Regional planstrategi 2025-2028: Sammen for et bærekraftig fylke

Demografiutvikling

Menneskene i Troms er fylkets viktigste ressurs, men på grunn av en aldrende befolkning, et redusert fødselsoverskudd og migrasjon vil fylket møte flere utfordringer.    

Kombinasjonen av flere eldre som ikke er yrkesaktive og et fallende fødselsoverskudd vil redusere antall sysselsatte og skatteinntekter. Dette kan gjøre det krevende å opprettholde likeverdige og gode offentlige tjenester i fylket.

Troms mangler allerede tilstrekkelig arbeidskraft, særlig innen helse og omsorg, varehandel, transport, reiseliv og grunnskole. Mangelen på riktig fagkompetanse krever at vi ser utenfor egne fylkes- og landegrenser for å rekruttere til tilstrekkelig arbeidskraft, og målet er at tilflyttere velger å bosette seg permanent i fylket. Samtidig blir utdanning en viktig faktor for at unge og voksne blir i regionen.

Det er en økende andel mennesker i utenforskap, hvilket gir utfordringer både for enkeltindividet og for samfunnet som helhet. Tiltak for å bekjempe frafall og integrere mennesker i utenforskap er avgjørende for å være sosialt og økonomisk bærekraftig. Disse personene representerer en viktig potensiell arbeidsressurs for Troms.

Det er større fraflytting fra bygder til byer i fylket. Denne trenden kan føre til nedgang i lokalt næringsliv, redusert varetilbud og begrenset tilgang til offentlige tjenester og kollektivtransport, spesielt i små kommuner. Denne globale trenden forventes å fortsette. Bosettingsmønster, befolkningsutvikling og næringsstruktur påvirker samferdselstilbudet i Troms. Store avstander og topografi gir utfordringer for kollektivtilbudet, og et betydelig investeringsetterslep på fylkesveinettet forverrer situasjonen. Planlegging innen samferdselssektoren må både møte dagens behov, og ta hensyn til fremtidige utviklingstrekk i fylket.

Troms er tuftet på de tre stammer; nordmenn, samer og kvener. Vår samiske og kvenske kulturarv er sentrale kulturbærere og identitetsmarkører i Troms. Norsk, samisk og kvensk språk, kultur og levesett skal ha sin plass i utviklingen av Troms.

Samisk språk er en sentral del av identiteten til mange innbyggere i Troms, særlig i samiske lokalsamfunn. Troms fylkeskommune er en del av forvaltningsområdet for samisk språk, hvilket innebærer et særlig ansvar for å bevare, styrke og fremme bruken av samisk språk. I et befolkningsutviklingsperspektiv spiller samisk språk en nøkkelrolle i å sikre kontinuiteten i den samiske kulturarven og tilknytningen til områder der samisk språktradisjon er sterk. For at unge samiske innbyggere skal føle tilhørighet og ønske å bli værende i regionen, er det viktig at samisk språk gis høy verdi både i det offentlige og private liv. Økt bruk av samisk språk i utdanning, offentlige tjenester og på kulturelle arenaer er essensielt for å sikre at språkkompetansen videreføres til nye generasjoner. Samtidig må det tas hensyn til at presset på språket kan være sterkere i områder med befolkningsnedgang eller høy innflytting fra ikke-samisktalende, noe som kan svekke den daglige bruken av samisk.

Stedsutvikling

Troms har levende lokalsamfunn i hele fylket. Hver kommune har sine styrker og utfyller rollen til de fire regionene i Troms. Gode ordninger og tiltak fra fylkeskommunen og øvrige må treffe behovene i lokalsamfunn og gi rom for utvikling.

En forutsetning for å styrke bosettingen i hele Troms er å ha en strategisk plan for å utvikle regionsentre. Gjennom styrking av disse vil innbyggere og næringsliv i regionsentre og omland kunne oppleve å ha tilgang på spesialisert utdanning, arbeidsplasser, tjenester og opplevelser innenfor kort avstand. Det vil også gjøre bo- og arbeidsmarkedsregioner større, og gi nye muligheter for innbyggere og næringsliv.

Byene i fylket har en egen kraft til å være pådrivere i det regionale utviklingsarbeidet, både for egen utvikling og for omlandet. Tromsø er en viktig by i Troms og i Nord-Norge med sine nasjonale institusjoner og som arktisk hovedstad.

