Regional plan for handel og service i Troms

5.1 Tromsø-regionen

5.1.1 Befolkningsgrunnlag og -framskrivning

Tromsøregionen er den desidert største i Troms med 81910 innbyggere i 2012. Tromsøregionen er den eneste regionen i fylket som har hatt reell befolkningsvekst i perioden fra 2004-2012 på 9,2 %.

Forventet befolkningsvekst frem mot 2030 er 13 % i Tromsø kommune med en endring mellom -7 % og + 6 % i de resterende kommunene i regionen.

5.1.2 Omsetning

Omsetningen i Tromsøregionen utgjør drøyt 50 % av samlet omsetning i fylket. I perioden 2004-2012 har samlet endring for omsetning av detaljvarer vært på 43 % i regionen. Når det gjelder dagligvarer har omsetningen økt med 38 % i perioden 2004-2012, i hele fylket er økningen 35 %.

Når det gjelder utvalgsvarer er det Tromsø og Nord-Troms regionen som har hatt den største veksten i fylket med en økning på 35 % i Tromsø-regionen. Plasskrevende varer (her møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr) hadde en økning på 44 % i perioden 2004-2012. for fylket i sin helhet var økningen på 46 %. For hagesenter og byggevarer har økningen vært størst i Tromsø-regionen med en økning på 63 %.

5.1.3 Dekningsgrad

Tromsø-regionen har en dekningsgrad på 112 % samlet for all detaljhandel. Endringen fra 2004 til 2012 er relativt liten.

5.1.4 Fordeling på ulike senterområder

For detaljvarehandel samlet har det vært en gradvis nedgang for sentrum til fordel for Langnes i perioden 2004-2012. Andelen dagligvarer har vært stabil i perioden mens det fortrinnsvis er innenfor utvalgsvarer sentrum har tapt markedsandeler.

5.1.5 Potensial for utvidelse av handelsareal

Befolkningsvekst og økt kjøpekraft tilsier at det vil være et potensiale for utvidelse av dagens handelsareal i Tromsø kommune med i størrelsesorden 30-40 %.

For de resterende kommunene kan det tilsvarende være potensiale for utvidelse på 10-25 %, i første rekke på grunn av økt kjøpekraft. Modellberegningene viser at minst 25 % av potensielt utbyggingsareal for handel i Tromsø må lokaliseres til sentrum dersom sentrum skal kunne opprettholde dagens markeds- og besøksandel.

5.1.6 Status for kommunens arbeid med senterstruktur og handelsutvikling

Gjeldende kommuneplan fra 2012 er ikke rettskraftig på omfanget av handel i avlastningsområder og bydeler. Fylkesmannens innsigelse i 2012 omhandlet frykten for svekkelse av Tromsø sentrum som handelssted. Denne innsigelsen er ikke løst.

Tromsø kommune har våren 2015 utarbeidet forslag til ny kommuneplan. Sterkt fokus i denne er boligbygging, knutepunktstrategi og ønsket om en tettere by. Når det gjelder områder for handel har kommunen lagt opp til handelsetableringer i Tromsø sentrum og i bydelene ut fra en langsiktig og kraftig befolkningsvekst. Sentrum er fremhevet som det viktigste knutepunktet for miljøvennlig transport med satsing på uterom og handel. Handlingsplanen for sentrum, sentrumsløftet, tar for seg ulike tiltak for å oppnå dette.

I forbindelse med kommuneplanen for Tromsø 2011-2022, gjorde kommunen en delutredning om bystruktur og handel i form av en handelsanalyse (Byutvikling, 2010). Denne peker på at sentrum skal ha en særstilling som byens viktigste handelssenter og at en bør være restriktiv med nytt handelsareal i avlastningssentrene Langnes og Tromsdalen i kommuneplanperioden. Utredningen vurderes fortsatt til å være aktuell.

Prosjektet Transportnett Tromsø skal planlegge for en sikrere og triveligere by hvor det skal bli enklere å ta seg fram som gående, syklende og kollektivreisende i byen. Det skal komme konkrete forslag til hvordan transportutfordringene i Tromsø kan løses og består av delprosjektene kommunedelplan for ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya, sykkelstrategi/nett, gåstrategi, trafikksikkerhet, miljø (støv, støy, uterom i sentrum), parkeringsplan/ parkeringsnorm og transportplan for kommunalt vegnett.

