3 Velferdsordninger for folkevalgte
3.1 Hvem har rett til velferdsordninger
Rettighetene knyttet til velferdsordninger etter forskriftens §§ 12, 13, 14, 15 og 16 gjelder kun for folkevalgte. Dette kan bety at det for noen verv ikke knytter seg rettigheter etter disse bestemmelsene.
Hvem som anses som folkevalgte er definert i kommuneloven § 5-1 fjerde ledd, og det vises til bestemmelsen for en fullstendig oversikt. I hovedsak vil medlemmer av fylkestinget, fylkesutvalget, hovedutvalgene, kontrollutvalget omfattes – samt medlemmer i eventuelle andre utvalg som disse organene har opprettet.
Rettigheter som kun gjelder for folkevalgte med vervet som sin hovedbeskjeftigelse
For flere av velferdsordningene er det også et krav at den folkevalgte har vervet som sin hovedbeskjeftigelse. Dette gjelder rett til ettergodtgjøring (§12), rett til sykepenger (§14) og rett til samme forsikringsordning som ansatte i fylkeskommunen (§15 første ledd).
Hva som menes med «hovedbeskjeftigelse» er ikke nærmere definert i lovteksten, men en naturlig språklig forståelse av ordlyden er at vervet må utgjøre den største delen av den folkevalgtes sysselsetting eller arbeidsbelastning. Dette vil bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Det vises her blant annet til forarbeidene (Prp.46L (2017-2018) s.122) hvor følgende uttales om begrepet:
Det vil være opp til kommunen selv å vurdere om vervet er den folkevalgtes hovedbeskjeftigelse eller ikke. Dette kan føre til noen flere skjønnsmessige vurderinger, men vil også være en mer fleksibel løsning som kan føre til at ordningen treffer bedre. Departementet anser videre at det er liten risiko for uenigheter om hvorvidt den enkelte folkevalgte har hatt vervet som sin hovedbeskjeftigelse eller ikke.
Det oppfattes at det ikke nødvendigvis vil kunne stilles krav om at den folkevalgte er å anse som heltidspolitiker. I Prop. 46L (2017-2018) på s.125 fremgår det videre:
De utvalgte velferdsrettighetene vil da særlig gjelde for ordførere og eventuelt andre heltidspolitikere, men også deltidspolitikere.
Det er altså opp til fylkeskommunen selv å vurdere om vervet er den folkevalgtes hovedbeskjeftigelse eller ikke, noe som gir rom for skjønnsmessige vurderinger.
KS sitt hefte om folkevalgtes rettigheter og plikter angir at utgangspunkt for vurderingen av hovedbeskjeftigelse, kan være at vervet bør være halvparten eller mer av den stillingen den folkevalgte hadde før denne ble frikjøpt:
En folkevalgt som er frikjøpt tilsvarende 40 prosent og i tillegg har en ordinær stilling som tilsvarer 30 prosent, vil i dette tilfellet ha vervet som sin hovedbeskjeftigelse.
En folkevalgt som er frikjøpt tilsvarende 40 prosent og i tillegg har en ordinær stilling som tilsvarer 60 prosent, vil i dette tilfellet ikke ha vervet som sin hovedbeskjeftigelse.
Hvor den folkevalgte har 50 prosent frikjøp og en ordinær stilling som tilsvarer 50 prosent, legges det til grunn at den folkevalgte har vervet som sin hovedbeskjeftigelse.
Troms fylkeskommune legger det til grunn at bestemmelsen verken kan avgrenses til å kun gjelde folkevalgte som er frikjøpt, eller til å kun gjelde folkevalgte som hadde ordinært arbeid i forkant av sitt verv. Dersom den folkevalgte i forkant av at den påtok seg vervet f.eks. var hjemmeværende eller arbeidsledig, vil vervet måtte anses som dennes hovedbeskjeftigelse.
Hensynet bak bestemmelsene om velferdsgoder til folkevalgte med vervet som sin hovedbeskjeftigelse er å sikre økonomiske rettigheter på lik linje med ansatte i enkelte sammenhenger, og på denne måten bidra til «forutsigbarhet og klarhet i hvilke økonomiske betingelser som gjelder når man påtar seg et omfattende verv som folkevalgt» (se Prop.46L (2017-2018) s. 125). Fylkeskommunen legger derfor til grunn at disse bestemmelsen primært tar sikte på å sikre velferdsgoder til folkevalgte som ikke har rettigheter gjennom annen hovedarbeidsgiver, eller som har avstått fra dette for å påta seg et verv.
3.2 Sykepenger
Folkevalgte har rett til tre dager egenmeldt sykdom per år. Perioden beregnes fra oktober til oktober.
Ved fravær ved sykdom ut over tre dager, må det etter forskriftens § 14 foreligge legeerklæring for å ha rett til sykepenger. Rett til sykepenger ut over tre dager, gjelder kun for folkevalgte med vervet som sin hovedbeskjeftigelse. Det vises til pkt.3.1 ovenfor for en nærmere redegjørelse av hvem dette omfatter.
Den folkevalgte må sende sykemeldingen til fylkeskommunen. Fylkeskommunen utbetaler full godtgjøring for de første 16 dagene av sykemeldingsperioden. Fra 17. dag er det NAV som utbetaler sykepenger. I søknaden om sykepenger som sendes til NAV må det krysses av for at arbeidsgiver ikke forskutterer sykepenger ut over arbeidsgiverperioden.