Befolkningsutviklingen påvirker samfunnets evne til å tiltrekke seg nye innbyggere. Attraktive fritidstilbud, sosiale møteplasser og frivillige aktiviteter kan øke bli- og bolyst, spesielt blant unge familier og yrkesaktive, noe som er avgjørende for å motvirke fraflytting og skape et bærekraftig samfunn. Det kan imidlertid oppstå utfordringer med å opprettholde et sterkt organisasjonsliv og frivillighet i områder med aldrende befolkning og fraflytting.

Eldre er en viktig ressurs, blant annet gjennom frivillig arbeid, og i forhold til erfaring og kompetanse. Mange eldre er også i stand til å stå i arbeid lengre. Økt deltakelse i samfunnslivet fra seniorer kan styrke sosiale fellesskap og bidra til et mer bærekraftig samfunn. Også flyktninger og innvandrere kan spille en betydelig rolle i den demografiske utviklingen. Disse kan påvirke befolkningens størrelse, alderssammensetning, arbeidsmarked og sosial dynamikk. Dette avhenger av et vellykket integreringsarbeid lokalt og regionalt.

Frivilligheten kan bidra positivt til samfunnsutviklingen ved å fylle viktige funksjoner innenfor helse, omsorg, kultur og idrett. Eldre frivillige kan for eksempel bidra med erfaring og skape sosiale nettverk som styrker lokalsamfunnet. Samtidig kan et lavt antall unge føre til redusert dynamikk og nytenkning i organisasjonslivet, noe som kan påvirke innovasjon og utvikling negativt.

Oppsummert står Troms overfor store utfordringer som følge av en aldrende befolkning, fraflytting og redusert fødselsoverskudd, hvilket kan medføre svekket arbeidskraft og lavere skatteinntektene. Dette kan gjøre det vanskeligere å opprettholde gode offentlige tjenester og å utvikle lokalsamfunn over hele fylket. For å motvirke fraflytting, og for å skape bærekraftige lokalsamfunn, er det avgjørende å styrke regionsentrene, tilby attraktive arbeidsplasser, utdanning og fritidstilbud, samt bedre tilgangen til tjenester og infrastruktur i både byer og bygder.

Klimaendringer

Det er ventet at Troms vil oppleve sterkere konsekvenser av klimaendringene, sammenlignet med sørlige deler av landet. Dette i form av kraftig nedbør, økt omfang av flom, jordskred og erosjon og økt hyppighet av tørke på sommerstid. Troms er ikke i den delen av Nord-Norge med høyest forventet havnivåstigning, men det er likevel fare for skade på infrastruktur, boliger og naturområder. Majoriteten av arealet i Troms er høytliggende og i skrått terreng, og med det utsatt for naturfarer. Knapphet på lavtliggende areal som er trygt og økonomisk å bygge ut skaper utfordringer for kommunene og næringsliv.

Global oppvarming fører til endringer i arktiske økosystemer, og har allerede ført til negative konsekvenser for naturmangfoldet i Troms. Økte temperaturer og issmelting ventes også å påvirke migrasjonsmønstre til eksempelvis fiskebestandene. Nye arter kan migrere til regionen, som kan true det lokale naturmangfoldet. Eksisterende arter kan også trekke ut av regionen. Det er fortsatt ikke tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene av klimaendringene og om menneskelig påvirkning på naturmangfold og økosystemer. Det er behov for å skaffe mer kunnskap for å kunne sikre bærekraftig forvaltning i Troms.

Næringslivet vil måtte tilpasse seg klimaendringene. Særlig naturbaserte næringer vil møte både utfordringer og nye muligheter som følge av blant annet økte temperaturer, lengre vekstsesonger og mulighet for dyrking av nye arter.

Troms har flere rasutsatte strakninger og værutsatte områder. Grunnet økte nedbørsmengder øker faren for jord-, flom- og sørpeskred som kan utgjøre fare for liv og helse, samt hindre framkommelighet. Større alvorlige hendelser kan sette samfunnssikkerhet og beredskap på prøve.

Flere kommuner i Troms er ikke tilstrekkelig forberedt på effektene av klimaendringene, til tross for alvorlige mulige konsekvenser. Klimatilpasning er en viktig forutsetning for håndtering av fysisk klimarisiko, og det er behov for større fokus på dette i fylket.

