Grunnlagsdokumenter

2 Grunnlagsdokumenter

I dette kapittel refereres det til grunnlagsdokumenter som fylkeskommunen legger til grunn som bakgrunnskunnskap/kunnskapsgrunnlag i strategien.

Kompetansepolitikk kan defineres som politikk for utvikling, mobilisering og anvendelse av kompetanse i samfunns- og arbeidslivet. Kompetansepolitikken ligger i skjæringspunktet mellom utdannings-, arbeidsmarkeds-, integrerings-, nærings- og regionalpolitikken. Ansvaret er dermed delt mellom flere sektorer og forvaltingsnivåer. Innovasjon og verdiskaping i næringslivet og i offentlig sektor er avhengig av god tilgang på kompetent og oppdatert arbeidskraft tilpasset regional etterspørsel.

Regionreformen (2020) gir fylkeskommunene økt ansvar for at innbyggere har kompetansen samfunnet og næringslivet etterspør lokalt og regionalt[1].

Nasjonal kompetansepolitisk strategi (2017-2021) legger vekt på at evne til omstilling i arbeidslivet vil bli stadig viktigere. Endringer i næringsstruktur, yrkessammensetning og jobbinnhold vil gi behov for ny eller endret kompetanse[2].

Regional planstrategi 2021-2024 «Se nord», har som et viktig tiltak å styrke regionens kompetanseutvikling og inkludering i arbeidslivet[3].

Videre har Troms fylkeskommune flere strategier og regionale planer:

Strategi for videregående opplæring[4]

Strategien skal bidra til at mål oppnås og opplæring fullføres.

Strategi for voksnes læring[5]

Strategien skal tydeliggjøre, definere tjenestene innenfor karrierveiledning, integrering og kvalifisering av voksne.

Strategi for næringsutvikling[6]
Regional transportplan

Ved å jobbe med klare formål og en plan for kompetanseutvikling, er målet at virksomheter og innbyggere i Troms fylke får kompetanse som er nødvendig for å dekke nåværende og fremtidige behov. Dette skal skje i takt med det grønne skiftet, og gi en bærekraftig utvikling.

Demografien i Troms

Troms er en nærings- og verdiskapingsregion, med stor variasjon og mangfold. Dette skaper ulike behov for kompetanseutvikling i regionene. Mange arbeidsplasser er i by og i mindre grad i distriktene. Mange arbeidssøkere må derfor flytte inn til byene, og distriktene sitter dermed med en lavere arbeidskraftressurs og en eldre befolkning.

Arbeidslivets behov

Yrkeslivets behov for kvalifisert arbeidskraft og den tilgjengelige kompetansen er i ubalanse. Arbeidsplasser i distriktene bør beholdes og nye etableres. Derfor må muligheten til utdanning bli mer fleksibel og desentralisert. En jevnere geografisk fordeling av veksten i kompetanse-arbeidsplasser kan gi samfunnsøkonomisk gevinst ved økt ressursutnyttelse og høyere verdiskaping[7].

Tas framtidsutsiktene av befolkningsutviklingen med i betraktningen, er det særdeles viktig at flere av arbeidskraftressursen mobiliseres inn i, eller tilbake i jobb. Arbeidskraftressursen består av personer som står utenfor arbeidslivet, for eksempel mennesker med helseutfordringer, arbeidsinnvandrere, flyktninger ol. En viktig kunnskap er at andelen unge i utenforskap er høyere blant innvandrere enn blant befolkningen ellers.

Arbeidslivet melder selv sitt behov bla. gjennom NHOs årlige kompetansebarometer.[8] Kompetansebarometeret viser bedriftenes kompetansebehov etter utdanningsretning og utdanningsnivå. Kompetansebarometeret for 2022 viser bla. at en mindre andel (bare 24%) av regionens bedrifter trenger kompetanse i form av grunnskoleutdanning. Dette betyr at de fleste bedrifter har behov for arbeidskraft med yrkesfaglig kompetanse og kompetanse fra høyere utdanning/med kompetansekrav utover grunnskolenivå.

NAV vil gjennom sitt arbeid ha et godt grunnlag til det arbeidsmarkedet har behov for og om det er arbeidstakere som kan fylle behovet. NAVs årlige bedriftsundersøkelse gir kunnskap om arbeids-kraftbehovet og rekrutteringsutfordringer i privat og offentlig sektor i Troms.[9]

Omstillingsfokus

Samfunnet og næringslivet gjennomgår store endringer, ikke minst grunnet større trender som påvirker utviklingen på ulike områder og i ulik takt. Eksempler på dette er digitalisering, automatisering, endrede konkurranseforhold og økt globalisering på ulike måter. Mest aktuelt er nok grønn omstilling, som skjer raskt og i hele bredden av samfunns- og arbeidslivet. Kompetansebehovsutvalgets temarapport «Utfordringer for grønn omstilling i arbeidslivet» beskriver denne trenden: “vår forståelse av grunnleggende kompetanse for grønn omstilling omfatter omstillingskompetanse, sosial og emosjonell kompetanse samt grunnleggende kompetanse fra videregående opplæring. [10]

Ingen skal gå ut på dato

I kompetansereformen Lære hele livet[11], er målet med reformen er at ingen skal gå ut på dato og at arbeidslivet skal få tilgang til rett kompetanse. Skal Norge (Troms) nå målet om et konkurransedyktig næringsliv, fortsatt økonomisk vekst, en god og effektiv forvaltning og et inkluderende samfunn, er det nødvendig med et nært samarbeid mellom partene i arbeidslivet og kompetansepolitiske aktører.

At ingen skal gå ut på dato gjelder også ift. høyere utdanning, “Utdanning for omstilling - økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning.” [12]

Grunnlagsdokumentene gir en god oversikt over hvilke yrker som har behov for ny kompetanse og flere ansatte. Panda analyse har utarbeidet et sett med regionale kompetanseindikatorer som skal oppdateres årlig. Indikatorsettet har fem tema;