Spørsmål om endringene i oppdrettslokalitetene for laks og røye i Troms.
Troms fylke omfattes av deler av PO 10, PO 11. De siste årene har mange av oppdrettsselskapene søkt om, og i de fleste tilfeller fått, økning i MTB i enkeltlokaliteter. Tidligere ble vel disse sakene behandlet i Fylkesrådet.
1. På hvilket administrativ evt. politisk nivå behandles slike saker nå?
Søknader om oppdrettstillatelser behandles i tråd med vedtatt delegasjon fra fylkesting til fylkeskommunedirektør.
Dette innebærer at saker som vurderes å være av prinsipiell betydning og det samtidig er, i hht lov og forskrift, rom for forvaltningsmessig skjønn, behandles i politiske utvalg. Øvrige saker blir avgjort av fylkeskommunedirektøren i tråd med delegasjonsreglementet.
Svarene på etterfølgende spørsmål tar utgangspunkt i lokaliteter for laks, ørret og regnbueørret, da det ikke er noen lokaliteter for røye i fylket.
2. Hvor mange lokaliteter har fått økt MTB etter første tillatelse ble gitt?
I perioden Troms fylkeskommune har eksistert, 1.1.2024 til 12.9.2024, er det gitt 3609 tonn i økt MTB på eksisterende lokaliteter i Troms. Det er ikke gjort vedtak om redusert MTB på noen lokaliteter i samme periode, og det er heller ingen gitt tillatelser til nye lokaliteter.
Det finnes ikke oversikt over antall lokaliteter som først er tildelt med en gitt MTB, hvor det senere er gitt økt MTB. Det antas imidlertid at det store flertall av lokalitetene i fylket, har en større MTB enn det som bli gitt ved førstegangstildeling, da det er nærmest standard prosedyre å først tildele relativt lav lokalitetsbiomasse som man fra de ulike sektormyndighetene føler seg sikker på er innenfor lokalitetens bæreevne, for så å søke om økning etter at en eller to generasjoner fisk er produsert. Dette blir da gjort basert på både oppdretters behov for økt lokalitetsbiomasse og dokumentert bæreevne på lokaliteten, etter prøvetaking og undersøkelser av miljøforhold på lokaliteten i løpet av forutgående produksjonsperioder. Både oppdrettere og forvaltning ser dette som ønskelig måte å utvikle en lokalitet for best mulig utnyttelse av denne og samtidig ivaretakelse av bærekraftshensyn. I enkelte tilfeller gis det midlertidig lavere biomasse på en lokalitet dersom vedkommende sektormyndighet er usikker på bæreevnen til lokaliteten.
3. Hvor stor har økning i MTB vært i Troms fylke de siste 10 årene?
På lokalitetsnivå er dette tallet enkelt tilgjengelig, da det i Akvakulturregisteret ikke logges endringer i antall tonn MTB på lokalitetene, kun status på det tidspunktet som en sjekker. De årlige tallene som Fiskeridirektoratet utgir i sin statistikk, inneholder antall lokaliteter. I 2014 var det 109 laks- og ørretlokaliteter for matfisk i sjø i Troms, i 2023 var tallet 116. Netto økning i antall er dermed 7 lokaliteter, da tallet inneholder summen av nye lokaliteter fratrukket lokaliteter som er slettet fra Akvakulturregisteret i perioden.
Det kan tilføyes at gjennomsnittsstørrelsen på lokalitetene nok er økt i perioden, uten at man har nøyaktig tall på dette. Samlet MTB oppgitt pr. september 2023 for alle laks- ørret ogregnbueørretlokaliteter i Troms var 562.969 tonn. Tallet er hentet fra Fiskeridirektoratets fylkesvise oversikt for MTB i hele landet i forbindelse med utbetaling av Havbruksfondet. Statistikken går ikke lenger tilbake enn til 2018.
Salg av oppdrettet laks, ørret og regnbueørret produsert i Troms var i 2014 149.638 tonn, og i 2023 var den økt til 225.000 tonn. Det kan antas at det ikke har vært vesentlig endring i tettheten i merdene i perioden, så det kan dermed antas at økningen i MTB har vært noenlunde tilsvarende den økningen som har vært i samme periode i produksjon og salg.
