 4.5.1.1.1 Samisk som andrespråk - samisk 2
          2. 4.5.1.1.2 Samisk som andrespråk - samisk 3
          3. 4.5.1.1.3 Samisk som andrespråk - samisk 4
      2. 4.5.2 Antall elever i videregående opplæring i Norge med samisk som første og andrespråk
      3. 4.5.3 Samisk som fremmedspråk
      4. 4.5.4 Antall og andel elever med samiskopplæring i grunnskolen i Norge
      5. 4.5.5 Antall og andel elever med samiskopplæring i videregående opplæring i Norge
    6. 4.6 Ressurser til samiskopplæringen
      1. 4.6.1 Økonomiske ressurser
        1. 4.6.1.1 Statens tilskuddsordning til kommuner og fylkeskommuner med samiskopplæring
        2. 4.6.1.2 Sametingets tospråklighetsmidler
        3. 4.6.1.3 Sametingets stipend til elever i videregående opplæring
      2. 4.6.2 Læremidler og ressurssentra
        1. 4.6.2.1 Nasjonal digital læringsarena (NDLA)
        2. 4.6.2.2 Troms fylkeskommunes nettressurs Samisk historie
        3. 4.6.2.3 Senter for samiske studier ved UIT Norges arktiske universitet (SESAM)
        4. 4.6.2.4 Giellatekno, Senter for samisk språkteknologi ved UIT Norges arktiske universitet
        5. 4.6.2.5 Senter for samisk i opplæringa
        6. 4.6.2.6 Ovttas
        7. 4.6.2.7 Samiske språksenter i Troms
    7. 4.7 Status for samiskopplæringen i Troms 2016-2017
      1. 4.7.1 Antall elever med samisk som begynte i videregående opplæring
      2. 4.7.2 Undervisningskompetanse i nordsamisk i Troms
      3. 4.7.3 Forutsetninger gitt av Fylkestingsmelding 1:2006: «Det kunnskapsrike nord»
  5. 5 Del 2. Perspektiver på det videre arbeidet for styrking av samisk språk og kultur i Troms
    1. 5.1 Vurderinger
      1. 5.1.1 Kvalitetsforventninger til opplæring i samisk språk og formidling fra samisk kultur
      2. 5.1.2 Kollektiv organisering av autonome lærere i tolkningsfellesskap
      3. 5.1.3 Kan opplæringen i samisk som førstespråk og norsk samordnes bedre?
        1. 5.1.3.1 Kombinasjonen av samisk- og norsklæreplaner i opplæringen
          1. 5.1.3.1.1 Eksempel: Sammenstilling av Vg3-kompetansemål i «Samisk som førstespråk» og «Norsk for elever med samisk som førstespråk» (bare studieforberedende utdanningsprogrammer)
      4. 5.1.4 Urealistiske forventninger til tospråklighet gjennom andrespråkopplæringen?
      5. 5.1.5 Særskilt om fjernundervisningen
        1. 5.1.5.1 Restriktiv tolkning av adgangen til å bruke fjernundervisning etter opplæringsloven
        2. 5.1.5.2 Statens rammeverk for samisk fjernundervisning
        3. 5.1.5.3 Egne retningslinjer for fjernundervisningen i Troms
      6. 5.1.6 Formidling fra samisk kultur
        1. 5.1.6.1 Bruk av læreplaner fra Kunnskapsløftet – Samisk i utvalgte fellesfag for alle elever i den videregående opplæringen i Troms?
      7. 5.1.7 Lokale utfordringer i Troms er også skapt av nasjonale vedtak og forordninger
      8. 5.1.8 Generelle utfordringer knyttet til gjennomføring av kvalitetstiltak for samiskopplæringen i Troms

2 Fylkesrådets strategier for en fremtidsrettet utvikling av samisk og tospråklig opplæring i den videregående opplæringen i Troms