Har man krav på godtgjøring ut over seks ganger grunnbeløpet, vil fylkeskommunen utbetale mellomlegget på utbetalte sykepenger fra NAV og full godtgjørelse. I slike tilfeller må den folkevalgte levere kopi av beregningen av sykepenger til politisk sekretariat.
3.3 Ettergodtgjøring
Folkevalgte som har vervet som sin hovedbeskjeftigelse kan søke om ettergodtgjøring når de fratrer vervet. Dette gjelder ikke hvor den folkevalgte fratrer frivillig. Slik søknad skal fremsettes til forretningsutvalget via politisk sekretariat.
Retten til ettergodtgjøring oppstår fra søknadstidspunktet. Det kan innvilges ettergodtgjøring i inntil 3 måneder, jfr. ordlyden i kommuneloven § 8-6 som slår fast at slik godtgjøring ikke kan gis «ut over alminnelig oppsigelsestid for fast ansatte i fylkeskommunen».
Det kan gjøres fradrag i ettergodtgjøringen for annen inntekt som den folkevalgte mottar eller avstår fra. Slikt fradrag gjøres krone for krone. Som inntekt regnes blant annet lønnsinntekt, næringsinntekt, styrehonorar og ulike inntektssikringsordninger. Å avstå inntekt kan være for eksempel være dersom den folkevalgte frivillig avstår fra relevante jobbtilbud, unnlater å søke tilgjengelig inntektssikring eller frivillig utsetter å tre inn i et arbeidsforhold som hen har hatt permisjon fra. Derimot skal fratrekk ikke gjøres der den folkevalgte takker nei til
for eksempel å sitte i et lønnet utvalg eller holde foredrag som det ville ha blitt betalt honorar for. Det gjøres heller ikke fratrekk for pensjonsinntekter etter folketrygdloven kapittel 19 og 20. Dette betyr at for folkevalgte fra 62 år som får innvilget ettergodtgjøring og har uttak av alderspensjon i samme periode, ikke får avkorting.
Den folkevalgte må levere inn dokumentasjon på inntekt for den perioden det søkes ettergodtgjøring. Hvor den folkevalgte har permisjon fra stilling må det fremlegges dokumentasjon fra arbeidsgiver på at man ikke kan tre inn i stillingen i den aktuelle perioden. Tilsvarende må selvstendig næringsdrivende så langt som mulig dokumentere eventuelle manglende inntekter i perioden.
3.4 Permisjoner
Folkevalgte som har fast årlig godtgjørelse eller frikjøp, har etter søknad rett til permisjon i samsvar med følgende bestemmelser i arbeidsmiljøloven:
- § 12-1: Svangerskapskontroll
- § 12-2: Svangerskapspermisjon
- § 12-3: Omsorgspermisjon
- § 12-4: Fødselspermisjon
- § 12-5: Foreldrepermisjon
- § 12-8: Ammefri
- § 12-9: Barns og barnepassers sykdom
- § 12-10: Omsorg for og pleie av nærstående
- § 12-12: Militærtjeneste
- § 12-15: Religiøse høytider
Tilsvarende kan det innvilges permisjon i forbindelse med eksamensdager for folkevalgte som er studenter.
Søknad om permisjon fremsettes til forretningsutvalget via politisk sekretariat. Søknaden må angi periode (dato til dato) det søkes permisjon for og bakgrunnen for søknaden. Det innvilges kun permisjon innenfor den periode man er valgt til et verv.
Ved innvilget permisjon beholder den folkevalgte godtgjøringen fra fylkeskommunen i inntil to uker per år, med mindre hen gir avkall på denne. Ved permisjon på grunn av militærtjeneste gjøres det fratrekk for godtgjøring fra militære myndigheter, på lik linje med for ansatte.
Hovedregelen er altså at godtgjøringen bortfaller etter to uker. Ved svangerskaps-, fødsels- og foreldrepermisjon, samt omsorgspermisjon og permisjon ved barns og barnepassers sykdom, vil man imidlertid ha utvidede rettigheter til stønad etter folketrygdloven.
For å motta godtgjøring ut over to uker, må den folkevalgte selv søke stønad fra NAV. Fylkeskommunen utbetaler eventuell differanse mellom stønad fra NAV og full godtgjørelse i tilsvarende periode som NAV har innvilget stønad. For omsorgspermisjon og permisjon ved barns og barnepasser sykdom vil fylkeskommunen kun utbetale differanse for folkevalgte som har vervet som sin hovedbeskjeftigelse.
Den folkevalgte må fremlegge dokumentasjon på utbetalingene fra NAV for å få utbetalt eventuell differanse til full godtgjøring.
3.5 Pensjon
Folkevalgte som har en samlet fast godtgjørelse på minst 10 % av basisgodtgjørelsen, har rett til å bli innmeldt i pensjonsordningen for fylkeskommunen.
I beregningsgrunnlaget omfattes ikke møtegodtgjøring. Dette da rettigheten er begrenset til de folkevalgte som har en årlig fastsatt prosentvis godtgjøring. For de som omfattes vil også eventuell godtgjøring fra partigruppen medregnes i beregningsgrunnlaget.