Fylkestingsmelding - Samisk i den videregående opplæringen i Troms

4.1 Mandat for utredningen

Oppdragets mandat

Utredning av temaer og spørsmål knyttet til samisk språk og kultur i Troms, med vekt på opplæring og formidling.

Utredningens navn

«Utredning om samisk språk og kultur i Troms, med vekt på opplæring og formidling».

Utredningens eier

Fylkesutdanningssjefen i Troms.

Bakgrunnen for utredningen

Troms fylke har en betydelig og betydningsfull samisk befolkning. Fylkeskommunen har derfor et naturlig ansvar for å bidra til å bevare og utvikle samisk språk og kultur gjennom opplæring og formidling.

Utredningens formål

Opplæring i samisk språk og kultur, samt formidling fra samiske språk- og kulturtradisjoner, er et fundament for fylkeskommunens ansvarsutøvelse for det samiske Troms. Fylkesutdanningssjefen vil utrede følgende hovedområder:

1. Hvordan Troms fylkeskommune som skoleeier kan bidra til å styrke og utvikle tospråklighetskompetanse i den videregående opplæringen.
2. Hvordan opplæring og formidling bedre kan bidra til bevaring og utvikling av samisk språk og kultur i et bredt, fremtidsrettet perspektiv.

Utredningens mål

Utredningen danner grunnlag for en fylkestingsmelding om samisk språk og kultur i Troms. Utredningen skal ha to hovedfunksjoner:

1. Utredningen skal være et kunnskapsgrunnlag for skolenes arbeid med samisk språk og kultur i Troms under følgende målsetninger:
   1. Kvalitets- og kompetansekravene til opplæringen i samisk som førstespråk og andrespråk oppfylles i tråd med kvalitetsforventningene i de overordnede dokumentene for den videregående opplæringen i Troms.¹
   2. Samisk- og norsklærerne har kompetanse til å se sammenhengen i og mellom læreplaner i norsk og samisk i et tospråklig læringsperspektiv.
   3. Opplæringen i samisk og norsk er samordnet i Troms. Samordningen bidrar til at norsk- og samiskopplæringen utfyller hverandre i et tospråklig læringsperspektiv.
   4. Lærerne ved de videregående skolene i Troms får tilbud om etter- og videreutdanning innen samisk språk og kultur og formidling fra feltet.
2. Utredningen skal være et kunnskapsgrunnlag for politiske veivalg og avveininger under følgende målsetninger:
   1. En helhetlig opplæring i norsk og samisk fra barnehage og gjennom videregående opplæring begrenser frafallet fra samisk gjennom grunnskolen og bidrar til at samisk språk i den videregående opplæringen øker i forhold til utgangssituasjonen høsten 2015.
   2. I tråd med det ovenstående målet er det etablert fagnettverkssamarbeid ikke bare mellom norsk- og samisklærere i den videregående opplæringen, men også på tvers av forvaltningsgrensene mellom kommunene og fylkeskommunen.
   3. Troms fylkeskommune har ressursskoler for opplæring i samisk språk og kultur og formidling fra samisk språk- og kulturtradisjoner. Fylkesutdanningssjefen og ressursskolene samarbeider med relevante opplæringsaktører om utvikling og vurdering av undervisningsmetodikk og læringsressurser med et tospråklig læringsperspektiv. Dette skjer koordinert med utviklingen av en mer tids- og stedsuavhengig fag- og yrkesopplæring.²
   4. Skolebibliotekene bidrar til formidling og utvikling av samiske perspektiver i den videregående opplæringen.

 

Utredningens omfang

Utredningen baserer seg på at det er det samiske språket som er den viktigste bærer av samiske tenke- og levemåter i tradisjon og samtid i et samfunn som er dominert av norsk språk. Opplæring i samisk språk og kultur, samt formidling fra samisk språk- og kulturtradisjoner, er oppgaver som faller naturlig for fylkeskommunen å ta ansvar for gjennom den videregående opplæringen. Vilkårene for opplæring i samisk språk og formidling fra samisk kultur vil derfor stå sentralt i utredningen.

Utredningens organisering

• Styringsgruppe: Fylkesutdanningssjefens ledergruppe.
• Utredningskoordinator: Det oppnevnes en koordinator for utredningsarbeidet innenfor fylkesutdanningssjefens personalansvar.
• Gjennomgang med sentrale aktører: Det avholdes møter med fagpersoner fra de videregående skolene i Troms, Utdanningsdirektoratet/Fylkesmannen i Troms, Sametingets oppvekstavdeling, UIT Norges arktiske universitet, Nordlandsforskning, Samisk Høgskole, kulturetaten i Troms fylkeskommune og Fylkesbiblioteket i Troms.
• Samiskseminar: Det avholdes et fagseminar om samisk fjernundervisning og samordning av samisk- og norskopplæringen i et tospråklig læringsperspektiv.
• Forholdet til andre satsningsområder: Utredningsarbeidet skal koordineres med fylkesutdanningssjefens øvrige kvalitets- og utviklingsarbeid i den videregående opplæringen i Troms.

 

¹ ILO-konvensjon 169 (ratifisert i 1990), St. meld. 28 (2007-2008) Samepolitikken med tilhørende Handlingsplan for samiske språk (2008). Videre Troms fylkeskommunes Strategiplan for samisk språk- og kulturkompetanse (vedtatt i 2007), Troms fylkeskommunes Strategiplan for videregående opplæring i Troms 2014-2017, Tid for mestring! Fylkestingsmeldingen Samspill for økt gjennomføring (vedtatt i 2015), samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Troms fylkeskommune (trådt i kraft i 2007) samt samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Troms fylkeskommune om bruken av to-språklighetsmidler 2012-2014 (vedtatt i 2012).
² Dette skjer i henhold til fylkestingsmeldingen om fag- og yrkesopplæringen, «Samspill for økt gjennomføring».

 

Øvrige rammebetingelser

1. Utredningen utgjør det saklige grunnlaget for en melding fra fylkesrådet til fylkestinget i mars 2017. Den politiske behandlingen av utredningen starter formelt i fylkesrådet etter at fylkesutdanningssjefen har overlevert utredningen til fylkesråden for utdanning ved årsskiftet 2016-2017.

   Rammebetingelser fylkestingsmelding samisk

   2016- 2017	Hendelse
   1.9- 1.11	Kunnskapsgrunnlaget legges til grunn for en møterekke med relevante aktører før utsendelse av et høringsdokument om opplæring i og om samisk språk og kultur i Troms.
   1.12	Høringsdokument sendes ut av fylkesråden for utdanning.
   8.2	Fylkesutdanningssjefens skrivefrist til fylkesråden.
   21.2	Behandling og vedtak i fylkesrådet.
   14.3	Behandling og vedtak i fylkestinget.

2. Utredningen samordnes med gjennomføringen av strategier og tiltak i «Samspill for økt gjennomføring» og Strategiplanen for videregående opplæring 2014-2017, «Tid for mestring!».

 

Økonomi

Troms fylkeskommune skal sammen med Sametinget arbeide overfor Kunnskapsdepartementet når det gjelder tilskuddsordninger til samiskopplæring, øvrige samiske fagemner, alternative undervisningsformer og læringsressurser i videregående opplæring. Samarbeidet skal resultere l ordninger som dekker de faktiske utgiftene som fylkeskommuner har, herunder voksenopplæring.

4.2 Prosess og involvering

Utredningen har hatt som målsetning å involvere organisasjoner og personer med kompetanse og særlig interesse for opplæring i og formidling fra samisk språk og kultur. Det har likevel vært nødvendig å begrense antall drøftingsarenaer og personer i tråd med behovet for å spisse utredningen mot temaer som utredningen har lokalisert som særlig utfordrende. I tråd med fylkesutdanningssjefens medbestemmelsesmetodikk har det blitt orientert jevnlig fra utredningsarbeidet i rektormøter og medbestemmelsesmøter med de fylkestillitsvalgte fra videregående opplæring.

