Kompetansestrategi i Troms 2024-2028

1 Innledning

Et konkurransedyktig og verdiskapende arbeidsliv er avhengig av å ha tilgang på kompetent arbeidskraft og av å kontinuerlig kunne vedlikeholde og utvikle de ansattes kompetanse. 

Raskere endringer, kontinuerlig behov for forbedringer, digitalisering, ny teknologi og krav til mer klima- og miljøvennlige løsninger, skaper økt behov for oppdatert kunnskap på alle nivåer på arbeidsplassene. 

Hvordan kan kompetansegapet mellom arbeidslivet og arbeidstakerne fylles? 

Visjonen for Troms er å sikre god tilgang på kvalifisert arbeidskraft, som møter behovet i det regionale arbeidsmarkedet. Samtidig skal vi videreutvikle kompetansen til de som allerede er i arbeid. Kompetanse forstås som kunnskap, forståelse, erfaring, holdninger og verdier som kan anvendes til å utføre oppgaver eller løse utfordringer[1].

Målgruppen for den regionale kompetansestrategien er alle kommunene i Troms, utdanningsinstitusjoner, kunnskapsparker, andre kompetanseaktører, studiesentre og næringslivet. Like viktige målgrupper er arbeidstakere, arbeidskraftressursen (tidligere nevnt som utenforskap), flyktninger/innvandrere og arbeidsinnvandrere. 

Strategien skal gi leseren forventinger om Troms fylkeskommunes kompetansepolitiske rolle i å:

  • Være tilbyder av relevant kompetanse 
  • Være pådriver for omstilling til næringslivet og andre aktører
  • Være pådriver for omstilling til individet 

Fylkestinget er det øverste folkevalgte organet i fylkeskommunen. Det er fylkestinget som angir rammene for den fylkeskommunale virksomheten, hvilket innebærer å bestemme de konkrete kompetansetilbudene som fylkeskommunen har ansvaret for. 

Strategien kan være en ramme og gi retning for alle kompetanseaktører i Troms. Det betyr at kompetanseaktørenes egne handlinger og tiltak i fremtiden vil bidra til at kompetansestrategien for Troms blir oppfylt. Det vil kunne være Troms fylkeskommunes egne handlinger og tiltak innenfor videregående opplæring og fagskole, som skal behandles av politisk organ i Troms fylkeskommune. Alle andre kompetanseaktører behandler egne handlingsplaner og tiltak i egne beslutningsorganer. De øvrige kompetanseaktørene, utenom Troms fylkeskommune, har i tillegg til den vedtatte kompetansestrategien, egne føringer og rammer for sine handlinger og tiltak, og er ikke direkte underordnet fylkestinget i Troms.

Den kompetansepolitiske rolle krever et tettere samarbeid mellom universiteter, høyskoler og virksomheter i offentlig, privat og frivillig sektor. Dette blir den nye normalen[2].

[1]KBU- Temarapport, 2023

[2] Meld. St. 16 (2020–2021)