Regional plan for klimaomstilling forventes å vedtas i Fylkestinget i desember 2025. 

Innhold på denne siden: 

Hvorfor regional plan for klimaomstilling?

Troms fylkeskommune skal bidra til å begrense den globale oppvarmingen gjennom målrettet arbeid på lokalt og regionalt nivå.

Det siste tiåret har det blitt inngått en rekke store internasjonale politiske avtaler i forbindelse med global oppvarming, hvor særlig Parisavtalen og FNs naturavtale står sentralt. Fra 2018 trådte Klimaloven i kraft, hvor Norges internasjonale forpliktelser slås fast.  

Som fylkeskommune er vi forpliktet til å innarbeide tiltak og virkemidler som reduserer utslipp av klimagasser.

Den geografiske plasseringa til Troms gir oss en rekke unike naturlige verdier, og mange av disse står helt sentralt i dagens økonomiske aktivitet. Turisme, havbruk og fiskeri er gode eksempler på dette, det samme er det unike jordbruket i regionen.

Klimaendringene truer stabiliteten i både naturlige og menneskeskapte systemer, som betyr at det er svært viktig for Troms fylkeskommune å bidra til å redusere global oppvarming, i tillegg til å tilrettelegge for et klimarobust samfunn. 

Formål og utgangspunkt

I Regional planstrategi for Troms og Finnmark (2021-2024) slås det fast at fylkeskommunen skal lage en regional plan for klimaomstilling for Troms.  

​Formålet med planen er tredelt:​  

• Bidra til å fremskynde overgangen til lavutslippssamfunnet  
• Tilrettelegge for å øke forståelsen og forbedre håndteringen av klimarisiko  
• Forbedre fylkets evne til å takle klimaendringer​  

Som den første av sitt slag for Troms fylke, tar Regional plan for klimaomstilling utgangspunkt i de nasjonale målene for utslippsreduksjon fastsatt i Klimaloven. I tillegg utarbeides en tilhørende handlingsplan, som vil stå sentralt i oppfølgingen av tiltakene og målsettingene i planen.  

Planprogram

Planprogrammet finner du her (PDF, 2 MB)

Kunnskapsbehov

Regional plan for klimaomstilling skal svare på en rekke utfordringer og bidra til å fylle mange ulike behov. 

Dette betinger et solid og oppdatert kunnskapsgrunnlag innenfor en rekke ulike tema og på mange geografiske nivåer. Noen utredninger og analyser er i prosess.  

Klimasårbarhetsanalyse

Formålet med analysen er å skaffe et kunnskapsgrunnlag om regionens klimasårbarhet og hvordan denne vil variere i forhold til topografi, naturgrunnlag, demografi, tjenesteproduksjon og samfunnsøkonomi.

Klimasårbarhetsanalyse for Troms er under utarbeidelse, og gjennomføres av Vestlandsforsking og Nordlandsforskning. Analysen vil være klar i løpet av høsten 2024.

Troms fylkeskommune er et av fylkene i Norge som har størst klimarisiko, og på Norsk senter for berekraftig klimatilpassing (NORADAPT) kan du lese mer om hva som ligger til grunn for NORADAPT sin kommune-rangering og hvordan klimasårbarhetsanalysen bidrar til arbeidet med klimatilpasning.

Støttar dei nordlege fylkeskommunane i klimatilpassinga — Norsk senter for berekraftig klimatilpassing (klimatilpassingssenter.no) 

Scenarioanalyser for klimagassutslipp 

Regional scenarioanalyse av klimagassutslipp for Troms er utarbeidet av CICERO, senter for klimaforskning, i samarbeid med TØI, Transportøkonomisk institutt. Rapporten gir oversikt over hvor klimagassutslipp i Troms kommer fra, hvordan utslippene er forventet å utvikle seg framover mot 2035 og 2050 samt hvilke tiltak som trengs for å redusere utslippene.  

Formålet med utredningen er å vise ulike ‘veikart’ for utslippsreduksjon i regionen. Veikartene bygger på konkrete framskrivinger for utslipp i ulike sektorer, og mulige tiltakspakker for å holde sektorutslippene innenfor klimamålene.

I tillegg til hovedrapporten, er det også laget en kortversjon som oppsummerer hovedfunn og konklusjoner fra scenarioanalysen.

Regional scenarioanalyse av klimagassutslipp for Troms (PDF, 7 MB)

Kortversjon klimagassutslipp i Troms (PDF, 4 MB)

30. august 2024 presenterte CICERO og TØI hovedrapporten for ansatte i Troms fylkeskommune og deltagere i referansegruppen tilknyttet Regional plan for klimaomstilling. 