4.2.1 Gjennomgang med videregående skoler i Troms

I utredningsperioden har fylkesutdanningssjefen hatt jevnlig kontakt med videregående skoler om utfordringer knyttet til samiskopplæringen, og da med særlig hensyn til fjernundervisning. Gjennomgangen har vært åpen for andre aktører i skolenes regioner.

Den 5. og 12. februar 2016 ble det avholdt møte mellom fylkesutdanningssjefen, Senter for IKT i utdanningen og skoler som er mottakere og tilbydere av fjernundervisning, ikke bare i samisk, men også i fremmedspråk og tilbud om fag fra videregående opplæring til elever på ungdomstrinnet. Fylkesutdanningssjefen har også hatt møter med elever, lærere og skoleledere ved Kongsbakken og Nord-Troms videregående skoler, samt med elever ved Tromsdalen og Nordkjosbotn videregående skoler som får samiskopplæringen som fjernundervisning fra Nord-Troms videregående skole og Árran lulesamiske språksenter i Tysfjord i Nordland. For øvrig faller de fleste av utfordringene i samiskopplæringen innenfor fylkesutdanningssjefens særskilte oppfølging av styringsområdet

«Profesjonalitet» i strategiplanen for videregående opplæring i Troms, «Tid for mestring!».

 

4.2.2 Gjennomgang med eksterne kompetanseorganisasjoner

• Samiskseminar i Tromsø: Fylkesutdanningssjefen i Troms deltok i midten av mars på en nasjonal konferanse i Trondheim om det sørsamiske språket. I midten av mars arrangerte fylkesutdanningssjefen et større seminar om kvaliteten i samiskopplæringen, med vekt på fjernundervisning og samordning av samisk- og norskopplæringen i et tospråklig læringsperspektiv.
• Sametinget: Sammen med fylkesråden for utdanning avholdt fylkesutdanningssjefen i desember 2015 et orienteringsmøte med Sametinget. I dette møtet ble sentrale målsetninger, utfordringer og dilemmaer knyttet til samiskopplæringen løftet og drøftet. Bakgrunnen var den forestående revideringen av Troms fylkeskommunes avtale med Sametinget om å fremme og forbedre vilkårene for samisk språk og kultur i fylket. Videre fremla fylkesutdanningssjefen funn fra utredningen for Sametinget i møte i Karasjok i september 2016.
• Samisk høgskole: Utredningen har hatt en gjennomgang av sentrale utfordringer knyttet særlig til tospråklighet og opplæring i samisk som andrespråk med Samisk Høgskole ved professor Jon Todal.
• Fylkesmannen i Troms: I februar 2016 drøftet fylkesutdanningssjefen de formelle vilkårene for bruk av fjernundervisning i samiskopplæringen med Fylkesmannen.
• Fylkesmannen i Nordland: Fylkesutdanningssjefen har hatt samtaler med Fylkesmannen i Nordland om innsatsen for sørsamisk språk og kultur gjennom tospråklig opplæring og metodikk og teknikk i fjernundervisningen.
• Senter for IKT i utdanningen: Senteret har vært rådgivende for fylkesutdanningssjefen under møter med skolene om fjernundervisning.
• UIT Norges arktiske universitet: Fylkesutdanningssjefen har fått en gjennomgang av universitetets fagdidaktiske tilbud med vekt på tospråklighetsdidaktikk. Fylkesutdanningssjefen har dessuten ført samtaler med Institutt for informatikk om utvikling av en digital strategi med ressursinnovasjon og kompetanseutvikling for en ny opplæring som er tilpasset Troms og tiden.

 

4.3 Samenes historie og kultur

4.3.1 Tre språklige hovedområder: nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk

Det samiske samfunnet kan deles inn på ulike måter: språklig, næringsmessig, geografisk og kulturelt, som for eksempel østsamer, nordsamer, lulesamer, pitesamer, sørsamer, bysamer, markasamer, sjøsamer og reindriftsamer. Disse gruppene har forskjellige tilpasninger til den felles samiske kulturen, og utgjør til sammen den samiske kulturens helhet.

 

4.3.1.1 Nordsamisk språk

Nordsamisk er den største samiske språkgruppen, og snakkes av omtrent 25 000 personer i Norge. Nordsamisk snakkes hovedsakelig i Finnmark og Troms fylker, samt i kommunene Tjeldsund og Evenes i Nordland. I kommunene Karasjok og Kautokeino snakker majoriteten (anslagsvis 90 prosent) av befolkningen nordsamisk. I Troms har kommunene Kåfjord og Lavangen status som samiske distrikt etter innlemmelse i det samiske språkforvaltningsområdet.

4.3.1.2 Lulesamisk språk

Det sentrale lulesamiske området i Norge er Nord-Salten (i kommunene Tysfjord, Hamarøy og Sørfold). Det bor

bortimot 3 000 lulesamer i Norge og Sverige i dag. På 1700- og 1800-tallet ble leveforholdene vanskelig for de lulesamene som bodde i grense- områdene mot Sverige, og det ble nødvendig å flytte mot kysten. Samene som bosatte seg i indre fjordområder, klarte å beholde tradisjoner og språk i større grad enn de som bodde i ytre deler av Salten og Ofoten.

Det er i dag kun Musken i Hellemofjorden som har helårig bosetting i de samiske fjordene i Tysfjord kommune. Musken beskrives av innbyggerne som «verdens eneste lulesamiske bygd». De siste årene har folketallet i Musken gått ned fra om lag 70 til under 40 innbyggere.

4.3.1.3 Sørsamisk språk

Det sørsamiske språket er under sterkt press, med bare noen få hundre brukere. Store avstander gjør det krevende å

drive sørsamisk språk- og kulturarbeid. Snåsa og Røyrvik kommune er del av forvaltningsområdet for samelovens språkregler. Dette er et svært viktig tiltak for å styrke sørsamisk språk og kultur.

Siden det ikke finnes offisiell registrering av samer, lager SSB statistikk for geografiske områder nord for Saltfjellet, det såkalte STN- området, som er definert som «samiske»

områder. Rapporten Samisk statistikk 2016 inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. STN-området utgjør nesten 60 prosent av arealet i Norge nord for Saltfjellet og har 14 prosent av befolkningen der. Av de som bor i tettbygde strøk nord for Saltfjellet, bor 7 prosent i STN-området og 93 prosent i øvrige områder. Det er altså utkanten i Norge nord for Saltfjellet som er definert som samisk bosettingsområde. Alle byer og større tettsteder ligger utenfor STN- området. (Statistisk sentralbyrå 2016).³

STN-områder i Norge nord for Saltfjellet Folketallet i STN-området per 1. januar 1990-2015. Antall personer

 

³ https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/samisk/hvert-2-aar/2016-02-05#content 24. oktober 2016 kl. 12:13.

4.3.2 Riss av samefolkets historie fra veidesamfunn til velferdsstat

Gamle samiske myter forteller om lange vandringer før samene endelig kom frem til det landet som de i dag kaller Sápmi eller Sámiid eanan. Samene var opprinnelig et fangst- og jegerfolk med en samfunnsordning som var basert på et siida-system, der ulike jaktlag til sammen dannet grunnlaget for større fellesenheter, en «sameby» eller bygdeenhet. Disse siida'ene hadde et gjennomført demokratisk styresett, der bosetningen var basert på økologisk tilpasning og flytting etter ressursene. De fleste siida'ene opererte med flere sesongboplasser, der man til enhver tid utnyttet de naturrikdommene som det var mest av på stedet.

Antagelig var også siida-ordningen noe av årsaken til at man unngikk altfor mange konfrontasjoner mellom samer og nordmenn da koloniseringen satte inn for fullt. Samene trakk seg unna til en av sine andre boplasser for å unngå strid, men fikk samtidig redusert sin aksjonsradius og sin tilgang på byttedyr. Som en følge av koloniseringen av nordområdene av dansk, svensk og russisk sentralmakt, tapte samene etter hvert sitt selvstyrte levevis.

