Regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfisk 2016-2027

2.1 Om friluftsliv

Det føles godt for kropp og sjel å sitte ved isfiskehullet og vente på napp, å hilse sola velkommen tilbake på en fjelltopp, eller nyte nordlysets dans over himmelen. Troms har naturlige fortrinn i ren og spektakulær natur, og spennende lysforhold året rundt. Dette innbyr til et allsidig friluftsliv og gir forutsetninger for varierte natur- og kulturbaserte aktiviteter og opplevelser med betydning både for stedstilhørighet, bosetting og næringsliv.

For mange er det å kunne ferdes og oppholde seg i friluft en viktig del av tilværelsen og noe som ikke kan erstattes av andre aktiviteter. Gleden ved selve aktiviteten, naturopplevelsen og anledningen til rekreasjon, stillhet og ro utgjør friluftslivets egenverdi.

I Troms skal det bygges videre på de gode mulighetene alle har til å utøve friluftsliv slik at deltakelsen i friluftsliv øker. Arealforvaltning, tilrettelegging, fysisk aktivitet og natur- og kulturminnebaserte opplevelser er sentrale tema.

2.1.1 Utviklingsbilde

Det er godt dokumentert at friluftsliv er en kilde til god fysisk og psykisk helse, økt livskvalitet og at det gir en følelse av trivsel og mestring. Omtrent to tredjedeler av befolkningen, inkludert lite fysisk aktive, trekker fram turer i naturen og nærmiljøet dersom de skulle bli mer fysisk aktive.

I tillegg viser beregninger foretatt av Helsedirektoratet i 2014 at samfunnet kan spare milliarder på at flere er i fysisk aktivitet.

Selv en liten økning i friluftslivsaktivitet i befolkningen vil føre til en bedring i folkehelsen. Noe som også vil bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller.

Hverdagsomgivelser som gir stadig mindre rom for stillhet, frisk luft og naturopplevelse gir derimot utfordringer og vil svekke folks egne muligheter for å bevare og fremme god helse i dagliglivet. Dette er et viktig aspekt å motvirke gjennom den regionale og kommunale planleggingen.

Friluftsliv er i utgangspunktet lite ressurskrevende og kan drives uten store investeringer. Det passer derfor for mange grupper i samfunnet. Det er en motsats til fritidsaktiviteter som blir stadig mer spesialiserte og utstyrskrevende, og som stiller større krav til anlegg og tilrettelegging. Det er imidlertid en tendens til at de sosiale skillene i friluftslivsutøvelsen øker. Personer med lav utdanning og inntekt bruker mindre tid på friluftsliv enn de med høy utdanning.

Tilrettelegging for friluftsliv i nærheten av der folk bor er miljøvennlig. Til tross for dette blir mange friluftslivsområder brukt til andre formål, spesielt i og ved byer og tettsteder. Tilgangen til strandsonen er under press, og allemannsretten utfordres fra mange hold. Forurensning, forsøpling og støy både til lands og til vanns er en utfordring i områder som brukes til friluftsliv. Tilgjengelige arealer og god tilrettelegging som tar hensyn til miljøet er derfor grunnleggende for å nå målet om økt friluftslivsaktivitet i fylket.

2.1.2 Allemannsretten - et felles gode

Friluftsloven har som formål å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennheten fri ferdsel og opphold i naturen. Allemannsretten som er nedfelt i friluftsloven er en del av kulturarven. Den gir blant annet rett til fri ferdsel til fots og på ski i utmark, rett til opphold som rasting og telting, og høsting av sopp og bær. I tillegg gjelder den på sjøen, hvor det også kan fiskes fritt til eget bruk. Retten innebærer imidlertid ikke en frihet uten grenser. Friluftsloven stiller krav om at ferdsel eller opphold i naturen skal være hensynsfull og varsom, slik at det ikke voldes skade eller ulempe for grunneieren, bruker eller andre. Det vises til allemannspliktene som er utarbeidet av en rekke friluftslivsorganisasjoner.

Norsk Friluftsliv og Gyldendal undervisning har utviklet et digitalt undervisningsopplegg om allemannsretten i Salaby på www.salaby.no/friluftslivets-ar. Flere sentrale friluftslivsorganisjoner har i fellesskap utarbeidet et sett med allemannsplikter. Disse er ment å være en rettesnor for hvordan man kan opptre på en hensynsfull måte i naturen slik at allemannsretten bevares.

Dette skjer best gjennom et aktivt friluftsliv slik at retten holdes i hevd. Det er et behov for å spre kunnskapen og øke bevisstheten om allemannsretten i Troms, slik at dette godet blir benyttet og uklarheter omkring retten ikke oppstår.

2.1.3 Organisering av friluftslivet

2.1.3.1 Forvaltere

Friluftslivsforvaltningen på nasjonalt nivå består av Klima- og miljødepartementet (KLD) og Miljødirektoratet. Regionalt er det Fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunene som skal utføre oppgaver som de er direkte tillagt etter friluftsloven. Alle disse har et generelt ansvar for å fremme allmenhetens friluftlivsinteresser.

KLD har hovedansvaret for utforming av nasjonal politikk på friluftsområdet, tilskuddsordninger, lovverk og andre virkemidler. Ansvaret for jakt og fiske ligger også i departementet. Miljødirektoratets oppgaver er å sørge for at allemannsretten følges opp i praksis, og å stimulere til at folk bruker naturen og har glede av den.

Fylkesmannen skal ivareta nasjonale friluftsinteresser knyttet til strandsonen, vassdrag og fjellområder. Embetet er regional representant for staten som grunneier i de sikrede friluftsområdene.

Fylkeskommunen skal blant sine oppgaver bidra til å opprettholde allemannsretten, bidra til sikring og ivaretakelse av attraktive friluftsområder og forvalte tilskuddsordninger til friluftsliv.

Kommunen har et generelt ansvar for å fremme innbyggernes interesser for friluftsliv og ivareta arealer for allmennhetens friluftsliv. Friluftsloven gir kommunen myndighet til å regulere ferdsel i utmark og innmark, gi løyve til eller kreve avgift for tilgang til friluftsområde, regulere ferdsel, fjerne ulovlige byggverk og stengsler m.m. I tillegg er kommunen forpliktet å komme med uttalelser i tvilsspørsmål knyttet til allemannsretten. Folkehelseloven pålegger kommunene å legge til rette for samarbeid med frivillige organisasjoner.

Både fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunene skal ta hensyn til allmennhetens mulighet til å drive friluftsliv når saker om arealdisponering behandles. De samme instansene kan fremme innsigelser til planer som ikke er i samsvar med nasjonal politikk.

Interkommunale friluftsråd er et formalisert samarbeid mellom to eller flere kommuner om felles friluftslivsoppgaver. Friluftsrådene er viktige aktører i arbeidet med å ivareta og tilrettelegge områder for friluftsliv, og i arbeidet med å stimulere til friluftsliv. Per 2015 er det fire friluftsråd som betjener kommunene i Troms; Midt-Troms friluftsråd, Ishavskysten friluftsråd, Nord-Troms friluftsråd og Ofoten friluftsråd. Når kommunene i Sør-Troms også etableres i et friluftsråd i løpet av 2016 vil alle kommunene i Troms inngå i et samarbeid om friluftlivsoppgaver.

