Nerstua har referanse til et tradisjonelt handelssted i øyriket utenfor Tromsø siste fjerdedel av 1800-tallet og fredes som et eksempel på en viktig periode for omfattende handelsvirksomhet i Nord-Norge. Troms fylkeskommune

Innhold på siden: 

Vedtak om fredning

Med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 § 15, jf. § 22, freder Riksantikvaren Nerstua gbnr. 188/27, Tromsø kommune.

Formålet med fredningen etter kulturminneloven § 15

Formålet med fredningen er å sikre og bevare Nerstua som et kulturhistorisk verdifullt kulturminne, som viser bygningens historiske utvikling, bruk og materialvalg.

Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre bygningenes arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske utrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes.

Fredningen av bygningens interiør skal videre sikre og bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater for å ivareta kulturhistorisk interessant interiør.

Formålet med å frede det faste inventaret, med hyllene under tak i stue og kjøkken, hylle i hjørnet på kjøkkenet ved bislagsdøren, samt fastmontert skap og benk i SØ-hjørnet, er at de representerer viktig kildeverdi rundt oppbevaring av mat og gjenstander til ulike formål.

Fredningen skal bidra til å:

• sikre at kulturhistoriske og arkitektoniske verdier ved kulturminnet bevares som et viktig eksempel på et nordlandshus.
• sikre kulturminnet som kilde til kunnskap om Nerstua som et godt eksempel på bygning knyttet til handel, kystlandbrukets mangesysleri og rekreasjon
• bevare kulturminnet som et eksempel på utskifting av storgården på Tussøya.
• bevare kulturminnets opprinnelige og eldre konstruksjoner og elementer.
• bevare kulturminnets eksteriør med fasadens hovedstruktur og detaljering, opprinnelige og eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater
• bevare kulturminnets interiør med rominndeling, bygningsdeler og overflater som er kulturhistorisk, bygningshistorisk, arkitektonisk mv. interessant
• bevare fast inventar som en integrert del av byggverket

Omfanget av fredningen

Fredningen omfatter kulturminnet som er opplistet og avmerket på kartet nedenfor:

Fredningen inkluderer:

Eksteriør: Konstuksjon og overflatebehandling, samt bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder, pipeløp over tak og detaljer som dekor mv.

Interiør: Konstruksjon som innvendige bærevegger og hovedelementer som planløsning og rominndeling, materialbruk, overflater og overflatebehandling samt bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk, skorstein og detaljer som dekor mv. Unntak for interiørfredningen er bad/toalett.

Fast inventar: Fastmontert hylle under tak i stue og kjøkken, hylle i hjørnet ved bislagsdør i kjøkkenet og fastmontert skap og benk i SØ-hjørnet.

Fredningen omfatter ikke våtrom/bad.

Rommene som inngår i fredningen, er avmerket med skravur (kommer) på plantegningene nedenfor:

Plantegning Nerstua, 1. etasje.

Plantegning Nerstua, 2. etasje.

Bestemmelser i kulturminneloven som gjelder for det fredete kulturminnet

Fredningsbestemmelsene gjelder det fredete kulturminnets eksteriør og interiør slik dette er beskrevet i fredningsomfanget, se avsnitt ovenfor. I tillegg til fredningsbestemmelsene under, gjelder kulturminneloven §§ 15a, 16, 17, 18, og 21. I tillegg gjelder forskrift om fastsetting av myndighet mv. etter kulturminneloven.

Særskilte bestemmelser etter kulturminneloven § 15

Kulturminnet skal behandles og forvaltes på en slik måte at de kulturhistoriske, bygningshistoriske og arkitektoniske verdiene det representerer blir ivaretatt. Det kan gis dispensasjon til å tilbakeføre kulturminnet til opprinnelig eller tidligere utseende og konstruksjoner/utforming. Forutsetningen er at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag eller med utgangspunkt i historiske spor.

Det er ikke tillatt å foreta inngrep i det fredete kulturminnet. 

