Matstrategi for Troms og Finnmark 2020-2025 - “Et mangfold av arktiske smaker”
4 Vedlegg
4.1 Om samarbeidspartnerne
4.1.1 Troms og Finnmark fylkeskommune
Troms og Finnmark fylkeskommunehar en viktig rolle som samfunnsutvikler, regional utviklingsaktør og samarbeidspartner for de store næringsbjelkene i nord; som fiskeri og havbruk, reiseliv, landbruk, reindrift, mineraler, energi og petroleum og leverandørnæringer i tilknytning til disse.
Fylkeskommunen vil videreutvikle seg som den fremste næringspolitiske aktør og pådriver gjennom de oppgaver og virkemidler regionene har til rådighet. Dette skal gjøres gjennom et sterkere samarbeid med næringslivet og partene i arbeidslivet.
4.1.2 Innovasjon Norge
Innovasjon Norgeskal bidra til nyskaping i næringslivet, utvikling av konkurransedyktige norske bedrifter og utvikling i distriktene. Innovasjon Norge profilerer norsk næringsliv og Norge som reisemål og tilbyr tjenester innen finansiering, rådgiving, kompetanse, nettverk og profilering.
4.1.3 Fylkesmannen i Troms og Finnmark
Fylkesmannen i Troms og Finnmark jobber for at landbruket skal være ei bærekraftig og fremtidsretta næring som skaper verdier av de rike ressursene vi har i fylket. Fylkesmannen i Troms og Finnmark skal bidra til at den nasjonale landbrukspolitikken blir gjennomført. Det gjør vi ved å informere, forvalte virkemidler og tilpasse tiltak til vår region. Fylkesmannen veileder også kommuner, organisasjoner, næringsaktører, skogeiere og bønder om mulighetene som finnes i det offentlige systemet.
4.1.4 Kompetansenettverket for lokalmat i nord - NIBIO
Kompetansenettverket for lokalmat i nord – NIBIOer ett av fem nettverk i Norge som tilbyr matfaglige kurs og veiledning til produsenter og reiselivsbedrifter i Nord-Norge med et tydelig fokus på lokalmat. Kompetansenettverket i nord holder til i NIBIO sine lokaler i Tromsø. Ordningen administreres av Troms og Finnmark fylkeskommune. Dette nettverket har også midler fra Innovasjon Norge til kompetanseheving innen reindrifta over hele landet.
4.1.5 Norges Råfisklag
Norges Råfisklag skal bidra til en bærekraftig og lønnsom verdiskaping i norsk fiskerinæring ved organisert førstehåndsomsetning av råfisk og viltlevende marine ressurser, og gjennom sine tjenester sikrer de fiskernes inntekter og interesser. Organisert som et samvirke, regulert gjennom Fiskesalslagslova. Ansvar for førstehåndsomsetning og fastsettelse av minstepris for villfanget norsk sjømat fra Nordmøre til og med Finnmark
4.2 Definisjon av begreper
- Lokal mat: Matmerk definerer lokalmat som: «Mat- og drikkeprodukter med en lokal identitet, særegen opprinnelse eller spesielle kvaliteter knyttet til produksjonsmetode, tradisjon eller produkthistorie.» Definisjonen er arbeidet fram i samarbeid med dagligvarekjeden og myndighetene.
- Det finnes mange former for lokalmat, fra småskala og lokale spesialiteter, til lokalt og regionalt produserte volumprodukter. Vi vil i denne sammenhengen påpeke viktigheten av alle.
- Arktisk mat og drikke: I Arktisk Råd har Norge definert fylkene Nordland og Troms og Finnmark inn under arktiske sone. Denne geografiske inndelingen forholder vi oss til når vi snakker om Arktis.
4.3 SWOT-analyse
Styrker
- Naturgitte fortrinn og unike råvarer
- Økt omsetning av lokal mat til fastboende og tilreisende
- Sterk økning i antall besøkende
- Små unike produsenter
- Renhet
- Naturlig
Svakheter
- Jevne og stabile leveranser ifht tid og kvalitet
- Manglende logistikk/ distribusjon/tilgjengelighet og salg
- Stort geografisk område, små og fragmenterte aktører. Langt mellom produsentene og produsenter og marked
- Dårlig lønnsomhet
- Mangel på kompetanse
- Mangel på kapital
Muligheter
- Økt fokus på bærekraftig og kortreist mat.
