Henvendelsen gjelder følgende strekninger:
- Fylkesvei 7862, Kaperdalsveien
- Fylkesvei7848, Valvågveien på Sør-Senja
- Fylkesvei 7860, Skatvikveien
Fylkesvei 7862, Kaperdalsveien
Bygdelaget viser til følgende i sin henvendelse til fylkeskommunen ang fylkesvei 7862, Kaperdalsveien: "Kaperdalsveien stenges stadig oftere vinterstid pga ras eller fare for ras. Til tross for viktige forebyggende tiltak over en lengre periode, er stengningshyppigheten den samme som før. I vår tid med stor mobilitet og avhengighet av storsamfunnet, er god kommunikasjon livsviktig, både for befolkning og næringsliv. Her er det ingen omkjøringsmuligheter. Når veien stenges er samfunnet her totalt isolert. Ifølge de som brøyter i området og andre med kompetanse på snøskred, er det nå bare et mindre parti ved vestre tunnelåpning på Kaperdalstunnelen som skaper problemer for ferdselen. Det burde kunne la seg løse på en rask og rimelig måte. Disse vurderingene tas nå i utgangspunktet av brøytemannskapet, slik vegstasjonen på Finnsnes opplyser. Det er ikke et rent lite ansvar som er pålagt disse. Tidligere år ble det brukt helikopter med fagperson om bord for vurdering av snøskredfare, og man kunne skyte lydbølger mot farlige partier for å utløse potensielt farlige skred. Ei slik ordning må snarest kunne gjeninnføres før veistengning. Men det viktigste tiltaket vil være å eliminere snøskredproblematikken ved tunnelen". Se forøvrig eget skriv som vedlegg der det er forslag til en rimelig løsning for skredoverbygg.
Saken medfører store utfordringer både for næringslivet og de som bor i dette området. Sjømatnæringen er ei stor næring med både lakseslakteri og en rekke havbrukslokaliteter, jf prioritering av sjømatveier i fylkesveiløftet.
Ved stenging av veien blir befolkningen islolert, og dette er ei utfordring med hensyn til beredskap for folket i området.
Spørsmål:
- Hvilke tiltak planlegges gjennomført for å unngå stenging av Kaperdalsveien?
- Er det vurdert å etablere "Road-Cap" som skredoverbygg ved vestre tunnelåpning? Vil det bli vurdert og kan dette vurderes som et mindre tiltak i fylkeskommunal regi? Er andre fysiske tiltak vurdert for å unngå stenging av veien?
- Hvordan er beredskap vurdert ved stenging av veien og hvilken dialog har fylkeskommunen med kommunen om dette?
Svar:
Det omtalte skredpunktet på Kaperdalsvegen er vurdert i rapporten «Skredsikringsbehov langs fylkesveg» oppdatert 1.9.2023. På fylkesvegnettet i Troms er det kartlagt 258 skredpunkt som er prioritert etter en skredfaktormodell som legger vekt på Skredfrekvens og skredets gjennomsnittlige bredde på veg, Stegningsfrekvens på grunn av skred, Stegningsfrekvens på grunn av skredfare, Naboskred, Omkjøringstid og Årsdøgntrafikk (ÅDT). Høyeste skredfaktor på fylkesvegnettet er beregnet til 5,76 og laveste til 0,14. Skredpunktet Kaperskardtunnelen har en skredfaktor på 2,3 og er med denne skredfaktoren nr. 122 på prioriteringslisten etter beregnet skredfaktor.
På bakgrunn av dette er det ikke planlagt noen tiltak og skredpunktet er ikke prioritert i gjeldende økonomiplan. Skredpunktet er egnet for etablering av aktiv skredkontroll ved etablering av to skredtårn og etableringen av dette vil koste ca. 5 MNOK, i tillegg vil årlige driftskostnader være fra 250 til 500.000.
Når det gjelder beredskap ved stenging av veg ligger dette innenfor kommunens ansvarsområde og inngår i kommunens beredskapsplaner.
Fylkesvei 7848, Valvågveien på Sør-Senja
Neste sak gjelder fylkesvei 848, Valvågveien på Sør-Senja. Bygdelaget Ny Dag v/ veggruppa viser til følgende i sin henvendelse til fylkeskommunen: "Trafikken på fylkesgrusvei 7848 har økt de siste årene, men veien er ikke dimensjonert for en denne trafikkbelastningen/tungtransporten. Det oppstår skader i vegdekket og hittil er vedlikeholdet bundet opp i nødreparasjoner uten varig effekt. Den dårligste tilstanden merkes mest i teleløysinga, men allmenntilstanden på veien ellers elendig. Et par regnskyll etter skraping så er veien full av dype hull, til tross for grøfting, skifte av stikkrenner og nødgrusing.
Slik det er nå er fylkesveien en sinke for utvikling og bolyst. Beboerne langs veien varsler på saklig grunnlag når tilstanden på fylkesveien er uholdbar, men det går ofte lang tid før det settes inn tiltak. Brukerne av veien har ingen omkjøringsmuligheter og konsekvensen av stengt vei i perioder vil ramme spesielt gårdbrukerne og ikke minst akuttberedskapen.
Fylkesvegen var tidligere prioritert i grusveiprogrammet i Handlingsplan for fylkesveg i Troms 2014-2019. Grusvegprogrammet ble dessverre avviklet. Fylkesvegen er viktig for at Senja kommune kan yte tjenester til befolkninga, vegen har stor betydning for næringsliv- og aktiviteter i bygdene her, for en trygg beredskap, men også for andre steder, spesielt kommune og regionsenteret Finnsnes.
