3 Kompetansepolitisk fokus
3.1 Være tilbyder av relevant kompetanse
“Utdanning er avgjørende for å skape et godt liv for den enkelte og for å skape et godt samfunn for oss alle. For enkeltindividet er utdanning viktig for livskvaliteten, gjennom blant annet helse, inntektsevne og deltakelse i samfunns- og arbeidslivet. Utdanningssystemet er en hjørnestein i vårt demokratiske samfunn, og det er et mål at det skal bidra til å skape kunnskapsorienterte, åpne, selvstendig tenkende og bevisste samfunnsborgere som deltar aktivt i folkestyret” [1].
Hvordan møter fylkeskommunen fremtidens kompetansebehov?
Ved implementering regional kompetansestrategi vil fylkeskommunen ta en tydeligere rolle, bidra til en mer helhetlig tankegang og samtidig koordinere arbeidet med partene i arbeidslivet, andre relevante samarbeidspartnere og øvrig fylkeskommuner det er naturlig å samarbeide med.
Et godt kunnskapsgrunnlag gir oss mulighet til å ivareta vår kompetansepolitiske rolle, samt å dimensjonere for relevante og fleksible tilbud for hele Troms.
En beredt fylkeskommune har omstillingsfart og kan bidra inn i, og til, samarbeid på tvers. Et tverrsektorielt samarbeid innebærer et samarbeid mellom alle aktører innenfor privat og offentlig sektor. Dette kan gi kompetanseutvikling som svarer på arbeidslivets og befolkningens behov, og igjen gi samfunnsutvikling.
Fylkeskommunen kan ikke møte fremtidige kompetansebehov alene.
3.2 Være pådriver til omstilling for næringslivet og andre aktører
Mangel på kompetanse og økende krav til omstilling vil prege samfunn og arbeidsliv fremover. Er næringslivet og offentlig sektor forberedt til å følge omstillingsfarten?
Kompetanseheving av dagens ansatte og de ansattes ressurs er bedriftenes viktigste strategi for å dekke fremtidige kompetansebehov. Forutsetninger som må være på plass for å lykkes med kompetanseheving i arbeidslivet er tilrettelegging fra arbeidsgiver og å motivere arbeidstaker til kompetanseheving.
Omstillingsevne gjelder uansett kvalifiseringsbehov slik at kompetansetilbyderne som fagskoler, universitet og høyskoler også må være relevante og fleksible i sine tilbud, for eksempel gjennom digitalisering og desentralisering.
Å få folk ut av NAV-køen, inn i arbeid og ut i kommunene der det er behov for fagkompetanse, er en viktig samfunnspolitisk oppgave som også har en samfunnsøkonomisk gevinst [2]
3.3 Være pådriver for omstilling til individet
Alle utvikler kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre sine liv og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.
Den enkeltes mulighet til å kontinuerlig utvikle og øke egen kompetanse vil gi arbeidskraft og konkurranseevne i et stadig skiftende arbeidsmarked.
Fullført videregående opplæring har betydning for tilbøyeligheten til videre læring og sysselsetting for den enkelte, og utgjør et viktig fundament for omstillingsevne. [3]
3.3.1 Lære hele livet
Målet er at ingen skal gå ut på dato som følge av manglende kompetanse. Fylkeskommunens kompetansepolitiske rolle skal bidra til å tette rommet mellom arbeidslivets behov for kompetanse og kompetansen arbeidstakerne faktisk har[4].
Fylkeskommunen er aktiv i å innhente et godt kunnskapsgrunnlag, slik at tilbudsaktører utvikler relevante tilbud. Kvalifiseringstilbudene må være tilpasset både kandidater og arbeidsliv for eksempel gjennom kombinasjonen jobb og studier. Konkret er dette tilbud som PREPP[5], ulike studiesenters desentraliserte studietilbud, fagskoletilbud og studieforbundene.
3.3.2 Arbeidskraftressursen
Arbeidskraftressursen består av flere grupper:
- Unge og de med frafall fra videregående opplæring
- Innvandrere (utgjør ca. 1/3 av arbeidskraftressursen)
- Kombinasjon av lav utdanning og nedsatt funksjonsevne[6].
Det går tydelige sosiale og økonomiske skillelinjer mellom personer som har gode grunnleggende ferdigheter og fullført videregående opplæring, og de som mangler dette. Bedre grunnleggende ferdigheter gir økt sannsynligheten for å stå i arbeid[7].
Regjeringens prioriteringer for å kvalifisere denne gruppen er; [8]
- Utvidede rettigheter til opplæring og en mer fleksibel organisering
- Mer og bedre tverretatlig samarbeid
- Bedre tilgang til utdanningsstøtte
- Informasjonsdeling på tvers av sektorene
- Kunnskap om barrierer for personer med funksjonsnedsettelser
For å få flere i arbeid og styrke tilgangen på arbeidskraft må vi møte disse utfordringene med en målrettet arbeidsmarkedspolitikk[9].
Innvandrere utgjør 1/3 av arbeidskraftressursen. Manglende norskferdigheter er ofte en barriere for deltakelse i arbeidslivet, i samfunnet og kvalifisering. Dette krever ekstra innsats regionalt.
PREPP er et godt eksempel på et relevant tilbud som møter denne ressursen. Her kan du lese noen av deltakernes historier
[1] (Meld. St. 14. Utsyn over kompetansebehovet i Norge 2022–2023, s.5)
[2] https://mennihelse.no/vare-historier/
[3] KBU, Temarapport 1/23, s.27
[4] Meld. St. 14 (2019–2020)
[5] PREPP
[6] Meld.st.14 2022-2023 (s.26-27)
[7] Meld.st.16. Fra utenforskap til ny sjanse (2015-16)
[8] Meld. St. 14, 2022-2023
[9] En arbeidslinje for fremtiden