2.1.3.2 Frivillige organisasjoner

Frivillige natur- og friluftsorganisasjoner bidrar til å bygge kunnskap og ferdigheter om friluftslivet. Forum for natur og friluftsliv (FNF) Troms er paraplyorganisasjon for et flertall av natur- og friluftsorganisasjonene i fylket. FNF Troms er et bindeledd mellom frivilligheten og det offentlige, og er således en sentral samarbeidspart på regionalt nivå.

Frivilligheten representerer en stor verdi i seg selv, både for den enkelte og for samfunnet. Frivillige natur- og friluftsorganisasjoner bidrar til stor aktivitet, og bygger kunnskap og ferdigheter om friluftslivet i fylket. Enkelte organisasjoner eier og sørger for tilgang til flere titalls turhytter i fylket. Videre har de ansvar for flere hundre kilometer med løyper som de også bidrar med å tilrettelegge, skilte og merke. Flere av fylkets organisasjoner arbeider også aktivt for å sikre verdifulle natur- og friluftslivsarealer gjennom medvirkning i plan- og arealsaker.

For å opprettholde frivilligheten og dugnadsånden i Troms framover, må forholdene legges til rette og gode rammevilkår settes.

2.1.3.3 Grunneiere

Grunneiere har en viktig rolle i friluftslivsarbeidet da de fleste tiltak som gjelder fysisk tilrettelegging vil kreve grunneiers tillatelse og samarbeid. En spredt bruk av utmarka representerer sjelden problemer, verken for eier eller bruker. Dersom området ønskes åpnet med veier, som kan medføre større trafikk og mer organisert bruk av området kan det by på utfordringer. Landbrukets kulturlandskap oppfattes av mange som rekreasjonsområder med god tilgjengelighet. Grunneier har ofte økonomiske interesser innen jord- og skogbruk, eller de har andre planer for arealene. Det er derfor viktig at grunneiere og deres organisasjoner i Troms er deltakere i prosesser som gjelder friluftsliv.

Statskog Troms omfatter all statlig grunn i fylket, og forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. Store deler av arealene ligger over skoggrensa. Statskog er spesielt stor grunneier i Nordreisa, Målselv, Bardu, Kvænangen og Storfjord. Gjennom sitt samfunnsansvar skal Statskog stimulere og legge til rette for allmennhetens tilgang til jakt, fiske og annet friluftsliv.

2.1.3.4 Andre aktører

De gode mulighetene for naturbasert turisme i Troms er fortrinn i et konkurranseutsatt marked. Det finnes en rekke naturbaserte reiselivsbedrifter i fylket som kan ha stor betydning for næringsutvikling og bosetting i distriktene. Aktiviteter og opplevelser i naturen er en viktig del av Strategi for reiselivet i Troms 2013-2017. Troms skal være et foregangsfylke i å utvikle et sikkert reiseliv. Utvikling og bruk av friluftslivsområdene i reiselivssammenheng forutsetter et godt samarbeid med frivillige organisasjoner, kommuner og grunneiere.

2.1.4 Virkemidler

Sentrale virkemidler for å fremme friluftsliv er: samarbeid, planlegging, kunnskaps- og kompetanseutvikling og økonomiske ressurser. Disse må ses i sammenheng for å optimalisere betydningen av hver enkelt. Både staten, fylkeskommunen og kommunene må bidra til å understøtte den frivillige innsatsen i hele fylket gjennom samarbeid, økonomisk støtte, kunnskaps- og kompetanseutvikling, råd og veiledning. I tillegg er det viktig at private aktører, som lokale og regionale næringslivsaktører, bidrar med ressurser. En strategisk vektlegging av virkemidlene vil bidra til at planens mål nås.

2.1.4.1 Samarbeid

Samarbeid og nettverksbygging mellom offentlige, frivillige og private aktører er viktig for etablering og gjennomføringen av gode og varierte friluftslivstiltak og tilbud. De ulike aktørene må føle en gjensidig nytte og oppnå konkrete synergieffekter.

Friluftsrådene i Troms representerer et system som bidrar til samarbeid mellom kommuner, kommuner og organisasjoner, overføring av kunnskap og kompetanse og effektiv utnyttelse av ressurser.

Turskiltprosjektet (jf kap 4) er et godt eksempel på et samarbeid som fører til gode resultater for allmennhetens friluftslivsinteresser.

Innhenting av tillatelser i forbindelse med fysisk tilrettelegging forutsetter et godt samarbeid mellom grunneier og tilrettelegger (frivillig organisasjon/ friluftsråd/ kommune).

2.1.4.2 Planlegging

Det er sentralt at planlegging i kommunene og i fylket skal medvirke til å fremme et aktivt friluftsliv og skape helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlige nærmiljø. Plan- og bygningsloven (plb-loven) er det viktigste verktøyet for en samlet og helthetlig regional og kommunal samfunnsplanlegging. Slik planlegging skal sikre friluftslivsområder og grønne strukturer.

Fylkesplan for Troms 2014-2025 inneholder arealpolitiske retningslinjer. I tillegg til plb-loven kan disse gi fylkeskommunen og statlige etater grunnlag for å fremme merknader og innsigelser til planer som fremmes.

Medvirkning er et krav i planprosesser, og det er viktig at friluftslivsorganisasjonene som kjenner natur- og friluftslivsområdene deltar og bidrar med sin kunnskap.

Kommunene trenger gode planer som politiske styringsverktøy for utviklingen innenfor idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. For å motta spillemidler forutsetter Kulturdepartementet at det utarbeides kommunedelplan for anlegg for idrett og fysisk aktivitet.

2.1.4.3 Kunnskaps- og kompetanseutvikling

Folkehelseloven stiller krav til at kommuner og fylkeskommuner skal ha god oversikt over forhold som skaper god folkehelse slik at det kan planlegges og gjennomføres effektive tiltak. Virkninger friluftsliv har for folkehelsen er godt dokumentert, og bidrar til et mer treffsikkert folkehelsearbeid. Friluftslivsrelaterte tiltak og data bør tas inn i de oversiktene som utarbeides i kommunene som ledd i oppfølging av folkehelseloven.

For å styrke friluftsliv for barn og unge i Troms er det behov for å skaffe dokumentasjon om aktivitet og friluftslivskompetanse. Det er også behov for å kartlegge kompetanse i skolene og barnehagene i fylket. Videre er kunnskap om friluftslivets og naturens betydning både som egenverdi og nytteverdi viktig å kjenne til når det skal tilrettelegges for friluftsliv, både ved fysisk tilrettelegging og gjennom aktiviteter.

Kartlegging og verdivurdering av friluftslivsområdene (jf kap 3) i fylket bidrar til grunnleggende kunnskap i forvaltningen, både på lokalt og regionalt nivå.