Med inngrep menes:

1. å rive, flytte, bygge om, endre, forandre materialer eller farger, eller foreta andre endringer som går ut over vanlig vedlikehold
2. å skifte ut bygningselementer, konstruksjonselementer og materialer, eller forandre overflater som presisert i omfanget
3. å skade eller fjerne fast inventar som presisert i omfanget
4. å skade eller permanent fjerne større løst inventar som presisert i omfanget
5. å skade eller permanent fjerne fra eiendommen demonterte bygningsdeler/konstruksjonsdeler som presisert i omfanget

Dispensasjon fra fredningen

Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven § 15a. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, skal fylkeskommunen kontaktes på forhånd.

Fylkeskommunen kan i særlig tilfelle gi dispensasjon, ev. på visse vilkår, fra vedtak om fredning for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep.

Tiltak som eier har fått dispensasjon til, vil i enkelte tilfeller også kreve tillatelse etter plan- og bygningsloven. Eier må avklare dette med kommunen.

Mer informasjon om dispensasjon, vedlikehold og skjøtsel finnes i Riksantikvarens retningslinjer for dispensasjonsbehandling. 

Se Riksantikvarens nettsider

Tiltak som kan gjennomføres uten dispensasjon fra fredningen

Vanlig vedlikehold / ordinær skjøtsel kan gjennomføres uten dispensasjon fra fredningen:

Med vanlig vedlikehold menes rutinemessig arbeid på byggverk for å opprettholde kulturminnets tilstand, for eksempel overflatebehandling og reparasjon av bygningselementer i samsvar med opprinnelig eller eksisterende teknikk, utførelse og materialbruk.

I forarbeidet til denne fredningssaken ble det avtalt mellom fylkeskommunen og eier at følgende tiltak kan gjennomføres uten dispensasjon:

• Utbedring/reparasjon av piper og ildsted i henhold til brannforskrifter.
• Utbedre og tette vinduer/sette inn varevindu
• Male yttervegger. Det skal tas prøver av malingsrester av bygningen som grunnlag for fargevalg. Dersom det er flere farger skal en av fargene som er tidstypisk for bygningens alder velges.
• Skifte ut torvhaldstokker og takrenner.

Tiltakene skal forelegges og godkjennes av fylkeskommunen før gjennomføring.

Begrunnelse for vedtaket

Nerstua har som kulturminne en betydelig kildeverdi, både som bygningstype og i kulturhistoriske sammenheng.

Fredningen er del av Riksantikvarens fredningsstrategi. Nerstua har både nasjonal, regional og lokal kulturhistorisk verdi og framstår som et unikt kulturminne.

Nerstua har referanse til et tradisjonelt handelssted i øyriket utenfor Tromsø siste fjerdedel av 1800-tallet og fredes som et eksempel på en viktig periode for omfattende handelsvirksomhet i Nord-Norge. Ei tuft etter ei handelsbu viser spor av handelsvirksomheten som foregikk. Handel foregikk langs sjø og Nerstua refererer derfor i stor grad til kystkultur.

Et annet tema i fredningsstrategien er rekreasjon, fritid og folkehelse. Til dette temaet knyttes Nerstua til en periode på nesten 40 år, da englendere oppholdt seg på Tussøy. Nerstua var eid av en englender, og øya ble brukt til rekreasjon. Det ble drevet med jakt og fiske.

I Troms er det ikke fredete bygninger av denne typen. De fredete bygninger og anlegg som er knyttet til handel, gårdsbruk og fiskeri er adskillig større.

Nerstua er et eksempel på en bygning som ble en aktiv del av de typiske utflyttingsprosessene (utskiftingene) som foregikk i Troms og Nord-Norge i andre halvdel av 1800-tallet.

Bygningen ligger på en automatisk fredet gårdshaug datert til jernalderen (Kulturminne-ID 177454-1) som gir en ekstra historisk dimensjon til stedet.