Det finnes en mulighet til å skaffe seg oversikt på kommunenivå over både MTB og antall lokaliteter, inklusive utviklingen over år, for ulike formål, i tjenesten Tromsø | AkvaInfo - BarentsWatch (her satt opp for Tromsø kommune). Det kan forventes en mulighet til å kunne ta ut tilsvarende tall på fylkesnivå etter hvert, da tjenesten er fortsatt under utvikling. Utvikling av tjenesten er finansiert av Troms fylkeskommune, over midler tildelt fylkeskommunen fra Havbruksfondet.
4. Hvor mange tillatelser om økt MTB har blitt gitt i de siste 10 årene uten økt areal i kystsoneplanene?
Da forholdet ikke logges spesifikt i hverken gamle Troms fylkeskommune, i Troms og Finnmark fylkeskommune eller i nye Troms fylkeskommune er det umulig å gi et fullstendig svar uten å gjennomgå 400-500 enkeltsaker. I de aller fleste tilfeller omsøkes og tildeles økt MTB på en lokalitet innenfor det areal som er avsatt i gjeldende kystsoneplan, så det må antas at det kun kan være et svært lavt antall tilfeller, om noen, der dette ikke er tilfellet. Nye oppdrettslokaliteter etableres, i henhold til forskrift, innenfor gjeldende kystsoneplaner. Økt MTB på en lokalitet kan også omsøkes der det i kystsoneplan forut for søknad har vært gjort økning i avsatt areal, men heller ikke slike tilfeller holdes det særskilt oversikt over. I meget få tilfeller har kommunen gitt dispensasjon fra gjeldende kystsoneplan, og tillatelse er gitt basert på denne.
5. Hvilke kommuner har fått økning i MTB uten at kystsoneplanene er endret, og hvor mye har økningen vært?
Da de fleste søknader om økning i MTB på en lokalitet gis uten at dette krever ending i kystsoneplanen, må det antas at dette gjelder de fleste om ikke alle havbrukskommunene i Troms. Det er fastsatt i forskrift at utvidelse/økning av MTBkun kan gis dersom den kan skje innenfor avsatt areal i gjeldende kystsoneplan.
6. Hvor mange lokaliteter, og i hvilke kommuner har lokaliteter blitt avviklet som en konsekvens av at MTB er økt i andre lokaliteter?
Ingen i år, noen få de siste 10 år. På karttjenesten Yggdrasil (Akvakultur (fiskeridir.no)) finnes oversikt over lokaliteter som er slettet fra Akvakulturregisteret, men det skilles ikke mellom ulike typer sletta lokaliteter eller grunnen til at de blei slettet. Samtlige kommuner i Troms har lokaliteter som er slettet.
7. Har det bitt gitt tillatelser om økt MTB fra andre produksjonsområder til område 10 og 11?
Nei. Lokalitets-MTB kan ikke flyttes hverken fra en lokalitet til en annen i samme produksjonsområde, eller mellom produksjonsområder. Kun selskaps-MTB kan flyttes mellom lokaliteter og til en viss grad mellom produksjonsområder, og da kun for selskaper med såkalt interregionalt biomassetak. Flytting av selskaps-MTB mellom ulike produksjonsområder reguleres av Fiskeridirektoratet og inngår ikke i fylkeskommunens forvaltningsansvar.
8. Hvor mye av økt MTB har kommet som resultat av nye konsesjoner gjennom auksjonshandelen?
Salg av selskaps-MTB påvirker ikke lokalitets-MTB direkte. Indirekte er økt selskapsbiomasse et argument som oppdrettsselskap bruker for å dokumentere sitt behov for økt lokalitetsbiomasse. Noe forenklet kan de sies at når selskapsbiomassen i Norge økes med 2-3% i året gjennom salg av selskaps-MTB, så øker det samlede behovet for økt lokalitetsbiomasse i landets havbrukskommuner med tilsvarende %.