Mistenker mørketall i mobbestatistikken

Selv om 248 barn og unge delte sin historie til elev, lærling- og mobbeombudene i skoleåret 2023/2024 er det fortsatt mange som ikke vet tilbudet finnes.

To kvinner og en mann står i fjæra.  Foto.  - Klikk for stort bildeElev-, lærling- og mobbeombudene i Troms, Anita Lervoll og Jon Halvdan Lenning. Her sammen med mobbeombud i Finnmark, Gøril Figenschou. Ørjan Marakatt Bertelsen.

Ombudene Anita Lervoll og Jon Halvdan Lenning bruker som regel arbeidstiden sin på å reise rundt til skoler og barnehager i hele Troms. Selv om de opplever at mange jobber systematisk med mobbeproblematikken, mistenker de store mørketall.

– Det er fortsatt mange som ikke vet at ombudstjenesten finnes, og mange som ikke vet at de har ekstra uavhengige ressurspersoner som kan hjelpe. Dette gir grunn til å tro at det finnes flere mørketall, uttaler de i forbindelse med fremleggingen av sin årsrapport.

Et folkehelseproblem

I løpet av skoleåret 2023/2024 har 248 barn og unge delt sin historie om mobbing og utenforskap med ombudene Lervoll og Lenning.

Ombudene har videre fått kjennskap til daglige brudd på lovverket som skal fremme helse, trivsel, inkludering og læring.

Nå tar de til ordet for å i større grad definere disse utfordringene som et folkehelseproblem.

Mobbing og utenforskap kan få store konsekvenser for de som opplever det. For å sikre en tverrfaglig innsats mener vi at problematikken må sees på som et folkehelseproblem.

Kvier seg for å be om hjelp 

Gjennom samtaler og årlige besøk i kommuner og videregående skoler, har ombudene fått god innsikt i barn og unges ulike oppvekstmiljø.

I sin årsrapport trekker de blant annet frem at barn, unge og foreldre kvier seg for å si ifra eller be om hjelp når de har det vanskelig, av frykt for at situasjonen skal bli verre.

De legger vider frem flere andre funn:

  • Utenforskap og mobbing som skjer på fritiden, følger med inn i klasserommet.
  • Konflikter i lokalsamfunnet og mellom elevers foreldre påvirker skolemiljøet.
  • Misforståelser i kommunikasjon på grunn av språkvansker og kulturelle variasjoner forsterker utenforskap og konflikter.
  • Sårbare barn og unge med diagnoser får ikke alltid den tilretteleggingen de har krav på.

Årsrapporten legges frem for fylkestinget i Troms, onsdag 16. oktober. 

Last ned årsrapporten her (PDF, 8 MB)

Noen nøkkeltall fra årsrapporten 

Totalt har elev-, lærling- og mobbeombudene i Troms fulgt opp 248 henvendelser i skoleåret 2023/2024.

192 henvendelser omhandler barn og ungdoms rett til å ha det trygt og godt i barnehage, grunnskole og videregående skole.

Slik fordeler henvendelsene seg:

  • Barnehage: 1 %
  • 1.-4. klasse: 18 %
  • 5.-7. klasse: 33 %
  • 8.-10. klasse: 24 %
  • Videregående skole: 18 %
  • Oppvekstmiljø: 6 %