Representant Siv-Elin Hansen (SV) på talerstolen under torsdagens debatt. Hanne Lille/Troms fylkeskommune.

I sitt høringssvar uttrykker fylkestinget takknemlighet til de miljøene som har sørget for å opprettholde det samiske og kvenske språket og kulturen gjennom fornorskningsprosessen.

Fylkestinget understreker også at det er viktig at kommisjonens arbeid følges opp med tiltak som kan reparere skader, bygge broer og bidra til forsoning.

Totalt inneholder høringsinnspillet 37 punkter, samt verbalpunkter vedtatt av fylkestinget. 

Les høringsinnspillet her

1. Troms fylkeskommune viser til åpen høring om innspill til Stortinget på rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonens Dokument 19 (2022-2023) høringsfrist 15.3.2024 til Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

2. Troms fylkeskommune vil takke kommisjonen for et stort og viktig arbeid om et mørkt kapittel i norsk historie. Det er en styrke for demokratiet at det dokumenteres hvordan staten Norge har bidratt til språklige og kulturelle overgrep mot fullverdige borgere. Det er viktig at kommisjonens arbeid følges opp med tiltak som kan reparere skader, bygge broer og bidra til forsoning.

3. Troms har en sterk identitet og kultur bygd på tre-stammers-møte. Fylkeskommunen har de siste 30 årene vært en viktig bidragsyter i oppbyggingen av samiske og kvenske institusjoner, språk og kultur i fylket. Troms vil påpeke den viktige rollen fylkeskommunen har som samfunnsutvikler, og ber regjeringen om å øke rammene til regional oppfølging av tiltak i forsoningsprosessen.

4. Fylkestinget uttrykker takknemlighet til de miljøene som har sørget for å opprettholde det samiske og kvenske språket og kulturen gjennom fornorskningsprosessen.

Kunnskap og formidling

5. Troms fylkeskommune støtter forslaget om å styrke kunnskapsformidlingen om fornorskningspolitikken og dens konsekvenser i utdanningssektoren, og i samfunnet for øvrig. Kunnskap kan bidra til forståelse og et sterkere fellesskap.

6. Troms fylkeskommune ønsker at det etableres et nasjonalt kompetansesenter om fornorskningspolitikk og urett, og mener det er naturlig at et slikt senter lokaliseres til Troms. Dette må gjøres i tett samarbeid med blant annet UIT Norges arktiske universitet og samiske- og kvenske institusjoner.

7. Fylkestinget vil påpeke den doble urett fornorskningen har medført for den sjøsamiske befolkningen, med tanke på at både språket og mye av kulturen som ble frarøvet.

8. Troms fylkeskommune er enig i at kunnskapsformidlingen bør løftes i alle deler av norsk skole- og universitetssektor. Det er særlig viktig at undervisningen styrkes ved høgskoler og universitet som utdanner fagpersonell som skal virke i regioner med samisk, kvensk og norskfinsk historie.

9. Troms ønsker å være et foregangsfylke i formidlingen av fornorskningspolitikken, siden mange sterke utdannings- og kunst- og kulturinstitusjoner er lokalisert i fylket.

10. Troms kan ta en enda sterkere nasjonal rolle i utviklingen av undervisningsmetodikk og læremidler gjennom våre kompetansemiljø ved blant annet ressurskolene for samisk og kvensk i den videregående opplæringen og UiT Norges arktiske universitet gitt større statlige midler.

11. Troms fylkeskommune støtter forslaget om å utvikle nye tiltak i lys av funn som de øvrige kommisjonene i Norden kommer frem til, og mener det er hensiktsmessig at det nye kompetansesenteret koordinerer dette arbeidet. Troms fylkeskommune vil i tillegg ta selvstendige initiativ innenfor sektorene fylkeskommunen har ansvar for.

12. Troms fylkesting ber om at Stortinget bidrar økonomisk til å få på plass et nasjonalt samiskspråklig mobbeombud. Funksjonen kan legges til Trom

13. Troms fylkesting mener krisesentrene i Nord-Norge bør styrkes med samisk språk- og kulturkompetanse. Dette må skje gjennom statlig finansiering.

