Matstrategi for Troms og Finnmark 2020-2025 - “Et mangfold av arktiske smaker”

2.1 Nasjonale og regionale satsinger på mat

«Matstrategi for Troms og Finnmark» er en naturlig videreføring av arbeidet som har vært i Troms siden 2009, etter fylkessammenslåingen mellom Troms og Finnmark. I Troms har man hatt en felles matstrategigruppe bestående av de samme samarbeidspartnerne, på tvers av organisasjoner og matsektorer. Disse har utarbeidet en felles strategi som igjen har dannet grunnlag for årlige handlingsplaner. Arbeidet med denne siste strategien får en økt aktualitet med de nye satsingene, både nasjonalt og regionalt:

Landbruks- og matdepartementet tok i 2017 initiativ til å bygge «Matnasjonen Norge», og vil i løpet av våren 2020 legge frem sin nye strategi. Den forrige strategien, «Opplevingar for ein kvar smak» pekte på utviklinga av sterke mat- og reiselivsregioner i hele landet. “Matnasjonen Norge” ønsker særegne regioner, og forankrer dermed det regionale og lokale arbeidet godt.

I vår region, Troms og Finnmark, ble det i 2019 startet opp to nye prosjekter med fokus på mat og matopplevelser:

«Det nordnorske mat og reiselivsprosjektet» har visjonen «Nord-Norge, en internasjonalt kjent mat- og reiselivsregion» og er tett knyttet opp mot næringslivet. Det er i første omgang et 2-årig hovedprosjekt for å få opp en prosjektorganisering og aktiviteter som skal jobbe mot denne visjonen. Prosjektet er et samarbeid mellom Innovasjon Norge Arktis, Innovasjon Norge Nordland, Fylkesmannen i Troms og Finnmark Fylkesmannen i Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommune, Nordland fylkeskommune, samt Sametinget. Prosjekteier er Innovasjon Norge Arktis.

Troms og Finnmark fylkeskommune sitt program, «Matriket Arktis» skal sikre fylkeskommunens retning mot den felles nordnorske visjonen. Programmet setter fokus på næringene landbruk, utmark, fiskeri og drikke i fylket. En sentral del av arbeidet i dette programmet vil være samarbeid, samhandling og samskaping.

2.2 Lokal matglede, reiseliv og opplevelsesnæringene

Totalt selges det lokal mat og drikke for 11.25 milliarder kroner i Norge (Matmerk 2019). For Nord-Norge er tallene på omsetning i dagligvarehandelen 665 millioner kroner i 2019. Dette er en økning på 3.9% fra 2018.

I regionen er det lang tradisjon for å ta imot tilreisende som gjerne vil oppleve natur, kultur og mennesker. Fylket har flere gode produsenter som videreforedler egne råvarer og noen som videreforedler råvarer sanket i utmarka eller tatt opp av havet. Både for eksempel lam, geit, rein, storfe, svin, fisk og skalldyr, poteter, grønnsaker, bær, urter og andre vekster er å finne på markedet. I tillegg har regionen flere gode drikkeprodusenter. Noen av produsentene av mat og drikke selger sine varer i nærmiljøet, mens andre selger over hele landet og utenfor landets grenser.

Råvarer fra fylket holder høy kvalitet og mange produkter har vunnet flere nasjonale priser. Det er likevel fortsatt et potensiale for videreutvikling av nisjeprodukter i tråd med etterspørselen fra markedet. I tillegg kan det bety større muligheter dersom produsentene blir enda flinkere til å se også reiselivet og opplevelsesnæringer som et marked. Med små aktører er det viktig at en samarbeider for å nå ut til større og betalingsdyktige markeder.

2.3 Bærekraft som drivkraft

FNs 17 bærekraftsmål legger føringer for all utvikling fremover, og de fleste målene er svært relevante også for matsektoren. Vi kan nevne; å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, fremme bærekraftig landbruk, å bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling, samt det siste, viktige punktet, som maner til samarbeid.

For å produsere bærekraftig mat må man se på hvordan produksjonen påvirker ressursgrunnlaget, samfunnet rundt samt på økonomien. Produksjonen skal også «bære seg» for fremtiden slik at planlegging og ledelse er avgjørende for hvor bærekraftig matproduksjonen kan bli. I tider der endringer skjer raskt må usikkerhet legges inn i planleggingen slik at man er rustet og fleksibel til å stå imot ulike forhold.

Bærekraft må også defineres lokalt. I krisetider ser man spesielt godt viktigheten av selvforsyning, både når det gjelder mat og ressursene som vi trenger for å produsere denne maten. Å produsere mest mulig mat på en bærekraftig måte i forhold til det ressursgrunnlaget man har lokalt blir stadig viktigere. I tillegg må man tenke sirkulære verdikjeder der det som er avfall i en produksjon utnyttes som ressurs i en annen. Begge disse viktige utviklingstrekkene krever omstilling, ny teknologi og kunnskap.

Internasjonalt viser funnene at bærekraft er egenskapen som er viktigst i markedsføringen av arktisk mat. Bærekraft er derfor svært viktig å ivareta, både i produksjon og kommunikasjon av arktisk mat.

Arktisk ren mat har de beste forutsetningene for å lykkes!