Bildet på skjermen er fra en formidling av Bæ og Bø på Straume bibliotek.

I det tre timer lange kurset har vi fulgt den røde tråden – reint bokstavelig – og funnet ei fortelling i andre enden. Vi har lært at vi må ha med oss nøkkelordene fra fortellinga vi vil formidle, men ikke nødvendigvis fokusere på hele handlingsforløpet, dersom ungene er veldig små. Da kan vi heller lage et litterært lekerom, og invitere barna inn for å sanse, leke og bevege seg.

Hvorfor trenger barn eventyr, fortellinger og bøker? Av samme grunn som oss andre, for å kunne bli berørt, og for å kunne forstå både seg selv og andre. Vi har bruk for kompetanse i å dele fortellinger og i å lytte til andre som forteller. Ifølge Jerome Bruner får dette oss til å føle oss mindre alene.

Rekvisitter fra eventyret Da snøen fikk farge.

Kurset hadde mest fokus på de yngste barna, toddlerne på 1-2 år. De som er til stede i øyeblikket, i et her og nå som er det eneste som teller. Da hjelper det ikke med ferdig manus og en plan for de neste tjue minuttene. Vi ble oppfordret til å lage fellesskap, improvisere, la barna delta og sanse og ikke være redd for gjentakelser. Om vi får til dette, så kan det blir som med den lille jenta Trude møtte i en barnehage, hun som ropte «amma samma – tommejen!».

Så oppfordringen deles herved: alle sammen – kom igjen! La oss lage gode lesefellesskap, også for de minste, både i barnehagen og i bibliotekene! Og gjerne i samarbeid. Dette kurset har gitt oss gode redskap for å få det til.