1 Innledning
Hydrogen får i dag stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Bakteppet for sat- singen er de store klimautfordringer som verden står ovenfor. For å nå målene i Parisavtalen må klimagassutslippene drastisk ned. Dette setter krav til utviklingen, og fører til at både na- sjoner regioner og næringsliv må omstille seg til et lavslutslippsamfunn. Troms og Finnmark fylkeskommune har vedtatt at alle planer skal være i tråd med FN’s bærekraftsmål.
Strategien skal tilrettelegge for at hele Troms og Finnmark kan ta del i en kommende hydro- genøkonomi.
Strategiarbeidet ble igangsatt høsten 2019 og er definert som et klimasatsprosjekt. Prosjektet er støttet av Miljødirektoratet og eid av Troms og Finnmark fylkeskommune. I tillegg har Varanger Kraft AS, Berlevåg kommune og Nordkapp kommune deltatt i styringsgruppen. Prosjektet har hatt en stor referansegruppe bestående av deltakere fra privat næringsliv, offentlige aktører og FoU sektoren (se vedlegg). Deltakerne i referansegruppen er potensielle aktører i en kommende hydrogenøkonomi, og har gitt verdifulle innspill både til mulighetsstudien og strategien.
Leveransene fra klimasatsprosjektet er en mulighetsstudie, strategi og etablering av nettverk. Mulighetsstudien undersøker hvilket potensial hele regionen har for produksjon, distribusjon, og forbruk av hydrogen. I tillegg er det sett på potensial for etablering av ny industri, basert på biprodukter av hydrogenproduksjon (varme og oksygen). Mulighetsstudien danner kunnskapsgrunnlaget som strategien er bygd på.
Mulighetene for å skape verdier og arbeidsplasser basert på hydrogenbransjen anses for å være svært store. NHO anslår at Norge må skape 320 000 nye arbeidsplasser innen 2050, hvilket i forhold til folketallet vil tilsvare et mål om 15 000 nye jobber i Troms & Finnmark. En vellykket satsing på hydrogenproduksjon, - distribusjon og - forbruk i Troms & Finnmark vil kunne bidra med mellom 10 og 12% av dette målet, tilsvarende 1500 – 1800 arbeidsplasser i hele regionen innen 2045 (se mulighetsstudie).
Det er stor nasjonal og internasjonal aktivitet innen hydrogen. Kartet (fig 1) viser nasjonale prosjekter. Det er pt få prosjekter i Troms og Finnmark, men de to som er omtalt er til gjengjeld store og «modne» prosjekter, også i europeisk sammenheng. Erfaringer og kompetanse fra blant annet de to pågående hydrogenprosjektene er del av kunnskapsgrunnlaget for strategien.
Figur 1 Kart fra Stortingsmelding nr 36 (2020 – 2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser.
En rapport fra NHO, «Grønne elektriske verdikjeder», handler om å videreutvikle de fortrinnene vi har innen fornybar energi basert på samspill og synergier med den øvrige industrien, inkludert olje- og gassnæringen. Troms og Finnmark er en stor produsent av energi, både fornybar energi (vind- og vannkraft), samt olje og gass. Regionen har derfor gode forutsetninger for å bli en stor produsent av både blått og grønt hydrogen. Forventet produksjon av hydrogen antas å overgå det regionale behovet. Produksjonen vil derfor gå til både det regionale forbruket, samt til eksport.
Formålet med hydrogenstrategien er å videreutvikle og fremme politikk og virkemidler som ivaretar muligheter og utfordringer knyttet til etablering av en hydrogenøkonomi i regionen. Strategien skal også fremme bruken av hydrogen regionalt, og dermed redusere utslipp av klimagasser.
Strategidokumentet tar for seg prioriterte satsingsområder som til sammen skal bidra til etableringen av en verdikjede for hydrogen. Dette en ny bransje, og det er avgjørende at de ulike leddene i verdikjeden kommer på plass samtidig.
Strategien skal gi retning for framtidig arbeid. Det er viktig å understreke at ansvaret for utarbeiding av konkrete tiltak og gjennomføring ligger hos ulike aktører, eksempelvis Troms og Finnmark fylkeskommune, kommuner, regionale partnerskap, regionale næringsorganisasjoner, og eksisterende og kommende næringsliv i regionen. Strategiarbeidet inneholder ikke økonomiske forpliktelser.
Fylkeskommunen vil følge opp strategidokumentet gjennom målrettet arbeid med strategiene både på politisk nivå, gjennom prioriteringer i egen virksomhet og gjennom prioriteringer knyttet til regionale virkemidler og partnerskap.
Etablering av en verdikjede for hydrogen innebærer mange ledd. Mulighetsstudien har vist at regionen har både fortrinn og utfordringer knyttet til alle ledd i verdikjeden. Vi vil peke på noen av de mest åpenbare av disse.
I strategiene søkes det etter måter hvor våre fortrinn kan utnyttes fullt ut, og våre utfordringer kan overkommes. Mulighetsstudien og strategien er et “øyeblikksbilde” for 2021. Endringene både i teknologi, marked og samfunn skjer svært raskt, og fører til at både muligheter og utfordringer vil endres.