1 Sammendrag
Et sentralt trekk som preger Troms og Finnmark er demografiutfordringene, nærmere bestemt den skjeve kjønns og alders-sammensettingen i befolkningen i flertallet av kommunene.
Gjennom flere år har vi observert flyttemønstre som er avhengige av kommunenes sentralitet. Flyttestrømmen går typisk mot byer og tettsteder i fylket, men likevel i hovedsak ut av regionen. SSBs prognoser fremover viser at folk velger seg byer og tettsteder fremfor spredtbygde områder og sør fremfor nord. Kvinner flytter i større grad enn menn, og unge flytter i større grad enn gamle. Skjevheten i befolkningen henger delvis sammen med lave fødselstall, men er også et uttrykk for en global trend som følger utdanning og velstand. Befolkningsutviklingen er derfor et resultat av både regionale, nasjonale og globale trender. Den økende levealderen er i seg selv et utrykk for god helse, god livskvalitet, høyt utdanningsnivå og økonomisk velstand og er jo isolert sett å betrakte som et gode, men fører også til en forsterking av kjønns- og alders-skjevheten som følger av flyttemønstrene i regionen og landet. Utviklingen er tydeligst i kommuner med lav sentralitet, noe som gjør at de mest spredtbygde kommunene opplever en aldring av befolkningen med relativt flere gamle i forhold til unge og flere menn i forhold til kvinner. Når færre unge i yrkesaktiv alder skal forsørge kommunens innbyggere, øker det forsørgerbyrden og svekker kommuneøkonomien. Fraflytting og reduserte befolkningstall påvirker også tilgjengeligheten av tjenester, individuelle valgmuligheter og svekker lønnsomhet og mulighetene for kollektive og bærekraftige løsninger.
Næringslivet i fylket er i stadig utvikling og industrien, som i stor grad er råvarebasert, speiler fylkets store og mangfoldige naturressurser. Arbeidslivet forteller om kompetansemangel. Kompetansemangel kan henge sammen med den lave befolkningstettheten, sysselsettingsandelen og for lavt utdanningsnivå i forhold til etterspørselen. Når en høyere andel av befolkningen har god utdanning er samfunnet bedre rustet for tilpassing i et arbeidsmarked i stadig endring. I fylket vårt har en større andel av kvinnene enn mennene gjennomført høyere utdanning. At kvinner i større grad enn menn flytter ut, gir derfor effekter på mer enn fødselstall og befolknings-sammensetting.
Det er likevel en økende andel som gjennomfører videregående utdanning og en stadig økende andel med høyere utdanning i fylket. Samtidig er deler av arbeidsmarkedet, spesielt innenfor primærnæringene og reiseliv, preget av sesongarbeid som skaper utrygghet og lite forutsigbarhet både for enkeltindivider, næringssatsing, stedsutvikling og bolyst. Det er også en generell trend at arbeidsmarkedet for ufaglærte minker i takt med overgangen til kompetansekrevende næringer. Kompetansebehovet i næringene og den tilgjengelige arbeidskraften i befolkningen står ikke i forhold til hverandre og det vises blant annet ved at det er utfordrende å rekruttere. Oversikter og erfaringer viser at næringslivet ikke får tak i ønsket kompetanse og at de ansetter folk med lavere kompetanse enn det som er behovet. Dette gjelder særlig stillinger som krever høyere utdanning.
Fylket generelt er preget av lav arbeidsledighet, noe som altså resulterer i et stramt arbeidsmarked. Mangelen å kompetent arbeidskraft kan delvis bøtes på av at arbeidstakere i regionen er villige til å pendle for å få jobben de ønsker seg eller er kvalifisert for. Men kompetansemangelen kan påvirke evnen til innovasjon, omstillingsevne eller næringsutvikling, og vil for eksempel kunne bremse utviklingen i å gå fra å være en råvareleverandør til å øke bearbeidingsgraden på råvarer. Usikkerheten rundt tilgang til kompetent arbeidskraft kan påvirke investeringsvilligheten og tilgangen til risikovillig kapital og dermed bidra ytterligere til å svekke innovasjonshastighet og omstillingsevne.