Ved grensetraktaten i 1751 ble reindriftssamene sikret visse særrettigheter i et tillegg til traktaten som fikk navnet Lappekodisillen. Dette dokumentet har gjennom tidene vært tolket som en viktig juridisk aksept av samiske rettigheter, tilkjent samene som en egen folkegruppe. Lappekodisillen har fremdeles relevans i de pågående utredningene om samenes rettigheter til land og vann i de samiske områdene. Fra midten av 1800-tallet ble det innledet en linje i kulturpolitikken overfor samene og kvenene med en stadig klarere fornorskningsprofil. Skolelovene fra slutten av 1800-tallet slo fast at all undervisning skulle foregå på norsk, og det ble nærmest utarbeidet et premieringssystem for de lærerne som klarte å fornorske mest. Denne politikken stod fast helt til etter den annen verdenskrig.

I årene etter den annen verdenskrig vant det frem et mer reflektert syn på samenes rettigheter både som etnisk og språklig minoritet. Allmenne ideer om menneskeverd og kulturenes likestilling, som ble slått fast i FNs menneskerettighetserklæring fra 1948, nedfelte seg i konkrete vurderinger av samenes stilling i Norge.

Samordningsnemnda for skoleverket foreslo i 1948 at større hensyn til samenes egenart burde erstatte den ensidige nasjonaliseringsprosessen. Senere fikk man «Komiteen til å utrede samespørsmål» 

(1959), der grunnlaget for en bred prinsippdebatt om samenes fremtid i Norge ble lagt. Komiteen gikk i sitt grunnsyn inn for at samene skulle integreres i rikets sosiale og økonomiske struktur med sikte på å oppnå likeverd i fellesskapet. Videre gikk man inn for å konsolidere samiske bosetningsområder, og det ble foreslått visse administrative særordninger og kulturverntiltak. Dette for å motvirke fornorskning og gjøre det mulig for samene å leve videre som bærere av en minoritetskultur innenfor det norske samfunnet.

Komiteens synspunkter fikk støtte under behandlingen i Stortinget 1963. De retningslinjene som Stortinget skisserte, resulterte i en rekke tiltak. Dette gjaldt så vel innen skoleverket som helse- og sosialsektoren, høyere utdanning, forskning og det frie kulturarbeidet. Perioden etter 1963 har vært karakterisert av et sterkere samisk engasjement gjennom frivillige organisasjoner og aktiv medvirkning i offentlige rådsorganer. De samiske organisasjonene er også blitt tilført nye ressurser gjennom ungdom som har tatt høyere utdanning og gått aktivt inn i både politisk og faglig virksomhet på linje med offentlige byråkrater og andre øvrighetspersoner.

Blant de viktigste begivenhetene de seneste tiårene må også nevnes Alta-saken, en politisk konflikt som bl.a. førte til en bevisstgjøring både blant samene og i den norske befolkningen for øvrig. I kjølvannet av Alta-saken ble Sametinget opprettet. 1980-tallet ble en oppvåkningstid for samiske rettigheter og samisk språk og kultur, men også i Troms blusset det opp fordomsfulle holdninger i brede lag av befolkningen basert på språk og etnisitet. Da Kåfjord kommune ble en del av det samiske språkforvaltningsområdet i 1992, oppstod konflikter med voldsbruk (hærverk mot offentlige skilt med samiske navn) og politisk mobilisering som medførte at motstanderne av innlemmelse av Kåfjord i forvaltningsområdet, vant ordførervervet ved valget i 1999.⁵

4.3.3 Inn i det 21. århundret: En levende og mangfoldig tradisjon og kultur i Norden

Samerådet uttrykte følgende i det samepolitiske programmet som ble vedtatt under samenes 13. konferanse i Åre i Sverige i 1986:

• Vi samer er et folk, og rikenes grenser skal ikke bryte vårt folks fellesskap.
• Vi har vår egen historie, våre egne tradisjoner, vår egen kultur og vårt eget språk. Fra våre fedre har vi fått i arv våre rettigheter til land og vann og våre næringsrettigheter.
• Det er vår umistelige rett å ivareta og utvikle våre næringer og våre samfunn, ut fra våre egne felles vilkår, og vi vil i fellesskap ta vare på våre marker, vann og naturrikdommer og vår nasjonale arv til de kommende generasjoner.

Budskapet i Samerådets vedtak har vært et viktig utgangspunkt for utviklingen av samepolitikken de seneste årene, både internt i det samiske samfunnet og i de nordiske statenes utvikling av sin samepolitikk. Samene som urfolk har krevd både kulturelle, språklige og samfunnsmessige rettigheter. Disse er grunnlag for hele den mangfoldige samepolitiske utviklingen som har dannet basis for det samiske samfunnet, slik det ser ut i dag.

Ettersom den samiske samfunnsstrukturen har utviklet seg bl.a. med etablering av sametingene og samiske institusjoner, har mangfoldet i det samiske samfunnet mer og mer kommet til syne. Samene er ett folk, med mange forskjellige næringsmessige, språklige og kulturelle tilpasninger som alle har sine egne behov ut fra egne forutsetninger.

I kapittel 2 av St.meld. nr. 28 (2007-2008), «Samepolitikken», fremheves det at vilkårene for den enkelte sames og grupper av samers utvikling er avhengig av tilrettelegging gjennom offentlig politikk. Dette gjelder ikke minst statlige organer på nasjonalt, regionalt og lokal nivå. Samtidig har kommunene og fylkeskommunene et stort ansvar for å legge forholdene til rette for utviklingen av samisk språk og kultur lokalt og regionalt, ut fra forutsetningene i de ulike områdene.

Samiske institusjoner, som kulturhus, museer og samiske språksentre i de forskjellige områdene er viktige arenaer for å styrke og utvikle gruppenes særegne språk og kultur. Opplæring i samisk i barnehagen og i grunn- og videregående skole er viktig for at de oppvoksende generasjoner skal få en sikker forankring i samisk språk og kultur.

 

4.3.4 Holdninger til samisk språk og kultur utenfor samisk distrikt

De viktigste språkarenaene i hverdagen er praktiske i både materiell og mellommenneskelig forstand. Den mellommenneskelig betydningen omfatter språklige møter mellom mennesker som er preget av åpenhet, gjensidighet, dialog, vennskap og tillit. I en god mellommenneskelig praksis har våre språkhandlinger mål og verdi i seg selv. Samtidig må man også kunne bruke språket som middel for å nå materielle mål i samfunns-, arbeids- og næringsliv.

Troms har blandede erfaringer når det gjelder å legge forholdene til rette for samiskopplæringen og formidlingen fra samisk kultur og tradisjon, som i tilfellet Kåfjord på 1990-tallet og under lokalvalget i Tromsø 2011, der spørsmålet om Tromsø kommune skulle søke seg inn i samisk språkforvaltnings- område ble en hovedsak. Den viste at samfunnsdebatten kan fremstå som ikke bare støtende, men også frastøtende i samiske spørsmål.

Opplysning om samisk språk, kultur og historie vil være et viktig botemiddel mot negative, fordomsbaserte holdninger. Her har kommunene i Troms og Troms fylkeskommune et viktig samfunnsoppdrag som kan skjøttes gjennom lokalt læreplanarbeid. Et slikt arbeid krever at skoleeierne i Troms er på banen når læreplanene skal revideres etter Stortingets vedtak av Meld. St. 28 (2015- 2016) Fag – fordypning – forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet.

4.4 Formelle rammer i lov og forvaltning

Den samiske befolkningen skal ha kunnskap, kompetanse og ferdigheter som kreves for å utvikle samiske samfunn. Dette betyr at den samiske befolkningen har rett til opplæring i og på samisk. Dette er nedfelt i internasjonale konvensjoner og nasjonal lovgivning for å sikre samiske barn og unge en sterk samisk identitet og tilknytning til samisk språk og kultur.

4.4.1 ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater

​

​

4.4.2 Hvem regnes som same?

Regjeringen skriver på sine nettsider at det ikke er éntydig hvem som inngår i samebefolkningen. Over tid har ulike definisjoner blitt benyttet av ulike aktører. Sameloven definerer "same" ut fra en kombinasjon av språklige og subjektive kriterier.