Beskrivelse av kulturminnet

Nerstua ligger i et åpent landskap, nær sjøen på nedsiden av veien og sentralt i bygda. Rundt bygningen er det opparbeidet hage med et par rognetrær mot sør.

Det er et typisk nordlandshus, av typen midtgangshus. Det er godt bevart og er i svært liten grad modernisert. Huset har derfor høy grad av autentisitet. Bygningen er et tømmerhus i 2 etasjer med et kryploft. På nordsiden er det et tilbygg. Taket er et åstak tekket med never og torv, og tilbygget har pulttak, tekket med never og bord. Før 1920 kom det til en ark på sørsiden av taket.

På husets sørside er hovedinngangen plassert. Det er en tofløyet dør, plassert midt på husets sjøside. Bakinngangen på nordsiden er en enfløyet dør. Bygningen er kledd med liggende supanel (vestlandspanel), med unntak av røstet mot øst som er kledd med stående perlestaffpanel. Vinduene er en blanding mellom rokokko-, empire- og nyere empirevinduer.

Hovedinngangen leder inn i en forgang og videre til kjøkkenet som har en sentral plassering i huset. På hver siden av kjøkkenet ligger dagligstuen og finstuen. Bakinngangen leder til et bislag og videre til kjøkkenet. I bakkant av finstuen ligger et lite kammers og bak dagligstuen har spiskammeret vært, nå omgjort til våtrom. Fra forgangen mot sjøen fører ei innebygd trapp til 2. etg. Her finner vi gangloft, 5 soverom og kleskammers.

Nerstua er et materielt spor etter om lag 100 års kontinuerlig handelsvirksomhet på Tussøy, men til våningshuset Nerstua har det også vært tilknyttet gårdsdrift. Nerstua og Tussøy lå sentralt for handel og kommunikasjon i den tid hovedferdselsåren var langs sjøen.

En gang mellom 1868 og 1875 ble Nerstua satt opp der den står i dag, av handelsmann Hans Henrik Brox d.y., som del av utflyttingsprosessene (utskiftingen) som foregikk i Nord-Norge i 2. halvdel av 1800-tallet. Huset kan være flyttet til Tussøy fra annet sted, en teori som baserer seg på flyttemerker i form av tall på et par tømmervegger.

Handelsvirksomheten foregikk fra ei krambu som var plassert nedenfor Nerstua, langs med «sjyveien» til fjæra. I fjæra lå det også ei brygge og to fembøringsnaust. Brygga og ett av naustene ble solgt og flyttet fra øya etter Hans Henrik Brox død i 1893.

Nerstua er bygd på en automatisk freda gårdshaug. Det finnes også tydelige strukturer i hagen som kan tolkes som spor etter eldre hage eller en bygning.

I dag har Nerstua en mer avsides beliggenhet og benyttes som feriehus. Spiskammeret er gjort om til et våtrom/bad, med inngang via dagligstuen. I kjøkkenet er en original benk under vinduene omgjort til en benk med oppvaskkum og flyttet til veggen motsatt vinduene. Det er hengt opp et skap over benken».

For nærmere beskrivelse av kulturminnet vises det til dokumentasjonsvedlegget.

Tilstand og økonomiske konsekvenser av fredningen

Det er gjennomført en tilstandsregistrering av kulturminnet, og på vedtakstidspunktet Nerstua tilstandsgrad TG2 og er vedlagt i dokumentasjonsvedlegg I. Tilstandsregistrering er gjort 11.09.2024. (NB!: Den fullstendige tilstandsregistreringen er unntatt offentlighet, etter offentleglova § 13 første ledd, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd.)

Eiendomsforhold

Nerstua, Tussøy gbnr 188/27, i Tromsø kommune

Eier: John Hansen.

Riksantikvarens myndighet

Myndigheten til å fatte fredningsvedtak etter kulturminneloven § 15 er delegert fra Klima- og miljøverndepartementet til Riksantikvaren, jf. forskrift om fastsetting av myndighet mv. etter kulturminneloven § 2 (4).