Den enkeltes kompetanse om friluftsliv er vesentlig for hvor aktiv man er i friluftslivet, og for aktiviteten i frivillige lag og foreninger. Kunnskap om naturen, utvikling av ferdigheter for opphold i naturen og kompetanse på førstehjelp er viktig. Det er viktig å føle trygghet og at personskader forebygges under friluftslivsaktivitet.

Friluftsrådene og en rekke frivillige organisasjoner i Troms tilbyr ulike former for kompetanseheving som er grunnleggende for et godt og sikkert friluftsliv. Det arrangeres blant annet kurs i kart, kompass og GPS, snøforming, skred- og turlederkurs og Klart det går-kurs.

Fylkeskommunen tilbyr råd- og veiledning, ulike kurs, bidrar på befaringer og arrangerer fagsamlinger for kommunene og frivillige organisasjoner knyttet til friluftsliv. Ungdoms- og videregående skoler i fylket tilbyr friluftsliv som valgfag. Universitetet i Tromsø tilbyr høyere utdanning innen friluftsliv, og fordypning eller videreutdanning i friluftsliv for lærere og andre yrkesgrupper.

Det er viktig å fortsette kompetansebyggingen i planperioden.

2.1.4.4 Økonomiske virkemidler

Det finnes ulike økonomiske virkemidler til friluftslivsformål både når det gjelder aktivitetstiltak og fysisk tilrettelegging.

Det primære virkemiddelet for å legge til rette for fysisk aktivitet i form av friluftsliv er tilskudd fra spillemidlene til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Mange kommuner og frivillige organisasjoner i fylket søker spillemidler til utvikling av turstier og lysløypenett. Dette er anlegg av stor verdi for friluftslivsutøvelse og som har stort brukspotensiale da de bidrar til å nå grupper som ikke finner et tilbud innenfor den organiserte idretten.

Det er et mål at satsingen på anlegg for friluftsliv og egenorganisert aktivitet skal styrkes. Det vises for øvrig til regional plan for idrett og anlegg for fysisk aktivitet 2016-2027 når det gjelder spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet.

Troms fylkeskommune forvalter flere tilskuddsordninger rettet mot fysisk aktivitet og tilrettelegging for friluftsliv. Informasjon og markedsføring av tilskuddsordningene gjøres årlig gjennom regionale møte, annonsering i media og på nettsidene til fylkeskommunen og samarbeidspartnere.

En rekke andre virkemidler kan også benyttes til friluftslivsformål. Det kan være midler fra ulike departementer, direktorater, kommunale midler, midler fra stiftelser slik som Extrastiftelsen, Gjensidigestiftelsen, Sparebankstiftelsen og landsdekkende frivillige organisasjoner slik som Norsk friluftsliv, Norges jeger- og fiskerforbund m.m.

2.1.5 Strategier

• Holde i hevd allemannsretten
• Prioritere friluftslivstiltak som utjevner sosiale forskjeller
• Videreføre og utvikle samarbeidet mellom friluftslivsaktørene
• Ivareta friluftsliv gjennom kommunal og regional planlegging
• Videreutvikle kunnskapsgrunnlaget om friluftsliv
• Legge til rette for frivillig friluftslivsarbeid og engasjement

2.2 Friluftsområder

For å opprettholde et mangfoldig friluftsliv må det være et vidt spekter av arealer med god kvalitet, ulik grad av tilrettelegging og god tilgjengelighet. Det omfatter områder både i nærmiljøet, friluftslivsområder som er spesielt tilrettelagte for alle, og helt inngreps- og støyfrie naturområder.

2.2.1 Kartlegging og verdisetting av friluftsområder

I kommunene i Troms gjennomføres det kartlegging og verdsetting av friluftsområder i tråd med Miljødirektoratets veileder M98-2013 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Arbeidet pågår i regi av Troms fylkeskommune i samarbeid med kommunene, friluftsråd og frivillige organisasjoner. Kartleggingen viser områdets verdi for friluftsliv, og er en ren friluftslivsfaglig kartlegging. I tråd med nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv er Troms i ferd med å nå målsetning om at flest mulig av landets kommuner skal ha kartlagt og verdsatt sine viktigste friluftsområder innen 2018.

Kart over kartlagte og verdsatte friluftslivsområder på Senja. Kilde: www.naturbase.no

Kartleggingen gjøres tilgjengelig på Miljødirektoratets Naturbase. Alle kommuner, friluftsråd og interesserte har tilgang til dataene og kan bruke det som beslutningsgrunnlag i arealplanarbeidet. Kartleggingen danner grunnlaget for løypeplaner, tiltaks- og tilretteleggingsplaner. Den kan dessuten være nyttig i reiselivssammenheng. Det er viktig å revidere kartleggingen med jevne mellomrom, på linje med oppdateringer av kommuneplanens arealdel.

Det er kommet nye regler om opprettelse av fornøyelseskjøring med snøskuterløyper som trådte i kraft 19. juni 2015. Stillhet og ro er en viktig kvalitet ved friluftsliv. I henhold til forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag skal hensynet til friluftsliv tillegges spesielt stor vekt når snøskuterløyper planlegges og fastsettes. Det er derfor et krav at kommunen kartlegger og verdsetter friluftslivsområdene der løypene planlegges. Betydningen av disse områdene skal vurderes opp mot øvrige friluftslivsområder før forslaget til løyper sendes på høring.

Kommunen skal også utrede virkningen skuterløypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet. Barnetråkkregistreringer som gir kunnskap om hvordan barn bruker nærmiljøet kan være et godt supplement til kartlegging og verdivurdering av friluftslivsområder. Kommuner og skoler kan gjennomføre slik kartlegging. Registreringene reflekterer barn og unges egne erfaringer og meninger om sin bruk av uteområdene.

2.2.2 Nærmiljøområder

De viktigste friluftsområdene befinner seg innenfor en avstand på 50-1000 meter fra der folk bor. Det er disse områdene som brukes mest aktivt. Dersom avstanden økes utover dette, synker bruken av området. Barn og unges aksjonsradius er begrenset, se figur 3.2.

Det er viktig at det er attraktive utearealer og grøntområder nært der folk bor og oppholder seg, og spesielt leke- og rekreasjonsområder ved barnehager og skoler, nærturterreng og grønnkorridor for ferdsel.

Friluftslivsarealene i nærmiljøet er under press, særlig nær større befolkningskonsentrasjoner og byer. Troms har per 2015 en befolkningsvekst, og i likhet med resten av landet viser fylkets utviklingsbildet at befolkningstettheten rundt byer og tettsteder øker.

I disse fortettingsprosessene blir det avgjørende å sette av tilstrekkelig med grønne lommer, hundremetersskoger, strandsoner og korridorer som sikrer friluftslivsarealer i nærmiljøet.

I Troms skal nærmiljøområder ha særskilt prioritet. I tillegg skal viktige utfartsområder i og ved byer og tettsteder ha høy prioritet.