Tranøy kommune la fast dekke på en rekke kommuneveier i perioden 2017-2019, blant annet kommuneveiene som leder ut fra fylkevegen. Veggruppa mener at det nå er på tide at fylkesveien løftes opp på fylkeskommunens prioriteringsliste og at vedlikeholdet med nødreparasjoner flyttes til fornying med fast dekke."
Spørsmål:
- Er det gjennomført befaring og vurdering av tilstand for fylkesveg 7848, med sikte å få denne strekningen inn på fylkesvegløftet?
Svar: Fylkesvegløftet ble vedtatt gjennomført ved fylkestingsvedtak 99/21 hvor det i saksframlegget er listet opp ni kriterier som legges til grunn I Regional transportplan for Troms 2022- 2033 er det vedtatt hvilke prioriteringer som skal gjelde for Fylkesvegløftet «Fylkesveger i Troms med manglende bæreevne og høy trafikkbelastning skal prioriteres i fylkesvegløftet.» I saksframlegget til fylkestingsvedtak 99/21 ble det listet opp ni kriterier hvor det i pkt. 4 vises til at fylkesvegløftet kun gjelder veger med fast dekke.
Fv 7848 har en ÅDT på under 150 og vegen er vurdert til ikke å oppfylle kriteriene i fylkesvegløftet og det er derfor ikke foretatt en særskilt befaring med tanke på dette. Vegen inngår i de ordinære vedlikeholdsplanene vi og gjennom befaringer har vi god oversikt over utfordringene på denne vege, særlig i forbindelse med teleløsning.
- Hvilke planer foreligger for utbedring av den veistrekningen?
Svar: Ut over ordinært vedlikehold med høvling og tilføring av grus etter behov foreligger ingen særskilte planer for strekningen.
- Hvar fylkeskommunen vurdert å flytte denne veistrekningen fra liste over nødreparasjoner til fornying med fast dekke? Hvilke kriterier legger fylkeskommunen til grunn for slike vurderinger?
Svar: Med et stort etterslep på fylkesvegnettet og trange rammer for vedlikehold, har vi ikke rom for å oppgradere grusveier til asfaltveger. Det er derfor ikke planlagt å asfaltere vegen inneværende år, Vi har ikke fastsatt noen kriterier for oppgradering av grusveier til asfaltveger.
- Planlegges det etablert et eget grusveiprogram for oppgradering av fylkesveier i forbindelse med ny regional transportplan?
Svar: Det arbeides med en grusvegstrategi som vil inntas i Regional Transportplan. Strategien vil ta for seg hvordan vi skal drifte og vedlikeholde grusveier på en måte som gjør grusvegene mer motstandsdyktig for vann slik at bruksstandarden heves i forhold til nåsituasjonen.
Fylkesvei 7860, Skatvikveien
Jeg viser til mediesak i Troms Folkeblad 19.1.2025 med intervju med Harald Nygård, som etterlyser tiltak for utbedring av denne fylkesveien og oppgradering av veien fra grusvei til fast dekke. Nygård viser til at det er stor aktivitet langs veien, og at det er reiselivsaktivitet og bedrifter langs veien som blir skadelidende som følge av veistandarden.
Spørsmål som i forrige sak:
- Er det gjennomført befaring og vurdering av tilstand for fylkesveg 7860, med sikte å få denne strekningen inn på fylkesvegløftet?
Svar: Fylkesvegløftet ble vedtatt gjennomført ved fylkestingsvedtak 99/21 hvor det i saksframlegget er listet opp ni kriterier som legges til grunn I Regional transportplan for Troms 2022- 2033 er det vedtatt hvilke prioriteringer som skal gjelde for Fylkesvegløftet «Fylkesveger i Troms med manglende bæreevne og høy trafikkbelastning skal prioriteres i fylkesvegløftet.» I saksframlegget til fylkestingsvedtak 99/21 ble det listet opp ni kriterier hvor det i pkt. 4 vises til at fylkesvegløftet kun gjelder veger med fast dekke.
Fv 7860 har en ÅDT på under 150 og vegen er vurdert til ikke å oppfylle kriteriene i fylkesvegløftet og det er derfor ikke foretatt en særskilt befaring med tanke på dette. Vegen inngår i de ordinære vedlikeholdsplanene vi og gjennom befaringer har vi god oversikt over utfordringene på denne vege, særlig i forbindelse med teleløsning.
- Hvilke planer foreligger for utbedring av den veistrekningen?
Svar: Ut over ordinært vedlikehold med høvling og tilføring av grus etter behov foreligger ingen særskilte planer for strekningen.
- Hvar fylkeskommunen vurdert å flytte denne veistrekningen fra liste over nødreparasjoner til fornying med fast dekke? Hvilke kriterier legger fylkeskommunen til grunn for slike vurderinger?
Svar: Med et stort etterslep på fylkesvegnettet og trange rammer for vedlikehold, har vi ikke rom for å oppgradere grusveier til asfaltveger. Det er derfor ikke planlagt å asfaltere vegen i år, Vi har ikke fastsatt noen kriterier for oppgradering av grusveier til asfaltveger.
- Planlegges det etablert et eget grusveiprogram for oppgradering av fylkesveier i forbindelse med ny regional transportplan?
Svar: Det arbeides med en grusvegstrategi som vil inntas i Regional Transportplan. Strategien vil ta for seg hvordan vi skal drifte og vedlikeholde grusveier på en måte som gjør grusvegene mer motstandsdyktig for vann slik at bruksstandarden heves i forhold til nåsituasjonen.