5.1.7 Om sentrumssonen Tromsø sentrum og avlastningssentrene Langnes og Tromsdalen.

I forhold til fylkesdelplan for kjøpesenter (2003) er følgende endringer gjort for Tromsø:

Det er foretatt noen endringer i sentrumsavgrensingen for Tromsø sentrum og Tromsdalen avlastningssenter/bydelssenter i forhold til fylkesdelplan for kjøpesenter (2003). Avlastningssenteret Langnes er også justert noe ned. Endringene er basert på gjeldende kommuneplans arealdel for Tromsø kommune samt områdereguleringsplan for Langnes (vedtatt 24.9.2014).

5.2 Harstad-regionen

5.2.1 Befolkningsgrunnlag og -framskrivning

Harstad-regionen er den nest største regionen i Troms med 31502 innbyggere i 2012. Endringen fra 2004-2012 er en marginal økning på 0,1 %. Forventet befolkningsvekst frem mot 2030 er 11 % i Harstad kommune med en endring mellom -24 % og + 10 % i de resterende kommunene i regionen.

5.2.2 Omsetning

I perioden 2004-2012 har det vært en samlet omsetningsøkning av detaljvarer på 29 % i regionen med en relativ lav men jevn økning fra år til år. Når det gjelder dagligvarer har omsetningen økt med 30 % og for utvalgsvarer en økning på 17 %, lavest i fylket.

Plasskrevende varer (her møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr) hadde en økning på 39 % i perioden 2004-2012. For hagesenter og byggevarer har økningen vært desidert lavest i Harstad- regionen med en økning på kun 7 %.

5.2.3 Dekningsgrad

Harstad-regionen har en dekningsgrad på 128 % samlet for all detaljhandel. Dekningsgrad for bygg/hage er på hele 128 % men kun på 96 % for utvalgsvarer.

5.2.4 Bydelsnivå

For detaljvarehandel samlet har det vært en gradvis nedgang i markedsandel for Harstad sentrum i perioden 2004-2012. Det er i første rekke handel utenfor sentrum, Sjøkanten og Kanebogen som har økt sin markedsandel. Gjennomgangen viser således en markant nedgang i sentrums markedsandel til fordel for Sjøkanten. Nedgangen er størst for utvalgsvarer.

5.2.5 Potensial for utvidelse av handelsareal

Beregningene viser at basert på en betydelig befolkningsvekst i Harstad-regionen frem mot 2030 vil potensialet for utvidelse av dagens handelsareal være på ca. 30–35 %. Minst 30 % av dette må lokaliseres til sentrum for at sentrum skal kunne opprettholde dagens markeds- og besøksandel.

5.2.6 Status for kommunens arbeid med senterstruktur og handelsutvikling

Harstad har i kommuneplanens arealdel (vedtatt 29.4.2010) avsatt områder for sentrum, bydelssentra og områder for plasskrevende varer. I sentrum (SE1) og Kanebogen handelspark (SE2) tillates etablering av detaljhandel med forretningsareal større enn 3000 m² bruksareal (BRA). Seljestad handelspark (E1) er avsatt som avlastningssenter hvor det tillates etablert store handelskonsepter, også kalt big-box eller hypermarked samt handel med plasskrevende varer. I tillegg er Bergseng, Sørvik og Lundenes definert som bydelssenter og Stangnesparken, Langmoan og Nordlysparken definert som områder for plasskrevende varer i kommuneplanen. Langmoan og Nordlysparken er ikke bebygd i dag.

Reguleringsplan for utvidelse av Amfi Kanebogen ble vedtatt 30.10.2014 og åpner opp for omlag 8800 m² handelsareal. Etter utvidelsen vil kjøpesenteret etter planbeskrivelsen ha et samlet areal på 32100 m². Kanebogen er i regional plan avsatt til bydelssenter som også er i tråd med kommuneplanens arealdel. Dette innebærer at fremtidig planlegging i Kanebogen må skje innenfor rammene av pkt. 7.3.3.

I Seljestad handelspark ble reguleringsplan for Sjøkanten senter vedtatt 4.9.2014. Reguleringsplanen åpner opp for fri etablering av inntil 4750 m² detaljhandel. Planen gir videre hjemmel for etablering av inntil 28 000 m² detaljhandel med store arealkrevende virksomheter, såkalt big-box/hypermarked, hvor det ikke er tillatt med enkeltetableringer under 1600 m². En handelsanalyse med tilhørende transport og CO₂ analyse ble utarbeidet i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan for Sjøkanten senter.

Denne konkluderte med at “en utvidelse av Sjøkanten senter vil styrke Seljestad som avlastingssenter for Harstad sentrum og gi noe redusert CO2 utslipp i Harstadregionen. Utvidelsen vil kunne gi negative konsekvenser for omsetningen til handelsstanden i Harstad sentrum, men samtidig også kunne bidra til redusert biltrafikk i bykjernen”.