14. Fylkestinget i Troms støtter kommisjonens vurdering om behovet for økt kunnskap og forskning om behovene og tilbudene til samer og kvener/norskfinner med nedsatt funksjonsevne, men peker på at det haster med konkrete tiltak mot utilsiktet fornorskning. Det er fortsatt en risiko for å ikke lære eller miste språket når et barn eller en voksen med nedsatt funksjonsevne har omfattende støttebehov fra det offentlige (spesialundervisning, medisinsk hjelp, avlastning, BPA etc.). Den risikoen gjelder ikke bare det berørte barnet, men også dens familie.

15. Fylkestinget i Troms ber Stortinget styrke økonomien til trossamfunn i nord for å kunne ta vare på samisk og kvensk kirke og menighetsliv. 

Språk

16. Troms fylkeskommune støtter forslaget om en nasjonal satsing på gjennomgående språkopplæring for kvensk og samisk språk fra barnehage til voksenopplæring. Troms kan også her påta seg en nasjonal ledende rolle. Troms benytter ressursskolene til å sikre dette, og vil søke å oppfylle kommisjonens forslag med forpliktende samarbeid med vertskommunene Harstad, Tromsø og Nordreisa.

17. Troms fylkeskommune har over år vektlagt synliggjøring av kvensk og samisk språk i offentligheten. Det gjøres ved skilting, informasjon og kommunikasjon med våre innbyggere og interessenter.

18. Troms fylkeskommune støtter forslaget om et grenseoverskridende samarbeid om språk, språkutdanning, læremiddelproduksjon og språkrevitalisering, og ser at et slik grenseoverskridende nordisk samarbeid kan koordineres av det nasjonale kompetansesenteret.

19. Troms fylkeskommune støtter forslaget om at det utarbeides en overordnet strategi for å oppnå språklig likestilling innen oppvekst og utdanning, helse og omsorg, og forvaltning og justis, tilpasset samiske språk. Det må utvikles en bred nasjonal og regional strategi i tett samarbeid mellom departementer, fylkeskommuner og kommuner.

20. Språkkompetanse i samiske språk og kvensk må sikres i helse- og omsorgssektoren med tanke på økende antall eldre med samiske språk og kvensk som morsmål og norsk som sekundærspråk. Man må forvente at flere vil miste sekundærspråket og derav bli avhengig av at personalet har tilstrekkelig kompetanse om morsmålene.

Kultur

21. Troms fylkeskommune støtter forslaget om en omfattende og langsiktig nasjonal satsing på samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur som en del av forsoningsarbeidet. Dette bør også inkludere øvrige norske kunst- og kulturinstitusjoner som mottar nasjonale kulturmidler.

22. Troms fylkeskommune ber regjeringen om å øke rammene til språk og kulturtiltak da det har en betydning i forsoningsprosessen.

23. Troms fylkeskommune støtter forslaget om å styrke de økonomiske rammene til samiske, kvenske og skogfinske kulturnæringer og -institusjoner.

24. Troms fylkeskommune støtter forslaget om at nasjonale institusjoner må etablere tettere samarbeid med samiske, kvenske og skogfinske institusjoner for å bidra til synliggjøring, ivaretakelse og formidling av samisk, kvensk/norskfinsk kultur. Troms har flere gode eksempler på dette som Arktisk Filharmoni og Hålogaland teater som samarbeider med både Det samiske nasjonalteateret Beaivváš/Beaivváš Sámi Našunálateáhter, Kvääniteatteri og det frie feltet.

25. Troms fylkeskommune støtter forslaget om en styrking av det grenseoverskridende samarbeidet om samisk og kvensk/ norskfinsk kultur.

26. Troms fylkeskommune mener at det bør satses på økt kulturforståelse på Nordkalotten gjennom finansiering av samarbeidsprosjekter på tvers av landegrensene, blant annet for å øke kunnskap og forståelse og minske polarisering mellom staten, lokalbefokning, norske samer og de svenske samebyene med grenseoverskridende reindrift i Troms.

27. Den aller viktigste forutsetning for å styrke språk og kultur, er å sikre befolkningsgrunnlaget i de samiske områdene. Dersom de samiske områdene avfolkes, vil også mye av grunnlaget for videreføring av samisk kultur forsvinne. Troms fylkeskommune ser det der for som viktig at målene om å styrke befolkningsgrunnlaget i de samiske og kvenske områdene tillegges særlig vekt framover.