2.2.3 Utfartsområder for dags- og langturer

I nærmiljøet kan det finnes områder som ikke egner seg for en eller flere enkeltaktiviteter. Da kan dagsturer til utfartsområder som ligger utenfor byer og tettsteder være aktuelt å oppsøke. Eksempler er områder for dagsturer til fots og på ski, båtutfart, kanopadling og klatring.

Mange områder i Troms er godt egnet for lengre turer til fots, på ski, for jakt, fiske og overnatting. Det fins store sammenhengende områder med eller uten tilrettelegging som gir rom for å tilbringe lengre tid i området. Kvaliteter som fravær av støy, tekniske inngrep og lite ferdsel er essensielt for opplevelser i disse områdene. Fjellområdene i indre-Troms er for eksempel godt egnet for langturer og har også et godt utbygd hytte- og rutenett.

2.2.4 Nasjonalparker, store verneområder og inngrepsfrie områder

Nasjonalparkene og landskapsvernområdene omfatter økosystemer eller landskap som er uten tyngre naturinngrep. Disse områdene byr på et mangfold av planter, fugler og dyr og har en variasjon av naturtyper med sine særpreg. Det er et mål at verneområdene skal brukes til friluftsliv, inkludert jakt og fiske.

Verneområdene forvaltes lokalt gjennom statlige oppnevnte  verneområde- eller nasjonalparkstyrer. Disse består av politisk oppnevnte representanter fra de berørte kommunene og fylkeskommunen i tillegg til representanter oppnevnt av Sametinget, der det er aktuelt.

Inngrepsfri natur er viktig for naturmangfoldet, både i form av landskapsverdier og biologisk mangfold, for friluftsliv og reiseliv. I Troms er det ikke mange slike områder igjen. Fra 1980-tallet er slike villmarkspregede områder (lengre enn 5 km fra nærmeste tyngre tekniske inngrep) redusert med 304 km². Årsaken er i hovedsak inngrep fra energisektoren i forbindelse med småkraft- og vindkraftutbygginger og skogsbilveier. Det er de sammenhengende villmarkspregede områdene langs kysten som er mest utsatt.

2.2.5 Offentlige sikrede friluftsområder

Kommunene har anledning til å søke staten om økonomisk medvirkning for å sikre areal som friluftslivsområde     for allmennheten. Fylkeskommunen skal stimulere kommunene til å fremme slike søknader, og gi faglige vurderinger av disse søknadene til Miljødirektoratet.

Offentlig sikret friluftsområde på Fagereng i Tromsø (blå skravur). Kilde: Naturbasen.

Per 2015 er det 26 offentlig sikrede friluftslivsområder i Troms, og flere områder er i prosess for å bli sikret.

Det er friluftsområdene som folk bruker mest, i og ved byer og tettsteder og i strandsonen det er størst behov for å sikre. Samtidig vil det fortsatt være behov for offentlig sikring av områder, for eksempel adkomster for utfartsområder og andre viktige områder utenfor nærmiljøet til byer og tettsteder.

Fagereng i Tromsø kommune er et godt eksempel på et nærturområde som er offentlig sikret og som sikrer allmennheten tilgjengelighet til grøntområdet, se figur 3.3.

Tilrettelegging i de offentlig sikrede områdene er ofte nødvendig både for at de skal oppfylle sin funksjon for friluftslivsaktivitet, for å ivareta opplevelseskvaliteter,    natur-    og kulturminneverdier, og for å redusere slitasje på områdene.

Målet for alle sikrede områder er at de skal være lett tilgjengelig, ha god informasjon og være attraktive å oppholde seg i. Hvert enkelt sikret friluftslivsområde skal ha egen forvaltningsplan, som legger rammer og føringer for forvaltning av området. Miljødirektoratet har utarbeidet en standard mal for dette som skal følges. Forvaltningsplanene skal oppdateres jevnlig for å sikre en regelmessig vurdering av behovet for tiltak, både vedlikehold av tidligere tilrettelegging og behov for nye tiltak. I 2014 hadde 17 av de 25 offentlig sikrede områdene i Troms egen forvaltningsplan.

2.2.6 Kyst- og strandsonen

Troms har store vann- og sjøområder som er rike på ressurser, og som er av interesse for mange brukergrupper. Både kyst- og strandsonen er attraktiv for friluftsliv, og brukes ofte for å koble av og få gode naturopplevelser. Bading, fiske og båtliv er sentrale aktiviteter. Det er derfor viktig at kyst- og strandsonen kartlegges som grunnlag i kommunenes areal- og kystsoneplanlegging.

Utbygginger skaper utfordringer for allmenn ferdsel. Inkluderes veibygging i strandsonen, og presset fra en oppdrettsnæring i vekst, er det et markant press på natur, landskap og allmenne opplevelser langs sjøen også i Troms.

I Troms skal områder på sjøen, i ferskvann og i tilhørende strandsoner ivaretas og sikres for utøvelse av friluftsliv.

2.2.7 Strategier

• Følge opp kartleggingen av friluftslivsområdene
• Ivareta viktige friluftslivsområder i kommunal og regional planlegging
• Prioritere sikring av viktige arealer for friluftsliv i nærmiljøet

2.3 Fysisk tilrettelegging for friluftsliv

Fysisk tilrettelegging er et middel for å gjøre friluftslivsområdene mer tilgjengelige og attraktive. Friluftslivsanleggene bør i størst mulig grad kunne brukes på helårsbasis. Videre må utearealer utformes slik at de inneholder de kvaliteter og aktiviteter som brukerne etterspør, også universell utforming.

Den nasjonale strategien for et aktivt friluftsliv framholder at grønne byer og tettsteder er attraktive steder. Tilrettelegging for bevegelse til fots og sykkel til barnehager, skole, jobb, møteplasser og grøntområder vil være positivt for folks helse og fremme miljøvennlig ferdsel i hverdagen. Dette utelukker ikke at det skal tilrettelegges i andre områder slik at det finnes et variert friluftslivstilbud i utfartsområdene.

Det er viktig å legge et skade- og ulykkesforebyggende arbeid til grunn for fysisk tilrettelegging. I Troms gjøres dette gjennom modellen for trygge lokalsamfunn.

Tilretteleggingsgraden vil variere ut fra områdetype. Som figur 4.1 viser vil det være større grad av tilrettelegging i byer og tettsteder, og mindre grad av tilrettelegging jo lengre vekk fra befolkningskonsentrasjoner en kommer.

I Troms er flere områder godt tilrettelagt for friluftsliv, men det er stort potensiale for en videre utvikling slik at befolkningens muligheter for et aktivt friluftsliv økes. Det skal derfor satses videre på et variert tilbud av fysisk tilrettelagte og tilgjengelige friluftslivsområder. Utvikling og tilrettelegging av friluftsområder bør innarbeides i kommunale planer.