 

Begrepet same omfatter personer som kan skrives inn i samemanntallet, og barn av de som kan skrives inn, jf. sameloven § 2-6 og opplæringsloven § 6-1. Begrepet samisk språk slik det er benyttet i opplæringsloven kapittel 6, omfatter både nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk, jf. opplæringsloven § 6-1. Elevenes velger selv hvilket av de samiske språkene de ønsker opplæring i. Elevene kan velge samisk som første- eller andrespråk.

Som samer regnes følgelig den som kan stå i Sametingets valgmanntall. Av samelovens § 2-6, Sametingets valgmanntall, fremgår følgende:

• Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten
  • har samisk som hjemmespråk, eller
  • har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller
  • er barn av person som står eller har stått i Sametingets valgmanntall, kan kreve seg innført i Sametingets valgmanntall.
• Begjæring om innføring i Sametingets valgmanntall rettes til Sametinget.
• Sametingets valgmanntall utarbeides av Sametinget på grunnlag av folkeregisteret, valgmanntallet ved siste sametingsvalg og de krav om innføring eller strykning som er kommet i løpet av valgperioden. Sametingets valgmanntall skal føres kommunevis.
• Når en person er innført i Sametingets valgmanntall, kan dette registreres i folkeregisteret. Denne registrering skal være tilgjengelig kun for den myndighet som har ansvaret for gjennomføring av valg til Sameting, eller etter samtykke fra Sametinget.

4.4.3 Retten til opplæring i og på samisk

Etter opplæringslovens § 6-2 har elever i grunnskolealder som bor i et samisk distrikt rett til opplæring i og på samisk. Med dette menes at elevene har rett til å få all opplæring på samisk. I Troms omfatter samisk distrikt Kåfjord og Lavangen kommuner. Utenfor forvaltningsområdet har samer rett til opplæring på samisk dersom minst ti elever ønsker det, og så lenge disse utgjør en gruppe på seks elever. Kommunen kan vedta å legge opplæringen på samisk til en eller flere skoler i kommunen. Det er kommunene som bestemmer hvilken skole et slikt tilbud skal kunne gis på. Skoleeier har det overordnede ansvar for at elevenes rettigheter til samisk opplæring blir oppfylt.

Opplæringslovens § 6-3 omhandler elever i videregående opplæring. Samiske elever har en individuell rett til opplæring i samisk språk i den videregående skolen. For videregående opplæring kan departementet gi forskrifter om at visse skoler skal tilby opplæring i eller på samisk eller i særskilte samiske fag. Etter forskrift til opplæringsloven § 7-1 har elevene rett til alternativ opplæringsform så lenge opplæringen ikke kan gis av egne lærere. I praksis betyr slik alternativ opplæringsform fjernundervisning, intensivundervisning eller ulike former for språksamlinger.

Grunnskolen og videregående skoler over hele Norge er etter opplæringslovens § 6-4 pålagt å gi alle elever opplæring om det samiske folk, om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Elever ved friskoler har ingen rett til opplæring i samisk språk. Samiske elever på friskoler må søke særskilt om opplæring i samisk. Det er opp til skolen om de tilbyr samiskundervisning til sine elever.

 

4.4.4 Utvidet rett til samiskopplæring i videregående opplæring i Troms

Av opplæringsloven fremgår det at den som kan definere seg som same etter sameloven, og dermed kan skrives inn i samemanntallet, har rett til opplæring i samisk. Lovkravet består av et subjektivt element (personen må oppfatte seg selv som same) og et mer objektivt element (personen står i en nedadgående slektslinje med en som har brukt samisk språk eller står i samemantallet). Gjennom samarbeidsavtalen med Sametingets artikkel 5 har Troms fylkeskommune imidlertid valgt å utvide lovområdet til å gjelde alle elever som ønsker opplæring i samisk:

«Alle elever i videregående skoler i Troms skal få tilbud om opplæring i samisk språk. Dersom det ikke er mulig å skaffe lærer ved skolen, skal det tilbys alternative opplegg som for eksempel fjernundervisning. Det er et mål å øke andelen elever som tar samisk som førstespråk.»
(Artikkel 5 i Troms fylkeskommunes samarbeidsavtale med Sametinget.)

4.4.5 Sametingets rolle i samiskopplæringen

4.4.6 Sametingets rolle i samiskopplæringen

I utviklingen av samepolitikken forholder nasjonale myndigheter seg først og fremst til Sametinget. Sametinget foretar prioriteringer som regjeringen søker å legge til grunn for sin politikk. Sametinget har en rekke tiltak rettet mot de forskjellige samiske kulturelle, språklige og næringsmessige gruppene, og har kontorsteder både i sjøsamiske, lulesamiske og sørsamiske områder, i tillegg til i Indre Finnmark.

Sametinget har, sammen med nasjonale myndigheter, et spesielt ansvar for å legge til rette for å sikre de ulike språklige og kulturelle grupper samer en bærekraftig fremtid, samtidig som iverksettingen av politikk og tiltak i stor grad må skje gjennom kommuner og fylkeskommuner og lokale og regionale statlige organer. Sametinget samarbeider med sentrale myndigheter, og gir informasjon og veiledning om samiskopplæring. Sametinget gir tilskudd og stipend, forvalter læremiddelproduksjonen, utarbeider læreplaner og sikrer rammebetingelser for grunnopplæringen, høyere utdanning og forskning.

Sametingets virksomhet skal ut fra dette:

• Sikre gode rammevilkår for samisk barnehage, grunnopplæring, høyere utdanning og forskning gjennom dialog med sentrale, regionale og lokale myndigheter og andre aktuelle aktører.
• Medvirke til at samiske barn og unge har en sterk identitet og tilknytning til samisk språk, kultur og samfunnsliv.
• Medvirke til at den samiske befolkningen har en reell rett til kvalitativ god opplæring i og på samisk.
• Medvirke til at all høyere utdanning og forskning ivaretar det samiske perspektivet.

 

4.5 Strukturer i samiskopplæringen

4.5.1 Samisk som førstespråk og andrespråk

Elever med samisk som førstespråk kommer som regel fra hjem der det snakkes samisk daglig.

• Elever med opplæring i samisk som førstespråk skal ha opplæring i samsvar med det ordinære Læreplanverket for Kunnskapsløftet, men skal følge Læreplanverket for Kunnskapsløftet- Samisk når det gjelder opplæringen i samisk.
• De skal også ha opplæring i norsk med funksjonell tospråklighet som mål. De kan velge mellom læreplanene «Norsk for elever med samisk som førstespråk» og «Norsk» (ordinær norsklæreplan).
• De er fritatt fra opplæring i skriftlig sidemål.
• De er fritatt for opplæring i andre fremmedspråk enn engelsk.

Elever med samisk som andrespråk har gjerne en samisk bakgrunn, men den daglige bruken av samisk mangler. Elever som ikke bor i samiske miljøer og samisktalende omgivelser, har større vansker med å tilegne seg og bruke samisk språk i dagliglivet enn elever som bor i samfunn der samisk er i daglig bruk.

• Elever med opplæring i samisk som andrespråk skal ha opplæring i samsvar med det ordinære Læreplanverket for Kunnskapsløftet, men skal følge Læreplanverket for Kunnskapsløftet-Samisk når det gjelder opplæringen i samisk. Elevene har norsk som førstespråk, og skal ha opplæring etter læreplanen «Norsk» (med redusert årstimetall) med funksjonell tospråklighet som mål.
• De er fritatt fra opplæring i skriftlig sidemål.
• De er fritatt for opplæring i andre fremmedspråk enn engelsk.