De langsiktige trendene i befolkningsutviklingen peker spesielt mot for en økende mangel på helsepersonell fremover som kan skape utfordringer med å ta vare på en aldrende befolkning. Potensialet i en teknologisk utvikling, fleksibilitet i turnuser og skiftarbeid, eller økt digitalisering kan imidlertid være en del av løsningen både innenfor sjømatnæring, helse- og omsorg og byggenæringen.
Troms og Finnmark har en sårbar infrastruktur. Enkelthendelser som ras, uvær eller flom kan få store konsekvenser for folks hverdagsliv, for næringer eller samarbeid, og flere kommunesentre er uten omkjøringsmuligheter via vei. Bosetting, persontrafikk, beredskap og næringstransport rammes lett av ulike hendelser som påvirker regularitet, kapasitet eller forutsigbarhet. Byer og større tettsteder har befolkningstall som muliggjør god økonomi og bærekraft ved kollektive løsninger, mens utbygging av infrastruktur og kollektive løsninger i spredtbygde områder krever store investeringer i forhold til befolkningstall og det eksisterende næringslivet. Fylkets lange kyst der mye bosetting og næringsliv er etablert, er geografisk tilrettelagt for bærekraftig transport til havs, men dagens situasjon preges av dårlige havneforhold samt uforutsigbarhet, eller usikker regularitet, for ferger, hurtigbåter og godstrafikk. Mye godstrafikk går i dag på veiene i fylket. Med omfattende klimakrav og avgifter knyttet spesielt til CO2-utslipp, utfordrer det lønnsomheten dersom varene fortsatt skal fraktes med dieseldrevne kjøretøy. Spesielt gjelder dette for sjømat som i dag i stor grad fraktes på veinettet. Klimaendringer vil trolig føre til hyppigere naturhendelser i de neste årene og infrastrukturen vil bli ytterligere utsatt og sårbar.
Uforutsigbarhet, enten det skyldes dårlige veier, avlyste fergeavganger, ras eller strømbrudd skaper utrygghet både for folk og næringsliv. Utrygghet svekker bolyst og vilje til å satse fremtid og kapital. En avventende holdning til nye klimakrav i dag, vil utløse et påfølgende behov for rask omstilling i morgen for å ivareta lønnsomheten i ulike næringer eller tilrettelegge for fremveksten av nye. En aktiv og kunnskapsbasert tilnærming til regionale og nasjonale klimamål og virkemidler gir fylket bedre forutsetninger for gradvise omstillingsprosesser. Klimaendringene vil blant annet føre til en generell havstigning i årene fremover, selv om vi imøtekommer klimakravene i Paris-avtalen. Det vil påvirke både bostedene våre og infrastrukturen for øvrig. Værfenomener som for eksempel 200-års stormflo, vil etter hvert inntreffe mye hyppigere etter hvert som havstigningen øker og oversvømme boliger, veier eller kritisk infrastruktur i et fylke hvor mye er plassert ved kysten.
Folk i fylket lever under ulike sosiale forhold og faktorer som bidrar til god helse er systematisk ulikt fordelt i befolkningen. Generelt kommer minoritetsgrupper dårligere ut på helse, utdanning, arbeid og økonomi. Helserelatert adferd følger spesielt sosioøkonomiske forhold. Men for fylket utgjør også geografi utgjør en forskjell som påvirker dødelighet og levealder. Betydningen av tilgjengelighet er derfor et sentralt funn fra kunnskapsgrunnlaget. Utdanning er en viktig faktor for helsetilstand og livskvalitet og både videregående og høyere utdanning er for vår region nært knyttet til hybelliv og reising og er dermed også et spørsmål om tilgjengelighet. Sosioøkonomiske forhold og geografi påvirker valg og muligheter og bidrar til å opprettholde og reprodusere de samme sosiale forholdene hos barn som hos foreldre. Det er derfor et element av arvelighet i sosioøkonomiske forhold som i vår region forsterkes av avstander og tilgjengelighet.
Forskjeller i sosioøkonomiske forhold, samt tilgjengelighet, gir utslag i ulik benyttelse av så vel helsetilbud som kulturelle tilbud og ulik deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv. Aktiv tilrettelegging av kulturtilbud, inkluderingstiltak, familiepolitikk og likestillingsfremmende tiltak åpner for bredere deltakelse i både samfunnsliv og yrkesliv. Deltakelse og inkludering kan dermed bidra til å redusere sosiale forskjeller, lette forsørgerbyrden i samfunnet, samt bedre fysisk og psykisk helse og livskvalitet hos den enkelte, -noe som igjen styrker bolyst og fremmer stedsutvikling og næringsutvikling gjennom bedre rekrutteringsmuligheter.
