Kjære alle sammen, 
Alle først må jeg si tusen takk.

Tusen takk til de tre teatrene; Hålogaland teater, Kvääniteatteri og det samiske nasjonalteateret Beivváš. Som tok denne utfordringa på strak arm.

Vi gjorde et budsjettvedtak i desember og her står vi.

Med ei forestilling som jeg tror de fleste av oss kjenner enda gir oss høy puls.

Det er ei forestilling om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Det var viktig for oss i Troms å få til. Vi mener jo at kultur er en viktig måte å bryte barrierer på. Fordi at kultur nødvendigvis ikke skaper konflikter, men de kan ta konfliktene opp å få oss til å tenke på nye måter og kanskje utfordre våre sinnelag på en positiv måte.

Jeg må si at dere løste det her samfunnsoppdraget på en sånn utrolig god måte. Jeg tenkte det skulle bli bra, men det her ble jo helt magisk.

Selv har jeg vært på mange DKS-forestillinger i mitt liv. Jeg har trossalt vært lærer i fem år, og slitt ut mine gymsaler. Det her er den beste forestillinga jeg noen gang har sett som er levert til elevene. Ikke bare fordi det er så faglig høyt nivå, men man hadde elevene med seg. Det kunne man kjenne på stemmingen når man sto sammen med elevene, men man kunne også høre det på applausen, den høylytte begeistringen og i stillheten når det var alvor. Det må vi ta med oss. Det vi leverer nå er både historisk, og det er også noe elevene våre faktisk trenger.

For sant slik det ble sagt i slutten av forestillingen; Det er dere unge som må ta forsoningen i deres hender.

Det tror jeg vi også skal ha med oss som en stor eier av videregående skoler, det er hvordan vi klarer å holde denne poteten varm. Fordi at forsoninga, den er ikke ferdig, den har så vidt startet.

Troms er et fylket som er tuftet på de tre stammers møte. Vi har en lang tradisjon på å gjøre ulike tiltak, om det er å være med å bygge opp et kventeater, samiske institusjoner eller Hålogaland teater, så har vi hele tiden en annerkjennelse av at vi er et fylke der det er mangfoldet som står i sentrum. Mange tenker at det handler bare om Nord-Troms når man snakker om det kvenske, men det er ikke lenge siden jeg var i Lavangen og lærte at kommunevåpenet deres er et symbol på trestammers møte. De tre bladene.

Og sånn lærer vi av hverandre; med å snakke med hverandre, og være rundt hverandre, men også gjøre historien synlig for hverandre.

Så må jeg takke de tre fantastiske skuespillerne. Dere traff en nerve. Både gjennom måten dere bruker kroppen og stemmen på. For meg var det et vendepunkt når rappen kom, da kom også gåsehuden. Jeg syns dere skal være ekstra stolt av dere selv. At dere både har takket ja til oppdraget med å være skuespiller i dette stykket, men også at dere er med å bringe en historie videre og en diskusjon i skolegårder rundt om i Troms.

Så får vi håpe at andre fylker ser verdien av det vi har startet i Troms. Vi har invitert flere til å se forestillingen i dag, og jeg skal sende ut turnelista til de som ikke fikk muligheten her i Tromsø.

Kjære alle sammen,

I dag skal vi i et fellesskap her være stolt av at vi skriver historie sammen, men la ikke det her bli det siste vi gjør. Dette er en start, fordi kultur og kunsten bringer oss sammen og bryter ned barrierer og skaper et rom for å ta de viktige og store samtalene.

Gratulerer med dagen!