Alle elever som får samiskopplæring, skal parallelt ha opplæring i norsk. I formålstekstene til læreplanene i samisk og norsk står følgende som peker imot en samordning av samisk- og norskopplæringen omkring elevenes tospråklighetskompetanse:

Opplæringen i samisk som førstespråk bidrar sammen med opplæringen i norsk til elevenes tospråklige kompetanse. Fagene samisk og norsk har mange felleselementer, og for elever med tospråklig opplæring er det derfor naturlig med et nært samarbeid mellom de to fagene. («Læreplan i samisk som førstespråk»)

Norskfaget skal sammen med faget samisk legge grunnlaget for utviklingen av elevenes funksjonelle tospråklighet og gi innsikt i og forståelse for de samfunn de er en del av. På den måten kan norskfaget fremme en bevisst og kunnskapsbasert forståelse av likheter og forskjeller mellom norsk og samisk språk og kultur. […] Fagene samisk og norsk har mange felles elementer, og det er derfor viktig med et nært samarbeid om disse to fagene. […] Opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet skal sammen med samiskopplæringen være med på å gi elevene den språklige selvtillit som gir et godt grunnlag for aktiv deltakelse i samfunns- og yrkesliv. («Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk»).

 

4.5.1.1 Samisk som andrespråk - ulike alternativer og nivåer

Elever som har samisk som andrespråk, kan ha ulike forkunnskaper når de starter med språkopplæringen. For noen elever er samisk et helt nytt språk, mens andre kan noe samisk når de begynner skolegangen. Situasjonen når det gjelder muligheter til å utvikle språket ved å høre og bruke språket daglig i sitt nærmiljø, er også ulik for samiskelever. Læreplanen «Samisk som andrespråk» er bygd opp av alternativer hvor krav til sluttkompetanse i faget er nivåbasert. Faget består av følgende alternativer:

• Samisk som andrespråk – samisk 2 (elever som har hatt samisk 2 på grunnskolen, fortsetter med samisk 2 på videregående opplæring).
• Samisk som andrespråk – samisk 3 (elever som har hatt samisk 3 på grunnskolen, fortsetter med samisk 3 på videregående opplæring).
• Samisk som andrespråk – samisk 4. Dette alternativet er et tilbud for nybegynnere i samisk på videregående opplæring og kan velges kun av elever som ikke har hatt samisk på grunnskolen.

Kompetansemålene i læreplanen er fordelt på ni nivåer. Det er tre nivåer for barnetrinnet; nivå 1b, nivå 2b og nivå 3b. Alle som starter med samisk som andrespråk de første årene på grunnskolen, starter på nivå 1b. Hovedfokus i starten vil være å lære språket muntlig gjennom lek, lytting og aktiviteter. Opplæringen i samisk skal også være med på å utvikle den første lese- og skriveopplæringen hvor norskfaget har hovedansvaret.

4.5.1.1.1 Samisk som andrespråk - samisk 2

Samisk 2 er det alternativet i samisk som andrespråk som har høyeste krav til måloppnåelse. Etter Vg3 skal elevene kunne kompetansemål for alle ni nivåer i læreplanen. Elevene skal ha kunnskaper og trygghet til å bruke samisk skriftlig og muntlig, og være funksjonelt tospråklige.

 

Elever som velger samisk 2, skal arbeide mot kompetansemål for alle tre nivåene, det vil si nivå 1b, 2b og 3 b i løpet av barnetrinnet og fortsetter med nivå 4-6 på ungdomstrinnet og nivå 7-9 på videregående opplæring.

 

4.5.1.1.2 Samisk som andrespråk - samisk 3

Samisk som andrespråk – samisk 3 vil være et alternativ for elever som ikke kan noe samisk når de starter med opplæring i faget, og som vil ha nytte av å bruke mere tid på hvert nivå på grunnskolen. Elever som starter med samisk sent på barnetrinnet eller først på ungdomstrinnet, får også opplæring etter denne varianten.

Elever som velger samisk 3, gjennomfører nivå 1b-2b på barnetrinnet og nivå 1-3 på ungdomstrinnet. Nivå 1-3 er ikke identisk med nivå 1b-3b på barnetrinnet. For de som har hatt samisk på barnetrinnet, vil noe av lærestoffet være repetisjon, men krav til lese- og skriveferdigheter for nivå 1-3 er større enn for nivå 1b-3b. På videregående opplæring fortsetter elevene med nivå 4-6.

Elever som velger sluttvurdering og eksamen etter denne varianten på studieforberedende utdanningsprogram, vil oppnå kravene til om lag 2/3 av hele læreplanen i samisk som andrespråk. Det er ikke nødvendigvis et mål at elevene blir tospråklige. Da denne varianten er en del av faget samisk som andrespråk, har elevene mulighet til å fullføre hele faget som privatister.

 

4.5.1.1.3 Samisk som andrespråk - samisk 4

Dette er et alternativ for elever som starter med opplæring i samisk i videregående opplæring. Elever som får opplæring og tar eksamen etter denne varianten på studieforberedende utdanningsprogram, vil oppnå kravene til om lag 1/3 av hele læreplanen i samisk som andrespråk. Elever som ikke har hatt opplæring i samisk i grunnskolen og som velger slik opplæring i videregående opplæring, kan bruke 140 timer fra valgfritt programfag til samisk. Utdanningsdirektoratet har klargjort overfor Troms fylkeskommune ved Nord-Troms videregående skole at skolen vil ha plikt til å tilby slikt programfag på forespørsel fra Samisk 4-elever:

Læreplanen sier at "Elever som ikke har hatt opplæring i samisk i grunnskolen og som velger slik opplæring i videregående opplæring, kan bruke 140 timer fra valgfritt programfag til samisk." Det vil si 140 timer i tillegg til de 309 timene, totalt 449 timer. Dette betyr at elever som ikke har hatt samisk i grunnskolen, har rett til styrket opplæring i samisk med 140 timer, og skolen har plikt å tilby dette dersom eleven ønsker det. Vi vil oppdatere rundskriv om fag- og timefordeling med informasjon om dette.

Ettersom Samisk 4 er en del av faget samisk som andrespråk, har elevene mulighet til å ta Samisk 3 eller fullføre hele faget (det vil si Samisk 2) senere som privatister. Dette alternativet gjelder altså ikke for elever som har fått opplæring i samisk som andrespråk i grunnskolen.

 

4.5.2 Antall elever i videregående opplæring i Norge med samisk som første og andrespråk

 

4.5.3 Samisk som fremmedspråk

Elever med opplæring i samisk som fremmedspråk får ikke oppfylt en rett til opplæring, men et fagtilbud som skolen ønsker å tilby alle sine elever.

• Disse elevene skal ha opplæring i samsvar med det ordinære Læreplanverket for Kunnskapsløftet.
• De har som regel norsk som førstespråk.
• De kan ha et annet samisk språk som første- eller andrespråk.
• Opplæring i samisk som fremmedspråk gir ikke fritak fra opplæring/vurdering i skriftlig sidemål eller reduksjon i årstimetallet i norsk.

4.5.4 Antall og andel elever med samiskopplæring i grunnskolen i Norge

 

4.5.5 Antall og andel elever med samiskopplæring i videregående opplæring i Norge

 

4.6 Ressurser til samiskopplæringen

4.6.1 Økonomiske ressurser

Troms fylkeskommune har en sterk vilje til å styrke samisk, noe som er uttrykt gjennom samarbeidsavtalen med Sametinget: «Alle elever i videregående skoler i Troms skal få tilbud om opplæring i samisk språk» (Artikkel 5).

4.6.1.1 Statens tilskuddsordning til kommuner og fylkeskommuner med samiskopplæring

Fylkeskommunen får tilskudd fra Staten for elever som etter loven har rett til opplæring i samisk (første- og andrespråkelever). Det gis ikke slikt tilskudd for elever som får opplæring i samisk som fremmedspråk. Tilskuddet beregnes med en timesats per fylke etter følgende timebaserte system:

• For de 20 første elevene/lærlingene får Troms tilskudd for 50 klokketimer per elev/lærling.
• For elevtall over 20 får Troms halvt tilskudd, det vil si for 25 klokketimer per elev/lærling.

Den videregående opplæringen i Troms gis ved 14 skoler og enda flere skolesteder. Det er ikke mulig å samle alle elevene ved ett skolested, for derved å oppnå stordriftsfordeler som samsvarer med refusjonsmodellen.