Fredningen gjøres etter særskilte regler om saksbehandling jf. kulturminneloven § 22.

Forholdet til annet lovverk

Kulturminneloven § 4

Nerstua står oppført på en gårdshaug som er automatisk freda etter kulturminneloven av 1978, § 4.

I kulturminnelovens § 3 er det «Forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner.

Ingen må – uten at det er lovlig etter § 8 – sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje».

Fredning av Nerstua vil ikke føre til endring av bruk av området, og fører heller til å forsterke vernet enn å svekke det.

Naturmangfoldloven

Som en del av saksutredningen skal det gjøres en vurdering av om vedtaket er av slik karakter at det kan utgjøre risiko for skade på naturmangfoldet. Dette følger av naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7.

Det er gjort søk i Artsdatabankens Artskart og Miljødirektoratets Naturbase for å fremskaffe nødvendig kunnskap for beslutningsgrunnlaget. Søket gjaldt sårbare og truede arter.

Miljødirektoratets Naturbase: I nærheten er det registrert Fiskemåke – trua art, Tjeld, Småspove og Storskarv – nær trua art, gråmåke – sårbar art.

Artsdatabankens Artskart: Det er registrert laks i området – nært truet.

Fredningen medfører ingen endring i bruk av området som påvirker naturmangfoldet eller trua arter negativt. Fylkeskommunen vurderer at fredingen av Nerstua verken vil komme i konflikt med naturverdier eller påvirke naturmangfoldet i negativ retning.

Plan- og bygningsloven

Arealformål er i kommuneplanen avsatt som LNFR. Det foreligger ingen reguleringsplan i området.

Ansvar for vedlikehold

Eier eller bruker har ansvar for vedlikehold av det fredete kulturminnet.

Økonomiske tilskudd

Det er anledning til å søke fylkeskommunen om tilskudd til merkostnader som følger av krav til antikvarisk utførelse ved sikring, istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av fredete kulturminner. Mer informasjon om tilskudd finnes på Riksantikvarens nettsider eller ved å kontakte relevant fylkeskommune.

Bakgrunn for fredningssaken

I 2021 ble fylkeskommunen kontaktet av eier med forespørsel om mulig fredning av Nerstua. Fylkeskommunen var på befaring samme år og startet arbeidet med å hente inn dokumentasjon og gjøre vurdering av bygningen.

Fredning av Nerstua er et viktig supplement til fredningslisten, som skal gjenspeile Norges historie og dagens samfunn. Fredning av bygningen er viktig for kunnskapsutvikling og forståelse for denne type kulturmiljøer.

Bygningen blir fredet også på bakgrunn i Riksantikvarens fredningsstrategi. Målet med fredningsstrategien har vært å bedre representativiteten av fredete objekter som gjenspeiler Norges kulturarv.

Sakshistorikk

Ut over utsendte varsel og høring har det vært løpende kontakt med eier av bygningen, John Hansen. Det vært befaring i felt med eier og fylkeskommunen 21.07.2021 og 15.05.2024. I tillegg var det også befaring i felt med eier, riksantikvaren og fylkeskommune den 11.09.024. Det er avholdt møte med eier 13.12.2023, samt telefonsamtaler. Eier har fått dokumentene til gjennomlesning.

Melding om oppstart av fredningssak

Grunneier og Tromsø kommune fikk i brev av 24.06.2024 fra Troms fylkeskommune, melding om oppstart av fredningssak, jf. kulturminneloven § 22 nr. 1. Melding om oppstart ble samtidig kunngjort i avisa Nordlys dato 12.06.2024, nettsiden tromsfylke.no/kulturarv og facebooksiden «Kulturarv i Troms».

Det ble gitt en frist til 25.august til å komme med merknader.

Det kom ikke inn merknader til melding om oppstart innen fristen.

Send innspill/merknader

Eventuelle merknader til fredningsvarselet sendes Troms fylkeskommune innen 12.03.2024. 

Her finner du dokumentasjonsvedlegget (PDF, 4 MB)