2.1 Strategi 1: Legge bedre til rette for kompetansedeling og kompetanseheving for lærere og skoleledere

  1. Nord-Troms, Kongsbakken og Heggen videregående skoler utvikles som ressursskoler for samisk og tospråklig opplæring. Det innebærer at skolene blir kompetansekapasiteter for opplæringen i samisk språk i den videregående opplæringen i Troms. I dette ligger også å styrke og utvikle tospråklighetskompetanse i den videregående opplæringen. Ressursskolene skal samarbeide om:
    1. Å utvikle og vedlikeholde en tospråklighetsstrategi med utgangspunkt i skolenes samlede samisk- og norskkompetanse.
    2. Å bruke samisk- og norskkompetanse til å utvikle og drive fagnettverk for samisk- og norsklærere, også med et tospråklig helhetsperspektiv.
    3. Å samordne arbeidet med læreplaner og vurdering i samisk som førstespråk og norsk i fagnettverkene. Ressursskolene skal utarbeide veiledninger som ivaretar det helhetlige opplæringsperspektivet i læreplanenes forventninger til elevenes utvikling av tospråklighet.
    4. Å bidra med faglig og pedagogisk veiledning av skoler som i utgangspunktet mangler kompetanse til å gi opplæring i samisk utenfor samisk distrikt i tråd med de overordnede kvalitetsforventningene. Ved Nord-Troms videregående skole opprettes en ressurs som koordinator for samiskopplæringen til formålet.

 

  1. Det legges til rette for kompetansehevende tiltak for lærere og skoleledere i den videregående opplæringen i Troms. Slike kompetansehevende tiltak kan være:
    1. Etterutdanningskurs på samisk for lærerne som underviser i samisk.
    2. Kurs i tospråklig opplæring for lærere som underviser samiske elever.
    3. Gjeninnføring av videreutdanningskurs i samisk kulturkunnskap for alle lærere i den videregående opplæringen i fylket.
    4. Faglig støtte til skolenes læreplanarbeid, slik at de samiske språk- og kulturemnene i de ulike læreplanene blir vektlagt i undervisningen.
    5. Samarbeid med kommunene i fylket om kompetansedeling, kompetanseheving og teknologiske tiltak som kan styrke samiskopplæringen i grunnskolen og motvirke frafall fra samisk språkopplæring.
    6. Opplæring i pedagogisk og teknisk bruk av digitale læringsressurser.
    7. For å få flere tilgjengelige samisklærere ved lærerfravær/sykdom, bør skolene vurdere om enkelte lærerstillinger kan utlyses med prioritet for søkere som i forhold til utlysningen har samisk som tilleggsfag.

2.2 Strategi 2: Videreutvikle fag og fagtilbud

  1. Troms fylkeskommune skal definere seg tydeligere som et offentlig tjenesteorgan innenfor regelverket for det samiske språkforvaltningsområdet. Lokale læreplantilpasninger innenfor Kunnskapsløftet vil kunne gi en opplæring og formidling som bidrar til bevaring og utvikling av samisk språk og kultur i et bredt, framtidsrettet perspektiv som også ivaretar fokus på muligheter og utfordringer i det sirkumpolare området. Fylkesrådet ser dermed muligheten for å kunne ta inn urfolks- og nordområdeperspektivet som finnes i Kunnskapsløftet - Samisk til fordel for alle skolene, og vil avvente utfallet av St.meld nr. 28 Fag- fordypning -forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet før eventuelle videre tilpasninger til opplæringen i Troms.
  2. Det tas initiativ til et samarbeid med kommuner om en sømløs samiskopplæring fra barnehagen av og gjennom den videregående opplæringen i tråd med anbefalingene i NOU 2016: 18, «Hjertespråket
    - Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk.» Samarbeidet skal medvirke til at flere fullfører grunnopplæringen med samiskopplæring.
  3. Det tas initiativ til et samarbeidsprosjekt mellom skoler, lærebedrifter, Kulturetaten i Troms fylkeskommune og de samiske språksentrene om et samisk språkmoderniserings-prosjekt der elever engasjeres til å være aktive språkutviklere. I prosjektet etableres en digital språkbank der elevene og lærlingene/lærekandidatene setter inn ord som de bruker eller selv utvikler til å beskrive fenomener i egen hverdag som ennå ikke er gitt normert ordform i samisk. Målet er å videreutvikle og aktualisere språket, og involvere elever i å gjøre samisk språk raskt tilgjengelig for kommunikasjon om fenomener av det samiske språket som ennå ikke er beskrevet.
  4. Det læringsstøttende konseptet «Den samiske nistesekken» gjeninnføres i den videregående opplæringen.
  5. Digital og systematisk informasjon om den sjøsamiske og markasamiske språksituasjonen og kulturtradisjonen gjøres tilgjengelig for aktuelle fag i videregående opplæring gjennom samarbeid med Kulturetaten i Troms fylkeskommune, Fylkesbiblioteket, skole-bibliotekene, Sametinget og kommunene Kåfjord, Lavangen og Skånland.
  6. Det arrangeres språksamlinger for alle samiskelever i Troms.

