Daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg tok initiativet til barentssamarbeidet, som ble formelt etablert ved signeringen av Kirkeneserklæringen i januar 1993.

En av hovedmålsettingene var å sikre fred og stabilitet i regionen og minske spenninger. En ny Kirkeneserklæring ble vedtatt i 2013.

Det formelle barentssamarbeidet ble organisert på to politiske nivåer:

• Et mellomstatlig nivå, ledet av Barentsrådet
• Et interregionalt nivå, ledet av Barents regionråd.

Samhandlingen mellom det mellomstatlige og det interregionale nivået har vært et av barentssamarbeidets særtrekk og styrker og det som har gjort samarbeidet unikt i internasjonal sammenheng.

13 fylker og andre regionale enheter utgjør Barentsregionen:

• Nordland, Troms og Finnmark i Norge
• Västerbotten og Norrbotten i Sverige
• Lappland, Nordre Österbotten, Nord-Karelia og Kainuu i Finland
• Murmansk, Republikken Karelen, Arkhangelsk, Republikken Komi og Nenets autonome distrikt i Russland.

Siden samarbeidet nå foregår uten Russland, er dette markert med midlertidige navneendringer. Barentsrådet kalles Friends of the Finnish Presidency siden det er Finland som leder det mellomstatlige samarbeidet.

Barents regionråd omtales nå som Friends of the Future Presidency of North Karelia. Nord-Karelia skulle etter ordinær rullering overta lederskapet i oktober 2023, men har påtatt seg å ivareta lederskapet i forkant og slik sikre den regionale pilaren i organisasjonsstrukturen. Dette er gjort fordi Nenets autonome distrikt i Russland egentlig skulle ha ledet arbeidet i inneværende toårsperiode. 

Avgjørelser i begge råd er basert på konsensus. Per i dag beholdes organisasjonsstrukturen slik den er blitt fastsatt, se nedenfor.

Det regionale organet består av åtte nordiske regioner pluss en urfolksrepresentant. Fra 2024 er antallet regioner ni siden oppdelingen av Troms og Finnmark fylkeskommune da trer i kraft.

Les mer om prioriteringer for lederskapet her

Les mer om Barents regionråd her

Det nasjonale barentssamarbeidet er organisert gjennom Barentsrådet og er et forum for mellomstatlig samarbeid. Barentsrådet består av Finland, Danmark, Norge, Russland, Sverige, Island og Europakommisjonen. Lederskapet roterer annethvert år og er lagt til utenriksministernivå. På disse møtene har Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Nederland, Polen, Storbritannia og USA observatørstatus.

Finland har lederskapet i Barentsrådet, nå Friends of the Finnish Presidency, i perioden oktober 2021-oktober 2023.  Lederskapet har hovedoverskriften Region med muligheter og har følgende prioriteringer:

• Bærekraft
• Folk-til-folk-kontakt
• Transport og logistikk

Les mer om Barentsrådet her

Størstedelen av det praktiske arbeidet i barentssamarbeidet foregår i arbeidsgruppene, og en viktig oppgave for lederskapet er å støtte og stimulere dette arbeidet. Det finnes mellomstatlige, regionale og blandede arbeidsgrupper. Arbeidsgruppen for urfolksspørsmål har en rådgivende funksjon overfor Barentsrådet og Barents regionråd.

De konkrete oppgavene er å styrke og fremme regionalt samarbeid over et bredt spekter: Næringsliv, miljø, samferdsel og kommunikasjon, utdanning og forsking, helse, kultur, urfolk, redningssamarbeid, ungdomsspørsmål m.m. 

Et viktig grunnlag for prioriteringer for arbeidet på regionalt nivå er Barentsprogrammet, som vedtas av Barents regionråd. Programmet gir en ramme for samarbeid for fem år om gangen. Det gjeldende Barentsprogrammet 2019-2023 er det åttende i rekken siden 1993.

Les mer om programmet her

Det internasjonale Barentssekretariatet (IBS)

Det Internasjonale Barentssekretariatet (IBS) ble etablert i 2008. Sekretariatet følger opp arbeidet i arbeidsgruppene under Barentsrådet og Barents regionråd og rapporterer om aktiviteter i møter i de to organene. IBS har et nettbasert arkiv som inneholder referater fra alle møter i Regionrådet og Barentsrådet. IBS har kontor i Barentshuset i Kirkenes, i samme bygg som Det norske Barentssekretariatet.

Les mer om IBS her

Det norske Barentssekretariatet

Barentssekretariatet ble etablert høsten 1993, kort tid etter at Kirkeneserklæringen ble undertegnet, for å fremme og støtte norsk-russiske samarbeidsprosjekter i nord. I tillegg har sekretariatet vært et ressurs- og kompetansesenter på norsk-russiske relasjoner. I sum har Barentssekretariatet hatt en sentral rolle i det norsk-russiske samarbeidet i nord og i barentssamarbeidet generelt. Nå er det imidlertid nødvendig å endre hovedfokus, og det nordlige Finland og Sverige avtegner seg som de mest sentrale områdene for videre arbeid.

Det norske Barentssekretariatet er eid av de nordnorske fylkeskommunene. Barentssekretariatets prioriteringer styres av representantskapet, som velges av fylkestingene. De politiske lederne i fylkeskommunene sitter alltid i representantskapet.

Styret består av administrativt ansatte i fylkeskommunene. Barentssekretariatet får fra og med 2024 størsteparten av sin finansiering gjennom årlige bevilgninger fra Kommunal- og distriktsdepartementet.

I tillegg forvalter Barentssekretariatet flere andre finansieringsordninger:

BarentsKult

Programmet gir støtte til samarbeid mellom profesjonelle kunst- og kulturaktører i norsk og russisk del av Barentsregionen og finansieres av de nordnorske fylkeskommunene, Barentssekretariatet, Utenriksdepartementet og Kulturdepartementet.

Ungdomsprogrammet

Programmet er multilateralt og finansieres av Barne- og familiedepartementet. 

Reisestøtte til journalister

Reisestøtteordningen er opprettet av Barentssekretariatet og skal bidra til økt satsing på grenseoverskridende journalistikk i og om Barentsregionen.

Mer informasjon om det norske Barentssekretariatet og hvordan du søker midler finner du her