Narvik – Bardufoss: Første etappe på noe stort
Strekningen Narvik–Bardufoss vil etablere en livsnerve mellom Narvik og Bardufoss og dermed koble Ofotbanen - en del av EUs kjernenettverk for transport (Ten-T) og Narviks internasjonale havn med sentrale Troms, et senter for transport, logistikk og ikke minst forsvar.
Dette er en sentral del av den travleste transportkorridoren i landsdelen, svært viktig også for et svært eksportrettet næringsliv i Arktisk.
- Realiseringen av denne første etappen legger grunnlaget for potensiell framtidig videre utbygging i flere retninger. Strekningen mot Tromsø har vært utredet flere ganger, både via Nordkjosbotn og over Malangangen der samtidig realisering med en Malangsforbindelse kan være en mulighet.
- Videre fremstår en forbindelse til Finland via Skibotn svært hensiktsmessig både hva angår et nærings- som et beredskapsperspektiv. samtidig som denne etappen vil utgjøre en viktig del av en potensielt en stambane gjennom hele Norge, inklusivt viktige byer i Finnmark som Alta og Kirkenes.
Hovedside Arktisk jernbane
Det mest effektrike prosjektet i landet?
Jernbane i Troms er det mest effektrike prosjektet i Nord-Norge, kanskje i landet. Strekningen anses fra regionens side som den første og svært viktige etappen på en på sikt trinnvis utbygging med forbindelser til den pulserende landsdelshovedstaden Tromsø, og mot Skibotn i Storfjord for tilkobling direkte mot et oppgradert finsk jernbanenettverk.
Effekten vil naturlig nok øke for hver etappe som realiseres, men allerede med forbindelsen mellom Ofotbanen i Narvikregionen til Bardufoss vil en utløse svært positiv utvikling av hele landsdelen og landet, og vil også binde sammen Nord-Norge med resten av Nord-Norden. Dette vil ha stor betydning for:
Det er en grunn til at vi sier at realisering av strekningen er «Et trygt valg».
Visste du at 1/3 av fordelingen (436 milliarder kroner) av de statlige rammene til samferdsel (1207,5 milliarder kroner) går til jernbane? Dette er midler som gjennom jernbanen bidrar til positiv nærings- og samfunnsutvikling rundt om i landet, utvikling vi er overbevist om at Norge vil tjene på å inkludere Tromssamfunnet i.
Les mer om hvorfor her:
For beredskap og samfunnssikkerhet
For næringsutvikling
For klima og miljø
For samfunnsutvikling
Ingen vil kvitte seg med banen sin
Det gir ikke mening å sette ulike transportformer opp mot hverandre. Vi kan ikke velge mellom veg eller bane, fly eller sjøtransport, det vet alle som bor der en har et helhetlig transportsystem med alle bestanddelene.
De ulike delene har ulike kvaliteter, de utfyller hverandre, og de har også gjennom Nasjonal transportplan egne rammer, effektuert til de ansvarlige etatene over Statsbudsjettet.
Der jernbanens kvaliteter mangler i transportsystemet, klarer ikke de øvrige transportformene å kompensere. Resultatet er alltid et dårligere tilbud, mindre effektivitet og høyere kostnader for folk og næringsliv.
Mangelen på et helhetlig transportsystem i Troms og i Nord-Norge, hemmer derfor landsdelen og i forlengelsen av dette landet. For om en spør de som har bane i dag, vil ingen kvitte seg med den, men heller videreutvikle. Jernbanen er kommet for å bli. Og den blir stadig viktigere.
Hva menes med en moderne jernbane
Når en bygger ny jernbane i dag, er det tross fellesnevnerne skinner og tog en del forskjell på en ny, moderne jernbane og den baneinfrastrukturen som ble bygget for tiår eller hundreår siden. Det går framover, heldigvis. Men hva er en moderne jernbane i dag?
Moderne jernbane handler om
Fart er fett. Fart gir effektivitet og binder sammen større områder på kortere tid, får varene raskere dit de skal, og hastigheten har naturligvis derfor stor effekt på hvilken samfunnsnytte en jernbane har.
I Troms vil en jernbane serve flere hensyn, i hovedsak godstransport til og fra landsdelen, men også persontransport som ut over arbeidspendling og fritidsreiser for fastboende er drevet av en stadig ekspanderende reiselivsnæring hvis allerede i 2023 hadde om lag 3 millioner gjestedøgn i fylket.
En moderne og fremtidsrettet jernbane må videre sørge for å ivareta behovene og mulighetene som vil komme i fremtiden, og det er dermed fornuftig å legge til rette for at en jernbane i Troms, som en gjør ellers i Norge (eksempelvis Vestfoldbanen, Østfoldbanen, Dovrebanen og Follobanen), tilrettelegges for hastigheter på 200 – 250 km/t.
Togparken i Norge består i stor grad av eldre lokomotiver. Dette er imidlertid i ferd med å endre seg. Norske tog vil fase inn nye lokal- og regiontog i tillegg til nye fjerntog.
Der lokal- og regiontogene er tiltenkt drift på Østlandet, vil de nye fjerntogene trafikkere det øvrige banenettet i landet. Se her hvordan disse lokomotivene ser ut, og se for deg å cruise gjennom det vakre Tromslandskapet mens nordlyset blafrer over himmelen:
Men ikke minst handler tog om muligheten til tilrettelegging og å unngå arealer med særinteresser; naturreservater, reindriftsarealer med mer:
Der tidligere tiders jernbane i stor grad ble sprengt inn i naturen, uten hensyn til annen bruk av områder, og uten omlegging bort fra sensitive arealer eller tilrettelegging i form av overganger for vilt, husdyr eller spesielt for reindrift, har en i dag helt andre prosesser og muligheter for å sikre ivaretakelse av særhensyn og imøtekomme disse med gode, bærekraftige løsninger.
Der en andre steder har hatt store utfordringer med reinpåkjørsler, der løsningen har vært å sette opp lange, kostbare gjerder, vil en ved realisering av en ny bane i dag i langt større grad sørge for å unngå konflikter allerede i detaljplanleggingsfasen.
En jernbane med en stor andel tunneler vil naturlig nok minimere arealkonflikter, da den der den går under terrenget vil unngår de mest sårbare områdene. Der hvor banen krysser eksisterende arealbruk, kan gode planløsninger og tilretteleggende tiltak, som overganger og tilpasninger, sikre at både naturverdier, bebyggelse og næringsinteresser ivaretas.
Gjennom helhetlig planlegging kan vi sikre at jernbanen blir en bærekraftig løsning som balanserer transportbehov med hensynet til miljø og lokalsamfunn for alle som bor, lever og driver næring i regionen.