Regional plan for handel og service i Troms

  1. 1 Nøkkelopplysninger
  2. 2 Innledning
  3. 3 Formål med planen
  4. 4 Rammebetingelser
  5. 5 Om de ulike handlingsregionene
    1. 5.1 Tromsø-regionen
      1. 5.1.1 Befolkningsgrunnlag og -framskrivning
      2. 5.1.2 Omsetning
      3. 5.1.3 Dekningsgrad
      4. 5.1.4 Fordeling på ulike senterområder
      5. 5.1.5 Potensial for utvidelse av handelsareal
      6. 5.1.6 Status for kommunens arbeid med senterstruktur og handelsutvikling
      7. 5.1.7 Om sentrumssonen Tromsø sentrum og avlastningssentrene Langnes og Tromsdalen.
    2. 5.2 Harstad-regionen
      1. 5.2.1 Befolkningsgrunnlag og -framskrivning
      2. 5.2.2 Omsetning
      3. 5.2.3 Dekningsgrad
      4. 5.2.4 Bydelsnivå
      5. 5.2.5 Potensial for utvidelse av handelsareal
      6. 5.2.6 Status for kommunens arbeid med senterstruktur og handelsutvikling
      7. 5.2.7 Om sentrumssonen Harstad sentrum, bydelssenteret Kanebogen og avlastningssenteret Seljestad.
    3. 5.3 Finnsnes-regionen
      1. 5.3.1 Befolkningsgrunnlag og -framskrivning
      2. 5.3.2 Omsetning
      3. 5.3.3 Dekningsgrad
      4. 5.3.4 Potensial for utvidelse av handelsareal
      5. 5.3.5 Status for kommunenes arbeid med senterstruktur og handelsutvikling
      6. 5.3.6 Om sentrumssonen Finnsnes sentrum
    4. 5.4 Bardufoss-regionen
      1. 5.4.1 Befolkningsgrunnlag og -framskrivning
      2. 5.4.2 Omsetning
      3. 5.4.3 Dekningsgrad
      4. 5.4.4 Potensial for utvidelse av handelsareal
      5. 5.4.5 Status for kommunens arbeid med senterstruktur og handelsutvikling
      6. 5.4.6 Om sentrumssonen Bardufoss sentrum
    5. 5.5 Setermoen-regionen
      1. 5.5.1 Befolkningsgrunnlag og -framskrivning
      2. 5.5.2 Omsetning
      3. 5.5.3 Dekningsgrad
      4. 5.5.4 Potensial for utvidelse av handelsareal
      5. 5.5.5 Status for kommunens arbeid med senterstruktur og handelsutvikling
      6. 5.5.6 Om sentrumssonen Setermoen
    6. 5.6 Nord-Troms regionen
      1. 5.6.1 Befolkningsgrunnlag og -framskrivning
      2. 5.6.2 Omsetning
      3. 5.6.3 Dekningsgrad
      4. 5.6.4 Potensial for utvidelse av handelsareal
      5. 5.6.5 Status for kommunens arbeid med senterstruktur og handelsutvikling
      6. 5.6.6 Om sentrumssonen Storslett sentrum
    7. 5.7 Sjøvegan-regionen
      1. 5.7.1 Befolkningsgrunnlag og -framskrivning
      2. 5.7.2 Omsetning
      3. 5.7.3 Dekningsgrad
      4. 5.7.4 Potensial for utvidelse av handelsareal
      5. 5.7.5 Status for kommunens arbeid med senterstruktur og handelsutvikling
      6. 5.7.6 Om sentrumssonen Sjøvegan
  6. 6 Regional planbestemmelse og retningslinjer for handelsetableringer i Troms
    1. 6.1 Formål
    2. 6.2 Regional planbestemmelse for lokalisering og dimensjonering av handelsvirksomheter
    3. 6.3 Regionale planretningslinjer for lokalisering og dimensjonering av handelsvirksomheter
      1. 6.3.1 Sentrumssoner
      2. 6.3.2 Avlastningssentre
      3. 6.3.3 Bydelssentre
      4. 6.3.4 Lokalisering av plasskrevende varer
      5. 6.3.5 Estetikk, universell utforming
      6. 6.3.6 Sjøverts transport
    4. 6.4 Virkning
    5. 6.5 Saksbehandling
  7. 7 Sentrumsavgrensinger
    1. 7.1 Tromsø sentrum
    2. 7.2 Langnes avlastningsområde, Tromsø
    3. 7.3 Tromsdalen avlastningssenter, Tromsø
    4. 7.4 Harstad sentrum
    5. 7.5 Seljestad avlastningssenter, Harstad
    6. 7.6 Kanebogen bydelssenter, Harstad
    7. 7.7 Finnsnes sentrum
    8. 7.8 Bardufoss sentrum
    9. 7.9 Setermoen sentrum
    10. 7.10 Storslett sentrum
    11. 7.11 Sjøvegan sentrum
  8. 8 Definisjoner og begrepsavklaringer
  9. 9 Handlingsprogram for gjennomføring av planen

