Fylkesordfører Kristina Torbergsen (Ap) sa under verkstedet at Tromsvekstavtalene skal bidra til attraktive og vekstkraftige regioner, der det legges til rette for levende lokalsamfunn og bærekraftig nyskapende næringsliv. Lars Åke Andersen/Troms fylkeskommune.

– Jeg er glad for at så mange ordførere, varaordførere, kommunaldirektører og regionråd er samlet her i dag, og slik vil bidra til at nye ting og ny utvikling skal skje i Troms. Vi skal sammen vise at vi er det levende fylket i nord, sa fylkesordfører Kristina Torbergsen (Ap) når hun ønsket velkommen til seminar og politisk verksted om Tromsvekstavtaler.

Troms fylkeskommune ønsker at Tromsvekstavtalene skal bli et verktøy for mer koordinert strategisk arbeid opp mot kommunene og de interkommunale politiske rådene (IPR) i fylket. 

Intensjonen er å utarbeide unike avtaler for hver av regionene, basert regionens fortrinn og utfordringer. Dette vil være økonomisk og juridisk uforpliktende avtaler, som inngås mellom likeverdige parter.

Skal bidra til attraktive og vekstkraftige regioner

Det overordnede målet med avtalene er: Tromsvekstavtalene skal bidra til attraktive og vekstkraftige regioner, der det legges til rette for levende lokalsamfunn og bærekraftig nyskapende næringsliv. 

Tromsvekstavtalene er organisert som et prosjekt under fylkesdirektørens kontor og er finansiert av Troms Holding. 

Foranledningen for initiativet med Tromsvekstavtalene er analyser i regional planstrategi for Troms og Finnmark (RPS), signaler i Hurdalsplattformen og delingen av Troms og Finnmark fylkeskommune. 

RPS peker på noen grunnleggende forutsetninger for samfunnsutviklingen i Troms. Fylket preges av fraflytting, som gir skjev kjønns- og alderssammensetning i flertallet av kommunene. Sentralisering gjør at distriktene tappes og det er en mismatch mellom tilgjengelig og etterspurt kompetanse. 

I tillegg har kommunene et etterslep i planleggingsoppgavene som gir et svakt fundament for klimatilpasning, arealplanlegging og tilrettelegging for næringsvirksomhet. RPS peker også på FNs bærekrafts mål og behov for klimaomstilling i Troms, hvor næringsliv, kommunene og andre aktører generelt har for lite fokus og kunnskap om klimarisiko og omstilling til lavutslippssamfunnet. 

Hurdalsplattformen til regjeringen slår fast at «For å utnytte mulighetene i nord må befolkningsnedgang snus til befolkningsvekst», samtidig som det varsles nye distriktspolitiske grep. Blant annet har regjeringen tatt initiativ til etablering av såkalte bygdevekstavtaler mellom staten og distriktskommuner og regionvekstavtaler mellom staten og fylkeskommunene. Dette arbeidet er ennå i en oppstartsfase. 

Med dette som utgangspunkt, tok fylkesrådet i Troms og Finnmark i 2022 initiativ til utarbeidelse av egne avtaler mellom fylkeskommunen og hver av regionene i Troms, kalt Tromsvekstavtalene. Etter fire år som sammenslått fylke er det nødvendig å forsterke og strukturere samarbeidet mellom fylkeskommunen, IPR-ene og kommunene i Troms, for på best måte kunne møte samfunnsutfordringene vi står overfor. 

Tromsvekstavtalene skal hensynta situasjonen i de ulike delene av Troms, der en felles mal for utvikling derimot ville gitt en slagside mot de sterkeste miljøene i Troms. Tromsvekstavtalene skal bidra til et mer systematisk og handlingsrettet samarbeid mellom partene. 

Fylkeskommunen ønsker at avtalene gir strategisk retning for de ulike delene av fylket, setter kraft bak prioriteringene, forbedrer samordningen mellom sektorer og forvaltningsnivå, og øker forutsigbarheten for de ulike delene av samfunnsutviklingen.

Utarbeider kunnskapsgrunnlag

Tromsvekstavtalene skal basere seg på et kunnskapsgrunnlag, som er under utarbeidelse. Dette i regi av fylkeskommunen selv, og som del av prosjektet. Tromsvekstavtale-prosjektet har lagt til grunn tre innsatsområder (stolper): 

• Stolpe 1. Demografiutfordringene og utflytting av unge voksne. 
• Stolpe 2. Grønn omstilling, herunder omstilling for å nå målene om lavutslippssamfunn, samtidig som naturmangfoldet bevares. 
• Stolpe 3. Styrket samfunns og arealplanlegging, og tilgjengeliggjøring av områder for nærings[1]og industriutvikling. 

I tillegg til de tre stolpene, vil hver av avtalene kunne inkludere også andre innsatsområder. 

Det er ingen mal for utforming av avtalene. Vi ønsker at avtalene utarbeides i fellesskap av Troms fylkeskommune, kommunene og hver av IPR-ene. 

Gjennom vinteren 2022/2023 har fylkesrådsleder i Troms og Finnmark orientert alle ordførerne i Troms om prosjektet og det er etablert et administrativt samarbeid med IPR-ene og fylkeskommunen. Der både IPR-ene og kommunene vil få en sentral rolle. 

Hvordan arbeidet skal innrettes, vil vurderes innad i hver region. Dette gjelder også for de kommunene i Hålogalandsregionen som inngår i Nordland fylke.