Grad av tilrettelegging og stimulering til friluftslivsaktivitet

 

2.3.1 Naturvennlig tilrettelegging

Fysisk tilrettelegging i naturen bør gi minst mulig miljøbelastning, medføre minst mulig inngrep i naturen og kulturlandskapet, og samtidig ivareta kvaliteten på friluftslivsopplevelsen. Hensynet til dyreliv, planteliv, landskap, vannmiljø og kulturminner vil av og til bli best ivaretatt uten tilrettelegging, og andre ganger ved å tilrettelegge.

Naturmangfoldloven gjelder for all natur og for alle sektorer som gjør inngrep i, forvalter eller tar beslutninger som vil ha konsekvenser for naturen. Ved tilrettelegging for friluftsliv er det viktig å vurdere tiltaket i forhold til naturmangfoldloven.

Tilretteleggingen kan bidra til å kanalisere ferdsel og aktiviteter utenom sårbare områder, og kan således bidra til å hindre uheldig slitasje og forstyrrelser. Kanaliseringstiltak som turruter kan bidra til å unngå ulemper for grunneiere og andre rettighetshavere. Tilrettelegging i Troms skal ha en naturvennlig tilnærming i tråd med naturmangfoldloven.

2.3.2 Tilgjengelighet for alle

Det er viktig å legge til rette for at alle som ønsker det skal kunne utøve friluftsliv, uavhengig av alder, kjønn, kulturell bakgrunn eller funksjonsevne.

For mange er det ikke like enkelt å drive friluftsliv selv om man ønsker det. For eksempel kan personer med nedsatt funksjonsevne og spesielle behov møte mange praktiske utfordringer. Tilgjengelige områder er derfor avgjørende for at flere får muligheten til varierte friluftslivsopplevelser.

I handlingsplanen Norge universelt utformet 2025 er visjonen at Norge skal være universelt utformet innen 2025. Universell utforming innebærer at alle kan bruke området til områdets hovedfunksjon (tur, bading, fiske m.m.), men ikke nødvendigvis at alle kan bruke alle deler av området.

«Godt tilgjengelige» friluftsområder kan være tilrettelagt for mennesker med en eller noen typer funksjonsnedsettelser. Det er utarbeidet en egen standard som angir krav til universell utforming av opparbeidete uteområder.

Noen få friluftslivsområder i Troms er universelt utformet, og flere er tilgjengelig for personer med ulik grad av funksjonsnedsettelser. Oftest gjelder dette tilrettelegginger for bevegelseshemmede. Det bør vurderes hvordan universell utforming og økt tilgjengelighet kan ivaretas på en hensiktsmessig måte uten at det går på bekostning av andre viktige hensyn.

Det bør tilstrebes å tilrettelegge ett universelt utformet område i hver kommune i løpet av planperioden.

På Tennes i Balsfjord finnes fylkets største bergkunstlokalitet, med fire kjente helleristningsfelt. De tre feltene Kirkely, Bukkhammaren og Gråberget er gjort universelt tilgjengelig med gangstier, skilting, klopper, hvileplass med benker og belysning.

Innvandrere er en viktig målgruppe i arbeidet med å få flere til å bruke naturen oftere. Ikke-vestlige innvandrere benytter naturen i langt mindre grad til turgåing enn vestlige innvandrere og etnisk norske. Innvandrerungdom deltar også i mindre grad i tradisjonelle friluftslivsaktiviteter, som tur- og skigåing. Grøntområder tilrettelagt for aktivitet er derimot viktige sosiale møteplasser.

2.3.3 Turruter

Turruter slik som turveier, stier, gang- og sykkelveier er de viktigste anleggene for fysisk aktivitet og naturopplevelse. For den daglige fysiske aktiviteten er det sentralt at disse er i nærheten av der folk bor. God tilgang er avhengig av at det etableres atkomster via boligområdene, og at barrierer som for eksempel trafikkerte veier ikke er til hinder.

Tromsømarka i Tromsø kommune er et godt eksempel på tilrettelegging for rekreasjon, friluftsliv, fysisk aktivitet og miljøvennlig transport. Det er blant annet etablert egen gåsone parallelt ved skisporet vinterstid.

Dette til etterfølgelse for andre, som et tiltak som bidrar til økt tilgjengelighet og forebygger brukerkonflikter. Tromsømarkaprosjektet var ett av syv nasjonale pilotprosjekter i Miljødirektoratets nærmiljøsatsing. Prosjektet har bidratt til konkrete fysiske tiltak i marka som har økt tilgjengeligheten, og som fremmer lysten til å være aktiv. Noe målinger av aktiviteten underbygger.

2.3.4 Skilting og merking

Det nasjonale turskiltprosjekt 2013-2017 – det skal merkes i hele landet finansieres av fylkeskommuner og Gjensidigestiftelsen. Formålet er å skape mer utendørs aktivitet der folk bor ved å skilte og informere om turstier og turløyper. Det skal også sikre en felles utforming av skiltene i hele landet. Gjennom å skilte turrutene fra sentrum i tettsteder og byer blir rutene mer synlige og terskelen for å bruke disse lavere. Turrutene kan også graderes for å gi innblikk i hvor krevende løypa er.

Merkehåndboka og tilhørende manual for tilrettelegging for enkel ferdsel i naturen skal følges. Det gjelder både for tilrettelegging for vandring, skigåing, sykling og ferdsel på vann. Turrutene skal ha vedlikeholdsplaner, og skiltene merkes med hvem som har vedlikeholdsansvaret. Eier av løypene er i hovedsak frivillige organisasjoner, som gjennom dugnadsarbeid bidrar med en vesentlig innsats. Andre samarbeidspartnere er kommuner, friluftsråd, grunneiere, reiselivsorganisasjoner og bedrifter. Turløypene som merkes og skiltes framstilles digitalt på www.ut.no eller www.godtur.no og sendes inn til www.rettikartet.no.

Gjennom prosjektet gis det også tilskudd til informasjonstavler og turkort. Det kan være informasjonstavle ved startpunktet på løypa hvor det informeres om området, og det skal være kart som viser turruta som er merket og skiltet. Underveis i løypa kan det settes opp informasjonstavler som informerer om spesielle severdigheter eller om kulturminner. Det er viktig å ha de nødvendige tillatelser fra grunneier og kulturminnemyndighetene på plass før skilt settes opp.

Turkort er en «flyer» med informasjon og kart om den skilta turruta. Den skal plasseres i lokalmiljøet, og har til formål å informere om tilrettelagte turruter i nærheten.

Statens vegvesen har egen skiltstandard for skilting fra riks- og fylkesveier til turområder. God skilting  fra  disse  veiene  vil  bidra  til  bedreinformasjon om områdene og flere brukere.

2.3.5 Utfartsparkeringer og transport

Ved utfartssteder er muligheter for parkering og brøyting av parkeringsplassene avgjørende for at folk skal kunne bruke området. I Troms fylkeskommunes handlingsplan for skadeforebygging og sikkerhetsfremmende arbeid
- Trygt fylke, er det et mål at det skal tilrettelegges tilgjengelige og trafikksikre adkomster og parkeringsmuligheter til viktige tur- og utfartsområder. Gjennom et godt samarbeid mellom friluftslivsaktører, grunneiere, kommuner og samferdselsansvarlige bør flere parkeringsplasser etableres i fylket.