28. Troms fylkesting støtter opp om initiativet om å etablere Verddesenteret for reindrift og kyst i Kvænangen og ber storting og regjering følge opp denne prosessen slik at når prosessen er gryteklar så sikres det finansiering.

Forebygging av konflikter

29. Ytringsfrihetskommisjonen foreslår blant annet at det utarbeides en handlingsplan mot diskriminering av samer og nasjonale minoriteter som er særlig utsatt for hets og sjikane, og at synligheten til og kunnskapen om samer og nasjonale minoriteter i skolen økes. Troms fylkeskommune støtter dette initiativet.

30. Troms fylkeskommune støtter forslaget om å utrede et permanent rådgivende organ for regjeringen i saker som angår nasjonale minoriteter, herunder former for medbestemmelse, og ber regjeringen vurdere om en slik enhet kan legges til det nasjonale kompetansesenteret.

31. Troms fylkeskommune støtter en samlet gjennomgang av primærnæringenes arealsituasjon og betydning for samisk kultur. Mange primærnæringenes områder er under betydelig press av andre interesser. Det må være en klar og forutsigbar nasjonal politikk som ivaretar de samiske interessene.

Implementering av regelverk

32. Troms fylkeskommune støtter forslaget om at det bør settes i gang en gjennomgang av manglende implementering av vedtak i det minoritetspolitiske feltet. På samme måte som regjeringen legger fram en årlig Grønn bok om klima og miljø, kan regjeringen årlig kvittere ut det løpende arbeidet med implementering på det minoritetspolitiske feltet til Stortinget.

33. Det enkelte forvaltningsorgan bør ha en plan for gjennomføring av vedtak, med forpliktende internkontroll. Kompetanseetaten i Troms fylkeskommune bruker jevnlige skolebesøk som en del av denne internkontrollen. I tillegg har Troms en egen fylkeskoordinator som følger opp minoritetsspråkopplæringen.

34. Troms fylkeskommune støtter forslaget til kommisjonen om å styrke opplæringen om samer, kvener og skogfinner og deres rettigheter for offentlige ansatte.

35. Troms fylkeskommune støtter forslaget om at universitets- og høyskolesektoren bør tilby flere studenter undervisning om urfolk og nasjonale minoriteter. Det samiske Universitets- og høyskolerådet (UHR) bør trekkes inn i dette arbeidet. Troms fylkeskommune vil inngå et samarbeid med universitetet og høgskolesektoren om særskilt informasjon til Vg3-elever om utdanning i samisk og kvensk.

36. Troms fylkesting anerkjenner at mye er tapt, og vanskelig vil kunne repareres, men ser på viktigheten av at samfunnet etterstreber seg reparasjoner der det fortsatt er mulig. 

37. Det må bevilges midler slik at fylkeskommunen, kommuner, Sametinget, og organisasjoner må settes økonomisk i stand til å løse utfordringene, samt utføre tiltakene som er nødvendige for å oppnå forsoning og likeverd.

Verbalpunkter vedtatt av fylkestinget

Innledning 

Sannhets- og forsoningskommisjonen ble opprettet av Stortinget i juni 2018 med et tredelt mandat; 1) Foreta en historisk gjennomgang 2) Se på ettervirkninger av politikken i dag, og 3) foreslå tiltak som bidrar til videre forsoning. Kommisjonen leverte sin rapport til Stortinget i juni 2023.

Dette viktige arbeidet har bidratt til å belyse historiske hendelser og urettferdigheter som har påvirket disse minoritetsgruppene. Rapporten gir innsikt i fornorskingspolitikkens konsekvenser og gir oss muligheten til å lære av fortiden.

Kommisjonens mandat inkluderte også å foreslå tiltak som bidrar til videre forsoning, samt øke den generelle kunnskapen i samfunnet om samisk og kvensk/norskfinsk historie og kultur i dag. Dette er et viktig skritt mot forsoning.

Troms fylkesting mener at Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport markerer starten på prosessene for forsoning etter fornorskningen. Rapporten er sentral i forhold til å belyse de strukturelle og store samfunnsmessige omkostningene. I tillegg til de personlige historiene og lidelsene etter fornorskningen, samtidig som rapporten peker ut en retning for fremtiden.

