Troms Fylkeskommune skal bidra til å begrense den globale oppvarmingen gjennom målrettet arbeid på lokalt og regionalt nivå. Det siste tiåret har det blitt inngått en rekke store internasjonale politiske avtaler i forbindelse med global oppvarming, hvor særlig Parisavtalen og FNs naturavtale står sentralt. Fra 2018 trådte Klimaloven i kraft, hvor Norges internasjonale forpliktelser slås fast.  

Som fylkeskommune er Troms forpliktet til å innarbeide tiltak og virkemidler som reduserer utslipp av klimagasser.

Den geografiske plasseringa til Troms gir oss en rekke unike naturlige verdier, og mange av disse står helt sentralt i dagens økonomiske aktivitet. Turisme, havbruk og fiskeri er gode eksempler på dette, det samme er det unike jordbruket i regionen. Klimaendringene truer stabiliteten i både naturlige og menneskeskapte systemer, som betyr at det er svært viktig for Troms fylkeskommune å bidra til å redusere global oppvarming, i tillegg til å tilrettelegge for et klimarobust samfunn. 

I Regional planstrategi for Troms og Finnmark (2021-2024) slås det fast at fylkeskommunen skal lage en regional plan for klimaomstilling for Troms. ​Formålet med planen er tredelt:​  

• Bidra til å fremskynde overgangen til lavutslippssamfunnet  
• Tilrettelegge for å øke forståelsen og forbedre håndteringen av klimarisiko  
• Forbedre fylkets evne til å takle klimaendringer​  

​  

Som den første av sitt slag for Troms fylke, tar RPK utgangspunkt i de nasjonale målene for utslippsreduksjon fastsatt i Klimaloven. I tillegg utarbeides en tilhørende handlingsplan, som vil stå sentralt i oppfølgingen av tiltakene og målsettingene i planen.  

Regional plan for klimaomstilling skal svare på en rekke utfordringer og bidra til å fylle mange ulike behov. Dette betinger et solid og oppdatert kunnskapsgrunnlag innenfor en rekke ulike tema og på mange geografiske nivåer. Noen utredninger og analyser er i prosess:  

Klimasårbarhetsanalyse –Formålet med analysen er å skaffe et kunnskapsgrunnlag om regionens klimasårbarhet og hvordan denne vil variere i forhold til topografi, naturgrunnlag, demografi, tjenesteproduksjon og samfunnsøkonomi. Analysen er i bestilling, og temaet oppdateres når resultater foreligger.  

Scenarioanalyser for klimagassutslipp - Formålet med utredningen er å vise ulike ‘veikart’ for utslippsreduksjon i regionen. Veikartene bygger på konkrete framskrivinger for utslipp i ulike sektorer, og mulige tiltakspakker for å holde sektorutslippene innenfor klimamålene. Analysen er i bestilling, og temaet oppdateres når resultat foreligger.

Naturtyper og karbonrike arealer  

Alle våre menneskeskapte systemer bygger på naturlige økosystemer. Derfor er det avgjørende at man i omstillingsarbeidet har tilstrekkelig kunnskap om naturens egenskaper og behov. Noe av det vi i Troms har behov for mer kunnskap om, er betydningen karbonrike arealer har i klimasammenheng. Eksempler på spørsmål vi ønsker svar på er:  

• Hvilken betydning har det naturlige opptaket av karbon for det totale CO2-utslippet i regionen?  
• Hvor stor betydning har det naturlige opptaket av karbon og naturens evne til å lagre karbon?  
• Hvordan påvirker strengere vern av karbonrikt areal prognosene for fremtidig opptak og utslipp av karbon? 

illustrasjon organisering av planarbeidet.

Fylkestinget er planmyndighet. Fylkestinget vil orienteres underveis i prosessen, neste orientering vil være høst -24 om kunnskapsgrunnlaget som er under utarbeidelse. Fylkestinget vedtar planen når den er ferdig.  

Styringsgruppa består av etatsjefene og fylkeskommunedirektøren.  

Prosjektgruppa består av ressurser på tvers i organisasjonen. Planavdelingen har koordineringsansvaret, i tillegg er FDK (fylkeskommunedirektørens kontor), samferdsel og næring representert i gruppa.  

Referansegruppa har verdifull ekspertise for planarbeidet og skal bidra til å belyse klimafaglige problemstillinger i arbeidet ved å delta i drøftinger og gi innspill slik at arbeidet som gjøres er relevant og faglig forankret. Deltakerne i referansegruppa er listet opp i planprogrammet.

Arbeidsgrupper - hver arbeidsgruppe skal jobbe med bestemte tema. Arbeidsgruppene vil bestå av både interne ressurser i fylkeskommunen og eksterne aktører.  

For øyeblikket er vi i fase 2 av arbeidet med regional plan for klimaomstilling. Figuren viser en grov oversikt over aktiviteter i planprosessen i fasen. 

Planlagt fremdrift for de ulike fasene i planprosessen.

Medvirkning står sentralt i arbeidet . Dette arbeidet startet allerede i forbindelse med planprogrammet (link), der vi arrangerte møter med Ungdommens fylkesråd. I det videre arbeidet med RPK er det lagt opp til flere nye medvirkningsprosesser:

Ungdomsmedvirkning: Flere videregående skoler i Troms har bedt sine elever om innspill i form av en oppgave om hvordan ungdom kan bidra til å redusere klimafotavtrykk og klimagassutslipp. Oppgaven kan løses etter elevenes egne ønsker.

Det vil arrangeres workshops i forbindelse med Ungdommens fylkesting og de ulike ungdomsrådene som finnes i Troms-kommunene.

SWOT-analyse: Dette er et kjent analytisk verktøy som er svært mye brukt, hvor SWOT står for styrker, svakheter, muligheter og trusler. For Troms fylkeskommune skal denne analysen bidra til å oppnå flere mål. Analysen skal utføres gjennom nettverksarbeid, med inviterte deltakere fra kommuner, kunnskapsinstitusjoner, næringslivet og andre berørte aktører og interesser. Dette bidrar til en bred medvirkning i RPK, samtidig som det skal bidra til å vurdere de fire nevnte aspektene ved klimaomstillingsarbeidet i Troms.  

Arbeidsgrupper:  Arbeidsgruppene deles inn etter tema, og det er her mye av innholdet til RPK skal produseres. I de ulike arbeidsgruppene skal det inviteres inn en rekke deltakere for å styrke arbeidet med de bestemte temaene. Gruppene vil bestå av både internt ansatte i Troms fylkeskommune og eksterne aktører fra regionen. På denne måten bidrar også arbeidsgruppene til å oppnå målet om medvirkning i utformingen av RPK.