Et klimavennlig alternativ er å tilrettelegge for økt kollektivtransport til utfartsområder som har stor bruk.

2.3.6 Teknologisk tilrettelegging

Innhenting av informasjon og kunnskap via datamaskin, telefon og nettbrett øker kontinuerlig. Det samme gjør bruk av GPS. Videre finnes det etter hvert apper med tema fra natur, friluftsliv og samfunn som gir informasjon om dyre- og fugleliv, stjernehimmelen, skjellvarsling, turorientering, sikre sopper, kart, turruter og trening.

For å måle bruken av en turrute, og si noe om verdien til den, kan det settes opp tellere som registrerer antall brukere. Disse data kan være nyttige i forhold til hvilke områder som skal prioriteres av midler til drift og vedlikehold som er viktig for friluftslivet og som bør prioriteres.

2.3.7 Annen tilrettelegging

Studier fra Nordland viser at tilrettelegging av turløyper gir økt bruk av løypene, for de som allerede er brukere. Informasjon om turløypene gir mer effekt for de som bruker løypene lite. Nærmiljøkart som viser ferdselsårer for gåing, skigåing og sykling, gapahuker og annen tilrettelegging kan være et godt tiltak for å få flere brukere. God belysning spiller også en viktig rolle for bruken av en turvei/ turområde. Strøing av veier og tråkking av løyper kan bidra til økt aktivitet vinterstid.

Tilrettelegging i form av raste- og bålplasser, fiskeplasser, kulturminner og utsiktspunkt er mer vanlig. Det er med på å lage et mål for turen, og kan bidra til at oppholdet i naturen blir lengre. Friluftsrådenes landsforbund har lansert friluftsporter for å fremme lavterskel friluftslivstilbud som er lett tilgjengelige. Slike naturområder vil bidra til et variert friluftsliv, naturopplevelse, lek, trening og sosialt samvær som en naturlig del av hverdagen.

Det er etablert flere utstyrssentraler i Troms både i regi av friluftsråd, kommuner og frivillige organisasjoner. Blant annet har flere bibliotek tilbud om utlån av utstyr. I Tromsø er utstyrssentralen til kommunen og Rød Kors samlet i Fokus-kvartalet. Slike sentraler bidrar til sosial utjevning.

2.3.8 Skjøtsel, drift og vedlikehold

Ansvaret for drift og vedlikeholdet av tilrettelagte områder for friluftsliv tilfaller eieren av anlegget, og bør følges opp regelmessig. I stor grad er dette basert på frivillige organisasjoners arbeid.

Dersom vedlikeholdet ikke blir fulgt opp, er det viktig å fjerne tilretteleggingen slik at den ikke skjemmer i naturen. Videre er det viktig at manglende vedlikehold ikke fører til utilsiktede hendelser. For eksempel bør arbeidet med turruter og -områder legges opp med bakgrunn i vedlikeholdsplaner som sikrer at alle områder og ruter holdes i tilfredsstillende stand. Slike planer bør utarbeides i samarbeid mellom de frivillige, kommunen eller friluftsrådet.

Kartleggingen av friluftsområder gir kommunene og friluftsrådene god mulighet til å utarbeide styringsdokumenter i form av sti- og løypeplaner for områdene. Det vil sikre en bedre koordinert etablering, drift og vedlikehold, samtidig som de frivillige fortsatt er viktige feltressurser i dette arbeidet. Når det gjelder skjøtsel av kulturminner skal det skje i samarbeid med kulturminnemyndigheten.

2.3.9 Strategier

• Legge til rette for naturvennlig friluftsliv i nærmiljøområder
• Tilrettelegge for god informasjon i attraktive friluftslivsområder
• Øke tilgjengeligheten til friluftslivsområder for personer med nedsatt funksjonsevne
• Ivareta skjøtsel, drift og vedlikehold av friluftslivsområder i planer og i praksis

2.4 Friluftsaktiviteter

Friluftsliv kjennetegnes i stor grad av egenorganisert aktivitet, hvor det er lav terskel for å delta. Friluftslivsaktivitet er i utgangspunktet gratis og tilgjengelig for alle lag av befolkningen, uavhengig av sosial status, inntekt, utdanning og ferdighetsnivå.

Friluftsliv kan også være av mer organisert art. Det er særlig behov for et organisert aktivitetstilbud rettet mot målgruppene barn, ungdom, barnefamilier, mennesker med nedsatt funksjonsevne, personer som er lite aktive og innvandrere.

Det er et mål at alle skal ha mulighet til å drive friluftslivsaktiviteter. Mange aktiviteter er lite utstyrskrevende, men flere krever ulik grad av utstyr som ikke alle har tilgang til. Det må derfor legges til rette for tiltak som utjamner sosiale ulikheter i fysisk aktivitet. For eksempel utstyrssentraler. Gratis tilbud og informasjon om tilbudene på flere språk er også effektfullt.

2.4.1 Aktivitetsnivå

Med en befolkning som er mindre fysisk aktiv enn anbefalt, er naturen en viktig arena for å øke aktivitetsnivået. Med unntak av de yngste barna er det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen urovekkende lavt. Allerede i seks- til niårs alderen synker aktivitetsnivået. Mange ungdommer opplever at ulike interesser og aktiviteter konkurrerer om tiden, og blant 15-åringene senkes aktivitetsnivået ytterligere. Videre utover i tenårene blir turer med familien gradvis mindre attraktive, mens turer med venner tar mer over. I alle aldersgrupper er det flere gutter enn jenter som tilfredsstiller anbefalingene for fysisk aktivitet.

Bare tre av ti voksne oppfyller de norske anbefalingene om fysisk aktivitet. En større andel av de med høyere utdanning oppfyller anbefalingene sammenliknet med personer med lavest utdanningsnivå. Flere kvinner enn menn defineres som aktive og aktivitetsnivået er lavere for eldre enn yngre innen de fleste av friluftsaktivitetene.

I et livsløpsperspektiv er friluftslivsaktivitetene og de uorganiserte mosjons- og treningsaktivitetene de vanligste formene for fysisk aktivitet. I følge den nasjonale Levekårsundersøkelsen 2014, er de mest populære friluftsaktivitetene korte spaserturer og kortere fotturer i skog og fjell. Halvparten av befolkningen har vært på lengre fotturer i løpet av det siste året. Skiturer i skogen eller på fjellet er også populært.

2.4.2 Et mangfold aktiviteter

De frivillige organisasjonene tilbyr et bredt spekter av friluftslivsaktiviteter i Troms. Kommuner og friluftsrådene har også mange ulike tilbud. Midt- Troms friluftsråd har gjennom flere år arrangert isfisketurer for utviklingshemmede. Gjennom kurset «Klart det går», bidrar også friluftsrådene til skolering av personer som jobber med personer med nedsatt funksjonsevne. I tillegg til friluftslivets forebyggende effekt bruker en rekke institusjoner naturen som del av behandlings- og rehabiliteringstilbudet. Det kan være for mennesker med psykiske lidelser, rusproblemer, kriminelt belastede eller innsatte i fengsel. De kommunale frisklivssentralene benytter også naturen som en del av sitt tilbud. Frivillige organisasjoner bidrar i det kommunale folkehelsearbeidet, gjennom å gi jevnlige og varige aktivitetstilbud i nærmiljøet.