Det er behov for en raskere klimaomstilling i Troms og Finnmark. Generelt har næringslivet, kommunene og andre sentrale aktører for lite fokus og noen ganger for lite kunnskap om klimarisiko. Klimaendringer som høyere havtemperatur, mer vær, ras, havstigning vil påvirke oss alle i årene som kommer og spesielt de naturbaserte næringene og reiselivet vil møte omstillingsbehov. Kravene i Parisavtalen (2015) krever kutt i klimagassutslipp, med 50-55% frem mot 2030. Bærekraftmål 12 (ansvarlig forbruk og produksjon) og 13 (stoppe klimaendringene) må derfor prioriteres høyt, men det mangler implementering i regionale planer og handlingsprogram. Generelt ser vi at omstillingen som må til går sakte og utslippsregnskap viser status quo for de siste årene. Det er behov for et overordnet perspektiv, blant annet når det gjelder areal-utnyttelse. Det handler både om å verne områder og arealer for å hindre økt klimagassutslipp, og samtidig kunne tilrettelegge for næringsutvikling, mobilitet og stedsutvikling på en fremtidsrettet måte. Helhetsperspektivet må ta opp i seg både befolkningsutviklingen, næringsutviklingen og klimaendringene på en slik måte at vi kan fortsette å høste av naturressursene i årene fremover. Dette krever for eksempel at vi setter av areal til sjømatproduksjon, mineral- og bergverksaktivitet, reindrift, osv. Men helhetsperspektivet betyr også at vi må stille krav til stedsutvikling og mobilitetsløsninger slik at vi tilrettelegger for en god balanse i befolkningsutviklingen i tettbygde og spredtbygde områder så vi ivaretar fremtidens arbeidsliv, næringsutvikling og innbyggernes trygghet og forventninger til at godt liv.
Klimaendringer fører til at sikkerhet og beredskap utfordres, og kritisk infrastruktur er sårbar. Samtidig lever vi i et internasjonalt samfunn og også andre lands klimaendringer påvirker oss, vi er for eksempel ikke selvforsynt med mat. Men klimaendringer som issmelting i nord fører også til økt tilgjengelighet og økt maritim trafikk, både kommersiell og militær. "Planlegging må nå ta høyde for at Arktis kan bli et åpent hav" (sitat Haakon Bruun-Hansen, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, Forsvarets Forum, des. 2020). Issmeltingen er et eksempel på en klimaendring som både har en miljø-dimensjon med økt risiko for ulykker og naturbelastning, men også en endring som har en sikkerhetspolitisk dimensjon. Samtidig kan nettopp denne klimaendringen utgjøre et nytt potensiale, f.eks. for næringstransport.
Nylig la Regjeringen fram en helhetlig klimaplan for å nå bærekraftmålene og forpliktelsen i Parisavtalen som gjelder frem til 2030. Økt skatt på fossilt drivstoff er et av mange tiltak. Også krav om utslippsfrie fergeanbud kommer i 2023. Manglende omstilling vil altså bli dyrere fremover. Finansmarkedet skjerper også kravene i forhold til å gi lån til virksomheter som ikke er omstillingsdyktige, det blir vanskeligere å få finansiert fossilbasert aktivitet. Kravene i EU's Green Deal vil også påvirke næringslivet i fylket fordi EU er et av våre største eksportmarkeder. Endringer i forbrukernes adferd vil trolig føre til markedsmessige endringer og sammen med teknologisk utvikling endre rammene for næringsvirksomheten i fylket. For eksempel vil trolig forbrukerne, i større grad i årene som kommer, stille krav til bærekraftige alternativer, og bærekraftige varer og tjenester, for eksempel i reiselivet, vil bli etterspurt.
En helhetlig areal- og transportplanlegging er nødvendig for å være i forkant av de ulike effektene av klimaendringene, så vi sikrer forutsigbare betingelser for både næringsliv og befolkning i fylket i fremtiden.