4.6.1.2 Sametingets tospråklighetsmidler

Sametinget tildeler midler til kommuner og fylkeskommuner for å bidra til å gjøre det samiske språket synlig i det offentlige rommet i henhold til samelovens språkregler:

 

4.6.1.3 Sametingets stipend til elever i videregående opplæring

Heltids- og deltidslever med opplæring i samisk som førstespråk, andrespråk eller fremmedspråk kan søke stipend fra Sametinget etter følgende satser i 2016:

• Kr. 7 500 til elever som har samisk som førstespråk.
• Kr. 5 500 til elever som har samisk som andrespråk.
• Kr. 3 000 til elever som har samisk som fremmedspråk.

4.6.2 Læremidler og ressurssentra

Opplæringsloven § 13-10 pålegger fylkeskommunen ansvar for å stille til disposisjon de ressurser som er nødvendige for opplæringen. Dette innebærer også å sørge for tilgang til nødvendige læremidler for å kunne oppfylle kompetansemålene i faget. Når det gjelder læremidler til samiskopplæringen, er det Sametinget som forvalter læremiddelproduksjonen. De senere år har Sametinget prioritert utvikling av læremidler for barnehage og grunnskole.

Det foreligger ingen tilgjengelig og oppdatert, systematisk gjennomgang av læremiddeltilstanden for samiske fag i grunnopplæringen, men Fylkesmannen i Finnmark gjennomgikk situasjon i 2008 ved hjelp av Finnut Consult. Denne kartleggingen viste at skolene gjennomgående brukte samiske læremidler som var produsert før 2001, selv om det fra 2006 av var innført et nytt, nasjonalt læreplanverk og det var produsert læremidler til de nye læreplanene.

I 2016 var det et pågående arbeid med å produsere trykte læremidler med digitale ressurser som er tilpasset justeringer i læreplanverket, også for videregående opplæring. Sametingets læremiddel- avdeling opplyser at man de senere år har satset på å få produsert oppdaterte læremidler for de yngste elevene. Den videregående opplæringen har derav blitt prioritert bak læremidler til bruk i de grunnleggende årene for samiskopplæringen, i barnehager og grunnskole. Denne prioriteringen er for øvrig sterkt understøttet av det nasjonale språkutvalget under ledelse av Fylkesmannen i Troms. En hovedkonklusjon i utredningen Hjertespråket (NOU 2016: 18, fremlagt 10. oktober 2016) er at barns språklæring er nøkkelen til vitalisering av samiske språk.

4.6.2.1 Nasjonal digital læringsarena (NDLA)

Nasjonal digital læringsarena (NDLA) er eid av 18 norske fylkeskommuner, og jobber i dag med å erstatte lærebøkene i alle fag i den videregående skolen med digitale læremidler. Landets største skoleeier, Oslo kommune, har aldri deltatt i dette samarbeidet. NDLA ble opprettet i 2007 som følge av innføringen av rett til frie læremidler i videregående opplæring i Kunnskapsløftet i 2006. NDLA skulle bidra til å rasjonalisere læremiddelinnkjøp og bidra til en overgang til bruk av flere digitale læringsressurser, for ved det å skape bedre samsvar mellom fylkeskommunenes investeringer i elektroniske maskinvarer og digital infrastruktur.

De samarbeidende fylkeskommunene øremerker om lag 20 % av læremiddelbudsjettet til drift og utvikling av NDLA, noe som tilsvarer om lag 50 millioner kroner i året. NDLA administreres av Hordaland fylkeskommune, og har ansatt daglig leder med redaktøransvar. Daglig leder/redaktør råder over en stab av såkalte nøkkelpersoner fra flere fylkeskommuner til driften. Styret for NDLA er Forum for utdanningssjefer/direktører (FFU).

Dersom en fylkeskommune ønsker tilbud innen et fag, må dette fremmes for styret av angjeldende fylkesutdanningssjef, og så vil styret avgjøre om tilbudet skal utvikles. I praksis er det slik at NDLA forholder seg markedsorientert til digitale læremidler, og prioriterer store fag med mange brukere, slik også de store norske forlagene gjør. Dette rammer samisk og andre fag hvor det fra før av er problemer med å oppdatere og utvikle nye læringsressurser.

4.6.2.2 Troms fylkeskommunes nettressurs Samisk historie

Den  digitale  læringsressursen «Samisk historie» er finansiert av Sametinget og Troms fylkes- kommune, og er produsert av lærere ved nedlagte Skånland videregående skole/ Skániid joatkkaskovlá: Ardis Ronte Eriksen, Ulf Nilsen, Karin Rafael- sen, Line Lund Nilsen og Arnfinn Olsen.

Ressursen finnes i både fornyet og opprinnelig form på Internettet. Ressursen ble i sin tid utviklet for å møte fylkestingets  vedtak  av  Det kunnskapsrike nord i 2006 om at ingen elever skal gjennomføre videregående opplæring uten minimumskunnskaper om samisk kultur og samiske forhold. Frem til sammenslåingen med Heggen videregående skole i 2010 var Skånland, sammen med de videregående skolene i Nordreisa og på Sjøvegan, prosjektskole med samisk kulturkunnskap som eget fag, og som en integrert del av fellesfag på studieforberedende utdanningsprogrammer.

4.6.2.3 Senter for samiske studier ved UIT Norges arktiske universitet (SESAM)

Senter for samiske studier (Sesam) er en felles ressurs for samisk og urfolksforskning, utdanning og kompetansebygging ved UiT Norges arktiske universitet. 

De skal styrke universitets samlede forsknings- og utdanningsvirksomhet på samiske og urfolksrelaterte tema på tvers av faggrenser.

4.6.2.4 Giellatekno, Senter for samisk språkteknologi ved UIT Norges arktiske universitet

I 2005 etablerte Sametinget Divvun, et nettsted for samisk språkteknologi som blant annet skulle lage samiske ordretteprogram. Giellatekno og Divvun har siden den gang samarbeidet om samisk språkteknologisk forskning.

Grammatikkbaserte språkteknologiske verktøy for tekstprosessering, språklæring, digitale ordbøker og syntetisk tale er en forutsetning for at språk skal kunne fungere som bruksspråk i et moderne samfunn. Giellatekno arbeider for å gjøre slike program tilgjengelige for samiske språk, og for å gjøre det lettere også for andre minoritetsspråkssamfunn å lage slike program.

I 2007 begynte Giellatekno å utvikle interaktive pedagogiske program, først med en nordsamisk versjon av VISL, i samarbeid med Syd-Dansk Universitet, deretter med språklæringsprogammet Oahpa. Giellatekno arbeider også med elektroniske ordbøker, der senteret setter sammen grammatisk analyse og ordbok til program som gjør det mulig å klikke direkte i teksten, og få grammatisk analyse og ordbokoppslag.

4.6.2.5 Senter for samisk i opplæringa

Senter for samisk i opplæringa er et ressurssenter som administreres av Samisk Høgskole i Kautokeino, og er spesielt rettet mot opplæringssystemet fra barnehagestadiet til høyere utdanning. Senteret arbeider vidt for å fremme muntlig og skriftlig bruk av samisk i befolkningen. Hovedområdene er lese- og skriveopplæring og muntlig språkutvikling. Dette innbefatter å styrke og fremme bruk av muntlig samisk i opplæringssystemet, kunnskap om flerspråklighet og språkrevitalisering, og å formidle kunnskap om lesing og skriving. Senteret arbeider også med forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til disse fagområdene. Senter for samisk i opplæringa driver også nettstedet Ovttas i samarbeid med Senter for IKT i utdanningen.

4.6.2.6 Ovttas

http://ovttas.no/nb/ er en samisk læremiddeltjeneste med informasjon om samiske læremidler. Disse kan man låne disse via nettet fra Sametingets læremiddelsentral. I tillegg finnes det produksjonsverktøy og delingsarena for egenprodusert innhold på nettstedet.

4.6.2.7 Samiske språksenter i Troms

Ástávuona giellagoahtie i Lavangen kommune skal fremme samisk språk og kultur i sitt distrikt. Det er Lavangen kommune som eier og driver språksenteret, og det skal tilby samisk språktjenester til både astafjæringer og til instanser i Astafjord.