Presentasjon hovedrapport - CICERO og TØI (PDF, 2 MB)

Naturtyper og karbonrike arealer  

Alle våre menneskeskapte systemer bygger på naturlige økosystemer. Derfor er det avgjørende at man i omstillingsarbeidet har tilstrekkelig kunnskap om naturens egenskaper og behov.

Noe av det vi i Troms har behov for mer kunnskap om, er betydningen karbonrike arealer har i klimasammenheng.

Eksempler på spørsmål vi ønsker svar på er:  

• Hvilken betydning har det naturlige opptaket av karbon for det totale CO2-utslippet i regionen?  
• Hvor stor betydning har det naturlige opptaket av karbon og naturens evne til å lagre karbon?  
• Hvordan påvirker strengere vern av karbonrikt areal prognosene for fremtidig opptak og utslipp av karbon? 

Fylkestinget er planmyndighet. Fylkestinget vil orienteres underveis i prosessen, neste orientering vil være høsten 2024 om kunnskapsgrunnlaget som er under utarbeidelse. Fylkestinget vedtar planen når den er ferdig. 

Organisering, prosess og fremdrift

Styringsgruppa består av etatsjefene og fylkeskommunedirektøren. 

Prosjektgruppa består av ressurser på tvers i organisasjonen. Planavdelingen har koordineringsansvaret, i tillegg er Fylkeskommunedirektørens kontor, samferdsel og næring representert i gruppa. 

Referansegruppa har verdifull ekspertise for planarbeidet og skal bidra til å belyse klimafaglige problemstillinger i arbeidet ved å delta i drøftinger og gi innspill slik at arbeidet som gjøres er relevant og faglig forankret. Deltakerne i referansegruppa er listet opp i planprogrammet.

Arbeidsgrupper - hver arbeidsgruppe skal jobbe med bestemte tema. Arbeidsgruppene vil bestå av både interne ressurser i fylkeskommunen og eksterne aktører. 

For øyeblikket er vi i fase 2 av arbeidet med regional plan for klimaomstilling. Figuren viser en grov oversikt over aktiviteter i planprosessen fordelt på fire faser.

Planlagt fremdrift for de ulike fasene i planprosessen.

Medvirkning

Medvirkning står sentralt i arbeidet. Dette arbeidet startet allerede i forbindelse med planprogrammet, der vi arrangerte møter med Ungdommens fylkesråd. I det videre arbeidet med RPK er det lagt opp til flere nye medvirkningsprosesser:

Ungdomsmedvirkning

Flere videregående skoler i Troms har bedt sine elever om innspill i form av en oppgave om hvordan ungdom kan bidra til å redusere klimafotavtrykk og klimagassutslipp. Oppgaven kan løses etter elevenes egne ønsker.

Det vil arrangeres workshops i forbindelse med Ungdommens fylkesting og de ulike ungdomsrådene som finnes i Troms-kommunene.

Innspillsverksted med SWOT-analyse

Dette er et kjent analytisk verktøy som er svært mye brukt, hvor SWOT står for styrker, svakheter, muligheter og trusler. For Troms fylkeskommune skal denne analysen bidra til å oppnå flere mål. 

19. juni 2024 gjennomførte prosjektgruppa i Regional plan for klimaomstilling et digitalt innspillsverksted, med hjelp fra BDO. Verksteder inviterte inn deltagere fra næringsliv, akademia, kommuner, frivillige og interesseorganisasjoner, samt andre relevante aktører i Troms.

Målet med innspillsmøtet har vært bred medvirkning for å dele kunnskap og kompetanse, samt å få perspektiver fra kommunene, nærings- og organisasjonslivet. Fokuset har primært vært å se på hvilke styrker og svakheter, muligheter og trusler deltagerne mener Troms-samfunnet står overfor i arbeidet med klimaomstilling.

Resultat og rapport fra innspillsverkstedet er utformet av BDO på oppdrag fra Troms fylkeskommune, og kan leses via linken under.

Innspillsverksted Troms fylkeskommune og BDO (PDF, 2 MB)

Arbeidsgrupper

Arbeidsgruppene deles inn etter tema, og det er her mye av innholdet til RPK skal produseres.

I de ulike arbeidsgruppene skal det inviteres inn en rekke deltakere for å styrke arbeidet med de bestemte temaene.

Gruppene vil bestå av både internt ansatte i Troms fylkeskommune og eksterne aktører fra regionen.

På denne måten bidrar også arbeidsgruppene til å oppnå målet om medvirkning i utformingen av planen.