6 Regional planbestemmelse og retningslinjer for handelsetableringer i Troms

6.1 Formål

Formålet med denne bestemmelsen og retningslinjene er å legge til rette for at handelsetableringer i Troms styrker eksisterende by- og tettstedssentre, bidrar til samfunnsøkonomisk effektiv arealbruk og legger til rette for miljø- og helsefremmende transportvalg.

Bestemmelsen og retningslinjene skal bidra til å effektivisere arealbruk slik at inngrep i landbruks-, natur- og friluftsområder blir redusert og nasjonale og regionale mål om jordvern, kulturminnevern og bevaring av det biologiske mangfoldet blir fulgt opp.

6.2 Regional planbestemmelse for lokalisering og dimensjonering av handelsvirksomheter

​​​​​​Etablering av ny handelsvirksomhet som enkeltvis eller samlet utgjør et bruksareal (BRA) større enn 3000 m² eller utvidelse av eksisterende handelsvirksomhet som medfører et samlet bruksareal over 3000 m² er bare tillatt i sentrumssoner slik disse er definert, lokalisert og avgrenset i denne plan. Kart med sentrumssoner er fremstilt i kapittel 7.

På vilkår gitt i regionale planretningslinjer i denne plan kan det også tillates etablering eller utvidelse av handelsvirksomhet utover 3000 m2 i definerte avlastningssentre og bydelssentre.

Forbudet gjelder ikke handelsvirksomhet der den dominerende delen av vareutvalget er biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og større byggevarer, samt utsalg fra hagesentre og planteskoler, dersom disse lokaliseres i tilknytning til sentrum, eller innenfor etablerte områder for handel som ikke ligger i tilknytning til sentrum.

Bestemmelsen skal legges til grunn for nye kommuneplaner og reguleringsplaner, og vil ved motstrid gi grunnlag for innsigelse. Den vil gjelde foran eldre reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og kommunedelplaner og kommuneplaner.

6.3 Regionale planretningslinjer for lokalisering og dimensjonering av handelsvirksomheter

6.3.1 Sentrumssoner

Sentrumssone er definert som sentrum med tillegg av en sone rundt, vanligvis i en avstand på 1000 – 1500 meter (gangavstand) fra ytterkantene av sentrum, noe avhengig av senterstørrelse.

Sentrumssone brukes om prioriterte områder der handelsetableringer vil bidra til å styrke senterstrukturen og redusere transportarbeidet. Kart med avgrensning av sentrumssoner i de 8 regionene i Troms er gitt i kapittel 7: Harstad, Finnsnes og Tromsø sentrum, Storslett, Setermoen, Bardufoss og Sjøvegan.

6.3.2 Avlastningssentre

Avlastingssentre skal avlaste sentrum der behovet er til stede. Begrunnelsen for å etablere avlastingssenter er bl.a. at sentrum har plassmangel, er fysisk sett for lite og/eller har verneverdige bygningsmiljøer og ikke er i stand til å ta imot all ny handelsvirksomhet.

Avlastningssentrene skal betjene et regionalt omland.

I denne planen utpekes tre avlastingssenter: Langnes og Tromsdalen som avlastingssenter til Tromsø sentrum og Seljestad som avlastningssenter for Harstad sentrum. Kart med avgrensning av avlastningssentre er gitt i kapittel 7.

Utvidelser eller nyetableringer i avlastningssentrene kan bare skje i den utstrekning dette kan begrunnes i et konkret og påviselig behov for å avlaste sentrum.

Flere avlastningssenter

Nye avlastingssentre kan etableres dersom sentrums behov for avlastning utredes og dokumenteres. Utvidelser eller nyetableringer i avlastningssentrene kan bare skje i den utstrekning dette kan begrunnes i et konkret og påviselig behov for å avlaste sentrum.