I forbindelse med revidering av kommuneplanens areadel gjennomførte Asplan Viak en handelsanalyse for Harstad kommune i januar 2015. Denne tar for seg dagens handelssituasjon, handelsstruktur, forventet utvikling frem mot 2035 og en evaluering av arealer avsatt til handel i gjeldende kommuneplan, samt behov for eventuelt nye handelsområder. I analysen anbefales det at nye utbygginger for handel kommer som fortetting i dagnes handelsområder, fortrinnsvis Harstad sentrum.

Kommunedelplanen «Sentrumsplan for Harstad 2015-2025» er under utarbeidelse. Planen har som mål å skape en attraktiv og levende by og vektlegger miljøvennlig by - og stedsutvikling, næringsutvikling, klima- og samfunnssikkerhet, kulturminnekartlegging, universell utforming, utvikling av havn og samferdsel.

Kommunen har understreket behovet for å oppdatere regional plan for handel og service etter samme områdeavgrensninger som i vedtatt kommuneplan. Det er også uttrykt ønske om at regionale planer ikke må avgrense sentrum, men heller gi kriterier og metode som skal legges til grunn for avgrensingen.

5.2.7 Om sentrumssonen Harstad sentrum, bydelssenteret Kanebogen og avlastningssenteret Seljestad.

I forhold til fylkesdelplan for kjøpesenter (2003) er følgende endringer gjort for Harstad: Sentrumssonen for Harstad sentrum er justert etter de grenser som er avsatt i kommuneplanens arealdel for Harstad. Det er også tegnet kart for bydelssenteret Kanebogen og avlastningssenteret Seljestad med utgangspunkt i kommuneplanens områdeavgrensninger.

5.3 Finnsnes-regionen

5.3.1 Befolkningsgrunnlag og -framskrivning

Finnsnes-regionen hadde 19217 innbyggere i 2012 med en nedgang på -1,6 % i perioden 2004-2012. Forventet befolkningsvekst frem mot 2030 er 14 % i Lenvik kommune med en endring mellom -18 % og +14 % i de resterende kommunene i regionen.

5.3.2 Omsetning

I perioden 2004-2012 har det vært en samlet omsetningsøkning av detaljvarer på 43 % i regionen med jevn økning fra år til år. Når det gjelder dagligvarer har omsetningen økt mest i fylket med 46 % og for utvalgsvarer en økning på 24 %, nest-lavest i fylket.

Plasskrevende varer (her møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr) hadde en økning på 36 % i perioden 2004-2012. For hagesenter og byggevarer har økningen vært på 41 %, den nest største på regionnivå etter Tromsø-regionen.

5.3.3 Dekningsgrad

Finnsnes-regionen har en dekningsgrad på 136 % samlet for all detaljhandel. Dekningsgraden har økt betydelig i perioden 2004-2012 og Lenvik kommune har den høyeste dekningsgraden i fylket.

5.3.4 Potensial for utvidelse av handelsareal

Beregningene viser at det vil være potensial for utvidelse av dagens handelsareal på Finnsnes/Lenvik med en størrelsesorden på 30-35 % basert på befolkningsvekst og økt kjøpekraft.

5.3.5 Status for kommunenes arbeid med senterstruktur og handelsutvikling

Kommuneplanens arealdel for Lenvik kommune er egengodkjent 19.12.2014 men omfatter ikke byområdet. Kommunedelplan for byområdene er under utarbeidelse. Områdeplan for Finnsnes sentrum ble gjort gjeldende fra 22.10.15.

5.3.6 Om sentrumssonen Finnsnes sentrum

I forhold til fylkesdelplan for kjøpesenter (2003) er det gjort en betydelig utvidelse av sentrumssonen i tråd med vedtak i fylkestinget 15.3.2016, sak 15/16. Avgrensningen er basert på sentrumsavgrensingen fastsatt i områdereguleringsplan «Sentrumsplan Finnsnes» og innebærer at områder regulert for sentrumsformål, bolig/forretning/kontor, forretning/kontor/tjenesteyting og området angitt bebyggelse og anleggsformål kombinert med andre angitte hovedformål tas inn i sentrumssonen.

5.4 Bardufoss-regionen

5.4.1 Befolkningsgrunnlag og -framskrivning

Bardufoss-regionen hadde 14840 innbyggere i 2012 med størst nedgang i fylket på 2,4 % i perioden 2004-2012. Forventet befolkningsvekst frem mot 2030 er på 12 % i Målselv kommune med en endring mellom -16 % og +11 % i de resterende kommunene i regionen.