Gáisi Giellaguovddáš ble offisielt åpnet i april 2004. Språksenteret har lokaler i grendehuset i Lakselvbukt og i rådhuset i Tromsø. Sentret skal fremme samisk språk og kultur i Ullsfjorden, og være et kompetansesenter for Tromsø kommune og omkringliggende kommuner.

Språksenteret Várdobáiki på Evenes har kontinuerlig fokus på samiske språkspørsmål i regionen Nordre Nordland/Sør-Troms. Det dreier seg f. om ulike språkkurs, arbeid med stedsnavn og tiltak for å øke motivasjon til å lære samisk. Arbeid med revitalisering av samisk språk vil også i fremtiden være et av hovedfokusområdene for Várdobáiki. Språksenteret har også en viktig funksjon for bevissthet om samisk språkvalg, i og med at det opererer i det flytende grenseområdet mellom nordsamisk og lulesamisk.

 

Kåfjord kommune ble innlemmet i det samiske forvaltningsområdet i 1992. Samisk språksenter ble opprettet i 1994 som en kommunal avdeling med undervisnings- og kompetansesenter for samisk språk. Språksenteret er en del av Senter for nordlige folk på Samuelsberg, og skal bidra til å styrke bruken av og interessen for samisk språk, samt være en ressurs og et kompetansesenter i språk- og kulturarbeidet lokalt og regionalt. Senteret gjør også læremidler tilgjengelige via Kåfjord kommunes nettsider. Virksomheten til Samisk språksenter er særlig rettet mot følgende mål:

• Å styrke bruken av og interessen for samisk språk i barnehage, skole og befolkningen generelt.
• Å oversette og tolke for Gáivuona suohkan/Kåfjord kommune og en del andre institusjoner, foreninger og lag.
• Å utvikle undervisningsmateriell som også publiseres på nett.
• Å tilby samiskopplæring til kommuneansatte og andre voksne.
• Å arrangere seminarer og kortvarige kurs for kommuneansatte og andre etter behov.

4.7 Status for samiskopplæringen i Troms 2016-2017

Tabellene på de følgende sidene viser et sentralt problem for arbeidet med å bevare og utvikle samisk språk gjennom den videregående opplæringen: De som skulle fått samiskopplæring ved de videregående skolene i Troms, har avbrutt opplæringen i samisk i grunnskolen. GSI-tallene viser et nærmest systematisk frafall fra samiskopplæringen fra 1. til 10. trinn i Troms. Tallene må leses med forbehold, hvor ett er at elever kan slutte med samisk på ett nivå, men fortsette på et lavere nivå. Det er likevel et talende helhetsbilde som dannes av GSI-statistikken.

Størst er frafallet blant elever med opplæring i samisk som andrespråk (Samisk 2 og Samisk 3), der opplæringen i skole sannsynligvis utgjør den eneste samiskspråklige arenaen for mange av disse elevene. Det kan for øvrig se ut som om foreldre til elever med rett til opplæring i samisk som andrespråk, ser skolesituasjonen for barna litt an, i og med at det er flest elever med Samisk 2 på 2. til 4. trinn, mens det høyeste antallet med opplæring i Samisk 3 finnes på 5. trinn.

Når det gjelder elever med samisk som førstespråk, finner vi derimot det høyeste antallet på 1. trinn. Dette indikerer at foreldrene til disse barna er bevisste at elevene skal fortsette språkopplæringen de har fått hjemme, og eventuelt i samiskspråklig barnehage, gjennom grunnskoleløpet. Andelen som faller fra samiskopplæringen blant førstespråkelevene (Samisk 1: 32 %) er også langt lavere enn hva gjelder for andrespråkelevene (Samisk 2: 41 %, Samisk 3: 46 %).

Situasjonen for Samisk 3 er ustabil, selv om det kan se relativt lyst ut på barnetrinnet. Skoleåret 2006- 2007 var det 16 tredjeklassinger med samiskopplæring i grunnskolen i Troms. Året etter var antallet steget til 22, og på 7. trinn var det 19 elever av dette årskullet som fremdeles lærte seg samisk. Skoleåret etter befinner disse elevene seg på ungdomstrinnet, og antallet holder seg på 8. trinn før det faller til 14 på 9. trinn. På 10. trinn er det imidlertid bare seks fra dette årskullet som fremdeles har samiskopplæring.

Situasjonen for opplæringen på det høyeste andrespråknivået, Samisk 2, fremstår som kritisk. Et ekstremt eksempel finner vi i barnekullet født i 1996: Av 53 elever som hadde Samisk 2-opplæring på 2. trinn skoleåret 2003-2004 i grunnskolen i Troms var det bare 8 som fortsatt hadde samiskopplæring skoleåret 2011-2012. Frafallet fra Samisk 2 ser ut til å skje ved tre overganger, fra 4. til 5. trinn, fra 6.- til 7. trinn og fra 8.-9. trinn. Dette siste må ses i lys av siste ledd av Opplæringslovens § 6-2: «Elevane avgjer sjølv om dei vil ha opplæring i og på samisk frå og med 8. årstrinnet […].»

Situasjonen for samisk som førstespråk (Samisk 1) fremstår som mer stabil gjennom grunnskolen enn hva gjelder samisk som andrespråk. Men selv om frafallet skjer mer gradvis, og selv om andelen førstespråkelever som faller fra er lavest, er det et alarmerende stort antall førstespråkelever som avbryter opplæringen i samisk i Troms. Dette fordi én av hovedutfordringene for det samiske språkets livsvilkår er knyttet til antall brukere av språket i dagligtalen.

Det er personer med samisk som førstespråk som utgjør stammen av samtidens og fremtidens brukere og forvaltere av det samiske språket, og dermed av hele den kulturen og tradisjonen som bæres oppe av dette. Forenklet kan vi si det slik at frafall fra førstespråket samisk er en trussel mot reproduksjonen av det samiske språkets grunnlag, mens frafallet fra andrespråket rammer rekrutteringen til språket.

 

4.7.1 Antall elever med samisk som begynte i videregående opplæring

Det er flere årsaker til at antallet elever som bruker sin rett til samiskopplæring varierer fra skoleår til skoleår. Noen hopper av og begynner igjen, andre går fra ett nivå til et annet, noen flytter ut av Troms og noen flytter inn i fylket, noen kommer som gjesteelever og andre er på utveksling i utlandet ett skoleår, normalt Vg2.

 

4.7.2 Undervisningskompetanse i nordsamisk i Troms

Høyeste utdanningsnivå for lærere som underviser i (nord)samisk i Troms 2016-2017:

I videregående opplæring har lærere gjerne flere undervisningsfag. Samiskspråklige elever som gjennomfører studieforberedende utdanningsprogrammer bør oppfordres til å studere samisk i den etterfølgende utdanningen. De kan velge hvilken som helst høyere utdanning, det være seg studier i realfag, språkfag, statsvitenskapelig fag med mer. Om de i tillegg til pedagogikk tar 60 studiepoeng samisk og ansettes i den videregående skolen, vil de ha kompetanse til å undervise i samisk i tillegg til de primære undervisningsfagene fra universitets- eller høgskoleutdanningen.

4.7.3 Forutsetninger gitt av Fylkestingsmelding 1:2006: «Det kunnskapsrike nord»

I forbindelse med fylkestingets behandling av meldingen om den videregående opplæringen i fylket, Det kunnskapsrike nord i juni 2006, fattet fylkestinget også vedtak som hadde konsekvenser for opplæringen i samisk språk og formidlingen fra samisk kultur i opplæringen:

Skånland videregående skole ble slått sammen med Heggen videregående skole til én administrativ enhet, Vågsfjord videregående skole, i 2006. Den 1. desember 2009 vedtok fylkestinget å samlokalisere Vågsfjord videregående skole, avdeling Skånland med Vågsfjord videregående skole, avdeling Heggen. Med tanke på opplæringens kvalitet krevde synkende elevtall i Skånland videregående skoles rekrutteringsområder (uten utsyn til fremtidig bedring) en samling av elevtilbudet i Harstad.