Oppsummert, krever klimatilpasning kunnskap om konsekvensene av klimaendringer og håndtering av disse. I tillegg behøves mer kunnskap om hvordan offentlig og privat sektor kan tilpasse seg klimaendringer gjennom investering i beredskap og samferdselsinfrastruktur, samt forskning og utvikling av bærekraftige næringsaktiviteter.

Grønn omstilling og økt bevissthet rundt ressursbruk

Troms står ovenfor både utfordringer og muligheter i omstilling til lavutslippssamfunnet. Det kreves en helhetlig tilnærming for å balansere økonomisk vekst, reduksjon og kutt i klimagassutslipp og vern av naturmangfold. Norges klimamål om å redusere klimagassutslipp med 55 prosent innen 2030, og videre med 90-95 prosent innen 2050, innebærer at alle sektorer i Troms må ta grep for å redusere utslipp og øke bevisstheten rundt ressurs- og arealbruk. Omstillingen må skje i tråd med nasjonale og internasjonale forpliktelser som naturavtalen, som setter konkrete mål for bevaring og restaurering av naturmangfold, og EUs lovverk og grønne omstillingsstrategier, som legger rammeverket for bærekraftig utvikling og utslippskutt.

Bevaring av naturmangfoldet er en forutsetning for bærekraftig utvikling i Troms. Fylkets rike natur, fra fjorder og havområder til fjell og skog, spiller en nøkkelrolle i økosystemene. Flere arter er truet av klimaendringer og menneskelig aktivitet. For å møte målene i naturavtalen om å beskytte minst 30 % av både land- og havområder innen 2030, er det nødvendig med økt vern av sårbare områder. Samtidig må det fokuseres på restaurering av forringede økosystemer, som våtmarker og kystområder, som både binder karbon og beskytter mot ekstreme værforhold. Bærekraftig bruk av naturressursene må stå sentralt, der spesielt fiskeri, oppdrett og reiselivsnæringen må finne en bærekraftig balanse mellom ressursutnyttelse og ivaretakelse av naturmangfold.

Overgangen til en sirkulær økonomi, der ressursene utnyttes mer og avfall minimeres, er avgjørende for å nå både nasjonale og internasjonale klimamål. I Troms har flere avfallsselskaper gått foran i utviklingen ved å bevege seg fra avfallshåndtering til produksjon av ressurser, som biogass og materialgjenvinning.

Fylket har betydelige muligheter til å øke produksjonen av fornybar energi, spesielt innen vannkraft, vindkraft og solenergi. Utbygging av fornybar energi kan bidra til å dekke det regionale kraftunderskuddet og styrke konkurranseevnen til næringslivet, men dette krever at både overføringskapasiteten i linjenettet og kraftproduksjonen utvides. Troms må imidlertid sikre at utviklingen skjer på en måte som tar hensyn til naturmangfoldet og urfolks rettigheter.

Samtidig må transportsektoren i Troms, som er en av de største bidragsyterne til klimagassutslipp, transformeres med bedre infrastruktur for lav- og nullutslippsløsninger. Dette gjelder både kollektivtransport og godstransport på vei og sjø.

Troms har muligheten til å tiltrekke seg investeringer og utvikle nye løsninger innen grønn teknologi og ressursforvaltning. Selv om små og mellomstore bedrifter kan oppleve utfordringer med kostbare investeringer og mangel på ekspertise, finnes det flere muligheter gjennom FoU-samarbeid og offentlig støtte.

Oppsummert må Troms bygge videre på et tett samarbeid mellom offentlige aktører, næringsliv, urfolk og lokalsamfunn for å sikre en balansert utvikling. Det grønne skiftet krever felles innsats for å balansere vern av naturressurser med økonomisk vekst.

Troms må omstille seg mot økt produksjon av fornybar energi, bærekraftig ressursforvaltning og sirkulær økonomi for å møte klimamålene for 2030 og 2050. Dette innebærer investeringer i infrastruktur, teknologi og innovasjon, bevaring av naturmangfold og kompetanseutvikling.

Teknologisk utvikling

Digitalisering og kunstig intelligens (KI) spiller en stadig større rolle i samfunnet, også i Troms. Bruken av digitale løsninger har økt betydelig, spesielt som følge av Covid-19-pandemien.  

Økt grad av digitalisering, og bruk av KI kan endre arbeidsmarkedet i Troms. Mulighetene med «Remote workplace» og «co-working spaces» kan øke sysselsettingen i distriktene, men med risiko for at folk sysselsatt i en distriktskommune velger å bo i mer sentrale strøk. For enkelte næringssektorer i Troms er det store forretningsmuligheter innen tjenesteproduksjon og økt verdiskaping med utgangspunkt i ny teknologi. 

