Leseveiledning
Ethvert forsøk på å tegne et komplett bilde av Troms og Finnmark vil være for omfattende til å kunne passe i ett dokument. En fullstendig bakgrunnshistorie der alt er med, er ikke mulig. Til det er geografien for variert, folkene for sammensatt, mulighetene for mange og fortellingene for ramsalte. Dette kunnskapsgrunnlaget skal danne utgangspunktet for den regionale planstrategien som skal peke videre på behovene for ulike regionale planer for Troms og Finnmark de neste årene. Fremstillingen du sitter med er derfor resultatet av noen begrensende valg. Vi har spurt oss selv: Hvilke trekk ved fylket vårt mener vi vil definere og prege utviklingen i årene som kommer? I dokumentet er det forsøkt å holde fokus på det som er nødvendig kunnskap for å trekke de store linjene og formulere de langsiktige målene i videre planlegging.
Tittelen «Det store bildet» skal synliggjøre denne prioriteringen. Det er likevel mye mer som kan fortelles og utdypes om fylket vårt, mer statistikk finner du også på hjemmesiden til Troms og Finnmark fylkeskommune. Vi har valgt å supplere med litteraturforslag for den vitebegjærlige leser. Det er intensjonen å presentere et nyttig og leservennlig produkt som kan leses og brukes av flere enn planleggere og politikere. Fremstillingene av fylket settes vekselvis i en kommunal, regional eller nasjonal sammenheng, alt ettersom hva som er mest relevant for den enkelte problemstilling eller hva slags kunnskap vi har tilgjengelig. Vi har bestrebet oss på å sette relevant tallmateriale i en bredere samfunnsmessig kontekst. Gjengivelse av statistikk i dokumentet fra åpne, offentlige databaser forsøkes tolket med faglige og regionale briller og eventuelle svakheter ved datamaterialet eller fremstillingen utdypes der dette kan tenkes å påvirke fremstillingene. De aller fleste databasene vi har brukt er tilrettelagt for publikum og egnet for videre utforsking på egenhånd. Vi ønsker å inspirere leseren til selv å tenke videre og oppdage hvordan mange tema kan ses fra ulike vinkler eller faglige ståsteder.
Hovedsporet for samfunnsutviklingen er FNs bærekraftmål, som er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmålene henger sammen, men kan også virke motstridende. Samfunnsutfordringer som ikke tilhører noen især og som vanskelig lar seg løse med dagens metoder og verktøy, såkalte «wicked problems», er komplekse og krever samarbeid mellom akademia og næringsliv, på tvers av organisasjoner og over lande- og kommunegrenser.
Bærekraft har tre dimensjoner, miljømessig, sosialt og økonomisk. Miljømessig bærekraft handler om å «levere naturen tilbake i minst like god stand som vi overtok den fra forrige generasjon – og at vi kan levere den videre til kommende generasjoner uten å ha forbrukt den. Økonomisk bærekraft handler om at mengden varer og tjenester som produseres, skal opprettholdes over tid for å tilfredsstille menneskelige behov. Økonomisk verdiskaping i en slik kontekst er ikke økonomisk vekst, men er å anse som økonomisk utvikling som kan fortsette uendelig fordi den baserer seg på utnyttelse av fornybare ressurser og forårsaker så uvesentlige miljøskader at det ikke ville føre til uttømming av ressurser. Derfor er det også en betingelse for økonomisk bærekraft at tidsaspektet for all verdiskaping er tydelig definert som langsiktig. For at den økonomiske utviklingen skal være bærekraftig, må også fordelingen av ressurser være rettferdig. Menneskelige og naturgitte ressurser skal forvaltes på en slik måte at alle mennesker skal kunne tilfredsstille sine behov på en best mulig måte. Økonomiens hovedoppgave blir dermed å bidra til å utvikle meningsfulle arbeidsplasser, varer og tjenester med høy kvalitet, og inntekter til samfunnet som gir grunnlag for et velfungerende samfunn med høy livskvalitet for befolkningen.
Sosial bærekraft handler derfor om å sikre og opprettholde høy sysselsetting, sosiale sikkerhetsnett, likhet og deltagelse i demokratiske beslutningsprosesser, og å opprettholde et sunt samspill mellom ulike sosiale systemer. Sosial bærekraft har også en egenverdi og har sammenheng med livskvalitet som oppleves ulikt fra menneske til menneske. Den sosiale dimensjonen innbefatter også kultur, som er en viktig ramme for den individuelle dannelsesprosessen herunder også kulturdimensjon, for eksempel drama, kunst, musikk, estetikk og for utviklingen av samfunnet. I så måte er den også en viktig forutsetning for utvikling av individuell og kollektiv identitet. Kunnskap og verdier er viktig for å skape samfunn som er sosial og økonomisk rettferdig og som ivaretar naturen. På output-siden får vi erfaringer som endrer bevissthet, holdninger og handleevne. Derfor er god utdanning viktig.
Hva som kan anses som muligheter og utfordringer i fylket vårt vil ofte preges av ståsted. Der noen ser problemer, ser andre et potensial. For eksempel er det en klimautfordring at mer av isen i Arktis smelter enn tidligere, samtidig medfører det noen nye muligheter når disse havområdene blir tilgjengelige for ferdsel. Det bildet som tegnes i kunnskapsgrunnlaget er ment å være objektivt og godt fundert, men hovedtrekkene som beskrives må ikke betraktes som hugget i stein. Hva hver enkelt av oss velger å bidra med i samfunnet fremover, enten det er gjennom utdanning eller jobb, frivillig innsats, en smart forretningside eller engasjement i samfunnsdebatten, er med på å forme samfunnsutviklingen i Troms og Finnmark. Du er faktisk en samfunnsutvikler.