5.4.2 Omsetning

I perioden 2004-2012 har det vært en samlet omsetningsøkning av detaljvarer på 26 % i regionen, dette er lavest i fylket. Når det gjelder dagligvarer har omsetningen økt med kun 10 % men for utvalgsvarer har økningen vært på 31 %.

Plasskrevende varer (her møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr) hadde en økning på hele 57 % i perioden 2004-2012, klart høyest i fylket. For hagesenter og byggevarer har økningen vært på 30 %.

5.4.3 Dekningsgrad

Bardufoss-regionen har en dekningsgrad på 51 % samlet for all detaljhandel. Dekningsgraden varierer mye etter varetype og er kun på 51 % for møbler/hvitevarer, mens den for dagligvarer er 101 %.

5.4.4 Potensial for utvidelse av handelsareal

Befolkningsvekst og økt kjøpekraft tilsier at det vil være potensial for utvidelse av dagens handelsareal i Målselv/Bardufoss med drøyt 30 %.

5.4.5 Status for kommunens arbeid med senterstruktur og handelsutvikling

Kommuneplanens arealdel for Målselv kommune 2012-2025 ble vedtatt 13.12.2012.

I utredningsfasen for arealdelen har det vært gjennomført ulike delprosjekt (Scenarier Målselv 2021 og Stedsutvikling Bardufoss) med fokus på sentrums- og stedsutvikling.

Stedsutvikling Bardufoss er et større utredningsarbeid som skal se nærmere på Bardufoss/Målselv sin fremtid med spesielt fokus på Bardufoss sentrum og Andslimoen og hvilke innhold og roller tettstedene skal ha. Prosjektet sentrumsoppgradering, torget og elveparken (2015-2016) gjelder sentrumsoppgradering i Bardufoss/Andselv sentrum med tilrettelegging av elvepark og bilfritt torg med grøntarealer, kulturscene og lekeplass.

I forlengelse av forprosjekt stedsutvikling Bardufoss utarbeidet Norconsult en kartlegging og analyse av handelssituasjonen i Målselv kommune i 2012. Denne viser en liten nedgang i dekningsgrad siden 1997.

Områdeplan for Andslimoen er under utarbeidelse. Området skal være forbeholdt industri og plasskrevende handel.

5.4.6 Om sentrumssonen Bardufoss sentrum

I forhold til fylkesdelplan for kjøpesenter (2003) er det gjort noen endringer for sentrumssonen Bardufoss; boliger nordvest i sonen er tatt ut og noen forretningsbygg i nord-øst er tatt inn.

Kommunen har i mai 2016 spilt inn ønske om utvidelse av sentrumssonen for Bardufoss regionsenter jamfør reguleringsplan for Bardufoss sentrum fra 1997. Disse endringene er nå tatt inn. Sonen er utvidet mot sør-vest (mot Heggelia, område BY16 i reguleringsplan for Bardufoss), og den er justert noe i nord-øst for å omfatte alle regulert for forretning som er tilknyttet sentrum.

5.5 Setermoen-regionen

5.5.1 Befolkningsgrunnlag og -framskrivning

Modellberegningene indikerer at 95 % av omsetningen i Bardu er generert av de som enten bor eller jobber i kommunen. I perioden 2004-2012 har kommunen hatt en befolkningsøkning på marginale 1%. Forsvarets leir på Setermoen bidrar til å bygge opp under Bardu/Setermoen som handelssenter. Prognosene viser en befolkningsøkning på 4 % i kommunen frem mot 2030.

5.5.2 Omsetning

Omsetningen for detaljvarer har økt med 24 % i Bardu i perioden 2004-2012. For dagligvarer har veksten vært blant de laveste i fylket med 6 % i perioden. Når det gjelder utvalgsvarer og plasskrevende varer (møbler, hvitevarer mm) har økningen vært betydelig med henholdsvis 65 % og 62 % i perioden 2004-2012.

5.5.3 Dekningsgrad

Dekningsgraden for Bardu gikk ned fra 89 til 84 % i perioden 2004-2012.

5.5.4 Potensial for utvidelse av handelsareal

Befolkningsvekst og økt kjøpekraft tilsier at det vil være et potensiale for utvidelse av dagens handelsareal i Bardu med 25 %. Potensialet i første rekke knyttet til økt kjøpekraft.

5.5.5 Status for kommunens arbeid med senterstruktur og handelsutvikling

Gjeldende kommuneplans arealdel for Bardu komme er fra 1995. Revisjon av denne pågår. Sentrumskjernen er definert gjennom Reguleringsplan for Setermoen sentrum (sist revidert februar 2008) og strekker seg fra kirka/kirkeparken i nord til og med nærområdene i militærleiren og Forsvarsmuseet.