Friluftsliv bør inngå som del av integreringsarbeidet. Basiskunnskaper om kultur og historie, friluftsliv og aktivitetsmuligheter kan bidra til god integrering i lokalmiljøet. Språk kan læres gjennom naturopplevelser og aktiviteter i naturen. I Troms har friluftsrådene og frivillige organisasjoner god erfaring med ulike friluftslivsarrangement for flyktninger- og asylsøkere.

Friluftslivsaktiviteter kan foregå i mange ulike sammenhenger og på ulike arenaer. Turgåing og høstingsbaserte tradisjoner som bærplukking, soppsanking, jakt og fiske representerer det mer tradisjonelle friluftslivet. Kiting, isklatring, skyrunning og terrengsykling er eksempler på nyere former for aktiviteter.

For å ivareta jakt- og fisketradisjonene er det et potensial for å rekruttere flere barn, unge og kvinner. Det kan legges bedre til rette ved å bedre tilgangen på fiskemuligheter, ordninger for kjøp av jakt- og fiskekort og informasjon om jakt- og fiskemulighetene i fylket.

Med færre bærplukkere blant foreldregenerasjonene er det viktig at barn og ungdom får kjennskap til høstingstradisjonen. Det er ønskelig å opprettholde aktiviteten på grunn av den historiske tilknytningen til bruken av utmarka og som en miljøvennlig aktivitet. I Troms er molteplukking lovfestet for grunneier eller bruksberettigede.

Å lage bål har lange tradisjoner og i dag er det mest jegere og friluftsfolk som fyrer bål. Gjennom å tilrettelegge med bålgruer i sårbare områder med mange brukere vil terrenget spares og være attraktive turmål.

De nyere formene for aktivitet er en mangfoldig samling preget av nytt og forbedret utstyr, spenning, utfordring og fart. Denne typen friluftsliv fenger barn og voksne, og synes særlig å ha appell hos ungdom. Det er ønskelig med fokus på å både ivareta og utvikle nye og «moderne» former for friluftsliv.

2.4.3 Barn, ungdom og friluftsliv

Friluftsliv har positiv virkning på læring, yteevnen, den mentale helsen og det å mestre stress. I tillegg bidrar fysisk aktivitet til å forebygge en rekke alvorlige sykdommer senere i livet. Det er viktig å legge grunnlaget for gode friluftsvaner, kunnskap og ferdigheter i ung alder.

Barnehage, skole og skolefritidsordning (SFO) når de fleste barn, på tvers av sosial status og funksjonsevne. Det er derfor viktig å tilby friluftslivsaktiviteter her, og gjennom dette motvirke sosial ulikhet i aktivitetsvaner. Naturen er en flott læringsarena, og utvikling av ferdigheter og kompetanse i friluftsliv er sentralt for å videreføre friluftsliv som en del av den norske kulturarven.

Mange skoler og barnehager i Troms bruker kunnskapsbasen Læring i friluft og gjennomfører tiltak i regi av Den naturlige skolesekken. Friluftsgjengen ved Skjervøy barneskole er et praktisk tilpasset undervisningsopplegg i naturen, og Læring gjennom arbeid i Tromsø har en egen avdeling som bruker naturen som læringsarena. Fylkeskommunen har i samarbeid med Universitetet i Tromsø og Norsk leirskoleforening utviklet et kurs for lærere i praktisk friluftsliv om samiske tradisjoner.

Flere ungdomsskoler i fylket tilbyr friluftsliv som valgfag, og fylkets folkehøgskoler har friluftslivsretta linjer for elever. Det er viktig at slike tilbud opprettholdes og videreutvikles, og at det gis liknende typer tilbud til flere i fylket.

Kampanjer og konkurranser for at flere barn og ungdom skal gå eller sykle til skolen kan også fremme friluftslivsaktivitet. Beintøft-kampanjen som ble gjennomført i Troms i perioden 2010- 2013, stimulerte til aktiv transport.

For å få mer og bedre uteaktivitet inn i hverdagen har friluftsrådene i Troms etablert lærende nettverk for skoler og barnehager i sine regioner.

Frivillige organisasjoner og kommuner i Troms har egne friluftslivsarrangementer for ungdom. For eksempel har turlagene i Troms arrangert fjellturer for ungdom, og jeger- og fiskerforeninger arrangerer friluftslivsleirer for ungdom flere steder i fylket. Tromsø kommune tilbyr sommerleir for ungdom med mange friluftslivsaktiviteter. Friluftsrådene og FNF-Troms arrangerte i Friluftslivets år 2015 friluftslivsskoler i de fleste kommunene i Troms. Dette er viktige tiltak som bør videreføres.

2.4.4 Strategier

• Legge til rette for at alle skal kunne drive friluftslivsaktivitet
• Satse særlig på hverdagsaktiviteter i nærmiljøet
• Stimulere til friluftslivsaktivitet i barnehage, skole og SFO
• Styrke rekruttering av jegere og fiskere

2.5 Friluftsopplevelser i Troms

I Troms har det bodd folk i 12 000 år. Sporene etter disse gir friluftslivet en ekstra dimensjon. Informasjon om naturen og om tidligere tiders bruk av den gjør turen mer attraktiv.

En ekstra dimensjon ved mange friluftslivsopplevelser i nord er følelsen av å være i naturen langt fra folk og tekniske innretninger. Dette i kombinasjon med stillhet, er verdier som verdsettes høyt hos mange, og er viktig å ta vare på.

Natur- og kulturminnebaserte opplevelser i reiselivssammenheng har hatt en merkbar økning de siste tiårene. Den nye trenden er at tilreisende vil ha en aktiv ferie. Se, høre og smake er den nye bølgen. Is- og fjellklatring, surfing, ski, fugletitting, fotosafari, nordlys, hvalsafari, fisking, vandring, sykling og padling er noen av aktivitetene som etterspørres i det globale markedet. Her kan den nordnorske naturen by på mange eksklusive arenaer.

Troms fylkeskommunes strategi for reiseliv 2013- 2017 prioriterer arbeidet med å tilrettelegge infrastruktur for naturbaserte opplevelser

2.5.1 Naturopplevelser

En reise nord for polarsirkelen gir tilgang på unike naturopplevelser, med lyset som spesialitet enten det er sommer eller vinter. Variasjoner og kontraster er dagligdagse, noe som tiltrekker seg opplevelseslystne.

I Troms er det mange ulike og til dels spektakulære landformer og varierte naturtyper som er med på å skape interessante turområder både for innbyggerne og tilreisende. Å informere om naturens arter, naturtyper og landskap kan gi en ny side ved friluftslivsopplevelsen.