For å bevare samisk- og kvensk kultur og identitet, må vi ha sterke lokalsamfunn hvor den samiske og kvenske kulturen er implementert og har sin tydelige plass. Aktivitet og næringsutvikling i alle næringer er en vesentlig premiss for å sikre bosetning og aktivitet i samfunnene.

Fraflytting og avfolking er den største trusselen for å gjenoppbygge etter en langvarig fornorskningsprosess. Det må skapes nye og fremtidsrettede arbeidsplasser i hele Troms, og særlig i distriktene, både på innland og kyst. Dette for å sikre bosetning av unge mennesker, og kan gjennom sin tilstedeværelse bidra til å forhindre at samisk og kvensk kultur forsvinner helt fra de fornorskede områdene.

Troms fylkesting anerkjenner Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid og takker alle involverte for deres dedikasjon og innsats for å bringe frem kunnskap og foreslåtiltak som kan bidra til videre forsoning.

Språk

Troms fylkesting støtter forslaget om gjennomgående samisk og kvensk språkopplæring fra barnehage til videregående skole.

Kommuner og fylkeskommuner er de viktigste tilbyderne av offentlig samisk og kvensk språkopplæring fra barnehage til videregående skole. Troms fylkesting vil påpeke at den langvarige underfinansieringen av samisk og kvensk språkopplæringen er et stort hinder for å oppnå målsetningen om gjennomgående samisk og kvensk språkopplæring.

Troms fylkesting ber Stortinget bidra til at staten gjør et kraftig løft for å revitalisere samisk språk i de fornorskede områder. Staten må gjennom bevilgninger og lovverk bidra til at kystsamfunnene legger til rette for samisk og kvensk i barnehage og skoleverk, og at dette løftet fullfinansieres av staten i et langsiktig perspektiv. Fylkestinget ber også Stortinget å sørge for å at alle reelle kostnader i tilknytning til kvensk og samisk språkopplæring refunderes.

Det er også mangel på faglærere innen samisk og kvensk språkopplæring. Dette skaper utfordringer med å få gjennomført god og gjennomgående språkopplæring fra barnehage og ut videregående skole. Troms fylkesting ber om at tiltak for å rekruttere samisk- og kvensklærere styrkes og at det igangsettes et arbeid for å bygge opp et godt nok fjernundervisningstilbud for effektiv bruk av de språklærerressurser man har tilgjengelig.

Kultur

Målsetningen om helhetlig samisk og kvensk kultursatsning må følges opp med kraftfulle tiltak, og Troms fylkesting er enig i at det bør igangsettes en helhetlig kultursatsning for samisk og kvensk kultur.

Troms fylkesting vil også påpeke at samisk og kvensk kultur fortsatt er levende kulturer, og at en satsning på samisk og kvensk kultur må inkludere mer enn institusjonsbygging og kulturstøtte.

Troms fylkesting vil også påpeke at Troms har en levende utmarkskultur som har sine røtter i både samiske og kvenske kombinasjonstilpasninger. De ulike typer utmarksbruk er viktige bærere for både kvensk og samisk kultur. Kommisjonen beskriver godt hvordan norske myndigheter i forvaltningen av områdene i liten grad tar høyde for verken den samiske eller kvenske naturressursbruken og de sedvaner som ligger til grunn. Dette har over tid brutt ned muligheten for både samisk og kvensk utmarksbruk og sedvaner, som har bidratt til tap av egen kultur. Det er imidlertid ikke foreslått tiltak som bøte på dette, og Troms fylkesting vil foreslå noen punkter som gir samene og kvenene et bedre utgangspunkt for å bære kulturen i fremtiden.

Sjølaksefisket er en slik kulturbærende utmarkshøsting som gjennom mange tiår nå har blitt regulert mer og mer for hvert år. Denne reguleringen går på bekostning av kulturen. Troms fylkesting vil påpeke at dersom det skal gjøres innskrenkninger i høsting av lakseressursene i sjø, så må det også gjøres tilsvarende innskrenkninger i elv, og da skal lokale rettigheter og naturressursbruk gå foran tilreisendes rekreasjonsmuligheter. I tillegg må det på plass forvaltningspraksis som utreder hvilke konsekvenser reguleringer av sjølaksefisket har på samisk kultur og identitet i sin fulle bredde.