2.3 Strategi 3: Bidra til bruk av digitale læringsressurser

  1. Troms fylkeskommune vil samarbeide med aktører innen pedagogisk og teknologisk forskning, innovasjon og formidling om å tilby samisklærere kompetanseutvikling i pedagogisk og teknisk bruk av de digitale læringsressursene som er tilgjengelige for undervisning i fag. Metodene og midlene som brukes, skal være undervisningsorienterte og digitalt sammensatte i form og innhold. De skal være tilpasset bruk i så vel ordinære som tids- og stedsuavhengige læringssituasjoner, og de skal bidra til en opplæring som er tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov. Læremidlene må ha klar forankring i samisk kultur og tradisjon, men også orientere samiskfagene mot samtid og framtid.
  2. Opplæringslovens krav om stedlig lærer før fjernundervisning må tilpasses tidens teknologiske utvikling og muligheter. I tilfeller der en reell valgsituasjon oppstår, skal den aktuelle elevgruppen på en skole kunne velge mellom undervisning av stedlig lærer eller fjernundervisning med digitale læringsressurser - eventuelt en kombinasjon av disse. Det vil i større grad kunne sikre kvalifiserte lærere for små faggrupper ved en skole.

2.4 Strategi 4: Arbeide for å sikre at nasjonale bestemmelser understøtter fylkeskommunens innsats for samisk språk og kultur

Troms fylkeskommune skal i samarbeid med andre fylkeskommuner og Sametinget arbeide for å sikre at nasjonale bestemmelser styrker opplæringen i samisk språk og formidlingen fra samisk kultur og tradisjon utenfor samisk distrikt.

  1. Kunnskapsløftets fag- og timefordeling må legge bedre til rette for at flere gjennomfører samiskopplæring i grunnskolen og den videregående opplæringen.
  2. Den statlige refusjonsordningen for samiskopplæringen må endres slik at den tar hensyn til de særskilte vilkårene som gjelder for samiskopplæring utenfor samisk distrikt.
  3. Norsk- og samisklæreplanenes strukturer og forventninger om utvikling av et grunnlag for en funksjonell tospråklighet for andrespråkelever utenfor samisk distrikt, avviker fra konklusjoner i internasjonal forskning. Samisk språkopplæring utenfor samisk distrikt må derfor baseres på og finansieres som en sterk språkmodell der én eller flere språksamlinger for elevene («språkbad») inngår i opplæringen.
  4. St.meld nr. 28 (2015-2016) Fag – fordypning – forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet må ivareta kompetansemål som er orientert mot samisk språk, historie, kultur og tradisjon i det nasjonale læreplanverket. Samisklæreplanene i Kunnskapsløftet – Samisk må utvikles til læreplaner for en urfolkskultur med en særegen kultur- og tradisjonsutvikling.
  5. Elever som fullfører videregående opplæring med samisk, må få tilleggspoeng for dette.
  6. Studenter ved universiteter og høgskoler må få tilbud om full lånekassedekning for minst 60 studiepoeng samisk, slik at flere kan løfte det samiske språket videre, og for at flere kan kvalifiseres til å være samisklærere i videregående opplæring.