2.5.1.1 Ekstreme opplevelser

Fjell- og isklatring, fjell- og toppturer, off-piste og frikjøring vekker stadig større interesse hos folk. Troms er en region med et uoppdaget eldorado for en voksende ski og klatresport, og fylket kan by på alpinklatring i verdensklasse med fjell og linjer som står urørte. Felles for disse aktivitetene er at de er krevende både i forhold til utstyr og tekniske og fysiske ferdigheter. De har i tillegg et visst risikopotensial. Utøveren må bruke tid på å tilegne seg nødvendige ferdigheter, og inneha en særskilt vurderingsevne om sikkerhet. Mange av fjellene i Troms er i tillegg lett tilgjengelige, hvor en ofte kan parkere bilen ved fjellfoten og begynne å gå.

2.5.1.2 Fuglekikking, hvalsafari og fiske

Norges største sjøfugløy Nordfugløy, ligger i Karlsøy kommune. Denne, sammen med mange andre sjøfugllokaliteter i Troms, er leveområde for truede sjøfuglarter. Polarsnipa kan oppleves i Balsfjord kun to uker i året. Birdlife International anslår at sju millioner fuglekikkere reiser rundt i verden for å se og oppleve fugl. Troms har derfor et potensiale for å markedsføre og tilrettelegge fuglelokaliteter. Reiselivsnæringa kan for eksempel samarbeide om å tilby fuglekikkerne en helhetlig god opplevelse.

Havet utenfor Nord-Norge er verdens rikeste og hver vinter kommer den norskarktiske torsken og skaper verdens største torskefiskeri. Å dra opp sin egen fisk og tilberede den selv gir mange følelse av å komme nærmere det opprinnelige. Det er fritt fiske i havet for sportsfiskere, mens ferskvannsfiskeren som oftes må kjøpe fiskekort.

Hvert år kommer havets kjemper til norskekysten. De siste årene har det vært en invasjon av spekkhoggere og knølkval til Troms som har gitt store opplevelser for mange.

2.5.1.3 Vandringer, sykling og padling

I Troms er det et mangfold av tilrettelagte løyper for vandring med fantastisk utsikt over hav og fjell. Nasjonalparkene er et eldorado for de som liker friluftsliv utenfor allfarvei. Overnattingsmuligheter i form av åpne hytter og buer finnes både i og utenfor nasjonalparkene.

Troms kan også oppleves fra sykkelsetet. Mange sykkelveier følger strandlinja, og de mange fergene gir en fin avveksling. Veistrekningen langs kysten Tromsø-Gryllefjord er en del av Nasjonal sykkelrute nummer en. Dette er et eksempel på en viktig tilrettelegging for opplevelser på to hjul i Troms. Ersfjordstranda som er langs denne ruta er i tillegg et offentlig sikra friluftslivsområde, og ble godt markedsført når Arctic Race hadde dronningetappen forbi stranda i 2015.

Terreng- og stisykling blir mer og mer populært og flere stier er tilrettelagt. Skader og slitasje på terrenget kan oppstå, og sykling i sårbare naturområder bør derfor vurderes grundig før det tilrettelegges for dette.

Hvite strender, spisse fjelltopper, krystallklart vann og godt fiske er med på å gjøre Troms til et eldorado for kajakk- og kanopadlere.

2.5.2 Kulturarv i friluft

Troms har til alle tider vært en flerkulturell møteplass. Det snakkes om de tre stammers møte: samer, kvener og nordmenn. Fylket preges av impulser og tilstrømming av folk fra alle verdenshjørner. Det finnes mange kulturminner i terrenget etter de som har brukt landskapet tidligere. Kanalisering av ferdselen er viktig og gjør oss bedre i stand til å ta vare på naturen og kulturminnene.

Det er tilrettelagt og skiltet kulturminner i alle kommuner i Troms, og flere kulturminner skal tilrettelegges       gjennom riksantikvarens bevaringsprogram BARK og BERG

2.5.2.1 Kulturlandskap

Landskapet i Troms er i stor grad preget av langvarig bosetting og omfattende bruk av naturen. I steinalderen var det kyst og fjorder flere steder der det i dag er innland. Mange steder finnes ennå spor i terrenget etter de som har bodd her og brukt naturen før oss. Hustufter fra steinalderen vises fortsatt i marka, ofte på gamle strandterrasser.

Betydningen av landbruk og sjøfart vises i tuftene etter jernalderens (vikingetidas) langhus, nausttufter og gravplasser på mange av øyene langs kysten. Utover middelalderen ble handel og eksport av fisk til Europa viktig og mange fiskevær ble grunnlagt. Fiskeværene har gjerne flyttet etter ressurstilgang og teknologi, men sporene i terrenget finnes som tufter, gårdshauger og støer. Fra nyere tid har vi bygninger, anlegg og båter som er en viktig del av kystkulturen. Landbrukets kulturlandskap og bruken av utmarka vises også gjennom spor i terrenget, som torvmyrer, steingjerder og sommerfjøs.

Tidligere var beitedyr som storfe, geit og sau mer vanlig. Nå beiter for eksempel sau mer konsentrert, mens opphør av beite mange steder gjør at landskapet gror igjen. Gjengroingen fører til landskapsendringer og sporene fra historiens strev viskes langsomt ut. Kulturminner forsvinner i krattet, og stier gror igjen. Gjengroing truer naturopplevelsen, og undersøkelser viser at dette faller negativt ut hos tilreisende. Skjøtsel og vedlikehold er viktig for å holde kulturlandskapet åpent.

2.5.2.2 Krigsminnelandsskap i Troms

Det finnes mange krigsminner fra perioden 1940- 1995, og flere av disse kulturminnene er i ferd med å forsvinne. Prosjektet Krigsminnelandskap Troms har som hovedmål å samle og formidle kunnskap om kulturminner fra andre verdenskrig og den kalde krigen. Dette for å skape økt interesse for og forståelse av regionens rolle og betydning i denne perioden.

Det er merket og skiltet vandreruter i krigs- og militærhistoriske områder flere steder i Troms. Informasjon om minnene på stien skal gjøre turen mer innholdsrik. Ruta som følger traseen til Lavkarittet i Storfjord, går gjennom et landskap fullt av rester etter Lyngenlinja fra andre verdenskrig og installasjoner knyttet til Frøylinja fra den kalde krigen. På Spåkenes i Kåfjord vil det bli etablert en tursti som viser sporene etter tyske stillinger og en fangeleir.

2.5.2.3 Kulturminnegodbiter i Troms

Kulturminner er for mange en viktig motivasjon til å utøve friluftsliv. Overalt i naturen finnes spor etter mennesker. Kulturminnene beriker turen og gir den en ekstra dimensjon.

Spennende kulturhistoriske turområder i Troms

2.5.3 Strategier

• Informere og tilrettelegge for unike natur- og kulturminnebaserte opplevelser

• Styrke barn og ungdoms kunnskap om naturressurser og om tidligere tiders bruk av naturen