Det tillates ikke utvidelser eller nyetableringer som innebærer at avlastningssentrene blir større enn behovet tilsier.

6.3.3 Bydelssentre

Etableringer og/eller utvidelse av handelsvirksomhet som samlet overskrider 3000 m² BRA kan tillates i definerte bydelssentre dersom etableringen/utvidelsen er innrettet for å betjene det lokale omlandet og ikke vil generere mye trafikk fra andre bydeler.

Nyetableringer eller utvidelser i bydelssentrene kan bare skje i den utstrekning forretningene imøtekommer behovet for dagligvarer og (eventuelt) et mindre utvalg av bransjevarer i den konkrete bydelen. Dette behovet må utredes og dokumenteres i en handelsanalyse. Bydelssentrene bør primært imøtekomme behovet for dagligvarer i bydelene. Av hensyn til utviklingen av sentrum bør utvalget av andre bransjevarer være svært begrenset.

Kommunen må definere den enkelte bydels handelsomland.

Kommunen skal utpeke bydelssentre i kommuneplanens arealdel og gjøre en fysisk avgrensning av området der etablering/utvidelse av handelsvirksomhet på over 3000 m² BRA kan tillates.

6.3.4 Lokalisering av plasskrevende varer

Kommunene skal utpeke områder for plasskrevende virksomhet i kommuneplanens arealdel. Varegrupper som er definert som plasskrevende er biler, motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast, båter og andre større byggevarer og salg fra planteskoler/hagesenter. Øvrige varegrupper, for eksempel møbler, tepper, hvitevarer etc. kommer ikke inn under kategorien plasskrevende varer.

Forhold som skal vektlegges ved lokalisering og avgrensning av områder for plasskrevende varer:

  • Forretninger for kjøp av varer som er plasskrevende og som kjøpes en sjelden gang, bør primært lokaliseres i næringsområde med god tilgjengelighet til hovedveinett og med god kollektivdekning.
  • Plassering av plasskrevende varer bør samlokaliseres for å unngå unødvendig trafikkbelastning

6.3.5 Estetikk, universell utforming

Ved handelsetableringer/utvidelser må bygningsmassens utforming tilpasses stedets bebyggelse og struktur.

God arkitektur, estetikk og imøtekommende og utadrettede fasader med åpne vindusflater og god tilgjengelighet skal vektlegges. Det skal tilrettelegges for sykkelparkering og sikker adkomst til kollektivtransport. Universell utforming skal ivaretas.

6.3.6 Sjøverts transport

Ved gjennomgang, oppdatering og planlegging av områder for større handelsetableringer i Troms skal det gjøres en vurderinger av mulighet for sjøverts transport (bruk av nærmeste havn/kai) for innmating av gods til regionsentrene. Eventuelle flaskehalser og hindringer skal beskrives.

6.4 Virkning

Vedtatt regional plan skal legges til grunn for statens, kommunenes og fylkeskommunenes planlegging i fylket. Bestemmelsen skal legges til grunn for nye kommuneplaner og reguleringsplaner, og vil ved motstrid gi grunnlag for innsigelse. Den vil gjelde foran eldre reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og kommunedelplaner og kommuneplan. Nye byggetillatelser eller rammetillatelser etter plan- og bygningsloven kan ikke gis i strid med vedtatt regional planbestemmelse. Når regional plan med retningslinjer og planbestemmelse er endelig vedtatt, vil den avløse den rikspolitiske bestemmelsen om kjøpesentre (2008).

6.5 Saksbehandling

Gjennomføring av allerede vedtatte reguleringsplaner, som er i strid med denne plan, skal vurderes av regional planmyndighet (fylkeskommunen). Ved behandling av søknad skal fylkeskommunen samrå seg med fylkesmannen og evt. andre berørte kommuner. Fylkeskommunen kan ikke gi samtykke dersom fylkesmannen kan vise til at søknaden åpenbart er i strid med nasjonale interesser.

Tiltakshaver sender søknad om samtykke til gjennomføring av planen til kommunen. Kommunen skal foreta en vurdering av søknaden i forhold til regionale planbestemmelser og rikspolitiske bestemmelse for kjøpesenter og sammen med sin uttalelse oversende saken til fylkeskommunen for avgjørelse.