Hybridisering av fergedrift for Lyngensambandene ble vedtatt av fylkesrådet i Troms og Finnmark i oktober 2019.
Prosjektets hovedmål er å redusere utslippet av klimagasser fra fergedriften med mer enn 5000 tonn CO2 i året.
Passasjerene får en fergetur som er stille, trygg og forurenser mindre enn tidligere ferger har gjort, noe som også er bra for folkehelsa lokalt. Lyngensambandene er de første fergene som elektrifiseres i Troms.
Samfunnsmålene
Samfunnsmålene med prosjektet er å:
- bidra til reduserte klimagassutslipp
- legge til rette for utvikling av klima og miljøvennlig teknologi for norsk næringsliv
- legge til rette for elektrifisering av øvrige fergesamband i Troms
I løpet av mars 2023 har vi som mål å starte opp med hybridisert fergedrift på Lyngensambandene.
Hvorfor vil vi hybridisere Lyngensambandene?
Klimaendringene er vår tids største utfordring. For å møte den må vi satse offensivt på ny kunnskap, forskning og utvikling av fornybare og alternative energikilder.
Det er fylkesrådets ambisjon at Troms skal være ett av landets fremste miljøfylker og innfase lav- og nullutslippsteknologi i kommende anbud innen kollektivtransport.
Prosjektet er forankret i Norges forpliktelser gjennom Parisavtalen. Parisavtalen er en internasjonal avtale som skal sørge for at verdens land klarer å begrense klimaendringene. Alle land skal lage en nasjonal plan for hvordan de skal kutte i klimagassutslipp. Dette må også Troms fylkeskommune bidra til.
Norge har høye ambisjoner for å fase inn lav- og nullutslippsteknologi i transportsektoren generelt, og i kollektivtransporten spesielt. Regjeringen har gjennom sin politiske plattform, og plan for fossilfri kollektivtrafikk, stilt krav om utslippsfrie eller fornybare løsninger i alle offentlige ferge- og hurtigbåtanbud, der det ligger til rette for dette. Fossilfri kollektivtrafikk anses som et viktig bidrag for å nå Norges utslippsforpliktelser frem mot 2030.
Samferdselssektoren kan være en stor bidragsyter for nullutslippsmålet, og fergedrift er en viktig bidragsyter her. Fergene i Troms slipper ut mest klimagasser av alle offentlige transportmidler i fylket.
Troms fylkeskommune ønsker å bidra til kunnskapsøking om lav- og nullutslippsløsninger og at norske verft blir enda bedre på både teknologisk og industriell innovasjon. Ved at næringslivet får oppdrag av fylkeskommuner, bidrar vi både til næringsutvikling og det grønne skiftet.
Fordelt på reisemiddel er ferger den femte største utslippskilden målt i gram CO2 per passasjer per kilometer.
Kilde: Chalmers, Ducky, DEFRA, Linda Ager-Wick Ellingsen et al 2016 Environ. Res. Lett.11 054010Hvilken effekt vil dette ha?
Minstekravet for hybridiseringsgrad er på 60 prosent for Ullsfjordfergen og 75 prosent for fergen over Lyngen. Det betyr at minst 60 prosent av energien kommer fra elektrisitet og resten fra diesel.
Dersom fergene seiler i henhold til minstekravene, reduseres CO2 fra fergene fra om lag 2600 tonn per år til 850 tonn per år. Når alt av ladeinfrastruktur er på plass og fungerer, vil sannsynlig utslipp av CO2 kunne komme ned i 130 tonn per år.
Energikostnad ved elektrisk framdrift (kraft, nettleie og avgifter) regnes til å være rundt en tredjedel av dieselutgiftene. I tillegg spares miljøet for mange tonn CO2 per år, samt lokale utslipp av helseskadelige nitrogenoksider, svoveloksider og partikler.
Hvordan gjennomføres hybridisering av Lyngensambandet?
Hybridisering av fergedrift er en spennende og viktig jobb. Det er krav i kontrakten om virksomhetsoverdragelse. På denne måten sikrer vi at flest mulig lokale arbeidsplasser beholdes.
For Lyngensambandene betyr det at ansatte i de om lag 40 stillingene direkte knyttet til drift av fergene fortsetter i tilsvarende jobb for den nye operatøren.