Skånland videregående skole hadde tradisjonelt ivaretatt et samisk opplæringsansvar for elever i Sør- Troms og nordre Nordland. Nedleggelsen av skolen møtte motstand fra samiskspråklige miljøer, og skjedde mot Sametingets vilje. I forbindelse med nedleggelsen av Skånland videregående skole ble det fra fylkeskommunens side forsikret om at tilbudet til samiskspråklige elever ikke skulle bli skadelidende. Den samiske språk- og kulturtradisjonen som var særlig knyttet til Skånland videregående skole, var markasamisk.

• Ved Skånland videregående skole hadde elevene valgmulighet mellom tysk og samisk. Mange valgte derfor samisk. Ved nedleggelsen av Skånland videregående skole ble elevene overført til Heggen videregående skole, som tilbyr språkene tysk, spansk og fransk. Elevene fra området fikk dermed flere valgmuligheter som konkurrerer med samisk språk.
• Elever får også språkstipend for å studere samisk, noe som også forsterket elevenes preferanse for samisk i forhold til tysk.
• For elever på Musikk/Drama (MD) vil timetallet i samisk første eller andrespråk være for lavt til at elevene får vitnemål etter tre år. Elever som har samisk må derfor, i tillegg til samisk språkopplæring over tre år, også ta et programfag i musikk eller drama siste skoleår. Dette betyr at elever på MD siste året får 39 timer undervisning per uke, noe som oppleves ugunstig av elevene. Dette kan også tenkes som en årsak til at elever kan velge bort samisk som første- eller andrespråk.
• Flere elever har i samtaler med skolens ledelse gitt uttrykk for at samisk velges bort på videregående fordi det gir en svekket mulighet til å velge programfag på Vg3. Elever som velger samisk som første eller andrespråk tar samisk over tre år, i motsetning til de andre språkene, som går over to år. Dette betyr at de prioriterer bort samisk språk med bakgrunn i det totale timetallet. Ut fra elevenes selvforståelse betyr det å ta samisk en økt belastning i timetallet enn hvis en ikke velger språket.
• I tillegg melder noen av våre samiske elever at det er færre elever nå enn før som har samisk på ungdomsskolen.

Lærere, fjernt eller nært?

Ved sammenslåingen av skolene i 2009 fikk Heggen videregående skole egen samisklærer, som i tillegg til å undervise samisk språk også hadde et koordineringsansvar og fungerte som en slags samlende kontaktlærer for elever med samisk språk ved skolen. Ordningen fungerte svært bra og ivaretok både elevenes språkopplæring og identitet. Da læreren ble sykemeldt i 2013, ble arbeid for å hente inn erstatter igangsatt. Skoleåret 2013-14 og delvis skoleåret 2012-13 ble samiskundervisningen foretatt av vikarer uten pedagogisk utdannelse. Da skolen utlyste stillingen våren 2014, lyktes ikke skolen å tilsette en kvalifisert faglærer i samisk etter to utlysningsrunder, og skolen ble nødt til å bestille samiskundervisning via fjernundervisning. Skolen har også etter siste utlysning sondert etter eventuelle lærere uten hell. Det er ingen tvil om at rekruttering av kvalifiserte faglærere i samisk oppleves som en utfordring for Heggen videregående skole. Dessverre opplever vi også i år at vi ikke lykkes med å få kvalifiserte søkere til den utlyste stillingen som lærer i samisk.

Elevene melder om at fjernundervisningen har både fordeler og ulemper. Fordelen er at de får muligheten til å lære seg samisk i tett kontakt med faglærer, samt at kompetansen til faglærerne på fjernundervisningen er god. Ulemper som elevene melder om er distansen til lærerne, og at man ikke får den personlige relasjonen med lærer. Det er også vanskeligere å kommunisere. I tillegg er elevene mer aktiv i forhold til å kommunisere «synkroniseringsavvik» mellom skolene (heldagsprøver, turdager, planleggingsdager, etc.). Pedagogisk sett er konklusjonen at fysisk lærer nok hadde vært bedre.

 

• Struktur:
  • Fordeler: Vi kan tilby samisk språk.
    Kompetanse i forhold til samisk språkkoder, nivå etc.
  • Ulemper: En del kommunikasjonslinjer å koordinere – personavhengig.
    Flere lærere å forholde seg til – vanskelig å fange opp utfordringer.
    Mindre «kontroll» på undervisningen.
    Kvalitet, klagebehandling, etc.
• Pedagogisk:
  • Fordeler: Faglig kvalitet.
    Større «bredde» i fagtilbudet.
  • Ulemper: Manglende «nærhet» med lærerne.
    Vanskelige å kommunisere enn ved fysisk lærer.
    Ingen ekskursjoner, språkbad eller «seminarer» innenfor en pedagogisk ramme.

 

Perspektiver på samiskopplæringen ved Heggen videregående skole fremover

Heggen videregående skole ønsker å være en skole som også i fremtiden kan ivareta det samiske språket. Vår første prioritet handler om å få rekruttert elever til skolen og bygge opp samiskundervisningen med egen lærer. Når det samiske språket sliter med rekruttering, bør en kanskje også se i retning av å bygge opp en ressurs rundt den samiske kulturen og historien som en naturlig del av skolen. Vi ser behovet for å tenke nytt i forhold til det samiske på to områder:

1. Undersøke årsaker til manglende elever som ønsker å ta samisk språk og iverksette tiltak (informasjon til og fra ungdomsskolene, koordinering).
2. Bygge opp en ressurs som kan styrke det samiske ved skolen som ikke handler om språkopplæring.

(Rektor Ole Martin Linaker)

Foreldres språkvalg på vegne av sine elever i barnehage og grunnskole, i samvirke med kommunens samisktilbud, er av stor betydning for den videregående opplæringen. Dette forholdet fremheves også i rapporten «Språk må inn ørene og ut munnen. Ei evaluering av Fylkesmannens i Nordlands språktiltak i sør-, lule- og markasamiske områder (2015). Av «Samisk språkundersøkelse 2012» fremgikk følgende:

Vanskelige forhold i skolen osv. bidro for eksempel til at samiske foreldre i Lavangen i fellesskap på et tidspunkt besluttet at de måtte gå over til bare å snakke norsk med barna. Andre steder ble det kanskje ikke tatt en like tydelig avgjørelse, men overgangen har uansett funnet sted rundt om i ulike lokalsamfunn slik at eldre søsken lærte å snakke samisk, mens yngre søsken lærte at de ikke skulle snakke samisk og aldri gjorde det. […] I den samiske barnehagen i grenseområdet mellom Evenes og Skånland kommune, virker det som om den generelle interessen for at barna skal lære samisk er noe mer ambivalent enn blant foreldrene i lulesamisk område. I Lavangen har man fått en språkreirsbarnehage, men den er bare noen år gammel. Man har heller aldri fått på plass et tilbud med samiskklasser med opplæring på samisk i markasamisk område, selv om Lavangen kommune er en forvaltningskommune for samisk språk.

 

Fra og med skoleåret 2016-2017 gis samiskopplæringen i Tromsø fortrinnsvis av stedlig lærer ved Kongsbakken videregående skole.

Nord-Troms videregående skole har i dag status som ressursskole for samisk opplæring, med et hovedansvar som beskrevet i fylkestingets vedtak i juni 2006. Dette fylkesansvaret utøver skolen også gjennom sitt fjernundervisningstilbud. Skolen hadde flest elever med samiskopplæring i januar 2016, men dette var i hovedsak elever som valgte samisk som fremmedspråk. Skolen hadde to elever med samisk som førstespråk og fem med samisk som andrespråk. Samordningen av samiskopplæringen med norskopplæringen skjer med utgangspunkt i den ordinære læreplanen «Norsk» for alle disse elevene. Det totale samisktilbudet ved Nord-Troms videregående skole, fjernundervisning inkludert, gis av sju samisklærere.