Planforslag til kommuneplanens arealdelsier har følgende bestemmelser for kjøpesenter: “Det gjelder å konsentrere nye aktiviteter til sentrum for å støtte opp og sentrumsutviklingen. I og med Forsvarets store betydning, må dette spesielt vektlegges for å utnytte potensialet best mulig. Dette fordi Forsvaret er en vesentlig motor i lokalsamfunnet”.

5.5.6 Om sentrumssonen Setermoen

I forhold til fylkesdelplan for kjøpesenter (2003) er sentrumssonen er justert noe etter reguleringsplan for Setermoen sentrum.

5.6 Nord-Troms regionen

5.6.1 Befolkningsgrunnlag og -framskrivning

I Nord-Troms regionen var det 11181 innbyggere i 2012 med en nedgang på -2,2 % i perioden 2004- 2012. Forventet befolkningsvekst frem mot 2030 er 13 % i Nordreisa kommune med en endring mellom -7 % og +13 % i de øvrige kommunene i regionen.

5.6.2 Omsetning

I perioden 2004-2012 har det vært en samlet omsetningsøkning av detaljvarer på 28 % i regionen. Når det gjelder dagligvarer har omsetningen økt med 25 % men for utvalgsvarer har økningen vært på hele 36 %, størst økning i fylket.

Når det gjelder plasskrevende varer (her møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr) hadde Nord- Troms regionen en nedgang på -2 % i perioden 2004-2012, klart lavest i fylket. For hagesenter og byggevarer har økningen vært på 30 %.

5.6.3 Dekningsgrad

Nord-Troms-regionen har en dekningsgrad på 87 % samlet for all detaljhandel, høyest er dekningsgraden for dagligvarer (108 %) og lavest er den for møbel/hvitevarer (37 %).

5.6.4 Potensial for utvidelse av handelsareal

Statistisk befolkningsvekst og økt kjøpekraft tilsier et potensiale for utvidelse av dagens handelsareal i Nordreisa/Storslett med drøyt 35 % mot 2030.

5.6.5 Status for kommunens arbeid med senterstruktur og handelsutvikling

Kommuneplanens arealdel for Nordreisa kommune ble sist revidert 23.1.2015. Her er det gjort tiltak i forhold til utnyttingsgrad for å styrke fortetting i sentrumsområdene samt lagt opp til et generelt fokus på at sentrumsområdene skal preges av forretninger.

Stedsutviklingsprosjektet i Nordreisa tar for seg ulike fysiske forskjønningstiltak i sentrumsområdene basert på flytting av riksvegen sørover og dermed frigivelse av vegareal til torg.

5.6.6 Om sentrumssonen Storslett sentrum

Basert på kommuneplanens arealdel, eksisterende bebyggelse og gjeldende reguleringsplaner er sentrumssonen innskrenket noe i forhold til fylkesdelplanen fra 2003.

5.7 Sjøvegan-regionen

5.7.1 Befolkningsgrunnlag og -framskrivning

Sjøvegan-regionen består av Salangen og Lavangen, Dyrøy og Gratangen kommuner. I tillegg handler bosatte i Bardu og Ibestad kommuner i noe grad i Sjøvegan.

I perioden 2004-2012 har befolkningsnedgangen vært på mellom -2 og -4 %. Prognosene viser at frem mot 2030 vil befolkningen øke med 4-11 % i regionen.

5.7.2 Omsetning

I perioden 2004-2012 har detaljhandelsomsetningen økt med 45 % i Salangen. For dagligvarer, 47 %, utvalgsvarer 2 %.

5.7.3 Dekningsgrad

Dekningsgraden for detaljvarer i Salangen er på 93 %. Denne er høyest for dagligvarer (121 %) og bygg/hage (115 %).

5.7.4 Potensial for utvidelse av handelsareal

Befolkningsvekst og økt kjøpekraft tilsier at det vil være et potensiale for utvidelse av dagens handelsareal i Sjøvegan/Salangen med drøyt 30 %.

5.7.5 Status for kommunens arbeid med senterstruktur og handelsutvikling

Kommuneplanens arealdel for Salangen kommune er fra 1995. Planen er under revisjon. Kommunedeplan for for Sjøvegan er planlagt utarbeidet i 2017.

5.7.6 Om sentrumssonen Sjøvegan

Utkast til sentrumsplan for Sjøvegan er brukt som grunnlag for justering av sentrumssonen for Sjøvegan.