Forberedelser
Bygging:
Det legges kabler til og settes opp et teknisk hus på hvert fergeleie. Husene vil inneholde transformator, likeretter, tavler med mer. Likeretter er et elektronisk apparat som omformer vekselspenning (for eksempel som den vi har i stikk-kontakten) til likespenning av forskjellig styrke. Det kan også være en batteribank i huset på de fergeleiene der det plasseres et ladetårn med ladeplugg som kobles mot fergen hver gang denne ligger til kai.
Tilpassing av fergene:
Det settes inn batterier og elektromotor i ferger som er i bruk i dag.
MF Ibestad er den nye fergen på sambandet mellom Lyngseidet og Olderdalen. Fergen har tidligere trafikkert sambandet mellom Stangnes og Sørrollnes, og har kapasitet på 75 personbilenheter og 234 passasjerer.
MF Folkestad er den nye fergen over Ullsfjorden mellom Svendsby og Breivikeidet. Fergen har kapasitet på 90 personbilenheter og 234 passasjerer.
Begge fergene er ombygget til elektrisk fremdrift og settes i trafikk fra 1. januar 2023.
Drift:
Norled operer sambandene. Fergene vil følge vanlig rutetabell. Når de legger til kai vil en plugg bli automatisk koblet til fergen, slik at den lades så lenge den ligger til kai. Pluggen fjernes når fergen legger fra. Ved normal drift og når fergen er i rute skal dette gi nok strøm til batteriet i fergen til at den seiler over hele fjorden bare på strøm. Hvis fergen er forsinket og ikke ladetiden blir lang nok, eller det er strømbrudd, vil dieselgeneratoren sørge for at fergen går, uavhengig av om den får ladet fra land. Det viktigste med fergen er at den er i stand til å gå i henhold til rutetider.
Når skal vi hybridisere Lyngensambandet?
Lading på Lyngseidet ferdigstilles i disse dager, og Olderdalen vil bli klar ila året.
Breivikeidet er det første fergeleiet som er klart for lading av ferge. Dette skjer fra mars 2023.
April 2020: Norled og TFFK inngår kontrakt om drift av Lyngensambandene fra 1. januar 2021, med krav om hybrid fergedrift fra 1. januar 2023.
Januar 2021: Oppstart av kontrakt og drift med midlertidige ferger på diesel.
September 2022 -: Midlertidig driftsfase.
Mars 2023: Oppstart hybridisert fergedrift.
Ofte stilte spørsmål
Det koster omlag 100 millioner kroner å forberede for elektriske drift av Lyngensambandene. Da skal fire fergeleier klargjøres for oppsett av teknisk hus, framføring av kabler og ladepluggløsning. I tillegg skal det føres nok strøm til fergeleiene. Det tekniske huset inneholder transformator, kabler, likeretter samt en eventuell batteribank.
Ingen tar all strømmen. Når kapasiteten i et nett er «brukt» opp må neste prosjekt betale for oppgradering av nettet. På noen fergeleier gjør elektrifisering at prosjektet må oppgradere nettet, mens på andre fergeleier er det nok kapasitet til at dette ikke er nødvendig.
Med en hybridløsning tillater man at det brukes diesel i tillegg til strøm. Både på grunn av pris og miljø er det ønskelig at fergen går mest mulig på strøm, men når nettet er nede, eller fergen ikke får tid til å lades nok er det fint å ha en reserveløsning.
Erfaringer fra andre deler av landet tyder på at kostnader for strøm og drift reduseres til en tredjedel av kostnader ved dieseldrift.
Kapasiteten til de nye fergene er den samme som for de gamle fergene.
Dette er usikkert, men fylkeskommunen har hittil ikke planer for å sette opp prisen på grunn av elektrifisering av fergene.
Fylkeskommunen har fått penger fra ENOVA til å elektrifisere ytterligere to fergesamband. Dette blir Stornes-Bjørnerå og Revsnes-Flesnes i Sør-Troms. Nasjonale krav gjør at det skal gode grunner til for å ikke elektrifisere når nye fergekontrakter starter, samt at prisforskjellen mellom drift på diesel og strøm er så stor at utgifter til forberedelse til elektrifisering ofte dekkes inn i løpet av kontraktsperioden.
Les mer om Parisavtalen her
Les mer om Granavolden-plattformen her
Les mer om regjeringens plan for fossilfri kollektivtrafikk her
Les mer om fylkestingets vedtak før 2020 her (PDF, 108 kB)
Les mer om fylkesrådets vedtak fra september 2019 i saken her (PDF, 479 kB)
Vil du vite mer om saken, besøk denne siden: https://innsyn.tromsfylke.no/motekalender og søk etter "elektrifisering".