- Produktutvikling og produktmangfold
- Lage og dele historien om produktet
- Styrke og øke antall nettverk og kunnskapsmiljø
- Få opp antallet matprodusenter
- Kompetanseheving og nivåheving på serveringssteder generelt (inkludert digital kompetanse)
- Digitale salgs- og informasjonskanaler
- Få flere produkter sertifisert i merkeordninger
- Identitet/kulturbærende
- Koordinere virkemiddelapparat/kommuner/ næringshager Økt samarbeid med reiselivsnæringa og andre relevante næringer
Trusler
- Svak rekruttering til mat og måltidsbransjen
- Få produsenter
- Små volum
- Råvaretilgang
- Små produsenter
- Klimaendringer
4.4 Forankring
- FNs bærekraftsmål, som blant annet er å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk, samt bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.
- Landbruks- og matdepartementets strategi «Opplevingar for ein kvar smak» fra 2017 trekker frem ønske om å legge enda større vekt på utviklinga av konkurransekraftige mat- og reiselivsregioner, der innovasjon og aktivt samspill mellom mat- og reiselivsnæringa genererer økt salg og lønnsomhet for begge næringer.
- Landbruks- og matdepartementet: “Matnasjonen Norge”. Mat skal være en kilde til glede, stolthet, god helse og fellesskap i hele befolkningen, og er et synlig element i turistlandet Norge. Norge skal bli internasjonalt kjent for en spennende matkultur, sin store sjømateksport og mat- og drikkeopplevelser med norske råvarer i verdensklasse, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad om det nye strategiarbeidet som legges fram våren 2020.
- Regjeringen vil styrke fylkeskommunene som samfunnsutviklere. Det innebærer å gi strategisk retning, mobilisere til innsats og koordinere. Som del av fylkesreformen er ansvaret for forvaltninga av ulike virkemidler f.eks. utgreiings- og tilretteleggingstiltak overført fra fylkesmannen til regionalt folkevalgt nivå fra 2020
- Fylkesrådet i Troms vedtok i sak 25/19 å arbeide etter et program for nordområdene, herunder en nordområdepakke der «der tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid både internt og i forhold til eksterne interessenter vil være helt sentralt.» «Gjennom Nordområdepakken skal det iverksettes fortrinnsbaserte næringsutviklingstiltak. Tiltakene vil basere seg på smart spesialisering som metode og videreutvikle Troms fylkeskommune næringsarbeid, herunder også i et internasjonalt perspektiv».
- Ett av målene i Regionalt næringsprogram for landbruket i Troms og Finnmark er å «øke produksjonen og mangfoldet av lokal mat og matspesialiteter fra Troms og Finnmark. Videre er det et mål om lønnsomme reiselivstilbud på gårder i Troms og Finnmark».
Strategi for næringsutvikling (SNU) Troms har fire prioriterte fokusområder mot 2025; opplevelsesøkonomi, sirkulærøkonomi, nærings- og innovasjons-miljø og stedbunden verdiskaping. Mat er et vidt felt som griper inn på tvers av de identifiserte fokusområdene, strategien skal videreutvikles som følge av ny fylkeskommune.
- I politisk plattform for Troms og Finnmark 2019-2023 er følgende nedfelt mht. verdier i bruk av naturressurser: «Vi trenger sterkere samhandling mellom utdanning, næring og offentlig forvaltning for å sikre rekruttering av ungdom, tilgang på relevant arbeidskraft og relevant kompetanse til eget næringsliv. Samhandling mellom kunnskapsmiljø og næringsliv vil være sentralt for å framme bærekraft i forhold til regionens fortrinn. Samarbeidspartiene vil følge opp regionale landbruksplaner og satse på arktiske landbruk, i samarbeid med faglagene, industrien og kompetansemiljø i tilknytning til næringen».
- En OECD rapport fra 2017 beskriver at Troms har en utfordring i å sikre og utvikle høykvalitets matprodukter. Dette gjelder både for utvikling av nisjeprodukter/småskalaprodukter og for å bygge merkevarer/markedsføre
- Rapport 33/2019, Nofima og NIBIO; Status, verdi og utfordringer for matproduksjon i Arktisk Norge.
- Programskisse; Matsatsing i Troms og Finnmark Fylkeskommune 2020-2025; Matriket Arktis
- Nordnorsk Reiseliv, strategi, https://nordnorge.com/
- Innovasjon Norge, strategi 2020-2025, https://www.innovasjonnorge.no/
- Norges Råfisklag, strategi
- Innovasjon Norge, Prosjektbeskrivelse Nordnorsk mat- og reiselivsprosjekt
- Matmerk, rapport – Omsetning av lokalmat og –drikke 2019 https://www.matmerk.no/cms/files/5593/rapport-for-lokalmatsalg-2019.pdf