Digitale og teknologiske løsninger kan redusere avstandsulemper og automatisere flere arbeidsoppgaver som det i dag mangler folk til, og dermed lette på behovet for arbeidskraft. KI kan bidra til økt produktivitet og frigjøre ressurser.  Per i dag benyttes virkemidler som stimulerer til bruk av teknologiske løsninger i mindre grad av små kommuner enn resten av Norge[1]. Dette gjelder også småkommunene i Troms.   

Demokratiet i Norge har et åpent informasjonsmiljø. Det gjør demokratiet utsatt for at fremmede staters og trusselsaktørers bruk av teknologi utvikler seg raskere enn Norges evne til å beskytte seg[2]. Det er derfor behov for mer kunnskap om hvordan avanserte påvirkningsoperasjoner fungerer og hvordan effekten av dem kan reduseres[3]. 

Oppsummert må det investeres i kompetanseutvikling og innovasjon for å dra nytte av teknologiske fremskritt, samtidig sikre tilstrekkelig beredskap mot blant annet cybertrusler.   

[1] Hvordan skape mer innovasjon i distriktskommuner? - regjeringen.no

[2] Risiko 2024 - Nasjonal sikkerhetsmyndighet (nsm.no)

[3] FFIs prosjekt propaganda, desinformasjon og påvirkningsoperasjoner (C-SPI)

Geopolitiske endringer

Regjeringen har definert nordområdene som Norges viktigste strategiske ansvarsområde[1], der innenriks- og utenrikspolitikk møtes. Forhold innenfor blant annet klima, miljø, sikkerhet og beredskap overstiger landegrensene, og samarbeid er avgjørende for å løse felles utfordringer.  

Som et arktisk fylke, med geografisk nærhet til Russland, preger geopolitiske endringer samfunnsutviklingen på ulike måter.  

Etter svensk og finsk medlemskap i NATO er det blant annet ventet at de nordlige regionene av Finland, Sverige og Norge vil få en endret posisjon innen forsvars- og sikkerhetspolitikk.  

Planlagte investeringer til Forsvaret i nord, vil kunne gi ringvirkninger for kommunene i fylket og for lokalt næringsliv som leverandører til Forsvaret. Det ventes økt utbygging av infrastruktur både internt i Troms og på tvers i Nordkalotten. Forsvarets oppbygging vil også kunne utløse behov for tilpasninger og endringer av fylkeskommunale og kommunale planer.  

Et endret trusselbilde internasjonalt, Covid-19 og klimaomstilling har ført til økt proteksjonisme, med redusert global økonomisk samhandling. Behovet for selvforsynt fornybar energi, mineraler og matproduksjon i Europa gir tydelige utslag i EUs politikkutvikling og virkemiddelordninger. Dette skaper muligheter for innovasjon og verdiskaping i Troms. Samtidig kan grønne subsidiepakker som innføres iblant annet USA, påvirke kapitaltilgangen for større industriprosjekter i fylket negativt, fordi industriprosjekter kan forsvinne til land med bedre rammevilkår og lavere energikostnader.   

Oppsummert påvirker de geopolitiske endringene Troms både direkte og indirekte. EU, NATO, men også Troms’ geografiske posisjon i Arktis, skaper rammer for både samfunns og næringsutvikling i Troms.  

[1] Meld. St. 9 (2020–2021) - regjeringen.no

Lokale drivere for utvikling i Troms

Utfordringene og mulighetene i Troms, som grønn omstilling, befolkningsendringer og et endret internasjonalt verdensbilde, må håndteres gjennom samarbeid. Som arktisk region er også samarbeid over landegrensene i nord en forutsetning for å løse utfordringer og bidra til verdiskaping.  

Kommunene, kunnskapsmiljøene, næringsliv, frivilligheten og kunst- og kulturinstitusjonene er noen av de sentrale driverne for utvikling i fylket. Byene og regionsentrene er viktige enheter for regional utvikling, med servicefunksjoner og offentlige tjenestetilbud som betjener sitt omland.  

Det sentrale, i de langsiktige utviklingsmålene og innsatsområder for Troms 2025-2028, er derfor samarbeidet mellom senter og omland, og samhandlingen mellom de ulike samfunnsaktørene i fylket.